Vi er elsket

Da jeg satt på Bussen i går så jeg på alle de forskjellige menneskene. En del var helt sikkert plaget av sine problemer, slik jeg også ofte kan være. Og jeg følte på noe som jeg føler på alt for lite, og derfor lærte jeg meg der å da å takke Gud for denne tanken og følelsen. Jeg tenkte: Vi trenger ikke å være så bekymret. For Gud elsker oss.

Og elsker Gud oss, da viser det vårt verd, og at vi har grunn til å være glade eller kjenne indre fred på tross av problemer. Det er faktisk noe som kan virke fjernt, selv for en kristen, selv om Bibelen er så tydelig på det. Og det både forstod jeg og følte litt på. Det var veldig godt for meg. Og jeg tenker at når Gud elsker meg, og hvert eneste menneske, hvem er jeg da til å ikke bry meg om andre mennesker?

Jeg følte at jeg brydde meg om hver eneste person på den bussen. Jeg kunne ikke annet enn å se på dem med kjærlighet. Slike evige øyeblikk trenger jeg mer av. Takk Gud, for at du lot meg oppleve det, og minnte meg på det. For det tror jeg du gjorde. Takk!