"Fredags bønn"-En søndag

I ett av mine tidligere inlegg her ("Debatt"vs. Handling) sa jeg; "til søndag, skal jeg ikke gå forbi, men innom den lokale (tyrkiske) Mosken (gml.

Metodistkirken

, i Drammen, se bilde).

Som sagt, så gjort, besøkte mosken, som ligger i kvartalet, nedenfor, St. Laurentius på vei hjem. Muslimene har jo sin fredagsbønn, men de har i de siste, helger, jobbet på fasaden, og håpet å treffe noen. Det skjedde, vi snakket om fasaden, ble invitert inn, av med sko. Kom inn i et vakkert oppusset rom, jeg med min Bibel i hånden. (vet ikke hva det kalles offisielt) der de lytter til sin Imam, og sender sine bønner opp. Det var vakkert, og følte en dyp ærbødighet, overfor deres innsats, i selve lokalet og deres hengivenhet til tro og Gud.

Samt den hengivenhet, de hadde utført i de gamle (kristne!) lokaler. De har nå ett ferdig Gud,s hus (innvendig) , samt festsal o.l. Ble invitert på en av fredagsbønnene, noe jeg takket ja til.

Ble delte tanker rundt Abraham, vår felles stamfar, toleranse, håp og tro.

Han ( vi ble ikke presangtert, denne gangen, dessverre) jeg snakket med, hadde bodd like lenge i Drammen som meg!, og det ble en trivelig, lærerik samtale. Dessverre måtte jeg rekke "Timekspressen" hjem, men vi sa begge; "sees igjen".....Det gjør vi, en fredag, da ble jeg invitert ned på te. Etter Fredagsbønnen. Ennå rekker jeg messen på søndag! Bare litt (mye) rikere, og mer i "Paulus ånd", som preket for "Jøde, Greker og Romer".