Selvfornyende lederskap

I sørlige land vokser det to typer trær, de har nesten like navn, men de er svært forskjellige. Jeg tenker på banyan-treet og banantreet.

Banyantreet kalles også poppelfiken og vokser vilt i Bengal. I begynnelsen snylter det på andre trær, men etter hvert kveler det disse trærne, får flere tykke stammer og stor, flat krone. Et enkelt banyantre kan dekke flere dekar, det kan være til glede for fuglene og danne et helt skogholt, men det blir umulig for andre planter og trær å få plass under det. Når banyantreet dør, etterlater det seg et tomrom, et nakent og bart område.

Det er helt motsatt med banantreet. Seks måneder etter at det har spirt, kommer det små, nye skudd omkring. Og etter tolv måneder har det dannet seg en ny ring av skudd. Etter atten måneder bærer banantreet nydelig frukt, til glede for fugler, dyr og mennesker. Da dør banantreet, men da er første generasjon av etterfølgere fullvoksne trær, og i løpet av seks måneder bærer også de frukt og dør. Slik ser vi at det blir fornyelse og vekst hver sjette måned.

Noen ledere er som banyantrær. De har stor innflytelse, de gjør nytte for seg. Men de dominerer, og de forbereder ikke andre ledere på å ta over. De skaper bare etterfølgere, ikke nye ledere.

Når jeg i dag tar fram lederskap som en verdi vi ikke må miste, så tenker jeg særlig på denne siden. En god leder inspirerer fram nye ledere.

Et av de beste eksemplene på det i Bibelen er apostelen Paulus, som brukte masse energi på sin unge medarbeider Timoteus. To fremragende brev skrev han til den unge etterfølgeren, og han la vekt på at Timoteus selv skulle finne fram til unge mennesker som kunne lære opp andre.

Ja, det er i det hele tatt mye fint å lære om lederskap i Bibelen. Jeg tenker på Nehemja, som vi har en hel bok om. Han fikk en visjon, nemlig å bygge opp igjen Jerusalems murer. I selve arbeidet var han systematisk og flittig, han var dyktig til å delegere, slik at alle fikk ansvar for sin lille bit av muren. Han var utholdende, han sto til tjeneste, han maktet å løse konflikter på en klok måte.

Før Nehemja var Moses en fremragende leder. Først ble han lært opp ved faraos hoff, deretter var han sauegjeter i ørkenen i 40 år. Som åttiåring var han klar for den enorme oppgaven å lede Israelsfolket ut av Egypt. Han hadde sine feil, men han lot seg bruke av Gud i stor ydmykhet.

Om skikkelig dårlige ledere tenker man som det står i Bibelen: «La hans dager bli få, og la en annen få hans embete!» Den gode leder er derimot en tjener, sier Jesus: «Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen skal være som tjeneren.»

Er du et banyantre eller et banantre? Det gode banantreet dominerer ikke, dyrker ikke seg selv, men bærer frukt og stimulerer andre til å vokse opp.