Et morshjertes omsorg

Dagen for min oppstart som verdidebattblogger, den 19. juni 2009, er valgt med omhu - eller har dagen valgt meg? Det undres jeg faktisk over.

I Den katolske kirke feirer man nemlig på denne tiden av det liturgiske år to litt spesielle fester like etter hverandre: Jesu Hjertefest igår (fredag etter annen søndag etter Pinse), og festen for Marias Uplettede (Rene) Hjerte idag, altså lørdagen. Vi kan med sikkerhet si at intet hjerte har elsket mer enn Kristi Hjerte, og vi kan også slå fast at ingen mor har elsket sin sønn høyere enn Jesu mor, Maria. Lukas beskriver hvordan Maria reagerer på at Jesus som 12-åring ble igjen i templet uten å si fra til henne eller Josef: "Hans mor gjemte alt dette i sitt hjerte" (Luk 2, 51b). En betraktende natur, som søker Guds vilje både i hverdagen og i de uvanlige hendelsene.

Og hvorfor skulle jeg så starte på akkurat denne dagen? Hva har lille jeg med jomfru Maria å gjøre? Det er nok heller hun som trekker og drar i meg, for å vise meg hvordan jeg kan elske Kristus mer og mer med hennes bunnløse kjærlighet. Jeg har lært meg å respektere min himmelske Mor, og den "skyldige er Maximilian Kolbe", fransiskanerpateren som frivillig overtok plassen til en dødsdømt familiefar i konsentrasjonsleiren i Auschwitz i 1941. Og det forunderlige er at han er en av dem som har skrevet noe av det mest avanserte innenfor den gren av teologisk forskning som kalles mariologi - læren om Maria. Kanskje ikke så rart, for han fikk tidlig i livet erfare hennes omsorg og ledelse.

Vel, i 1995 fikk jeg vervet som redaktør i bladet Katolsk Ungdom, og der startet vi i redaksjonen en helgenspalte. Tredjemann ut var Maximilian Kolbe. Research måtte gjøres, biografier om ham leses, og det ble en reise inn i livet til en bauta av et usedvanlig modig menneske. Hva skal man si om en ung gutt som får et syn av Jomfru Maria og tilbys to kroner - en hvit og en rød (renheten og martyriet) - og svarer umiddelbart: "Jeg tar begge"? Hva skal man si om en ung mann som tross nesten helt ødelagte lunger, grunnlegger klostre, oppretter en katolsk avis, reiser til Japan og grunnlegger nok et kloster der, er aktiv radioamatør med tydelig anti-nazistisk profil, skjuler over 2.000 jøder i Niepokalanów-klosteret, og så ender med å gå frivillig i døden i steden for en fortvilet familiefar? Hva skal man si om roen han bevarte de tre ukene han tilbragte i brakken der han sammen med andre fanger måtte lide sultedøden? Han sang og oppmuntret sine medfanger med en glede og en fred som sto i dyp kontrast til klageropene og motløsheten hos de andre.

Jeg var målløs av beundring for en mann med så stort sivilt og åndelig mot. Og nøkkelen var hans hengivenhet til Marias Uplettede Hjerte. Dermed måtte jeg finne ut mer om henne. Og slik var et eventyr i gang som ble mer spennende enn noe jeg hadde kunnet forestille meg, for stiller man seg til disposisjon for det Morshjerte som har elsket Ordet høyest, opplever man også at Ordet "tar bolig" i ens liv i den grad man besvarer det...

Dette ble en veldig katolsk start. Jeg håper ingen mister motet. Men jeg ville gi dere et innblikk i mitt innerste ståsted. Så får vi ta fatt i mer jordnære ting i tiden som kommer.