Den norske kirke tappes som trossamfunn

Igår overkjørte Trond Giske kirkens demokratisk valgte organer ved å velge ut en annen biskop enn den som fikk flest stemmer ved den kirkelige avstemningen.

Tanja Garthus skriver på verdidebatt.no: – Regjeringen har vært pådrivere for at Den norske kirke skal være mer demokratisk. Selv overkjører de demokratiske bestemmelser når det passer dem selv og deres politiske agenda.

På den måten setter hun briljant ord på den arroganse og det hykleri som Regjeringen her farer med. Den rødgrønne Regjeringen har krevet at Den norske kirke skal iverkesette store demokratiske reformer for å bli en fri folkekirke. Hvordan mener Trond Giske at Den norske kirke skal stimulere til engasjement og tiltrekke seg mennesker som ønsker demokratisk styring så lenge han overkjører de samme organer når det passer ham.

Dette er et prinsipielt spørsmål og dreier seg naturligvis verken om Kjetil Aano eller Erling Pettersen. Det dreier seg heller ikke om deres teologiske profil eller homofilisyn. At kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen uttaler at Pettersen vil bli en god biskop i Stavanger er nærmest en avsporing og dessuten er selvfølgelighet. Men det viser at kirkeledelsen er i lomma på Giske uten kraft til å demonstrere mot statens maktarroganse.

Norsk luthersk misjonssamband, Normisjon og Indremisjonsforbundet diskuterer i sommer muligheten for å opprette kirkerettslige alternativ til Den norske kirke. Jeg mener at det er tid for en samling av de frikirkelige lutherske kirkesamfunn. Den evangelisk-lutherske frikirke bør søke sammen med lekmannsbevegelsen og bygge et troverdig og sterkt alternativ til Den norske kirke.

Til syvende og sist rammer disse vedtakene Den norske kirkes identitet som trossamfunn. En kirkeledelse som ikke står sentralt i Den norske kirke og som benytter den som et politisk redskap tapper den for kraft. Et trossamfunn skal ledes av troende mennesker som anser Kristus som Herre. Anakronismen statskirken bør snarest overlates til seg selv.