Ekteskapsmotstanden og kampen om velgerne

– Deres seriøsitet er svekket, er ifølge Vårt Land KrF-leder Dagfinn Høybråtens respons på Nordisk nettverk for ekteskapets angrep på lederen til ungdomspartiet til Fremskrittspartiet Ove Vanebo.
 
Bakgrunnen er at Vanebo 16. Juni i flere medier hevdet at FrP trolig vil snu i synet på ekteskapslovgivningen. Dette forsøket på å bortforklare landsstyrevedtaket og så tvil om Fremskrittspartiets program fikk lederen for det nordiske ekteskapsnettverket til å uttale følgende til Vårt Land: – FrP har de mest krystallklare programformuleringene av samtlige partier på dette området, selv om også KrF er tydelige. Dersom FrP får gjennomslag for sine programformuleringer så er det ikke noe igjen av reformen felles ekteskapslov, sier Jan Harsem.
 
Dette utspillet fra lederen i Nordisk nettverk for ekteskapet setter sinnene i kok hos KrF-ledelsen: "Det er vanskelig å forstå Harsem på noen annen måte enn at han fortvilet prøver å holde Frp i folden. Men hans begrunnelse holder ikke og svekker dermed seriøsiteten fra dette nettverkets side", uttaler Høybråten til Vårt Land 27. Juni. Harsem utdyper nettverkets ståsted slik: – KrF har noen formuleringer som er svært tydelige, men de er ikke så konkrete på disse lovene som Frp er. Med disse lovene henviser Harsem til bioteknologiloven, adopsjonsloven og barneloven som i tillegg til ekteskapsloven er berørt av familiereformen. Disse lovene er konkret nevnt i FrPs program mens KrF har nøyd seg med å slå fast prinsippene for sin familiepolitikk i litt mer generelle ordelag.
 
For KrF og Dagfinn Høybråten er det mye som står på spill, og en kjapp politisk analyse avslører at ekteskapsloven er en viktig sak for KrFs troverdighet foran kommende Stortingsvalg. Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti kniver om tildels de samme velgerne i det verdikonservative og kristenkonservative landskapet. Dette har ført til at Fremskrittspartiet har markert seg som et parti for verdikonservative kristne blant annet ved ønsket om å flytte den norske ambassaden i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem, og ønsket om en ny ekteskapslovslovgiving. Mange analytikere har ment at dette er et forsøk på å fiske i KrFs velgerdam, og partiledelsens tilstedeværelse på kristne sommerstevner har understreket dette engasjementet.
 
Det må imidlertid være lov å spørre om ikke Fremskrittspartiet faktisk gjør noen vedtak fordi de faktisk mener det de står for. I den brede alliansen mot endringene i familielovgivningen har Fremskrittspartiet og KrF vært de to eneste partiene på Stortinget som har støttet den massive bevegelsen som har jobbet mot endringene i lovverket. Det er dette poenget som det nordiske nettverket har ønsket å synliggjøre. Når Vanebo uttaler at FrPs motstand kun er en generasjonskonflikt og vil endres ved neste korsvei så sår han tvil om partiets egen integritet. De som har fulgt denne saken vil likevel forstå at FrPs motstand er betydelig, og at denne motstanden har godt feste i partiet.
 
KrF er livredd for å bli klistret til FrP i den kommende valgkampen. Men enda verre; det ville vært en katastrofe for KrF hvis det skulle vise seg at FrPs troverdighet om det siste årets viktigste fanesak skulle være sterkere enn deres egen. Enhver insinuasjon om at FrP står sterkere enn KrF i denne saken er farlig for KrFs velgergrunnlag. På den annen side ser KrF ut til å være redd for å løfte ekteskapsloven for høyt i valgkampen, til det er sjansen for å bli klistret til et homofiendtlig omdømme for sterkt. KrF balanserer derfor på en vanskelig knivsegg. På den ene siden vil de fremme seg selv som et bredt verdiparti med bistand, miljø og fattigdomsbekjempelse som sentrale merkevarer. På den andre siden står de i fare for å miste mange verdiorienterte velgere til et verdikonservativt FrP. Dette forklarer KrFs voldsomme engasjement når FrP tidligere i år vedtok et ja til aktiv dødshjelp. For ordens skyld vil jeg bemerke at jeg synes vedtaket om å åpne for aktiv dødshjelp er et svært ulykkelig vedtak.
 
Men hvorfor tyr KrF til så sterke karakteristikker av Nordisk nettverk for ekteskapet? KrF har hele tiden fremholdt nettverket som en sentral samarbeidspartner og en dyktig aktør i den felles sak de kjemper for. Det er vanskelig å forstå Høybråten annerledes enn at dette er et ledd i avstandstaken til FrP. Dessuten vil det som sagt være krise for KrF om FrP skulle ha sterkere integritet i denne sterke symbolsaken for kristenfolket enn dem selv. Nordisk nettverk for ekteskapet og andre pressgrupper er ufarlige så lenge de holder seg til å være premissleverandører knyttet til det prinsipielle i saksområdet. Så snart gruppene utfordrer KrFs egen programformulering forsøker partiet å itvilsette nettverkets integritet. På sikt vil dette skade saken og ved å bruke et slik maktspråk risikerer KrF å bli enda mer fjern fra sin mest trofaste velgerskare. Høybråten ville tjent på å gå noe mer forsiktig i dørene og lest Harsem i beste mening. Men det er noe som er viktigere for partiet; nemlig regjeringsmakt. Og spørsmålet om regjeringsmakt er et strategisk spørsmål som av og til kan føre til at de prinsipielle spørsmålene blir nedprioritert i en hektisk valgkampinnspurt.
 
KrF og FrP må nå slutte å krangle om de samme verdivelgerne! Nå må de begynne å jage Høyre, SP, Venstre og AP. Det er der de skal hente velgere. Ikke fra hverandre. Den postmoderne normoppløsningen må synliggjøres gjennom kunnskapsbasert politisk argumentasjon. Da vil mange velgere i AP – H  - SP og Venstre, kanskje også SV, se alvoret i å gi fortsatt politisk kraft til en felles ideologi på tvers av partigrensene som utfordrer selve demokratiet. Både KrF og FrP har høy troverdighet i spørsmålet om ekteskapslov og familieverdier. Vi trenger begge i kampen for en ny kurs!