Thor Bjarne Bore

135

Bonus og Matteus

Publisert: 25. okt 2010

”Farfar”, sa lille Spørre, ”hvem er Bonus? Hvorfor gir han penger til noen og ikke til andre? Jeg traff to venner i dag. Sjef var veldig fornøyd fordi han hadde fått penger av Bonus , mens Medarbe som jobber i samme bedrift ikke hadde fått noe. Litt senere traff jeg Sjef-2 og Medarbe-2 som begge var glade fordi begge hadde fått penger av Bonus. Jeg skjønner ikke dette, hvem er Bonus, hvor kommer han fra?”

”Bonus kommer fra latin og betyr bra, men det lever han ofte ikke opp til ”, sa Farfar og la hodet i hendene for å se ut som om han tenkte, mens han i virkeligheten var ganske trøtt. ”Egentlig kommer han fra Amerika. Mange nordmenn har emigrert dit, tilbake kom det på slutten av forrige århundre økonomiske misjonærer som het Prestasjonsovervåkning, Kontroll, Evaluering, Målesystem, Opsjon, Kompensasjon – og altså Bonus. De formerte seg raskt og fikk mange korttenkte etterkommere. Brukt fornuftig har de som inviterte dem fått impulser (Spørre blar ivrig i ordboka) og redskaper til bedre styring. I konkrete situasjoner der alle i bedriften har stått spesielt på, har Bonus skapt felles glede. Der Bonus bare er innom Sjef, kan arbeidsmoralen lett svekkes

Spørre avbryter, han er en ivrig avisleser og fanger derfor opp mye som vennene hans, som bare leser flyktige meldinger på nettet ikke får med seg. ”Jeg har sett at (her måtte han ta sats for å få med seg ord han ikke hadde lært i barnehagen) at noen av lederbarna til Kompensasjon og Opsjon på 1990-tallet fikk dobbeltnavn som Ekstrem Grådighet og Kriminell Atferd, mens Medarbe’ene fikk besøk av Ruin og bedrifter ble drept eller truet av Konkurs. Og ble ikke Leder-ætten i både i Norge og andre land smittet av viruset Økonomisk Vinning?”

Farfars lille grønne er skrevet av Sosial Liberal, hun er en slektning av Ole Brumm og sier som han ”ja takk både til Lyserød og Lyseblå – men ikke for meget av noen av dem”. Derfor sier han til Spørre at Bonus i noen sammenhenger har gjort en god jobb, men at 50 års motivasjonsforskning har vist at Bonus og Prestasjon Belønning flytter fokus og driv fra indre motivasjon til ytre motivasjon, og at det jobben innholdsmessig handler om langsomt erstattes av fokuset på penger. B og PB undergraver lett samarbeidsverdier, tillitsbaserte og egalitære relasjoner, flate organisasjoner og selvstendige medarbeidere”.

”Mener du at Bonus ikke bør komme på besøk?” sier Spørre, han rekker ikke å finne frem i ordboka.

Farfar tar sats: ”Bonus er på ville veier hvis han bare går til Sjef. I slike sammenhenger bør Bonus nektes adgang til bedrifter som ønsker å ha et positivt verdigrunnlag og menneskesyn. Hvorfor skal en godt betalt Sjef ha bonus for å gjøre jobben sin best mulig? Ligger det ikke en belønning nok i dette å få brukt krefter og evner i samspill med andre og se at det blir resultater? Hvilke holdninger skapes i en bedrift dersom lederen får besøk av Bonus og de ansatte ikke ser snurten av ham i en situasjon der alle stått på for å nå et bestemt mål? Som tante Rettferdighet alltid har sagt: Det er ikke das Ding an sich som er problemet, det er måten den brukes på”.

Spørre har lært av Farmor at det er viktig å være kritisk, også overfor Farfar: ”Jeg har en venn som fikk besøk av Bonus som sa at dersom han klarte å plukke mer jordbær i timen enn det gårsbrukeren hadde regnet med, ville han få penger. Han var veldig fornøyd med Bonus, han”.

Farfar finner frem et eksemplar av Journal of Organizational Behaviour og leser høyt fra en artikkel av BI-professor Bård Kuvaas:
”En høy fastlønn virker mer motiverende og prestasjonsfremmende enn bonusutbetalinger for ansatte i kunnskapsbedrifter. Resultatavhengig avlønning kan for eksempel øke prestasjonen til jordbærplukkere, selgere og eiendomsmeglere. Mye av drivkraften for å tilby bonus her er at arbeidet i seg selv ikke er så fryktelig spennende. Da kan en ekstra gulrot inspirere til økt innsats. Da kan du få økt kvantitet, men ikke nødvendigvis økt kvalitet (kanskje plukkes flere umodne eller overmodne jordbær)”.

Spørre synes dette høres fornuftig ut. Men han gir seg ikke: ”Når jeg elser lekser, har jeg et mål. Kan det ikke være nyttig at en bedrift får besøk av Målstyring ?
Farfar besøker hver morgen nettstedet http://forskning.no og siterer fra et intervju med administrerende direktør Bjørn Helge Gundersen i Administrativt forskningsfond (AFF

”Det er påfallende at de fleste målstyringsmodellene ender opp med de samme banale prestasjonsmodellene. Enten som et tall, en bokstav eller en firefelts tabell. Et slikt enkeltresultat kan bestemme veien videre for den enkeltes jobb. Det positive er at en slik tilnærming forenkler informasjonsmengden og kan danne grunnlaget for fornuftige samtaler om innsats og utvikling. På den negative siden kan det føre det til ensretting, disiplinering og feilbedømming av mennesker.

Bedriftenes systemer og prosesser er under kontinuerlig debatt og forhandlinger. Det innebærer at de forandres og justeres på og derved også kan ende opp med betydelige målefeil og vridningseffekter som initiativtakerne ikke forutser. Dette har ført til at en ved statistisk etterprøving av metoder og verktøy har vist at de ikke skiller på prestasjoner slik man har tilsiktet, men påvirkes av faktorer som for eksempel rase, alder og/eller kjønn”

”OK da”, sier Spørre, som snart skal legge seg, men har ett spørsmål igjen: ”Hvorfor får politimestrene bonus på toppen av lønnen dersom distriktet gjør en god jobb? .Er det ikke Medarbe Politi som gjør jobbene?

”Jo”, sier Farfar. ”Dette er et eksempel på at noen har helt misforstått Jesu ord i Matteus 25.29 der det står at ”den som har mye, skal få mer, og den som har lite, skal miste det han har”. Dette er eksempel på det moderne menneskes fundamentalisme, anført av Grådig Kapitalisme,der de leser et enkelt bibelord uten å se sammenhenger. Det dreier seg her om et sitat fra Jesu avskjedstale.
I lignelsen om talentene gir mannen som skal dra utenlands, sine tjenere talenter etter det hver enkelt har evne til. Når hele livet er en gave fra Gud, og vi er forvaltere av Guds godhet, da er hver dag en rik mulighet. Og kjærligheten øker jo mer vi tar i mot og gir videre Vi skal bruke våre evner i nestekjærlighetens tjeneste, ikke for egen vinning.
Det er etter disse ordene at Jesus snakker om å gi mat til den som er sulten, ta imot de fremmede,. Se til de syke og besøke dem som er i fengsel. ”Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg”.

Spørre nikker, han går på søndagsskolen og har lært at hva han vil andre skal gjøre mot ham, skal han gjøre mot andre. ”Hva med tippoldefar Kapitalist?” undres han idet han går inn for å legge seg. ”Noen sier han er roten til alt vondt, men flere mener han har skapt vekst og fremgang for alle, om enn i ulik grad”.

”Kapitalist hadde to sønner, Sosial og Grådig. Sosial fikk mange barn, særlig på Vestlandet og Sørlandet. Etterkommerne var samfunnsbyggere som brukte tid og penger til beste for samfunnet, de var nøysomme i forbruk og investerte i nye arbeidplasser. Enda har vi etterkommere. Grådig-slekten har imidlertid formert seg mest og lever i verste velgående”, sier Bestefar. ”Nå må du sove, men jeg går på kino for å se ”Wall Street Money never sleeps”.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Kan det læres

Publisert over 8 år siden

Noen ganger fungerer de andre ganger ikke. Det er vel det som er så fasinerende med menneskeslekten at vi aldri helt vet hva som fungerer. Vi antar at fordi noe fungerte så bør det fungere også andre steder men så viser det seg at den enes suksess er den andres ruin.

Hva kan læres i ettertid, hva ligger der alt fra barnsben og er alt fra barnsben lært?

Man antar hva som skal til for at fattige skal komme seg ut av fattigdommen. Like fullt forblir magne fattige, er det bare de ytre omstendighetene som har skylden. Hva da med de som kommer seg ut av fattigdommen, har de bare de utenfor å takke for dette eller har de også bidratt selv eller til og med gjort hele jobben selv.

Bonus er hyggelig når hun kommer på besøk, men jeg vet at hun kan være både lunefull og svikefull. For det hender hun ikke kommer og det hender visitten hennes knapt nok setter spor. Andre ganger er hun generøs og blir lenge.

Jeg kan ikke basere meg på Bonus som en sann venn. Det vil føre i fortapelse om jeg forkaster Trofast selv om han ikke er like spennende som Bonus. For Trofast er nettopp trofast og kommer regelmessig. Det er en sann venn man må pleie og ta vare på. For som venner flest har man de man har og de man hadde.

Jeg er nok et produkt av innavl for jeg erkjener at det både er Grådig og Sosial-slekt i meg.

Det minner meg om en tekst jeg skrev for noe tid tilbake det viser dualiteten i meg og innavlens påvirkning. For Bonus har en søster som er minst like fager og hun heter Utbytte.

Jeg har ikke skapt en dritt

Debatten raser, de kreative skaperne av arbeidsplassene vår lider. De tynges ned av formueskatt og dette truer deres eksistens noe som igjen vil gå ut over oss småkårsfolk og våre jobber.

For uten disse menneskene ville alt stoppe opp, det kan man i det minste få inntrykk av når man leser debatter om dette.

Selv har jeg ikke skapt en dritt, tror jeg. Vel å merke har jeg jobbet som selvstendig næringsdrivende og skapt min egen arbeidsplass men det er så mange år siden at det nesten er glemt.

Så jeg kan ikke være annet en uendelig takknemmelig for disse sliterne som sørger for at jeg har en jobb jeg kan gå til og som gjør at jeg har til salt på maten.

Men stopp en halv. Sa jeg at jeg ikke har skapt en dritt. Det stemmer jo ikke. Ved nærmer ettertanke er jeg jo en av disse kreative skaperne som lider.

For noen år siden var bedriften jeg jobbet i nesten på avgrunnens rand. Det var vel penger til en måneds drift og mange måtte gå. Vi som ble mannet oss opp og kjøpte bedriften. Det var selvfølgelig en stor risiko forbundet med det og gode muligheter for at man her ville gå på et tap.

Jeg tømte så høyrentekontoen for noen tusenlapper og tro til for å sikre min egen og andres arbeisplass.

Det har i ettertid vist seg å ha vært en dårlig investering. Vel å merke har bedriften klart seg utmerket. Den har gått fra en kjøpsverdi på femten millioner til dagens verdi på over en halv milliard. Arbeisstyrken har økt fra rundt hundre arbeisplasser til over sekshundre.

Men setter samfunnet pris på dette? Nei takken er at jeg må ut med nesten halvparten av det opprinnelige beløpet jeg satset i formueskatt og det hvert år. Det er takken for at man har vært med på å skape over femhundre arbeidsplasser.

Hardt arbeide belønnes ikke i det hele tatt i dette landet, det skal være visst.

Men rett skal være rett. Egentlig er det ikke jeg som har skapt noe som helst. Det er de som gav meg muligheten til å investere som skal ha æren for det hele. Disse sammen med mine koleger som har jobbet hardt og god for bedriften og lønnen sin.

Mitt utbytte av de investerte tusenlappene har tilbakebetalt seg mange ganger og det årlige utbytte overstiger langt det som staten tar som sin del av min investering.

Hadde jeg ikke utført det harde arbeidet med å overføre noen tusenlapper fra min konto til selgers konto den gangen, ville jeg ikke sittet med gevinsten i dag og fellesskapet ville ikke avkrevet meg noe formueskatt eller utbytteskatt.

Sett med slike øyne betaler jeg gladlig det fellesskapet krever av meg og jeg er ydmyk nok til å innse at selv om jeg tok sjansen når den bød seg så har ikke skapt noe som helst annet enn berikelse av meg selv. Resten bør andre få æren for.

Med dette perspektivet ser jeg ingen grunn til å flytte til Sveits eller Kypros, det har jeg forøvrig heller ikke råd til.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere