Verdidebatt

Sensur i Norge

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I dagens Dagbladet gir gir et dobbeltside intervju om foredraget hos Bistandsnemda som etter press ble sensurert av personer som ikke ønsker et kritisk blikk på den rådende marxistisk-sosialistiske historieforståelsen i Norge. Jeg påpeker i intervjuet at at jeg tror både Bistandsnemda og jeg ble utsatt for et hetsende spill fra udemokratiske maktsirkler i Norge som motarbeider mangfold. Link til foredraget: http://www.vimeo.com/15601506

Foranledningen var som følger. Bistandsnemdas har i det siste påbegynt en foredragsserie i forsøket på å belyse ulike sider ved en utfordring som det norske bistandsarbeidet har i utlandet: Nordmenns manglende respekt for og kunnskap om hvor viktig det religiøse aspektet er for mennesker de fleste land i verden. Tanken var å belyse hvorfor det er blitt slik, og høyne nordmenns forståelse for religiøse spørsmåls betydning i bistandsland. De har invitert en rekke foredragsholdere, som hver for seg på ingen måte representerer Nemdas offisielle linje. Dette ble gjort klinkende klart på Bistandsnemdas forside. Mitt foredrag var kun et bidrag i den pågående debatten. Nettopp derfor er presset mot Nemda for å slette akkurat mitt foredrag der jeg kritiserte marsismen og sosialismen for dens innbitte motstand mot tradisjonelle verdier, både intolerant og udemokratisk.

Forøvrig er jeg svært fornøyd med norsk presse som oppfører seg saklig og presseetesk godt i de aller fleste tilfeller.

Utfordringen ligger tidvis i sosiale medier som ikke er underlagt norsk presseetikk. Dermed får usiviliserte mennesker som ikke eier folkeskikk lov til å uttale seg på de groveste personsjikanerende måtene, bare fordi de er uenige i politiske eller ideologiske standpunkter. 
Det er forståelig hvorfor det har utviklet seg slik. I en årrekke har vi nedtonet tradisjonelle verdier og dermed mistet fokus på alminnelig FOLKESKIKK, med det resultat at mange vokser opp helt uten retningslinjer for hvordan man håndterer sterk uenighet. Man tror at personangrep er et rasjonelt motargument ved politisk eller ideologisk uenighet. Men å angripe en meningsmotstanders vekt eller høyde eller hårfarge er intet rasjonelt argument i en samfunnsdebatt.

Jeg har de siste dagene blitt kontaktet av en rekke journalister som lurer på hvordan det er for meg å bli utsatt for denne typen sjikane. Og jeg svarer: Det går helt fint! Jeg er klar over hvilket dannelsesløst samfunn jeg lever i. Jeg har vokst opp i et militærdiktatur i Afrika med maskinpistoler og våpen i gatene, og har en tykk panne. Så alle må føle seg hjertelig fri til å bare bombe i vei.

Men det som er beklagelig er at mange andre dyktige intellektuelle ikke våger å stå frem med sine rasjonelle, saklige poeng av frykt for å bli utsatt for folkemobbens barbariske mobbing. Mange er langt mer kompetente og kompetansefylte enn meg, og kunne bidratt vakkert i den norske debatten. Men de tør ikke.

Det er beklagelig at vårt demokrati er i ferd med å utvikle seg til det 1800 talls filosofen Alex de Tocqueville fryktet: et mobbens tyranni. Et Sirkus i Rom. Han påpekte at faren ved folkestyre var at folket ble tyrannene som skaper et meningstyranni der dissens ikke ble tolerert og annerledestenkende ble massakrert. Nå sist kom dette meningstyranniet til uttrykk i sensuren av foredraget mitt hos Bistandsnemda.
Rasjonelle argumenter bør møtes med andre krasse rasjonelle motargumenter, og slik kan vi få en nyansert debatt. For sterk uenighet er sunt! Ofte er det derimot den tapende part i en debatt, som tyr til personangrep. Man har gått tom for gode argumenter.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt