Verdidebatt

KrFs fremtid

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg er regnet som en som ønsker å forandre en del ting i KrF for å fornye partiet. Det er jeg stolt av. Jeg er blant de som gledet meg når partiledelsen ønsket å endre troskravet. Men en ting vet jeg: jeg kan ikke vinne ved å støte andre ut. Det er spesielt relevant etter Aftenpostens oppslag om Dagfinns lederstil. Dette trenger ikke partiet nå!

Jeg må innrømme at jeg ofte har hisset meg opp over Bjarte Ystebø, men han har sagt en meget god ting gjentatte ganger; nemlig at partiet må være flinke til å gi rom for de ulike fløyene i partiet. Det er jeg enig i! Det vi må bli flinkere på er å sette oss ned sammen, for å bidra til enighet, til at vi alle kan leve med kompromissene. Da må vi alle gi! Også jeg.

KrF er gjennom en meget krevende tid. Vi har en strategiprosess gående, vi diskuterer samarbeid, lojalitetskrav og politisk retning. Da er det ikke rom for lederdebatt. I hvertfall ikke en lederdebatt som tas av anonyme kilder, og som Dagfinn umulig kan forsvare seg mot.

I KrF har vi en valgkomite, og et landsmøte som velger leder. Det er der debatter skal tas. Er vi ikke flinke til å ta ting internt, så er ikke Aftenposten rett fora.

Om KrF ikke eksisterte ville det være en katastrofe! I saker som abort, bioteknologi, bistand, helse, valgfrihet for familie osv ville ingen ta KrFs plass. Partiets løsning kan umulig være en lederdebatt i media, men fokus på politikk!

Vil avslutte med et sitat som jeg i hvertfall ofte bør lære av:

"Si aldri noe negativt om noen, men fortell alt det positive du vet om alle." 

Benjamin Franklin

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt