Kjell Skartveit

99

Sverigedemokratene

Publisert: 27. sep 2010

I Sverige demonstreres det. Ikke for politiske rettigheter eller andre friheter, nei det demonstreres mot et politisk parti, et parti som snakker om ting det åpenbart ikke skal snakkes høyt om. Og da kommer reaksjonene, reaksjoner som minner om kommunisters forsvar av ett-partistaten. Skjellsordene hagler og rasismeordet sitter løst. Du skal ikke komme med mye kritikk av islam før dommen felles. Ja, ikke bare er du rasist, før du vet ordet av det er du også nazist.

Sverigedemokratene har opplevd en heksejakt vi knapt har sett i vesten siden klappjakten på kommunister i USA i McCarthyperioden. Ingen begreper er for milde, ingen uttrykk for sterke. Den sosiale fordømmelsen er total, partiet skal fryses ut slik at ingen med fornuften i behold vil tørre å si offentlig at de sympatiserer med partiet.

Men hva står egentlig partiet for? For når enkelte kommer med nazikarakteristikker, forventer vi at programmet inneholder et solid angrep på demokratiet, førerledelse og rasetenkning. Det kan vel ikke være slik at nazismekortet brukes uten at det er grunn til det? Men dersom du studerer partiets synspunkter, og forventer å finne det partiets motstandere lirer av seg av tirader, vil bli skuffet, ja, du vil knapt finne noe som kan minne om brun politikk. Men du vil finne mye typisk konservativ tankegods, og du vil finne en oppfattelse av at nasjonal identitet betyr noe for et samfunns funksjonalitet.

Sverigedemokratenes oppfattelse av kultur, nasjonalitet, kjønn, økonomi og kriminalitet gjør partiet vanskelig å plassere på en typisk venstre-høyreakse. Partiets økonomiske politikk minner mer om klassisk sosialdemokrati enn markedstenkning. Forsvaret av velferdsstaten står sterkt, og partiet ønsker et offentlig eierskap av sentrale virksomheter.

I synet på kriminalitet slår Sverigedemokratenes konservative arv gjennom. Her er det lite rom for annet enn individets ansvar for egne gjerninger. Å skylde på utenforliggende årsaker faller ikke i god jord i dette partiet. Dette gjør at troen på strenge straffer er klart til stede, og her møter vi et klart brudd på sosialdemokratiets menneskesyn.

Partiets konservatisme slår virkelig gjennom når det kommer til synet på kjønn, nasjonalitet og kultur. Partiet er mot den nye ekteskapsloven, og argumenterer sterkt for at lesbiske ikke skal få anledning til kunstig befruktning på statens bekostning. Dette gjør at partiet bryter med det svenske partier flest mener definerer mennesket. Sverigedemokratene er i opposisjon mot det marxistiske menneskesynet som råder i svensk politikk, både hva angår kjønn og kultur. For når det offentlige Sverige kun aksepterer et marxistisk menneskesyn i kjønn og kulturdebatt, blir Sverigedemokratene en fremmed fugl i landskapet. For Sverigedemokratene aksepterer ikke den rådende kulturrelativismen, en ideologi som utelukker kulturelt motivert vold eller en oppfatning av at mennesket motiveres av andre forhold enn materielle krefter. For i det øyeblikket det materielle ikke lenger betyr noe, må årsakene til Sveriges økende segregering og integreringsproblemer søkes i andre forhold enn statens manglende innsats, de ligger nemlig muligens i innvandrernes kultur.

Noen vil nok reagere på at jeg mener at svensk politikk legger et marxistisk menneskesyn til grunn for sine beslutninger. Vil borgerlige partier virkelig skape sin politikk på et slikt grunnlag? Det er riktig at man tror at det er humanisme som er den ideologiske plattformen, men når du lar lesbiske få kunstig befruktning, og hevder at kultur ikke skaper handlinger, ja da står du igjen med et marxistisk menneskesyn, men med, for Sveriges del, et ekstremt positivt menneskesyn som ikke tillater tanken på at noen virkelig vil dem noe vondt.

I Sverige faller utsagn om svensk nasjonalitet og kultur på offentlig stengrunn. Dette henger som nevnt sammen med den nye statsreligionen som Sverige bygger sin politikk på, og som har overtatt etter den kristne tro. Denne troen på mennesket som utelukkende et resultat av materielle krefter, griper inn i alle forhold, som ekteskapslov, kriminalitetspolitikk og innvandring, og forsvaret av den blir tidvis like autoritær og frastøtende som i vanlige totalitære stater. I Norge så vi det best under debatten om den nye ekteskapsloven. Vi hadde en statsminister som kalte meningsmotstandere som uanstendige, og debattmøter ble sabotert av homoaktivister. Men vi nådde aldri det nivået som vi ser i Sverige, og årsaken ligger nok i at Sverige har omfavnet dette menneskesynet på en langt mer dyptgående måte enn vi har gjort. Denne nærmest religiøse holdningen griper så dypt i svensk politikk, og forklaringsmodeller på sosiale problemer, at tilstedeværelsen av et parti som Sverigedemokratene blir et angrep på hele den svenske samfunnsmodellen. Reaksjonen blir lik som i tradisjonelle autoritære og totalitære stater, motstanderne blir sett på som samfunnsfiender, som kreftsvulster som må opereres bort. Og vi ser hvordan det skjer. I dag er politisk vold en del av den svenske hverdagen, og Sveriges statsminister sier det er noe de bør regne med. Den svenske eliten er klok nok til ikke å gjøre noe selv, de lar mobben gjøre det for dem. Det hele er et uhyggelig skue. Og Anne Holts reaksjon på Sverigedemokratenes valgresultat på tv-programmet Skavland blir den inkarnerte politisk korrekte reaksjon på det de oppfatter som et angrep på alt det de står for. Hennes ønske om pryl reflekterer et hat vi ikke har sett maken til siden ml-erne på 70-tallet. Det totalitære slår gjennom, avvik aksepteres ikke.

Når du går inn i svensk politikk og hevder at mennesket er mer enn offentlig støtte, barnehageplass, Volvo og statsborgerskap, ja, da angriper du hele den moderne politisk svenske identiteten. Du sier at den politikken som føres, baseres på en løgn, en løgn om hva mennesket faktisk er. For uten marxismen, blir plutselig muslimske innvandrere mulige fiender, selv om Volvoen kommer på plass i garasjen, de blir fiender av en liberal rettsstat, fiender av religionsfrihet og fiender av kvinnen. De blir mennesker som har en oppfatning av tingenes tilstand uavhengig av hva Mona Sahlin måtte si og mene. Sverigedemokratene tror ikke på en vestlig islam, en islam etter vestlige verdier. Sverigedemokratene tror ikke at muslimer kan bli vasket i den svenske vaskemaskinen, de tror at muslimsk kultur er en selvstendig kraft, en kraft som er i konflikt med tradisjonelle svenske verdier, og som de derfor skal ha rett til å si nei til. Men i Sverige er slikt det samme som rasisme. For det er islamsk innvandring som har gjort Sverigedemokratene til det de er, det er ikke innvandring av kristne fra Afrika. Det er muslimer som truer politiet og som ønsker livet av Lars Vilks, men det vil ikke svensk (eller norsk) offentlighet diskutere. For dem handler det utelukkende om manglende integrering.

Foruten troen på kulturens betydning, tror også Sverigedemokratene på nasjonalstaten, og det opprører EU-landet Sverige, for i Sverige er man knapt svensker lenger, man er verdensborgere, og nasjonalstaten er avleggs, den hører til på historiens skraphaug der EU-kritiske Sverigedemokratene også burde være. I Sverige er man rasist dersom man hevder at nasjonalstaten og nasjonaliteten har en egenverdi, nasjonen blir ekskluderende og fordomsfull. For aksepterer man nasjonalstaten, ja, da aksepterer man også at en gruppe med en felles identitet, en gruppe med en bakgrunn som gir dem en rett til å definere en stats innhold og karakter.

Årsaken til at Sverige har utviklet et slikt anstrengt, ja nesten nevrotisk forhold til egen identitet har mange årsaker, men mye kan nok forklares i historien og etterkrigspolitikk. Sverige har ingen 1814, 1905, 1940 eller 1945. Sverige har stort sett en historie som angriper og okkupant. Dette gjør at svensker ikke har lært seg å sette pris på sin identitet og frihet. De har aldri måttet kjempe for det de har kjært, det har kommet til dem uten offer, og under slike omstendigheter blir Sverigedemokratenes syn på staten og nasjonen som noe frastøtende, for Sverigedemokratene forkaster ideen om det nye vi og verdensborgeren.

Å sette en politisk merkelapp på Sverigedemokratene er vanskelig, men en ting er sikkert; Et ekstremt høyreparti er det ikke. Partiet fremstår snarere som et klassisk verdikonservativt parti som tør å si høyt at Sverige skal bygges på en kristen tradisjon, og at partiet også er kritisk til abortloven bør ikke overraske noen, men stadfester inntrykket av et parti som i alle fall ikke fremstår som populistisk.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lars Høksnes

3 innlegg  70 kommentarer

Naziparti, eller svenskt fremskrittsparti?

Publisert over 9 år siden

Nå er det viktig å huske på at Sverigedemokraterna (stiftet i 1988) ble etablert som et naziparti, og at det ikke er lenge siden det var helt vanlig å se nazi-skinheads og folk i SS-uniformer på et partimøte i Sverigedemokraterna.

At de har ryddet litt opp i utseendet, og fjernet uniformene gjør ikke meg overbevist om at partiet på et tidspunkt magisk forandret seg "over natten".

Alle grunnleggerne hadde bakgrunn fra nazistiske, og rasistiske partier. En av deres første ledere hadde F. eks bakgrunn fra et rendyrket gammelnazistisk nasjonalsosialstisk parti (Nordiska rikspartiet).

Forøvrig kom de fra Sverigepartiet, framstegspartiet, Bevara Sverige Svenskt.

Deres første leder, Leif Zeilon var en av stifterne av Bevara Sverige Svenskt som bla. ønsket å forby adopsjon utenfra den nordiske kultursfære, og heller ikke annerkjenne flyktninger fra andre steder enn norden som flyktninger i tillegg til å sende alle som ikke var genetisk nordiske "tilbake dit de kom fra".

Samme type bakgrunn (ny, og gammel nazisme) har også de fleste andre partilederne hatt.

Senest på 2000-tallet har Sverigedemokratene demonstrert sammen med Sveriges mest beryktede voldsnazister i Salemmarschen til støtte for en ung nazi-skinhead som døde.

Dette sluttet de riktignok med siden det ble dårlig publisitet.

Kommentar #2

Kjell Skartveit

99 innlegg  386 kommentarer

RE: Naziparti, eller svenskt fremskrittsparti?

Publisert over 9 år siden
27.09.10 kl. 13:41 skrev Lars Høksnes:

At de har ryddet litt opp i utseendet, og fjernet uniformene gjør ikke meg overbevist om at partiet på et tidspunkt magisk forandret seg "over natten".

Spørsmålet blir da hvor lenge et partis fortid skal ødelegge for dem. Ved å følge din logikk blir hele den norske regjeringen uspsiselig. Ap og SV med blodrød fortid og Sp med brune holdninger i mellomkrigstiden. Eller er det slik at en marxistisk fortid er å foretrekke fremfor en brun fortid?

Og er det logisk å hevde at et islam-kritisk parti er nazi-vennlig? Vi vet at nazister og muslimer har demonstrert sammen i Sverige mot Israel.

Er det mulig å argumentere for at vi ikke tror på partiprogrammet? Dersom en slik tilnærming skal være gyldig blir det umulig å forholde seg til hverandre. Vi m,å ta folk på ordet, også tidligere marxister og fascister dersom de sier at de ikke lenger står for det de engang forfektet. Og hva skulle fascister tjene på med å engasjere seg i et parti som har programfestet det de ikke tror på? Skal de bruke partiet som en trojansk hest? Det er lite troverdig. Historien har vist oss at fascister og nazister er ærlige på sine hensikter, og det er viktig å se hva svenskene kaller rasisme og nazisme, det er ikke reell rasisme, men en sykelig angst for kritikk av islam.

Det er riktig at Sverigedemokratene ikke er et parti som forfekter kulturrelativisme, men det er ikke nazisme, det er snarere et syn som har vært grunnlaget for hele den vestlige sivilisajon og som har lagt grunnlaget for de menneskerettigheter som ble vedtatt etter 2VK.

Kritiser gjerne Sverigedemokratene, men gjør det ut fra partiets politikk, ikke på synsing om medlemmers fortid, gjør vi ikke det, er det ikke mange som får rett til å uttale seg.

Kommentar #3

Lars Høksnes

3 innlegg  70 kommentarer

RE: RE: Naziparti, eller svenskt fremskrittsparti?

Publisert over 9 år siden
27.09.10 kl. 15:33 skrev Kjell Skartveit:27.09.10 kl. 13:41 skrev Lars Høksnes:

At de har ryddet litt opp i utseendet, og fjernet uniformene gjør ikke meg overbevist om at partiet på et tidspunkt magisk forandret seg "over natten".

Spørsmålet blir da hvor lenge et partis fortid skal ødelegge for dem. Ved å følge din logikk blir hele den norske regjeringen uspsiselig. Ap og SV med blodrød fortid og Sp med brune holdninger i mellomkrigstiden. Eller er det slik at en marxistisk fortid er å foretrekke fremfor en brun fortid?

Og er det logisk å hevde at et islam-kritisk parti er nazi-vennlig? Vi vet at nazister og muslimer har demonstrert sammen i Sverige mot Israel.

Er det mulig å argumentere for at vi ikke tror på partiprogrammet? Dersom en slik tilnærming skal være gyldig blir det umulig å forholde seg til hverandre. Vi m,å ta folk på ordet, også tidligere marxister og fascister dersom de sier at de ikke lenger står for det de engang forfektet. Og hva skulle fascister tjene på med å engasjere seg i et parti som har programfestet det de ikke tror på? Skal de bruke partiet som en trojansk hest? Det er lite troverdig. Historien har vist oss at fascister og nazister er ærlige på sine hensikter, og det er viktig å se hva svenskene kaller rasisme og nazisme, det er ikke reell rasisme, men en sykelig angst for kritikk av islam.

Det er riktig at Sverigedemokratene ikke er et parti som forfekter kulturrelativisme, men det er ikke nazisme, det er snarere et syn som har vært grunnlaget for hele den vestlige sivilisajon og som har lagt grunnlaget for de menneskerettigheter som ble vedtatt etter 2VK.

Kritiser gjerne Sverigedemokratene, men gjør det ut fra partiets politikk, ikke på synsing om medlemmers fortid, gjør vi ikke det, er det ikke mange som får rett til å uttale seg.

Så du mener altså at ingen nynazister er kritiske til islam siden de har vært enige om en sak under en demonstrasjon i Sverige? Jeg tror egentlig ikke jeg trenger å kommentere det.

Når det gjelder spørsmålet ditt om en trojansk hest er sannsynlig er det jo nettopp det som er mitt poeng. Hvorfor skulle disse menneskene du forsøker å fremstille ønske å engasjere seg med SD som utgangspunkt hvis de selv virkelig sto for helt andre verdier enn SD hvor alle lederne hadde nazist-bakgrunn, nazi-skinheads utgjorde en stor del av medlemsmassen, og det ble brukt SS uniformer og nazi-hilsninger under partimøtene.

Jeg ser du insisterer på at man MÅ tro på partiprogrammet, og at man ikke kan si noe som helst om et parti uttover partiprogrammet. Det blir for meg meningsløst. At du insisterer gjør det ikke til en sannhet, og jeg snakker ikke om bakgrunnen til enkeltpersoner, men hele partiet.

Bla. ble en partileder avsatt på 90-tallet siden han hadde en ikke-europeisk adoptivdatter.

Du har helt rett i at om man søker langt nok bakover i et partis historie finner man mye grums. Mye nevnt er FrPs sterke støtte til aparheid-regimet i sine første år, men man kan også nevne Arbeiderpartiet og eugenikk før andre verdenskrig om jeg husker riktig

Men dette er da heller ikke snakk om historie fra 30-tallet, eller for den saks skyld 70-tallet.

Partiet ble stiftet på et rasistisk grunnlag i 1988. Altså 22 år siden, og de fant det først for godt å be sine medlemmer legge naziuniformene, og Hitler hilsningene på hylla i 1996, altså 14 år siden av PR-hensyn.

SD har også en lang historie med å pleie omgang med rasist, fascist og nazipartier i utlandet selv om også dette er blitt tonet ned de senere årene.

SD's gjennombrudd på slutten av 90-tallet ble jo også sponset av franske Jean Marie Le Pen, og hans parti Front Nationale med røtter i frankrikes Quisling-regjering under andre verdenskrig (vichy).

For meg blir det ikke bare lite troverdig at partiet over natten skiftet ham, men også uforståelig at noen som står for helt andre verdier skulle ønske å engasjere seg med dette partiet som utgangspunkt. En navneendring ville i det minste være logisk.

Derimot er det en trend at disse partiene (nasjonaldemokratiske partier) rundt om i Europa står frem med et annet ytre, enn indre for å kunne oppnå representasjon.

I Tyskland som meg bekjent har orginalen når det gjelder "nasjonaldemokratisk ideologi" så er denne ideologien spikret sammen for å akkurat kunne holde seg innenfor lovens grenser for hva et parti kan mene, og stå for. I praksis er de nynazister.

SD's logo var da også frem til for 2-3 år siden en kopi av det engelske nazipartiet National Front sin logo.

Når det gjelder vensstresiden blir det hele litt som amerikanerne sier. Two wrongs don't make one right.

Sammenligningen med FrP er heller ikke særlig gyldig da det både dreier seg om langt kortere tid, og en laaangt brunere historie, og utgangspunkt. FrP's utgangspunkt i 1973 var et liberalistisk skattenekter-parti. SD's utgangspunkt var i 1988 et nasjonalistisk rasistparti med røtter i ny, og gammel nazisme.

Senest ifjor ble det avslørt at ledende personer i SD på en partikonferanse ikke bare hørte på, men stemte i mens det ble spilt nazimusikk.

andrekandidat til riksdagsvalget i år, Bjørn Søder (som jeg antar sitter i riksdagen nå) er også er medlem i franske Le Pen's Front Nationale.

Kommentar #4

Kjell Skartveit

99 innlegg  386 kommentarer

RE: RE: RE: Naziparti, eller svenskt fremskrittsparti?

Publisert over 9 år siden
27.09.10 kl. 15:52 skrev Lars Høksnes:27.09.10 kl. 15:33 skrev Kjell Skartveit:27.09.10 kl. 13:41 skrev Lars Høksnes:

At de har ryddet litt opp i utseendet, og fjernet uniformene gjør ikke meg overbevist om at partiet på et tidspunkt magisk forandret seg "over natten".

 Jeg synes vi bør gi dem sjansen i Riksdagen før vi feller en dom om partiets politikk ikke kan utledes av partiprogrammet.

Forøvrig er islam nazismens ideologiske halvbror, alliert med hverandre siden 30-tallet, og jeg finner det underlig dersom nazister skal gjøre dem til sin hovedfiende.

Til slutt synes jeg du bør se på hva som faktisk har skjedd i Sverige under- og etter valgkampen. Den volden som fascismen/nazismen er så berømt for, er det ikke Sverigedemokratene som har stått for, det er tvert imot partiets motstandere.

Kommentar #5

Lars Høksnes

3 innlegg  70 kommentarer

RE: RE: RE: RE: Naziparti, eller svenskt fremskrittsparti?

Publisert over 9 år siden

Snakker du om Sverigedemokraten som skjærte seg selv i panna, og så avga falsk forklaring om at det var venstreekstreme utlendinger (med mulige islamittiske bånd) som sto bak. :-)

Sist jeg sjekka ble han etterforsket for å ha gitt falsk forklaring til politiet.

Kommentar #6

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

God analyse

Publisert over 9 år siden

Takk for en god analyse med en rekke interessante momenter. Jeg tror du er inne på noe viktig her.

Kommentar #7

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Ekstremofobi

Publisert over 9 år siden

Kanskje noen her som kunne ha godt av å stifte bekjentskap med begrepet ekstremofobi?

Kommentar #8

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

RE: RE: Naziparti, eller svenskt fremskrittsparti?

Publisert over 9 år siden
27.09.10 kl. 15:33 skrev Kjell Skartveit:Spørsmålet blir da hvor lenge et partis fortid skal ødelegge for dem. Ved å følge din logikk blir hele den norske regjeringen uspsiselig. Ap og SV med blodrød fortid og Sp med brune holdninger i mellomkrigstiden. Eller er det slik at en marxistisk fortid er å foretrekke fremfor en brun fortid?

 :::

Det skal slettes ikke stikkes under en stol at der er nok av tvilsomme elementer i SD.  Og i Norge husker vi alle hvordan FrP en periode var synonymt med bygdetullinger og andre gærninger. 

Men det slår meg at sosialisten, og etter etter eget utsagn ekskommunist, Lars Ohly (leder for Vänsterpartiet, SVs søsterparti) steg opp på sin høye hest valgnatten og lot smella gå om verdier.  Denne fyren, som under samme natt hyllet sosialismen, et system som i tillegg til økonomisk ruin også har forårsaket umenneskelige lidelser for titalls millioner mennesker, mener seg altså å besitte en høyere moral og edlere verdier enn de ulike representantene for SD.  Eller SDs velgere som var flere enn nevnte Vänsterpartiet og Kristendemokratene.  Da vil jeg påstå at hykleriet har nådd nye og uanede høyder.

Bedre blir det ikke at et nærmest samlet journalistkorps i Norge tuter i kor om et innvandringsfiendtlig parti.  Fiendtlig høres hakket verre ut enn kritisk.  Balansen og nøytraliteten ligger på samme nivå som NRKs midtøsten-korrespondent Sidsel Wold.

Kommentar #9

Kjell Skartveit

99 innlegg  386 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: Naziparti, eller svenskt fremskrittsparti?

Publisert over 9 år siden
27.09.10 kl. 19:02 skrev Lars Høksnes:

Snakker du om Sverigedemokraten som skjærte seg selv i panna, og så avga falsk forklaring om at det var venstreekstreme utlendinger (med mulige islamittiske bånd) som sto bak. :-)

Sist jeg sjekka ble han etterforsket for å ha gitt falsk forklaring til politiet.

 Nei, det er ikke han jeg tenker på. Du bør lese her om hva som skjedde med en kristen innvandrer som stod på SDs lister.

Forøvrig finner jeg hele valgkampen som et eksempel på udemokratisk og tidvis frastøtende der hetsing er viktigere enn saklig debatt.

Kommentar #10

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

RE: RE: RE: Naziparti, eller svenskt fremskrittsparti?

Publisert over 9 år siden
27.09.10 kl. 22:04 skrev Rolf Egil Pedersen:27.09.10 kl. 15:33 skrev Kjell Skartveit:Spørsmålet blir da hvor lenge et partis fortid skal ødelegge for dem. Ved å følge din logikk blir hele den norske regjeringen uspsiselig. Ap og SV med blodrød fortid og Sp med brune holdninger i mellomkrigstiden. Eller er det slik at en marxistisk fortid er å foretrekke fremfor en brun fortid?

 :::

Det skal slettes ikke stikkes under en stol at der er nok av tvilsomme elementer i SD.  Og i Norge husker vi alle hvordan FrP en periode var synonymt med bygdetullinger og andre gærninger. 

Men det slår meg at sosialisten, og etter etter eget utsagn ekskommunist, Lars Ohly (leder for Vänsterpartiet, SVs søsterparti) steg opp på sin høye hest valgnatten og lot smella gå om verdier.  Denne fyren, som under samme natt hyllet sosialismen, et system som i tillegg til økonomisk ruin også har forårsaket umenneskelige lidelser for titalls millioner mennesker, mener seg altså å besitte en høyere moral og edlere verdier enn de ulike representantene for SD.  Eller SDs velgere som var flere enn nevnte Vänsterpartiet og Kristendemokratene.  Da vil jeg påstå at hykleriet har nådd nye og uanede høyder.

Bedre blir det ikke at et nærmest samlet journalistkorps i Norge tuter i kor om et innvandringsfiendtlig parti.  Fiendtlig høres hakket verre ut enn kritisk.  Balansen og nøytraliteten ligger på samme nivå som NRKs midtøsten-korrespondent Sidsel Wold.

Rolf Egil.

Et lite sidesprang..Igjen må jeg få påpeke min undring ang. ditt påståtte politiske ståsted.Det du noen ganger gir uttykk for,syns jeg hører hjemme godt ut på høyresiden i politisk syn.Men,som det var med Hr.Sponheim,er det ikke alltid lett å vite med venstre..:-)))

Kommentar #11

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

***

Publisert over 9 år siden

Nazister er sentrumsekstremt og langt på vei sinte sosialdemokrater.

Kommentar #12

Per Steinar Runde

220 innlegg  2476 kommentarer

Mycket bra!

Publisert over 9 år siden

Svært godt innlegg, Kjell!

Det er rart med val; ein vil jo vite kva folk meiner, men stemmer somme på "feil" parti, blir dei straks kalla "høgrepopulistar" eller det som verre er. Eg har aldri høyrt om sentrumspopulistar og knapt nok om venstrepopulistar, sjølv om også desse er populistar, forstått som ein del av folket.

Ja, Sverike er prega av det politisk korrekte, men det finst opposisjonelle røyster. Ein av dei er finsk-svenske John Järvenpää, som i 2002 kom med boka "Innvandring och demokrati: om politisk korrekthet i Sverige 1988-2001" og med oppfølgjaren "Politisk korrekthet. Likriktning, åsiktförtryck och dikotomisering" i 2006. Les omtale av forfattaren og bloggen hans Redaktion.nu.

Kommentar #13

Kjell Skartveit

99 innlegg  386 kommentarer

RE: Mycket bra!

Publisert over 9 år siden
29.09.10 kl. 12:13 skrev Per Steinar Runde:

Svært godt innlegg, Kjell!

Det er rart med val; ein vil jo vite kva folk meiner, men stemmer somme på "feil" parti, blir dei straks kalla "høgrepopulistar" eller det som verre er. Eg har aldri høyrt om sentrumspopulistar og knapt nok om venstrepopulistar, sjølv om også desse er populistar, forstått som ein del av folket.

Takk.

Ja, det er underlig hvordan et gammelt hedersbegrep som populist blir misbrukt og brukt i negativ betydning. Ordet kommer jo av folk, og ble brukt om bevegelser som mente å representere allmennheten. Men fortiden hadde nok en større respekt for folkestyre og demokrati. At dagens politikere og presse bruker ordet negativt, forteller det meste om hvordan de ser på folk og folkets rett til å bestemme over sin nasjons skjebne. Denne retten mener mange bør bli fratatt det svenske folk. Politikerne og presse i Sverige synes nok folket bør ledes av opplyste politikere. Folket er fratatt makten, demokratiet forvitrer og fremtiden er ikke lystelig. De siste dagers hendelser i Sverige bør ryste enhver demokratisk person langt inn i ryggmargen, men den norske pressens reaksjon vitner om den samme holdning her.

Kommentar #14

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

RE: RE: Mycket bra!

Publisert over 9 år siden
29.09.10 kl. 16:55 skrev Kjell Skartveit:29.09.10 kl. 12:13 skrev Per Steinar Runde:

Svært godt innlegg, Kjell!

Det er rart med val; ein vil jo vite kva folk meiner, men stemmer somme på "feil" parti, blir dei straks kalla "høgrepopulistar" eller det som verre er. Eg har aldri høyrt om sentrumspopulistar og knapt nok om venstrepopulistar, sjølv om også desse er populistar, forstått som ein del av folket.

Takk.

Ja, det er underlig hvordan et gammelt hedersbegrep som populist blir misbrukt og brukt i negativ betydning. Ordet kommer jo av folk, og ble brukt om bevegelser som mente å representere allmennheten. Men fortiden hadde nok en større respekt for folkestyre og demokrati. At dagens politikere og presse bruker ordet negativt, forteller det meste om hvordan de ser på folk og folkets rett til å bestemme over sin nasjons skjebne. Denne retten mener mange bør bli fratatt det svenske folk. Politikerne og presse i Sverige synes nok folket bør ledes av opplyste politikere. Folket er fratatt makten, demokratiet forvitrer og fremtiden er ikke lystelig. De siste dagers hendelser i Sverige bør ryste enhver demokratisk person langt inn i ryggmargen, men den norske pressens reaksjon vitner om den samme holdning her.

Jeg er helt enig både med Runde og Skartveit her. Og nettopp fordi "de siste dagers hendelser i Sverige bør ryste enhver demokratisk person langt inn i ryggmargen", har jeg skrevet en ny VD-sak om politisk vold i Sverige.

Kommentar #15

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

RE: RE: RE: RE: Naziparti, eller svenskt fremskrittsparti?

Publisert over 9 år siden
28.09.10 kl. 09:58 skrev Rune Holt:Rolf Egil.

Et lite sidesprang..Igjen må jeg få påpeke min undring ang. ditt påståtte politiske ståsted.Det du noen ganger gir uttykk for,syns jeg hører hjemme godt ut på høyresiden i politisk syn.Men,som det var med Hr.Sponheim,er det ikke alltid lett å vite med venstre..:-)))

 Godeste Rune!

Jeg visste faktisk ikke at å ta avstand fra politisk hykleri og diverse skjevheter kvalifiserer til å bli plassert godt ute på høyresiden.  Men takk for opplysningen.

Som det var med Sponheim er det også med undertegnede;  kjeften står ikke alltid i proposjon til verken hode eller kropp!  :)))))

Kommentar #16

Kjell Skartveit

99 innlegg  386 kommentarer

Sverigedemokratene sammen med Kristendemokratene

Publisert over 8 år siden

VL kan melde om at Sverigedemokratene stemte mot at helsepersonell ikke skal få reservere seg i abortsaker. SD stemte sammen med Kristendemokratene i spørsmålet.

Dette er altså det partiet som har blitt stemplet som ondskapen selv, også av den svenske kirken, men i et av vår tids store moralske spørsmål står de sammen med Kristendemokratene.

Jeg forventer ikke at norsk presse tar det inn over seg, men det bør mane til ettertanke for noen og enhver.

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
24 dager siden / 1723 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1327 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
3 dager siden / 1220 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
19 dager siden / 1146 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
23 dager siden / 1128 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
13 dager siden / 816 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 809 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere