Verdidebatt

Takk til Tor Edvin Dahl

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Takk til Tor Edvin Dahl

Ingen norsk forfatter har skrevet mer innsiktsfullt om familie- og vekkelseslivet i karismatiske menigheter enn Tor Edvin Dahl. Med øket alder og distanse gir hans bøker stadig oftere beskrivelser som må tolkes som rystende personlige konklusjoner – hjerteskjærende kritikk av et miljø som har såret og skadet. Selvsagt var ikke alt bare galt. Ingen gruppemiljøer med normale mennesker er bare gale. Men noen er verre enn andre. Hans nye bok "Min bestemor elsket Synnøve Finden" utgis samtidig med min bok "Vi som elsket Jesus". (Vi har ikke visst om hverandres prosjekter og ikke konferert om titlene!) Jeg gråter når jeg leser Tor Edvins bok. Hvis vi to sammen ikke klarer å få et angerens sukk frem hos noen av de tusen medskyldige i vår generasjon (vi er jo også skyldige, Tor Edvin), så får vi fortsette. Vi har jo     lagt "på vent" en del materiale under tvil. Men hvor lenge skal vi se at medmennesker går til grunne?

I Sverige er det Sam Lidman – den kjente pinselederen Sven Lidmans sønn – som har påtatt seg denne ryddejobben, ved å skrive den ene selvbiografiske roman etter den andre (ikke ulikt Tor Edvin Dahls arbeider). For noen år siden ble jeg så takknemlig etter å ha lest en av hans bøker, at jeg fant frem til hans telefonnummer i Stockholm og ringte ham. Han var svekket av alderdom. Jeg fortalte hva hans bøker hadde betydd for mitt eget mot til å snakke ut. ”Så har jeg da ikke levd forgjeves,” sa den gamle forfatteren med svak røst.

Jeg forstår at pinseledere nå går ut i Korsets Seier og andre media og snakker om mine overdrivelser, noen sågar om løgn. Det er åpenbart at mye står på spill, både når det gjelder privat anseelse og organisasjonenes status.

Det er ikke mental sykdom og sosialt forfall jeg snakker om, selv om alle med kontakter i det karismatiske miljø vet at mange eks-predikanter og andre lederskikkelser – så vel som nedbrutte medfølgere –  sliter med virkninger av sine aktiviteter. Det normale er nok likevel slik Tor Edvin Dahl beskriver det: pinsevenner og andre karismatikere lever gode liv, og har inntil de senere år heller klatret opp i samfunnet enn det motsatte.

Mitt anliggende er imidlertid dem som gjør skjebnevalg for livet fordi de tror de har vært vitne til mirakler, barna som blir frelst for å unngå å bli igjen når Jesus kommer, ungdommen som sliter i årevis med å oppleve de åndelige bekreftelser på at gjenfødelsen har funnet sted, som søker en åndsdåp de enten aldri oppnår eller tilslutt later som om de har opplevd, med en ynkelig ”tungetale” de skammer seg for å fremføre i andres påhør. Det er også disse Tor Edvin Dahl nå på nytt løfter frem, og som jeg fører saken for i min bok. Jeg opplever i disse dager at jeg kan være til støtte for en del i denne flokken.

Det bør være en tankevekker for mine pinsevenner at vi var fem brødre i et godt hjem (etter min mening bedre enn mange av de predikanthjemmene jeg kjenner) som alle forlot menigheten i bevisst alder. Noen av oss har slitt mer enn andre med ettervirkningene.

Takk til Tor Edvin Dahl – og til Tor Edvins bror, musikeren og journalisten Håkon, som ved de oppvekstopplevelser Tor Edvin beskriver illustrerer noen av de viktigste poeng også i min bok.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt