Verdidebatt

Uforståelig redsel for kritikk.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg starter med noen sitater. Først følgende fra Levi Fragells innlegg her i kveld:

Dermed er boka ute i avisredaksjonene. Og ved den såkalte sperrefristens utløp lørdag 11.10., var allerede de første anmeldelser trykket – i avisene Vårt Land og DagenMagazinet. Disse to anmeldelser er en studie verd. Jeg er vel selv inhabil som både kommentator og dommer, men jeg vil likevel tillate meg å si at disse to anmeldelser etter min mening illustrerer et dypt og problematisk motsetningsforhold internt i dagens kristne kirke. På den ene side Vårt Lands vilje og evne til å lytte, reflektere og innse behovet for justeringer. På den annen side DagenMagazinets irrasjonelle forsvarsreflekser til trøst i egne sirkler: Fragell er sint og boka er psykisk egenterapi. 

...

Men like viktig er at jeg stadig oftere har fått min kritikk bekreftet av gode, fromme, kunnskapsrike og dypt fortvilte kristne. ”Du har rett, Levi,” sier de, men av hensyn til familie, venner i miljøet, organisasjonenes anseelse osv. tør de ikke – eller finner det ”uklokt” – å gå åpent ut. Så er jeg da blitt stående alene gjennom det meste av mitt voksne liv, etter hvert med faglig støtte av forskeren Geir Lie, oppgjørstekster fra Gunn Hild Lem, protestrop fra predikantsønnen Anders Torp – og med den korrigerende innsikt som gis i skjønnlitterære bøker av Tor Edvin Dahl. Men de fem siste årene har Vårt Lands journalistiske mot og integritet likevel vært viktigst. I reportasje etter reportasje har de dekket realitetene i brede karismatiske miljøer så vel som ekstreme subgrupper. Slikt blir det kanskje ikke flere hedninger og livssynshumanister av. Men jeg tror det blir flere troverdige kristne. Og det er også ålreite folk.  

Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg sa opp abbonnementet av DagenMagzinet vell et år etter at de ble til DagenMagazinet. Jeg opplevde at den redaksjonelle linjen i Dagen som turte å advare mot, og kritisere de deler av kristenheten som Levi Fragell her har sin hovedanklage mot. - Men så ingikk de altså av uforståelige og sannsynlighvis økonomisk begrunnede motiver en fusjon med en publikasjon som i det trykte ord er denne delen av kristenhetens største "forsvarer". Ja hvis vi ser bort i fra de ytterligående Norge i dag folkene.

At "NLM folket" jeg selv tilhører, fremdeles roser DagenMagazinet finner jeg skremmende. Jeg fant en klar redaksjonell endring i avisen etter fusjonen, og begrunnet skriftlig min oppsigelse med dette. Fikk svar fra daværende sjefredaktør som benektet at en slik redaksjonell endring hadde funnet sted (selv om jeg hadde vist til konkrete eksempler i helgebilaget m.m.). At han og andre senere har funnet det nødvendig å forlate avisen av noe som framstår som samvittighetsgrunner og uenighet om strategi og retning for avisen er vell en slags bekreftelse på at jeg hadde rett tross alt.

Så vil jeg ta med ett sitat til, denne gangen fra en pinsepastor som skriver i nettopp DagenMagazinet (ja jeg leser fremdeles i avisen selv om jeg ikke abonerer :P).

— Korsets Seier er et vekkelsesorgan for en vekkelsesbevegelse, for det er der vi kommer fra - og det er der vi ønsker å gå. Vårt Land har ikke den samme retning, og er et konsern som har en ideologisk uklar profil. De kjøper opp sosialistiske aviser og tidsskrifter som Dagsavisen og Ny Tid, og er et mediehus som ser ut til å fokusere på en strategisk utnyttelse av pressestøtten. Alt dette er for så vidt legitimt, men Vårt Land er ikke en naturlig alliansepartner for pinsebevegelsens hovedorgan, sier Erik Selle.
Han legger til at det er litt ironisk at Vårt Land, som var lokomotivet i pressens angrep på Lise Karlsen og Evangeliesenteret for en tid siden, nå har kjøpt seg inn i pinsevennenes egen avis.

 (Kilde)

Hvor kommer denne redselen for kritikk i fra?

Så vidt jeg minnes førte kritikken av Evangeliesenteret at det ble avdekket reelle kritikkverdige forhold, også i deres egen interne undersøkelse. Måter å gjøre ting på ble endret til det bedre, ting kom fram i lyset, ble ryddet opp i. Bedring skjedde, og Evangeliesenterest troverdighet styrket.

NLM ble kritisert for forhold relatert til misjonsbarn ved internatskoler for tiår tilbake. Hva skjedde? Det ble satt igang interne prosesser for å rydde oppe.

Jeg er sterkt redd for at NLM ikke ville oppdaget, eller tatt alvårlig disse forholdene om det ikke var komt kritkk "utenfra".

Det samme gjelder personalsakene rundt NLM Ung.

La det være sagt: Jeg elsker NLM, og jeg har ingenting i mot Evangeliesenteret. Jeg har en god del i mot "usunn karismatikk" og maktmisbruk som Fragell snakker om og jeg håper at påvirkning fra slike kretser i minst mulig grad skal ødelegge det NLM jeg elsker.

Jeg navner de to NLM sakene som prakteksempel på saker hvor ytre "negativt lys" har bidratt til forbedring. Når det gjelder karismatisk usunn påvirkning har jeg i e-post til leder I NLM-Norge for en stund siden, sammen med andre, fått et svar som mest minner om "goddag mann økseskaft". Derfor er jeg glad den nye generalsekretæren i sin tiltredelse sier i Utsyn at han ønsker at det skal være tillatt med saklig kritikk fra folk som elsker NLM.

Kritikken er ikke vondt ment.

Enda en "gladsak" jeg kan ta med er jo at mediakjøret mot den katolske kirkes håntering av overgrep nå faktisk har båret frukter: Den katolske kirke endrer interne retningslinjer angående når politi skal kobles inn. KRITIKK BIDRAR TIL BEDRING! Igjen og igjen.

Så hvor kommer denne fordømmelsen av kritikere fra? hva er kreftene bak redselen for kritikk?

Vi følger en frelser som har avslørt alle våre synder, blottstilt dem for oss, dratt dem med seg opp på korset og vist dem fram i all sin skitne skrud. Sonet dem og tilgitt dem. Han ønsker at våre personlige synder skal bekjennes og tilgis og bidra til endret livstil. Hvor mye mere skulle det da ikke gjelde de usunnheter som garantert finnes i alle organisasjoner og kirker.

Kristne er ikke tjent med å skjule usunnheter i indre kretser. Den eneste som tjener på dette er vår største motstander. Jeg håper Vårt Land fastholder sin journalistiske profil.

DagenMagazinet har forsøkt å bli en avis for "hele kristenheten" og forene det lutherske bedehusfolket med det ytterligående karismatiske trosmenighetsfolket. To gruperinger som jeg personlig mener ikke burde ha noe med hverandre å gjøre. På veien dit har de kastet kritisk sans på båten. Vårt Land derimot ER en avis for hele kristenheten. De omtaler Oase, de omtaler NLM's generalforsamlinger, de omtaler arangemanger i enhver krets fra det ytterste ditt til det ytterste datt. De skildrer disse møtene på en måte slik at folk som selv deltar og elsker gruppen kjenner seg igjen, og føler omtalen er troverdig og god. Og slett ikke skadelig. - Men når noe er kritikkverdig så tør vårt land også å skildre det. De roser i alle retninger når ros er på plass, de kritiserer i alle retninger når det er det som trengs.

Vårt Land er en ekstremt viktig "vaktbikkje" i Kristen Norge. - Man kunne ønske at DagenMagazinet så et kall til å være det samme, istedenfor å være en hjemløs puddel som pendler mellom to uenige eiere.

La kritikken runge hver eneste gang noe kritikkverdig oppdages.

 Slikt blir det flere troverdige kristne av. Og det har Levi Fragell faktisk rett i at er ålreite folk.   

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt