Kari Mangrud Alvsvåg

Prost
2

TRenger barn beskyttelse mot religiøs påvirkning?

Publisert: 11. jun 2009

Dette innlegget ble utløst av en artikkel om skam som Cathrine Hellesøy hadde i Aftenposten søndag 7. juni. Hun leverte der en meget personlig oppelvelse av å ha blitt påført skam av kirken som barn. Trygve Wyller, Finn Skårderud og Hanne Ørstavik var intrevjuet. Takk til Wyller for meget gode svar!

Å formilde religion til barn er ingen enkel øvelse. Det har vi blitt minnet om på nytt de siste dagene. Blant annet gjennom fortellingene om hvordan ivrige imamer har utsatt noen muslimske barn for slag og fysisk avstraffelse under religionsundervisning i moskeen. Men for kirken først og fremst gjennom Aftenpostens oppslag søndag hvor journalisten formidler sin personlige opplevelse av at kirken påførte henne skam. Så bør kanskje barn beskyttes mot religiøs påvirkning?

Kirkens forkynnelse og vekting av sitt budskap er i endring, slik det har vært i totusen år. Kristendommen er en levende religion og påvirkes og formes av skiftende tiders ulike idealer på ulike områder. Å påføre barn skam, var tidligere en viktig del av barneoppdragelsen. Skammekroken var i bruk i hjem og i skole. Uttrykket ”skam deg” lød fra foreldres og andre oppdrageres munn, uten videre refleksjon. Å være skamløs var slett ikke bra.

Kirken var dessverre med på å fremme og fastholde skam som en viktig del av oppdragelsen av barn, slik at de skulle bli gudfryktige og nyttige borgere. Gjennom blant annet å gjøre barn oppmerksomme på hva de burde skamme seg over, forsøkte man å nå dette målet.

På et tidspunkt forsvant skammekroken, så også den utstrakte bruken av skam i oppdragelsen. Man ble oppmerksom på at skam er livshemmende og ødeleggende, og dessuten endret idealmennesket seg. Hva er et ideelt menneske i dag? I hvert fall ikke et som er hemmet av skam.

Så hva med kirkens rolle i dette? Påføres barn skam i kirken i dag? Dersom vi påfører barn skam ved at vi sammen bøyer oss for Gud og bekjenner våre synder, slik det påstås i Aftenpostens oppslag, er nok kirken fortsatt en som påfører skam. Men jeg mener det er stor forskjell på å bekjenne at vi ikke lykkes med å være gode, og at vi som menneskehet, kollektivt, må innse og kan bekjenne at vi mennesker utfører handlinger som gjør oss skyldige. Å være skyldig behøver ikke bety at man bør skamme seg. Å være skyldig, og innrømme det, framfor å skjule det, kan bety at man får tilgivelse og kan få en ny start. Igjen og igjen. Det trenger vi mennesker, vi trenger sammen å tro at vi ikke må drasse på gårsdagens ondskap, men at vi kan starte hver ny dag med blanke ark..

Det er en høy bevissthet i kirken om at vi ikke vil være med på å degradere mennesket. I nytt forslag til liturgi, begynner ikke gudstjenesten med at vi bekjenner våre synder. Og forslaget til ny dåpsliturgi understreker tydeligere enn før at livet er gitt oss av Gud, og at hvert menneske er skapt i Guds bilde, med gudlik verdi.

Å forkynne for barn krever en høy bevissthet. Å forenkle et til dels komplisert budskap om en kjærlighet som var villig til å ofre sitt liv for sine venner, stiller høye krav til den som skal formidle det. Å forenkle innebærer alltid en fare for å forvrenge. Dessuten er vi alltid avhengige av hvilke erfaringer barnet bringer med seg når det hører forkynnelse. To barn som hører den samme søndagsskolelæreren, kommer ut med ulik oppfatning av hva som har blitt sagt. Dette er ikke unikt for religionsformidling, men er en stor utfordring for forkynnere. Derfor må vi aldri bli slappe når vi skal formidle til barn. Det krever mer forberedelse enn når en voksen mottaker som har en bedre utviklet kritisk sans er tilhører.

Å formilde religion på en sunn og helsefremmende måte, må være et ideal for alle som underviser barn om tro.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Asbjørn Kvalbein

65 innlegg  150 kommentarer

Skam og menneskesyn

Publisert over 10 år siden

Det kristne menneskesynet har to "meier" å kjøre på. Vi er syndere, og det er sunt at vi innrømmer det og gjerne føler skam. Men den andre "meien" er at vi er skapt av Gud - "lite ringere enn Gud", Gud gleder seg over oss. Han har lagt inn i oss muligheter, evner og godhet. Han elsker oss så høyt at han ga oss det beste han kunne gi: Sin egen sønn. Vi kan legge skammen bak oss når vi tar imot Gudst tilgivelse.

Derfor må vi ikke ta bort syndsbekjennelsen i kirken, men bekjenne menneskets storhet og verdi, og samtidig innrømme "lysten til det onde i mitt hjerte". Det gjelder å holde fast på begge "meiene" i sin radikalitet.

Espen Ottosen har en meget god kommentar til Cathrine Hellesøys tre sider lange artikkel i Aftenposten i dag (11. juni). Han setter dette med skam i sitt rette perspektiv på en ydmyk og riktig måte.

Kommentar #2

Randi Johnsen

45 innlegg  894 kommentarer

Om skam

Publisert over 10 år siden

Jeg har ikke selv lest artikkelen om skam i Aftenposten, men jeg har lest boken som het "skam" som Trygve Wyller var redaktør for og som kom ut for noen år siden. I denne var det bidrag av Skårderud i hvert fall, men også fra flere og boken var god. Skam er en følelse som går på hva et menneske er, blir man skammet, så blir det en karakteristikk av hva man er, i motsetning til skyld som gjerne karakteriseres av at det er noe konkret man har gjort galt. Det siste kan man jo distansere seg fra og be om unnskyldning for. Det er verre med skammen, den som skammer seg meget, forblir taus om det, eller dersom skammen ikke erkjennes for en selv og reflekteres over, kan det bli såkalt skamløs adferd av det Når skamfølelsen slipper taket, kan den som skammer seg forsiktig begynne å snakke om dette. Dette er en litt forenklet fremstilling av skam kontra skyld, men plassen tillater ikke nyanser. Så er det ganske riktig at man i kristne miljøer har vært lite refleksive når det gjelder å få barn til å skamme seg. Det er ikke noen unnskyldning, men jeg tror nok det gjelder resten av samfunnet også. Men skammen forsvinner ikke om vi slutter å snakke om den eller slutter å be barn skamme seg. Den oppstår der vi får barn eller andre til å føle seg ydmyket og lite verdt. Og så er det en form for skam som vel de fleste som har interessert seg for temaet er enige om kan være sunn. Og det er bluferdigheten både overfor seg selv og andre mennesker. I en tid der unge mennesker blir nærmest forledet til å avsløre de mest private ting om seg selv av pågående journalister og filmkameraer, hadde det vært veldig OK om det kunne blitt vist litt skamvett fra journalistenes side.

Kommentar #3

Randi Johnsen

45 innlegg  894 kommentarer

Trenger barn beskyttelse....

Publisert over 10 år siden

Men nå har jeg lest både artikkelen og Espen Ottosen sin kommentar. Og jeg tenker at sannelig er vi mennesker forskjellige, og reagerer forskjellig også som barn. Jeg har nå endt opp som katolikk etter å ha konvertert for ca 25 år siden. Men jeg har blitt døpt og konfirmert i statskirken. Jeg var ganske mye i kirken som barn og ungdom. Jeg gikk på søndagsskole hos pinsevenner med kjempeflott flanellograf og flotte fisker og stjerner for oppmøte. Og på toppen av det hele var det der jeg lærte å spille gitar. Jeg bodde på landsbyga, og jeg husker hvor spennende vi barn syntes det var når forskjellige forkynnere kom. Særlig husker jeg ei smellvakker dame som var Jehovas Vitne, og hun viste oss lysbilder og filmer. Ikke var jeg noe spesielt from, jeg gjorde ugagn jeg også. Og jeg skammet meg fra tid til annen når jeg ble konfrontert med dette av foreldre og eldre søsken. Men ikke en eneste gang i min barndom kan jeg huske at kristen forkynnelse fikk meg til å skamme meg. Tvert i mot, det ble jo forkynt at Gud tilgir og er på den minste og svakestes side. Da jeg som ungdom ble påført skam av en annen voksen, var det utrolig godt å ha en Gud å klage til. Nei, jeg tror ikke barn blir skadet av religiøs forkynnelse, men de som er ansvarlige voksne må samtale med barna omkring det som blir sagt. Og i denne samtalen er det en fordel om den voksne er en god pedagog.

Forøvrig syns jeg at det bør være nok nå med hensyn til mobbing av Nina Karin Monsen. Hanne Ørstavik forvrenger jo hennes synspunkter. Er det ingen av dem som undrer seg over hvordan hun greier alle disse personangrepene? Skamløst, spør du meg, og ikke så lite feigt heller da Monsen og hennes tilhengere er i klart mindretall.

Kommentar #4

Christina Dahl

25 innlegg  44 kommentarer

Religion, skam, barn

Publisert over 10 år siden

Hva barn lærer av kristendomsundervisning:

Abraham ville skjære halsen over på sin sønn, på ordre fra Gud.

Gud lot samtlige vesener i verden, innebefattet alle barn, drukne.

Gud var sint på menneskene, og for at de skulle gjøre opp for seg, sendte han sin sønn/seg selv og lot vedkommende torturere ihjel. Han som var helt uskyldig (i andre sammenhenger er det lite ærefullt å la noen ta skylda for noe en sjøl har gjort, men ikke i religionens verden).

Osvosv

De typisk religiøse verdiene er: synd, skam, bot, ydmykhet, nidkjærhet, forsakelse, underdanighet, lydighet, gudsfrykt , tukt.

Slike begrep er ikke forenelig med livsglede. Hold religionen unna ungene, evt omvendt.

Kommentar #5

Randi Johnsen

45 innlegg  894 kommentarer

Trenger barn beskyttelse....

Publisert over 10 år siden

Til T. f-moen. Du har listet opp hva du mener er de mest typiske religiøse verdiene. Det hadde vært interessant å vite hva du mener er de mest typiske ikke-religiøse verdiene?

Kommentar #6

Heidi Terese Vangen

60 innlegg  1462 kommentarer

RE: Religion, skam, barn

Publisert over 10 år siden

 

12.06.09 kl. 01:59 skrev tina f-moen:

De typisk religiøse verdiene er: synd, skam, bot, ydmykhet, nidkjærhet, forsakelse, underdanighet, lydighet, gudsfrykt , tukt. Slike begrep er ikke forenelig med livsglede. Hold religionen unna ungene, evt omvendt.

Ydmykhet er en forutsetning for en dyperegående livsglede, etter mitt syn. Det må forøvrig ikke forveksles med ydmykelse.

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
12 dager siden / 1309 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1275 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
30 dager siden / 1157 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 850 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
13 dager siden / 812 visninger
Disco, kirken og kreativiteten
av
Henrik Peder Govertsen
20 dager siden / 687 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere