David Hansen

salgsleder offentlig sektor, Microsoft Norge
12

Integrering: Håpløs jakt på den store planen

Publisert: 6. sep 2010

Integrering debatteres igjen med valgkampaktig intensitet. Som så ofte før er det ytterliggående Frp’ere og enkeltstående ”fritenkere” fra andre partier som får stå i sentrum av medias oppmerksomhet. Alle vi andre har åpenbart ikke noe å fare med. Senest mandag morgen på NRK fikk Jahn Bøhler (Ap) sitte alene og romantisere om Groruddalen før-i-tiden, uten å bli stilt til ansvar for Groruddalen av i dag.

Bøhler er ikke den eneste som har fått slippe til med tilnærmet enetale om beskrivelsen av problemene og om egne forslag til løsninger på integreringsutfordringene. Vårt Land har kjørt en egen serie, godt akkompagnert av bl.a. en lederkommentar som viser skremmende liten innsikt i hvor mange innsatser som faktisk kommer tettere innvandrerbefolkede områder til del. Enda mindre skrives det om de virkelig gode resultatene. Tilnærmingen som råder i flere medier, om at det må dommedagsprofeter til for at vi andre skal åpne øynene står bare ikke til troende.

Media ynder å presentere dem som vil noe, dem som har en plan for å fikse problemet. Greit nok. Går man imot enkelte såkalte nye forslag, gjengis man gjerne som idéløs eller lite handlekraftig. Hva med mangelen på idémessig holdbarhet i det som kommer fra opportunistene? Virkeligheten er ikke slik at ingen andre har en plan, foruten de mest tabloide. Særlig burde det være relevant i møte med ufordringer som unektelig er sammensatte.

Groruddalen tømmes angivelig for hvite, monokulturelle lutheranske sosialdemokrater, og oversvømmes av noe vi etter hvert har blitt enige om å kalle minoritetsspråklige. Landet vårt er truet, i hvert fall i dalstrøket like nord for gamle Oslo.

Det man snakker mindre om er hvordan det kan ha seg at innvandrerne bor der de bor. Hvorfor spør ingen om ”dirigistene” – sånne som liker å styre og regulere – denne gangen skal ha rett når det vitterlig er deres boligpolitikk som legger grunnlaget for at innvandrerne nå flokker seg mer i Groruddalen enn andre deler av byen. Ser man til nabolandet Sverige, er gettodannelsene kommet mye lenger nettopp fordi innvandrerne samles i de kommunale leilighetene, som der utgjør et mye mer omfattende tilbud enn i Norge. Den sosiale boligbyggingen har igjen skapt ei felle. Før var det arbeiderne som ville vekk. Nå er det innvandrerne som har ønsket seg inn, fordi det er bedre enn knøttsmå bygårdsleiligheter i sentrum.

Forskjellen på Norge og Sverige er at hos oss eier i alle fall innvandrerne boligen sin i stadig økende grad. Faktisk eier hele 45 prosent av innvandrerne nå sin bolig. Motsvarende er eierandelen blant nordmenn for øvrig 60 prosent. Eierskapet gir muligheten til å flytte når økonomi og ønsker tilsier en slik investering. Der hvor fotavtrykket til den offentlige boligbyggingen er langt svakere, bor det da også langt flere med norsk som morsmål. De bor selvsagt ikke der på grunn av språket. De bor der fordi de har råd til det. Sånn er det med innvandrere også.

Boligkarrieren til den enkelte sier nemlig mye om integreringen, tilhørigheten og troen på personlig suksess. Når vi tar opp et lån for en bedre bolig, er dette et inntrykk for at både vi og banken har tro på at dette skal gå bra. Spørsmålet er derfor om tilflyttingen til Groruddalen og dets like er et tegn på vellykket eller mislykket integrering, når stadig flere innvandrere har råd til å bo andre steder i Oslo enn der de bodde før? Nå bor de i økende grad utenfor ring 2 og 3. Før bodde de innenfor. Den gang var f. eks. Robert Wright byråd for skoler i Oslo. Da var det ikke hans barn som gikk i innvandrertette klasser, eller klasser ”breddfulle” med sosialklienters barn.

Nå er det sånne som meg, småbarnsforeldre som er norskspråklige i ørten generasjoner tilbake som bosetter oss i indre by – gjerne nabo med ganske så velholdte og nybakte besteforeldre som søker tilbake til byen, og bort fra alt for mye hage og husarbeid. Nabolagene som før var helt dominert av sosialhjelpsmottakere, rusmisbrukere og innvandrere (ikke nødvendigvis samme gruppe), forenet i ”omsorgsfulle” kommunale boliger, er nå langt mer blandet. Bydelen som før slet med å finne nok sykehjemsplasser, har nå for mange av disse, og streber i disse dager mer med å skaffe tilstrekkelig antall barnehageplasser.

Å komme tettere innpå forholdene som beskrives kunne mange ha godt av. Hvorfor skal f. eks. en SV-representant få lov til å framstå handlekraftig når han tar til orde for frivillig bussing, samtidig som den samme representanten i årevis har kjempet imot fritt skolevalg? Eller hva med Ap-representanten som igjen får lov til å presentere regulering av skolegrenser som et effektivt tiltak, når alle som har studert effekten av slike tiltak vil se at frie mennesker ikke lar seg styre av offentlige planer og detaljreguleringer. Vil man ikke, av gode så vel som dårlige grunner, ha naboskap med en viss type mennesker, ja, da flytter man.

Flyttingen og andre friheter er således trusler mot ”den store planen” til allehånde offentlige etater og styringsivrige politikere. Sannheten er at det nytter ikke å regulere bort all denne friheten uten at man samtidig taper kvaliteter ved vårt samfunn som det burde være langt viktigere å bevare, ja, endatil fremelske.

Fakta om er langt mer nyansert enn skrekkhistoriene fra Groruddalen virker til å formidle.

1.       Tankesmien Civita har nylig kommer ut med en analyse om innvandrernes eierskap og boliger. Kort oppsummert knuser denne teorien om at offentlig eide boliger vil være et egnet virkemiddel for integrering. Mer gledelig er det at analysen vår dokumenterer at det går langt, langt bedre med integreringen enn mange synes å tro. Bevisene for dette finner man nettopp ved å se på hvordan innvandrere i Norge ”tar etter” majoritetsnordmennenes boligstruktur og eierskap. Analysen viser også hvordan utviklingen av innvandreres eierskap til eiendom også gir lovende utsikter for integreringen for øvrig. Eierskapet og variasjonen av innvandrernes boliger viser at innvandrere selv har tro på at de vil lykkes, skaffer seg egenkapital som viktig sikkerhet for å lykkes (enda bedre), og at de kan oppvise en sosial mobilitet som er imponerende gitt forutsetningene (f. eks. at 1 av 3 innvandrere har bodd i Norge mindre enn fem år).

2.       Rommen skole er en av de som har høyest andel minoritetsspråklige elever i Oslo. Vi snakker 95 prosent. Samtidig er dette en skole med mer enn 40 forskjellige språk. Skolen har 3 timer mer undervisning enn det som er vanlig. Disse brukes til norsk, engelsk og mattematikk. Skolen holder til i et helt nytt anlegg som også utgjør kulturhus og idrettsarena for nærmiljøet. Skolen har norske lærere, bruker norsk som undervisningsspråk og hverdagsspråk. Minoritetsspråklige er ikke alle like, så norsk blir derfor fellesspråket. Aller viktigst er det at skolen faktisk fungerer som et godt sted for læring. Elevene ved denne skolen gjør det bedre enn gjennomsnittet i Oslo, og gjennomsnittet i Oslo gjør det bedre enn det ellers så ”blendahvite” landsgjennomsnittet. Det presteres altså svært godt.

3.       En sterk indikasjon på at mye har vært gjort riktig i en årrekke allerede, er tallene på hvem som søker seg til høyere utdanning. I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det prosentvis flere både jenter og gutter med innvandrerbakgrunn som søker høyere utdanning enn blant etniske norske jenter og gutter. Med fare for å bli for ironisk: Et farligere oppvekstmiljø skal man lete lenge etter…

Det viktigste for integreringen er utdanning, arbeid og økonomisk eierskap. Hele denne kjeden av positiv utvikling starter med språkprestasjoner og annen læring. Derfor er jeg tilhenger av tiltak så tidlig som mulig får 1) å avdekke språkferdigheter og 2) følge opp ved mangler og 3) sørge for at ingen starter – langt mindre går ut av skolen med sviktende norskspråklige ferdigheter. Dette gjør et helt naturlig å være tilhenger av tiltak for språktesting og språkstimulering blant de helt minste barna.

Når man vel begynner på skolen må tidlig avdekking og intervensjon være hovedregelen, dersom elever, uansett bakgrunn, viser tegn til sviktende prestasjoner. For å lykkes med dette må det også testes, og man må kunne sammenlikne. Barna selv, deres foresatte og samfunnet rundt – ikke minst vi som er politisk ansvarlige for skolene – må få vite om utviklingen, kunne sammenlikne og lese effekten av tiltak. Alt dette kjemper også en rekke sosialister en innbitt kamp imot.

Friheten til å søke seg bort, dersom man av ulike grunner ønsker seg et annet læringsmiljø er også uønsket på venstresiden. Men ”frivillig bussing” og tvangsflytting av skolegrenser skal plutselig gjøre vei i vellinga. Det eneste vi vet fra Oslos tidligere erfaringer med bl.a. skolegrensejusteringer er at få ting umiddelbart gir seg utslag i mer flytting enn dette. Folk lar seg ikke detaljstyre, og slike feilgrep utretter fint lite positivt.

Alt vi gjør bør derfor ta utgangspunkt i at Oslo er byen for frihet, mangfold og muligheter. Da må offentlige planer og tiltak lages deretter. Bare slik kan de lykkes. Mitt ønske er en by som blir bedre på å skape nærmiljø og gode oppvekstkår for alle. Men det finnes ikke én plan eller ett sett av detaljregulerende instruksjoner som gir oss dette. Aller minst har jeg tro på ”vernede skoleklasser”, bare for de hvite og garantert norskspråklige i flere generasjonsledd bakover. Det samfunnet og den type planer har vi forlatt, og heldigvis for det. Både skolen, kirkene og boligområdene må ta inn over seg at mangfold er en ressurs og ikke en trussel.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

.

Publisert rundt 9 år siden

Der Andfindsen tar utgangspunkt i IQ målinger, og beregner virkeligheten ut fra disse(fargede har IQ på ca 80, og kan ikke fungere i ett demokratisk samfunn), så tar du utgangspunkt i virkeligheten der innvandrere gjør det helt greit. De to "virkelighetene" går ikke i hop.

Skal vi følge "kartet" eller "bakken"?

PS, har dere sett på forskjeller mellom ulike nasjonaliteter av innvandrere?

Kommentar #2

Peter Eide Walseth

38 innlegg  252 kommentarer

Sosialistisk feilslutning

Publisert rundt 9 år siden

Dette er nok et eksempel på at man ikke kan regulere seg bort fra alle utfordringer, slik som Jan Bøhler tar til orde for. 

Jeg er enig i at å endre skolegrenser osv ikke funker, mens det fungerer med å legge til rette for at flere innvandrere eier egen bolig.

Kommentar #3

Morten Dahle Stærk

42 innlegg  136 kommentarer

Glimrende

Publisert rundt 9 år siden

Takk for en god analyse! Det er mange av oss som ikke har tid og ressurser til å sette oss så grundig inn i forholdene på Oslo Øst / Groruddalen som Civita, og det er særdeles viktig at noen kommer med alternative og mer grundige fortolkninger enn tabloide politikere. Jeg har på magerefleks reagert på ideene med bussing, men forsåvidt manglet de gode argumentene.

Etter nylig å ha lest Thomas Hylland Eriksens bok Røtter og føtter - Identitet i en uomskiftelig tid, har jeg måtte tenke gjennom hele intergreringsproblematikken en gang til. Spørsmålet er, slik jeg ser det, hvorfor det overhodet er et problem at det er skoler 95% minoritetsspråklige. Det er først et problem når 1) offentlig politikk tvinger ulike sosiale lag til å samles i gettoer med liten kontakt med resten (skarpe kulturelle grenser som ivaretar "renheten" i resten. 2) Disse skolene gjør det betydelig dårligere enn gjennomsnittet. Jeg kan ikke se at noen av disse kriteriene er oppfylt. At mennesker frivillig velger et gitt bosetningsmønster av ulike grunner kan ikke være et problem i seg selv.

Kommentar #4

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Gode nyheter!

Publisert rundt 9 år siden

Gode nyheter fra Groruddalen. Flere slike kan gi færre mindre hyggelige saker. Bra knappen aktivert.

Kommentar #5

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

RE: Glimrende

Publisert rundt 9 år siden
06.09.10 kl. 22:12 skrev Morten Dahle Andersen:

(...)

Etter nylig å ha lest Thomas Hylland Eriksens bok Røtter og føtter - Identitet i en uomskiftelig tid, har jeg måtte tenke gjennom hele intergreringsproblematikken en gang til. (...)

Kunne bare ikke dy meg : Thomas Hylland Eriksens politiske ståsted ;-)

Kommentar #6

Øystein Bjaanes Lemvik

2 innlegg  752 kommentarer

RE: RE: Glimrende

Publisert rundt 9 år siden
06.09.10 kl. 22:18 skrev Audun Hjertager:06.09.10 kl. 22:12 skrev Morten Dahle Andersen:

(...)

Etter nylig å ha lest Thomas Hylland Eriksens bok Røtter og føtter - Identitet i en uomskiftelig tid, har jeg måtte tenke gjennom hele intergreringsproblematikken en gang til. (...)

Kunne bare ikke dy meg : Thomas Hylland Eriksens politiske ståsted ;-)

Skamløs egenreklame :) 

Kommentar #7

Espen Utaker

298 innlegg  459 kommentarer

Mye god integrering

Publisert rundt 9 år siden

Hei David.

Det er veldig bra at du trekker fram de mange gode tiltak som øker integreringen. Alt for sjelden skrives det om de mange som lykkes av minoritetsbarn i media.

Det hadde imidlertid vært interessant å høre hva du mener om utfordringen fra Robert Wright. Hvordan skal en kunne unngå at norske familier flytter vestover eller til mindre flerkulturelle bydeler? Du har pekt på noen tiltak over, men tror du dette er nok for å få norske familier til å bo i Groruddalen?

Kommentar #8

Ole Johansen

0 innlegg  433 kommentarer

Rasetilhørighet

Publisert rundt 9 år siden

"3.       En sterk indikasjon på at mye har vært gjort riktig i en årrekke allerede, er tallene på hvem som søker seg til høyere utdanning. I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det prosentvis flere både jenter og gutter med innvandrerbakgrunn som søker høyere utdanning enn blant etniske norske jenter og gutter. Med fare for å bli for ironisk: Et farligere oppvekstmiljø skal man lete lenge etter…"

Her etterlyser jeg hvilken rasetilhørighet  disse innvandrerene har,kan du svare på det?

Det samme gjelder også  Civitas analyse.

Hvilken troverdighet har forøvrig SSB igjen etter de har blitt avslørt som en meget politisk korrekt statsinstitusjon.

Det er forsåvidt "forståelig" ut fra Public Choice forskningen.

Anbefaler denne linken for litt  andre synspunkter,med mere kjøtt på beinet,spesielt deres innvandrerregnskap:

http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=53&tekstid=4052


http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=53&tekstid=4052

Kommentar #9

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Civita upålitelige i innvandringsspørsmål

Publisert rundt 9 år siden

Debattleder Espen Utaker spør hva David Hansen mener om utfordringene fra Robert Wright. Det vet vi, og det Civita er upålitelige i denne sammenhengen. Her er hva Wright skrev om Hansens kommentarer: Jeg har bl.a. blitt omtalt på lite flaterende vis fra Kristin Clemet og David Hansen som begge jobber i Civita. Det virker som om foreldres valgfrihet ikke gjelder for oss i Groruddalen. Individets frihet har ikke samme betydning i slike sammenhenger. Det er viktig for Høyre i andre saker.

Hansen legger stor vekt på det å eie egen bolig i forhold til integrering, men det hjelper ikke at innvandrere eier sine egne leiligheter hvis de klynger seg sammen og lager parallellkulturer på siden av den norske.

Vi må huske at lederen for Civita, Kristin Clemet, vil åpne Norges grenser for fri innvandring. Det alene burde ta fra Civita all troverdighet i innvandringsspørsmål.

Nina Hjerpseth-Østlie på Document.no har også kommentert denne saken i innlegget - Våre barn blir et middel for å sørge for integrering av andre . Hun siterer Hansen som er skolepolitisk talsmann i Krf, og han sabler ned sin egen partifelle.

– Men vi må slutte å klassifisere barn ut fra etnisitet. Mangfoldet blant de minoritetsspråklige elevene er så stort. Det er overhodet ikke noen katastrofe å gå i en klasse med mange med innvandrerbakgrunn. Jeg vil heller se det som en berikelse, sier Hansen.

Han mener Wrights «vernede klasser» ligner ideen om bussing.

– Det lukter av et ønske om å rope høyt, ikke å treffe presist, sier han.

David Hansen har mange fornuftige standpunkt, for eksempel om KrFs deltakelse i en borgerlig, og han vil rett og slett ikke stenge døren for FrP! Denne realismen fra David Hansen er beundringsverdig, men desto mer skuffende er det at han gjør seg selv til en talsmann for den multikulturelle ideologien som kan ødelegge vårt samfunn, og som Wright sier har gjort stor skade i en bydel som Stovner.

I sitatet ovenfor nekter Hansen for at det finnes forskjeller på norske barn og barn fra fremmede, ikke-vestlige kulturer. Vi kan ikke uten videre blande alle barn og mennesker inn i en multikulturell suppe uten at det får konsekvenser. Vi trenger en realistisk og bærekraftig innvandringspolitikk, og derfor må barn først og fremst lære seg norsk kultur og språk, ikke kulturen og språket fra sine foreldres hjemland.

I dag kan innvandrere bosette seg nøyaktig hvor de vil, og dermed får vi gettoer  i områder som Stovner. Vi trenger imidlertid modige politikere som våger å sette krav til hvor innvandrere kan få bo. Så lenge de ikke behersker norsk språk og kultur på en tilfredsstillende måte, bør ikke innvandrere få lov til å lov til å bo hvor de vil.

Kommentar #10

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

RE: Glimrende

Publisert rundt 9 år siden
06.09.10 kl. 22:12 skrev Morten Dahle Andersen:

Det er først et problem når 1) offentlig politikk tvinger ulike sosiale lag til å samles i gettoer med liten kontakt med resten (skarpe kulturelle grenser som ivaretar "renheten" i resten.

Hvilken offentlig politikk er det som tvinger innvandrere til å bosette seg på Stovner og andre steder i Groruddalen? Hansen påpeker jo at andelen selveiere er høy i dette området. Innvandrere må ta ansvar for sin egen integrering, men staten kan tvinge de som ikke snakker godt nok norsk til å bosette seg i andre deler av landet.

Kommentar #11

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

.

Publisert rundt 9 år siden

Når Hansen påstår at innvandrere er i overtall blant unge som søker til høyere utdannelse,unnlater han å nevne hvordan denne gruppen er sammensatt.

Flesteparten av innvandrerne til Norge kommer fra EU-land,og det skulle vært greit og visst om det er disse som gjør at statistikken er slik.

Det vi snakker om i Groruddalen handler om en sammenstimling av folk fra en muslimsk kultur..Og det er disse som har størst problemer med å integrere seg.

Det hjelper ikke å bruke statistikk for å prøve å skjule dette problemet,det vil bare forsterke seg ,uansett hva Hansen og andre prøver å innbille det norske folk.

Kommentar #12

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Lørdagsrevyen 04.09.10

Publisert rundt 9 år siden
07.09.10 kl. 08:05 skrev Kristian Kahrs:06.09.10 kl. 22:12 skrev Morten Dahle Andersen:

Det er først et problem når 1) offentlig politikk tvinger ulike sosiale lag til å samles i gettoer med liten kontakt med resten (skarpe kulturelle grenser som ivaretar "renheten" i resten.

Hvilken offentlig politikk er det som tvinger innvandrere til å bosette seg på Stovner og andre steder i Groruddalen? Hansen påpeker jo at andelen selveiere er høy i dette området. Innvandrere må ta ansvar for sin egen integrering, men staten kan tvinge de som ikke snakker godt nok norsk til å bosette seg i andre deler av landet.

Sorry, Morten, jeg siterte deg uten å ha sammenhengen. Du mener at integrering ikke er noe problem i Groruddalen, men hvor mye har du egentlig vært på Stovner og hvor mange venner har du blant muslimske innvandrere der? Hvilket grunnlag har du for å hevde at mennesker frivillig velger et gitt bosetningsmønster av ulike grunner kan ikke være et problem i seg selv?

Jeg vil også anbefale reportasjen i Lørdagsrevyen 04.09.10, og det hadde vært fint å få deg og andre som er innvandringsliberale til å kommentere denne reportasjen.

Kommentar #13

Rita Karlsen

0 innlegg  3 kommentarer

Hva SSB sier..

Publisert rundt 9 år siden

...tror jeg ikke du skal tolke ut fra Ny Tid. Og hvis du leser SSBs statistikker krever dessverre det også det en betydelig "egenstudie". http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=41&tekstid=3799 

Kommentar #14

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

To verdner...

Publisert rundt 9 år siden
07.09.10 kl. 08:44 skrev Kristian Kahrs:

Jeg vil også anbefale reportasjen i Lørdagsrevyen 04.09.10, og det hadde vært fint å få deg og andre som er innvandringsliberale til å kommentere denne reportasjen.

 ...

Denne debatten representerer to verdner. Den ene distansert, toeretisk, litt nedlatende og idylliserende - og den andre, som i Dagsrevyinnslaget, som Kritian Kahrs viser til, rett på sak og med rot i den virkeligheten som faktisk finnes der ute, og der begge gruppenes stemmer på grasrotnivå kommer til uttrykk.

Det mest oppsiktsvekkende er faktisk at det er NRK som har laget innslaget. Da er det alvor - når statskanalen lager et så innvandrer- og integreringsskeptisk innslag. Det forsterker inntrykket av at det lyser noen lamper. Fargen på lapene er blå - dog ikke i politisk betydning.

Forøvrig har jeg betydelig sans for David Hansen. I mitt noe forvirrede politiske hode framstår han som den framtidige lederen i KrF og dermed som partiets redning. Men etter dette har forvirringen tiltatt. Dersom jeg oppfatter Hansen rett, ser det enda mørkere ut - for KrF's framtid. Der røyk den muligheten også... eller...?

Det hadde vært interessant om også Hansen vill kommentere den debatten han selv har startet.

Kommentar #15

Ole Johansen

0 innlegg  433 kommentarer

RE: Hva SSB sier..

Publisert rundt 9 år siden
07.09.10 kl. 11:56 skrev Rita Karlsen:

...tror jeg ikke du skal tolke ut fra Ny Tid. Og hvis du leser SSBs statistikker krever dessverre det også det en betydelig "egenstudie". http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=41&tekstid=3799 

Takk skal du ha,Rita Karlsen.

Synes du gjør en glimrende jobb,også ved din skriflige fremstilling og det viktigste ,den faktabaserte måten du fremfører det på.

En gammel mann blir nesten litt svimmel.

Kommentar #16

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

RE: .

Publisert rundt 9 år siden
07.09.10 kl. 08:16 skrev Rune Holt:

Når Hansen påstår at innvandrere er i overtall blant unge som søker til høyere utdannelse,unnlater han å nevne hvordan denne gruppen er sammensatt.

Flesteparten av innvandrerne til Norge kommer fra EU-land,og det skulle vært greit og visst om det er disse som gjør at statistikken er slik.

Det vi snakker om i Groruddalen handler om en sammenstimling av folk fra en muslimsk kultur..Og det er disse som har størst problemer med å integrere seg.

Det hjelper ikke å bruke statistikk for å prøve å skjule dette problemet,det vil bare forsterke seg ,uansett hva Hansen og andre prøver å innbille det norske folk.

Jeg jobber i en bransje hvor det er mange høyt utdannede fra muslimske land. Om de er muslimer alle sammen vet jeg ikke, det er ikke ett tema i hverdagen. Det jeg vet er at de er godt utdannede, godt fungerende, og over meg på rangstigen. Det er min hverdag.

De er godt integrert på arbeidsplassen, om de bor i områder med mange innvandrere vet jeg ikke, men det er ikke nødvendigvis noe negativt i det.

Kommentar #17

David Hansen

12 innlegg  20 kommentarer

Jeg deltar selvsagt i debatten

Publisert rundt 9 år siden

Det er kommet flere kommentarer på mitt ganske omfattende innlegg. Hovedhensikten min har vært å få fram at heller ikke i innvandrings- og integreringspolitikken kan vi slenge oss på den typiske og sterkt instrumentelle tilnærmingen til samfunnets utvikling som kjennetegner sosialister og deres "lettere" utgave(r) blant sosialdemokrater. Tilsvarende instrumental og endatil totalitær tilnærming finner vi også blant fascistiske nasjonalister. Det er jo ikke helt uten grunn at man fikk nasjonalsosialister. Gitt resonansen denne typen ideologier har hatt blant ”folk flest” må man også være bevisst forskjellen på verdiforankret og desibelstyrt politikk.

Jeg er grunnleggende opptatt av at samfunn bare bærekraftig kan skapes og opprettholdes av borgerne selv, altså nedenfra opp – istedenfor ovenfra ned. Dette gjelder både nykommere og de med generasjoner bak seg i samme landskap eller samfunn.

Videre er jeg grunnleggende opptatt av at det liberale demokratiet, med vekt på personlig ansvar og frihet, en fri økonomi og åpenhet er bedre egnet til å skape det beste vi kan greie (feilbarlige som vi er). Dette er, mener jeg, grunnleggende konsekvenser av et (for meg) kristent menneskesyn. Vi er skapt unike, ergo mangfold. Vi er skapt frie og ingen av oss perfekte, ergo må vi alltid være årvåkne for fremveksten av totalitære løsninger og "eliters" bedrevitende (detalj)styringsiver. Gitt at jeg ikke tror etnisitet begrenser den enkeltes menneskeverd, kan jeg heller ikke akseptere at minoriteter skal ha begrensede varianter av de samme friheter som jeg mener er grunnsteiner for (det beste) i vår (majoritets)kultur og vårt samfunn. Utfordringen er dermed hvordan vi på en liberal måte kan ivareta og videreutvikle det frie og åpne samfunnet.

Jeg mener at migrasjon er en av de opplagte fruktene av den samme globaliseringen Norge så lenge har høstet rikelig med goder fra. Hindrer vi migrasjonen vesentlig, vil vi fort skape sideeffekter som jeg tror er langt mer skadelige enn de utfordringene vi må takle ved at utenforskap uvegerlig vil (kunne) prege nykommere til et samfunn (i de første faser).

Norge er blitt mer mangfoldig, men det betyr ikke at kraften i "det beste" fra vår egen kultur forvitrer. Snarere tvert imot er det slik at innvandrerne, etter hvert som tiden får lov til å arbeide, tar etter og verdsetter frihetene og levesettene "våre" i langt større grad enn vi så langt har gitt oppmerksomhet. De innvandrerne med flest generasjoner født i Norge blant sine egne, er ”norskere” enn de som har kommet de siste 10 – 15 årene. Så finnes det unntak fra dette (som med alle ”hovedregler”), men de kan også ofte forklares – og slik sett også møtes på egnede måter. Her som i alle andre tilfeller er jeg imidlertid ikke tilhenger av et tiltak bare fordi det kan fungere. Tiltaket må også være forsvarlig og bærekraftig i forhold til de verdier vi virkelig tror på. Tvangsflytting, bussing eller liknende er for meg feil tiltak – helt uavhengig av om de måtte fungere (på kort sikt). På litt lengre sikt vil folk alltid søke veier utenom denne typen reguleringer, og ”vinningen” går da ofte opp i spinningen. Er vi skikkelig uheldige skaper vi varige og uforsonlige gap mellom mennesker som følge av slike tiltak. Og det vil vi vel ikke?

Det betyr selvsagt ikke at jeg tror integrering skjer uten tilrettelegging og bevissthet på hva som virkelig er verdt å ta vare på, ja, forsterke ved vår (majoritets)kultur. De som tror jeg er noen verdirelativist tar også fullstendig feil. Jeg mener så absolutt at noen ideer og verdier er bedre enn andre. Noen verdier og ideer synes jeg rett og slett er forkastelige, men jeg tror altså ikke på at veien til å bekjempe det forkastelige går gjennom å gjøre forkastelige grep selv.

Nettopp derfor er jeg - som f. eks. flertallet i Oslo bystyre - med på gigantiske satsinger som søker å motvirke at eksempelvis feil eller manglende norskspråklige ferdigheter skal bli en barriere mot utdanning, arbeid og eierskap. De som mener at Oslo ikke gjør mye for å fremme det norske språket farer med vrøvl. Forslag som kan gjøre oss enda flinkere er jeg mer enn åpen for.

Gjennom mitt sivilsamfunnsengasjement (som jeg ønsker at klåfingrede myndigheter skal holde seg langt borte fra) ønsker jeg også å bidra til andre typer integrering, som mer inkluderende kristent fellesskap, tilsvarende også for sosiale og kulturelle aktiviteter osv. osv. Man skal ikke glemme at svært mange blant Oslos innvandrere bekjenner seg til Kristus. Hudfargen og språket må ikke få stå i veien for at vi vedkjenner oss våre trossøsken.

Reell deltakelse i de frie fellesskapene er imidlertid forhold som jeg tror det offentlige har en svært begrenset styring over. Slik bør det også være. De frie sammenslutningene i vårt samfunn bør ikke tvangsstyres av myndigheter, selv om vi har Den norske kirke som har institusjonalisert statens inngripen helt inn i det utenkelige for meg. Mer om dette får være til en annen debatt...

 Jeg blir kritisert for ikke å ta på alvor utfordringene i Groruddalen. Det mener jeg er prat mot bedre vitende. Det jeg kan kritiseres for er at jeg ikke ønsker å ta i bruk illiberale virkemidler for å designe et (tilsynelatende) mer balansert samfunn, rent etnisk eller kulturelt. Den veien vil jeg aldri begi meg inn på (gufs!). Derimot vil jeg gjerne være med på å forsterke mulighetene for at veien til utdanning, arbeid og eierskap går raskere for flere. Videre vil jeg selvsagt gjøre alt jeg kan for å misjonere for det frie samfunnets verdier og idealer. Hele livet mitt handler om dette. Den misjoneringen er f. eks. selve kjernen i bl.a. mitt arbeid ved tankesmien Civita.

Greier vi vekke enkeltmenneskene og deres frie sammenslutninger til sterkere bevissthet om sine roller, ja, da tror jeg integreringen vil motvirke "multikulturalismen" (i betydningen at vi taper vår arv og regner alt for likeverdig). Likevel kommer vi ikke fra at alle samfunn og alle mennesker alltid er på vei, alltid former og forvalter for sin tid (mer eller mindre vellykket). Det gjør at kristen kulturarv (tradisjon), den enkeltes overbevisning (tro), det liberale demokratiet (idealer) og f. eks. partiers program (ambisjoner) vil bli formet av menneskene og tidsfenomenene vi møter. Poenget er at det som er verdt å ta vare på, må stadig gjenvinnes som erkjennelse i nye generasjoner. Det krever en sterk oppmerksomhet på verdiene og ideene bak politikken - ikke bare kortsiktige og instrumentelle politiske grep.

Det er den til tider ensidige boligpolitikken som har gjort at først de helt sentrumsnære (jf Grønland/Gamlebyen og Sagene), senere de mer ytre byområdene (Stovner og Holmlia), har fått opphopning av "billige", offentlige boligprosjekter. Dette har blitt feller for de mange som ikke like enkelt har råd til å velge annerledes. Mange har også blitt passivisert til å leve slik. De er blitt klienter framfor selveiere. Mer av en slik "sosial" boligpolitikk vil etter mitt syn bare forsterke problemene, blant innvandrere så vel som andre, mer klassiske grupper av passive klienter av offentlig ”omsorg”. Jf. Sverige hvor man i de mest innvandrertette bydelene (Rosengård og Rinbeky) har godt over 80 pst minoritetsspråklige, mens det i de norske eksemplene (Søndre Nordstrand og Stovner) er henholdsvis 44 og 40 pst. Et langt sterkere fellestrekk ved mange av disse er deres sosio-økonomiske forhold, og ikke religiøs overbevisning.

Innenfor disse bydelene ser vi at det nettopp er der hvor forholdene boligmessig likner mest på Rinkeby at det også er tettest med innvandrere. Vi skal altså være sjeleglade for at ”folkhemmet” ikke fikk bre like mye om seg her i landet som hos være naboer i øst.

Min påstand er at denne bosettingen (gettotendensen) ikke primært handler om lyst eller ønske, men om økonomi. - Så kommer vi ikke fra at språklige og kulturelle fellesskap alltid vil kunne skape en viss tiltrekningskraft. Slik har det også vært for utvandrede nordmenn, uten at det satte disses nabolag og samfunnene rundt nevneverdig tilbake. Felles for de norske immigrantene var verdien av å møte et fritt samfunn som fremelsket mer frihet og selvstendighet. Ja, man verdsatte snarere enn fryktet mangfoldet i landet der i vest.

Et tema jeg ikke får plass og anledning til å komme inn på her og nå, er behovet for å være motstandsdyktige mot totalitære trekk både innad i vår egen kultur (kommunisme, fascisme og nazisme og lignende.). Akkurat den samme årvåkenheten må vi ha overfor (og bidra til å bevisstgjøre blant) f. eks. muslimer. Det har skjedd en radikalisering innenfor islam over en lengre periode som langt flere enn vi (liberale) nordmenn burde være bekymret for. Også dette arbeider vi i Civita med. Det aller viktigste vi kan gjøre i den sammenheng er å bidra til at "det liberale prosjektet" får (nytt) fotfeste og grobunn til sterk vekst blant (nye) nordmenn og nye europeere med muslimsk tro. Oppskriften for å bringe dette tror jeg er å gjøre mot andre som vi vil at andre skal gjøre mot oss. Sår vi frihet, ansvar og åpenhet tror jeg vi også høster mer av det samme – ikke uten smerter eller feilsteg, for det kan aldri vi mennesker love eller håpe på.

Siden jeg nå om dagen er i London for en større, internasjonal konferanse avslutter jeg med et godt Cameronsitat:

(…) At the heart of what I believe are two simple principles: Trusting people and sharing responsibility. I believe that if you trust people and give them more power and control over their lives, they become stronger, and society becomes stronger too. I believe profoundly that we’re all in this together. (…) There is such a thing as society, it’s just not the same thing as the state (…)

Kommentar #18

David Hansen

12 innlegg  20 kommentarer

RE: Mye god integrering

Publisert rundt 9 år siden
06.09.10 kl. 23:29 skrev Espen Utaker:

Hei David.

Det er veldig bra at du trekker fram de mange gode tiltak som øker integreringen. Alt for sjelden skrives det om de mange som lykkes av minoritetsbarn i media.

Det hadde imidlertid vært interessant å høre hva du mener om utfordringen fra Robert Wright. Hvordan skal en kunne unngå at norske familier flytter vestover eller til mindre flerkulturelle bydeler? Du har pekt på noen tiltak over, men tror du dette er nok for å få norske familier til å bo i Groruddalen?

 Jeg har gitt et mer utfyllende og bakgrunnspreget svar. Men for å være helt direkte så forsøker jeg jo å si at det vi nå ser på Stovner er mer et resultat av at innvanderne gjør det bedre. Derfor tar de over boliger som nordmenn (som gjør det enda bedre?) ikke lenger ønsker å bo i. Blokkene i Groruddalen er bare et foreløpig stopp i boligkarrieren.

Når familien Wright har fått dette helt inn på sitt villaområde (tett på de "omsorgsfulle" blokkene), så er det jo ikke fordi integreringen svikter, men snarere fordi den er så mye mer vellykket enn f. eks. i de ordentlige kommunale boliggettoene i vårt naboland. Når vi likevel har tendensene hos oss også, så gjør det meg selvsagt bekymret. Derfor har jeg aldri sagt at jeg ikke deler bekymringen til fam. Wright (og mange andre). Det jeg derimot ikke kan dele er forslaget til Robert om at man f. eks. skal skape egne skoleklasser bare for hvite, ørtende generasjons nordmenn.

Løsningene ligger heller i å legge bedre til rette for at stadig flere innvandrere kan lykkes med utdanning, arbeid og eierskap. Det krever ikke mer NAV, stat eller kommune. Det krever mer frihet.

Og så må vi for all del ikke tilby enda flere klientboliger. Derfor er jeg opptatt av at de over 10 000 kommunale boligene vi har i Oslo må spres bedre, og de bør bli mer varierte i boligtype. Jeg tror også at kommunen må være meget bevisst at folk (og da særlig ikke innvandrere) ikke må forbli bosatt i kommunale boliger over lengre tid enn nødvendig.

Svarene er derfor langt mer å finne UTENFOR enn INNENFOR den strengt definerte "integreringspolitikken". Svarene ligger i den brede politikken vi fører, for alle.

Testen blir derfor om politikken bidrar til friere, mer selvstendige og mer ansvarsfulle mennesker - eller om politikken gjør stadig flere til undersåtter i en tiltagende offentlig, sentralstyrt samfunn. Det er det siste som jeg betegner som "Den håpløse jakten på den store planen". Samfunnet jeg tror på har mange, mange små planer. Og de fleste av disse planene må skapes av den enkelte selv. Slikt bygger snarere enn svekker vi samfunnet. Den erkjennelsen må vi gjenreise i norsk politikk.

Kommentar #19

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

RE: Jeg deltar selvsagt i debatten

Publisert rundt 9 år siden

Etter min mening et avbalansert og klokt syn på viktige forhold og mål knyttet til dagens integreringspolitikk. Ikke verst for å være en "konkurrent". Lykke til i KrF Hansen.

Kommentar #20

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Jeg støtter de liberale ideene, men...

Publisert rundt 9 år siden

David Hansen gir en grundig utdyping av innelegget i sin kommentar(er) ovenfor. Det er bra, og det er interessant.

Personlig deler jeg Hansens tro på de liebrale idéene om å gi mennneskene frihet og derigjennom evenen og mulighetene til å skape et godt samfunn (kort oppsummert).

Problemet, slik jeg ser det, er den klippefaste troen på at dette virker like godt i alle sammenhenger - og mer konkret, innenfor alle etnisititeter og kulturer. Jeg tror fullt og fast på at (mer) liberale ideer er gjennomførbare og vil fungere godt i våre velutviklede vestlige demokratier og i vår kulturkrets. Men en introduksjon av slike ideer i Saudi Arabia, Iran eller Pakistan ville trolig by på uoverstigelige utfordninger - først å få forståelse for hva slike ideer innebærer, og dernest, dersom liberal praksis ble innført, evnen og muligheten til å benytte seg av de positive sidene av dette slik at det bidrar til en positiv samfunnsbygging. I mer eller mindre totalitære land med ensretting, klaner og priviligier - og ikke minst, store grupper av lavt utdannede (i noen av disse samfunnene), ville trolig frilsipp av liberal praksis i vår forstand snarere føre til anarki enn til oppblomstring for individet og samfunnet. Ting tar tid, og da ikke minst store kulturelle endringsprosesser.

Min bekrymring i f.h.t. Hansens innlegg og kommentarer på denne tråden, er troen på at liberale og positive holdninger vil slå rot også i den voksende innvandrerbefolkningen i Norge på en slik måte at de ville "underkaste" seg den nåværedne majoritetens verdier og kulturtradisjon. Kan hende det virker. Men lite tyder på det, slik vi ser i store innvandrergrupper i dag - og ikke minst med tanke på den sterke radikaliseringen (og ensrettingen) som skjer i hele den muslimske verden - og da spesielt blant unge 2. og 3. generasjons unge i "diasporaen".

Hansen tror fullt og fast på sin teori om at alle etniske grupper, religøse grupper og kulturer vil la seg påvirke positivt av å bli gitt liberale friheter, slik at de vil tilpasse seg norske verdier og norsk kultur - og presumtivt verdsette disse. Selv om jeg leter, ser jeg få tegn til at dette vil fungere. Og jeg er (desverre) ikke villig til å ta sjansen på å bli med på et slik eksperiment. Mislykkes det, er det for sent, og det er det ikke verd - etter min mening.

Bortsett fra dette, støtter jeg Hansen i hans grunnleggende politsike syn og jeg ønsker ham lykke på sin ferd i politikken. Tror i det store og det hele at det ville være bra om han lykkes. 

Kommentar #21

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Stemmer kartet med terrenget?

Publisert rundt 9 år siden
08.09.10 kl. 18:15 skrev David Hansen:

Norge er blitt mer mangfoldig, men det betyr ikke at kraften i "det beste" fra vår egen kultur forvitrer. Snarere tvert imot er det slik at innvandrerne, etter hvert som tiden får lov til å arbeide, tar etter og verdsetter frihetene og levesettene "våre" i langt større grad enn vi så langt har gitt oppmerksomhet. De innvandrerne med flest generasjoner født i Norge blant sine egne, er ”norskere” enn de som har kommet de siste 10 – 15 årene. Så finnes det unntak fra dette (som med alle ”hovedregler”), men de kan også ofte forklares – og slik sett også møtes på egnede måter. Her som i alle andre tilfeller er jeg imidlertid ikke tilhenger av et tiltak bare fordi det kan fungere. Tiltaket må også være forsvarlig og bærekraftig i forhold til de verdier vi virkelig tror på. Tvangsflytting, bussing eller liknende er for meg feil tiltak – helt uavhengig av om de måtte fungere (på kort sikt). 

Hei David, innledningsvis vil jeg si at det virker som du har gode idealer i troen på at enkeltmennesket er best i stand til å ta avgjørelser som er til beste for seg selv og sine omgivelser. Det er beundringsverdige idealer, men jeg er ikker sikker på om dette er en fullstendig holdbare ideologi fordi vi de siste årene har sett stadig større innslag av kollektivistisk tankegang blant våre nye landsmenn, og da tenker jeg spesielt på de muslimske hvor vi ser at forbindelser til klanen eller storfamilien er meget viktig.  Dette kommer til uttrykk i at mange innvandrere velger ektefeller fra sine opprinnelsesland, og ofte i nær slekt. Her ser vi en konflikt mellom ditt syn hvor mennesker skal være i stand til å ta sine individuelle valg og den kollektivistiske tanken vi møter.

La meg sitere noen nøkkeltall fra HRS: 

Tre av fire i sentrale ikke-vestlige inngår transkontinentale ekteskap (såkalt henteekteskap).

Nesten 60 % av nye ektefeller som kommer fra Pakistan er i slekt med herboende part, de fleste er søskenbarn.

80 % i 2.generasjon pakistanere, både gutter og jenter som giftet seg i 2004, giftet seg med person i opprinnelseslandet. En prosent giftet seg med en nordmann.

Over 80 000 barn og unge med røtter i ikke-vestlige land (3.generasjon ikke medregnet) bor i dag i Norge. I 2015 er gruppen på over 150 000 hvis dagens vekst på 6 % fortsetter. Hvis tre av fire av disse skal hente en ektefelle, snakker vi om en innvandring i bare denne gruppen på langt mer enn Drammen by.

For de som måtte være skeptiske til tallene fra Human Rights Service, kan de også støtte seg på tallene fra Statistisk Sentralbyrå og forsker Benedicte Lie som skrev rapporten Ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge i 2004.

Hvordan stemmer dine idealer i møtet med slike kollektivistiske kulturer? Stemmer kartet med terrenget?

Og når jeg først har deg på tråden, David, vil jeg spørre deg om hvordan du ser på utspillet fra Kristin Clemet som vil åpne Norges grenser. Er dette noe du er enig med Civita-lederen om? Eller var dette et soloutspill du ikke er enig i?

Kommentar #22

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

.

Publisert rundt 9 år siden

Å ha positiv innstilling til at ting skal utvikle seg slik man håper,er i seg selv bra,men akk og ve så naivt.

Det som glemmes i denne debatten,er at vi har med en ideologi å gjøre som ikke snus i en håndvending.

Muslimske innvandrere som har bodd i Norge en mannsalder,har fortsatt samme holdning til "norske" verdier.

Kommentar #23

Ole Johansen

0 innlegg  433 kommentarer

Ordflom

Publisert rundt 9 år siden

"Siden jeg nå om dagen er i London for en større, internasjonal konferanse...."

Det var da voldsomt til ordflom fra denne unge mann,uten at han ser ut til å ta problemene på alvor og dermed heller kan komme med konkrete løsninger på disse.

Ellers var det mye av den  vanlige  liberale godhetsideologien.

Fikk du ellers med deg noe av berikelsen multikulti har tilført London og ellers i Storbrittania?

Her kan du i tilfelle oppdatere deg litt:

http://bnp.org.uk/news/it’s-official-immigration-has-made-britain-most-overcrowded-country-europe

http://bnp.org.uk/news/importing-third-world-part-i-female-genital-mutilation-rise-britain

jeg sier med John Derbyshire:Reclaiming Conservative Pessimism

Kommentar #24

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

RE: Integrering: Håpløs jakt på den store planen

Publisert rundt 9 år siden
06.09.10 kl. 18:43 skrev David Hansen:

Integrering debatteres igjen med valgkampaktig intensitet. Som så ofte før er det ytterliggående Frp’ere og enkeltstående ”fritenkere” fra andre partier som får stå i sentrum av medias oppmerksomhet.

Jeg kom ikke lengre. Leser heller noe mer rasjonelt.

Angående integrering. Ikke skjønner jeg hvorfor ikke folk kan være i fred med sin kultur i Norge. Enten man kommer fra det ene eller andre landet, eller har si eller så farge.

Angående kriminalitet: Ikke skjønner jeg at makten skal importere horder med kjeltringer som den betaler opphold for. Når man gjenntatte ganger har blitt oppringt, og må løpe ut for å redde nære og kjære, så blir det noe forskrudd å møte idéen om at de som reagerer på overdreven invandring er ytterligående.

Fri invadring som ikke betales av staten, ville gitt mindre rasisme. For da hadde kommet færre dagdrivere og kjeltringer. Oidå! Nå var jeg ytterligående. Eller kanskje bare rasjonell. Mulig vi er store avvikere vi som er rasjonelle og logiske. Det virker være mangelvare. Dette er vel også litt av problemet med demokrativarianten som handler om å styre andres liv i stedet for eget.

Men hva med den store koflikten mellom sivilisasjoner. Vel, om de såkalte sivilisasjonene ble mindre opptatt av å kontrollere andre, så ville det bli mindre konflikt. Alvorlig konflikt fordrer en angriper. Nå er jo vår kultur stadig mer besatt av kontrolltanker. Islamistene er enda verre. Da må det jo bli problem.

Hvor ble det av den liberale respekten for andres rett til å bestemme over seg og sitt?

Skal jeg finne meg i at muslimer dikterer mitt liv? Jeg finner meg ikke i at Ap gjør det.

Kommentar #25

David Hansen

12 innlegg  20 kommentarer

RE: Rasetilhørighet

Publisert rundt 9 år siden

Her er tallene for deltakelse i høyere utdanning: http://www.ssb.no/emner/04/02/40/utuvh/tab-2010-06-01-07.html

Tallene er ikke her delt opp etter landbakgrunn, men det kan man kanskje få ved henvendelse til SSB. Man kan imidlertid anta at det er mange med foreldre eller besteforeldre som har sin opprinnelse fra Pakistan, Latin Amerika (særlig Chile) og f. eks. Vietnam i denne gruppen, siden det må være innvandrergrupper med lang botid for at man skal rekke å ha fått barn som er gamle nok til å søke høyere utdanning.

At SSBs politiske kommentarer, analyser og fremtidsbilder kan oppfattes som politisk korrekte av noen, bør ikke rokke ved tallgrunnlaget de kommer med, som her. Det virker vel konspiratorisk å tro at SSB skal forfalske tallene, selv om man er uenig i konklusjonene.

06.09.10 kl. 23:50 skrev Ole Johansen:

"3.       En sterk indikasjon på at mye har vært gjort riktig i en årrekke allerede, er tallene på hvem som søker seg til høyere utdanning. I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det prosentvis flere både jenter og gutter med innvandrerbakgrunn som søker høyere utdanning enn blant etniske norske jenter og gutter. Med fare for å bli for ironisk: Et farligere oppvekstmiljø skal man lete lenge etter…"

Her etterlyser jeg hvilken rasetilhørighet  disse innvandrerene har,kan du svare på det?

Det samme gjelder også  Civitas analyse.

Hvilken troverdighet har forøvrig SSB igjen etter de har blitt avslørt som en meget politisk korrekt statsinstitusjon. (...)

Kommentar #26

David Hansen

12 innlegg  20 kommentarer

RE: Civita upålitelige i innvandringsspørsmål

Publisert rundt 9 år siden

Flere i Civita var uenige i Robert Wright,  især hans forslag til løsninger. Det må han tåle, vi har ikke omtalt hans person “lite flatterende”. Hans definisjon av valgfrihet er også forskjellig fra min.  

Ellers ser jeg med tilfredshet at Akhtar Chaudry fra SV for åpent kamera fortalte at han hadde valgt å bruke retten til fritt skolevalg i Oslo for et av sine barn, som da valgte seg bort fra en nærskole for å få et skolemiljø med lavere andel minoritetsspråklige. Sikkert et velbegrunnet valg som han og hans familie i Oslo står fritt til å gjøre. Det er bare så synd at han selv som tidligere bystyremedlem - og ikke minst hans parti, hele tiden har kjempet imot retten til fritt skolevalg. Akkurat som det bør være fritt for familier å bestemme hvor deres barn skal gå på skole i Oslo, bør det også forbli frihet omkring hvor man vil kjøpe sin bolig.

 

07.09.10 kl. 08:01 skrev Kristian Kahrs:

Debattleder Espen Utaker spør hva David Hansen mener om utfordringene fra Robert Wright. Det vet vi, og det Civita er upålitelige i denne sammenhengen. Her er hva Wright skrev om Hansens kommentarer: Jeg har bl.a. blitt omtalt på lite flaterende vis fra Kristin Clemet og David Hansen som begge jobber i Civita. Det virker som om foreldres valgfrihet ikke gjelder for oss i Groruddalen. Individets frihet har ikke samme betydning i slike sammenhenger. (...)

Kommentar #27

David Hansen

12 innlegg  20 kommentarer

RE: Jakt på en konklusjon

Publisert rundt 9 år siden

Takk Johs Ensby, for din tilbakemelding.

Du har selvsagt rett i at teksten min kan leses som svar på bl.a. Robert Wrights bidrag til denne debatten. Innlegget er likevel primært skrevet med blikk på den "uhellige" alliansen jeg ser avtegne seg mellom dem som ønsker seg tilbake til det homogene, "evangelisk-lutherske" samfunnet og de som ønsker seg det sosialdemokratiske "folkehjemmet". For den førstnevnte (planen som skal fikse alt) møter man i og for seg dilemmaet med at livsførselen til mange muslimer på en rekke typiske "verdiområder trår langt nærmere den 50-tallshomogene standarden enn "folk flest" i dette landet. For den andre store planen er sentralplanlegging og fellesskapsbaserte velferdsløsninger det sentrale. Begge deler mener jeg slår feil ut, dels fordi det er jag etter vind (vi får ikke tilbake 50-tallets homogenitet), dels fordi det klientifiserer (vi gjør ikke folk mer frie eller bedre integrert med flere kommunale boliger).

De delene innenfor Groruddalen som opplever tettes konsentrasjon av innvandrerfamilier i dag gjør det fordi boligstrukturen som ble laget lenge før innvandrerne kom var programmert (uvitende) til å skape konsentrasjon av mennesker som ikke bodde der fordi de ville, men fordi de måtte.

Jeg har selv bodd fire år på nedre del av Høybråten (i Linjeveien), og brukte Haugenstua stasjon som mitt lokale stoppested. Jeg så hvor de med mørk hud gikk, når brorparten av de hvithudede passasjerene tok til venstre ned fra stasjonen og gikk oppover mot Høybråten. Da var det vel ikke så mange som reagerte. De få hvite som gitt ned til høyre og under jernbaneovergangen mot Haugenstua var vel ikke det man vil kalle kremen av sin(e) generasjoner - sikkert med hederlige og tallrike unntak, men du forstår bildet. Etter hvert hvert som et par år gikk så jeg at de første med mørkere hud begynte å flytte inn oppe i villaområdene på Høybråten også. Det jeg var vitne til da mener jeg er integrering, til det positive. Dette var innvandrere som hadde fått seg råd til å bo på andre siden av jernbanen. De boligene de forlot ble sikkert tatt over av nye innvandrere. Ikke fordi de som da flyttet inn dit ikke kunne tenke seg å bo andre steder, men fordi de forlatte blokk og/eller rekkehusleilighetene var det beste (så langt) de kunne ta seg råd til.

Hverken med ønske om sosialdemokratisk eller med evangelisk-luthersk balansering tror jeg vi kan styre samfunnsutviklingen på et slikt mikronivå (etter en stor plan) som bl.a. Wright mfl. tar til orde for. Det høres kanskje handlekraftig ut, men det kan ikke være den eneste testen et forslag må passere for å bli antatt. Jeg er også dypt uenig i den underliggende påstanden om at ”noe må gjøres”, fordi nå gjøres ingenting. Jeg tror dette med ”vernede klasser” og flytting av skolegrenser eller andre måter av detaljflytting av barn pga etnisitet vil vise seg å være like feilslått som de opprinnelige boligplanene for store deler av f. eks. Groruddalen.

Det er rett og slett for ensrettet, for planmessig og det tar for lite høyde for at folk alltid er på vei - stort sett best av egen kraft. Og det er mer av denne kraften vi må mobilisere. Det gjør vi ikke ved å bruke genetikk eller "kultur" for å fradømme andre mennesker helt grunnleggende frihet som f. eks. valget av hvor man vil bo, hvordan ens barn skal oppdras osv. Selvsagt kan man satse på at mer av det vi ønsker skal virke attraktivt - så som å bruke barnehager, velge å bo i mer varierte oppvekstmiljøer m.m. Det sjarmerer imidlertid få at vi skal starte med utsortering av barn etter hudfarge og fremmedklang på deres etternavn, eller bønnerop. Hverken denne typen planer eller den resultatlikhetsfokuserte tiltaksplanen til sånne som Jahn Bøhler tror jeg vil virke.

Min konklusjon ligger derfor langt nærmere det å tro på politikk som respekterer grunnleggende verdier som likeverd, personlig frihet og ansvar samt økonomisk frihet. Det hjelper også å ta som utgangspunkt at folk har kommet til Norge med et ønske om å gjøre det bedre for seg og sine. Selv om slikt møtes av dyp mistro (nå til dags), tenker jeg at vi ikke må slutte å tro på at samfunnet det bygges faktisk best slik - nedenfra, av dem som vil det beste for seg og sine egne naturlige eller frie fellesskap.
Kommentar #28

David Hansen

12 innlegg  20 kommentarer

RE: Jakt på en konklusjon

Publisert rundt 9 år siden

Så sant, så sant Johs: "Du må utfordre en del fastlåste posisjoner i mange leire for å regulere for frihet, det blir ingen endring av å bare kritisere planøkonomene." - Og du kommer selv med flere konkrete og interessante betraktninger. Jeg opplever at dette med å investere i omgivelsene og dets fellesgoder faktisk preger tankene om hva man kan og bør gjøre fra bl.a. bymyndighetenes ståsted.

De forhold jeg har reagert mest på i de seneste par ukers debatt er likevel følgende:

At flere forsøker å skape et inntrykk av at det styrende flertallet i Oslo står for en slags borgerlig neglekt overfor utfordringene i Groruddalen. Det er med respekt å melde en helt kunnskapsløs påstand. Allikevel har den fått både presumtivt velinformerte personer - og avisen Vårt Land (som jeg begynner å få alvorlig tvil om hvor står) - til å fremføre et slikt budskap. Jeg, som selv inngår i bystyrets flertall bl.a. i budsjettvedtakene de seneste år, har stått for en politikk som satser mye midler og mangt av tiltak på å møte integreringsutfordringene.At enkelte tar til orde for at det liksom skulle sjarmere innvandrere til å tro mer på viktige verdier og friheter i vår kultur dersom de selv blir nektet de samme frihetene. Ja en mann, som avisen Vårt Land (og verdidebatt.no) virker til å ha gjort seg selv til talerstol for, mener sågar at noen mennesker som gruppe (les etnisitet eller rase) er genetisk disponert til ikke å kunne dra nytte av vår klassiske liberale rettigheter. Det meneskesynet dette er et uttrykk for er bare så milevidt fra hva jeg kan stå for. Dette har også preget mitt innlegg.

Jeg har i det hele tatt lurt på om man burde skrive i Vårt Land og på Verdidebatt.no etter å ha sett hvor fullstendig fremmed grunnleggende liberale tanker ser ut til å virke for i alle fall betydelige deler av den skrivende leserkretsen. Et av hovedpoengene i det jeg til slutt valgte å skrive om forsøkte jeg også å få avisen til å ville gi redaksjonell dekning. Det hadde man ikke tid til. Agendaen var åpenbart en annen fra avisens side...

Så har likevel gode venners innspill forklart at avisen og nettstedet har en langt større leserskare. Flere av disse har også gitt meg oppmuntrende innspill. Det er likevel ikke til å undres over at liknende budskap som det jeg og f. eks. Erik Lunde har framført her på verdidebatt.no er møtt på en ganske annen og mer motiverende måte andre steder. Erling Rimehaug sin kommentar "Spøkelset fra Stovner" forleden dag, var også oppmuntrende lesning.

De to nevnte momentene ovenfor farget innlegget jeg opprinnelig skrev. Teksten ble også langt nok som det var, men tro ikke at det er det eneste jeg har å si om integrering.

Kommentar #29

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

RE: Jakt på en konklusjon

Publisert rundt 9 år siden
14.09.10 kl. 21:07 skrev David Hansen:

Ja en mann, som avisen Vårt Land (og verdidebatt.no) virker til å ha gjort seg selv til talerstol for, mener sågar at noen mennesker som gruppe (les etnisitet eller rase) er genetisk disponert til ikke å kunne dra nytte av vår klassiske liberale rettigheter.

Hei David, jeg antar at du viser til Ole Jørgen Anfindsen i denne sammenhengen, men du kan ikke ha satt det inn i hva han mener og har publisert når du får deg til å komme med en så gal og intetsigende påstand som du kommer med i setningen jeg har sitert. Har du i det hele tatt lest Anfindsens bok eller noen av innleggene og kommentarene han har publisert her? Alle norske statsborgere skal selvfølgelig ha like rettigheter til å bli statsminister eller administrerende direktør i Statoil for den saks skyld. At du prøver å fremstille det på noen annen måte er rett og slett uredelig.

Kommentar #30

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Du også...?

Publisert rundt 9 år siden
14.09.10 kl. 21:07 skrev David Hansen:

Jeg har i det hele tatt lurt på om man burde skrive i Vårt Land og på Verdidebatt.no etter å ha sett hvor fullstendig fremmed grunnleggende liberale tanker ser ut til å virke for i alle fall betydelige deler av den skrivende leserkretsen. Et av hovedpoengene i det jeg til slutt valgte å skrive om forsøkte jeg også å få avisen til å ville gi redaksjonell dekning. Det hadde man ikke tid til. Agendaen var åpenbart en annen fra avisens side...

...

Vi har hatt noen "takk for meg"-innlegg her inne. På noe av oss virker det ene mer forurettet og furtent enn det andre. Du skriver at finner mindre motstand for dine synspunkter på andre fora. Ja, hva med det? Er det et poeng å skrive for menighetslemmer, der en kun får applaus? Det er faktisk skuffende Hansen. Trodde du søkte debatt og at du gjerne ville fremme dine synspunkter for stadig nye grupper - også de / vi her inne på VD?

Kommentar #31

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

???

Publisert rundt 9 år siden

Hvis du som politiker hadde regnet med å få applaus og at alle her på VD skulle tatt bølgen for dine synspunkt,må jeg si du skuffer stort.

Det vi ikke trenger i et fremtidig politisk samarbeid på borgerlig side,er furtne politikere.

Kommentar #32

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

RE: RE: Jakt på en konklusjon

Publisert rundt 9 år siden

Du står langt fra det ståsted jeg har, jeg er mer sosialliberal, og mener at en del av de grep Norge har tatt gjennom venstresidens regjeringer har vært svært vellykkede, selv om det ved alle valg også henger med negative konsekvenser.

Alikevel har jeg satt stor pris på dine innlegg. De er kunnskapsrike, de er klare på ideologisk grunnlag, og du klarer for det meste i langt større grad enn noen annen jeg har sett her og skille ballen og mannen. Du står ideologisk langt fra venstresiden, men i det store og hele så skriver du om de saklige forskjellene, uten å ty til sekkebegreper som PK, eller kulturelle Marxister.

Det står det stor respekt av, og jeg håper å lese mer av dine synspunkter. Selv når det innebærer å dra KrF mot FrP i politikken ;)

14.09.10 kl. 21:07 skrev David Hansen:Jeg har i det hele tatt lurt på om man burde skrive i Vårt Land og på Verdidebatt.no etter å ha sett hvor fullstendig fremmed grunnleggende liberale tanker ser ut til å virke for i alle fall betydelige deler av den skrivende leserkretsen. Et av hovedpoengene i det jeg til slutt valgte å skrive om forsøkte jeg også å få avisen til å ville gi redaksjonell dekning. Det hadde man ikke tid til. Agendaen var åpenbart en annen fra avisens side...
Kommentar #33

David Hansen

12 innlegg  20 kommentarer

Åpne grenser: Min mening

Publisert rundt 9 år siden

Kristian Kahrs,

Du har flere ganger etterlyst svar på hvordan jeg ser på "utspillet" fra Kristin Clemet, min sjef her ved tankesmien Civita. Aller først er det på sin plass med en beklagelse for at du får dette svaret så sent. Det skyldes to forhold. Først noe så banalt som tidsmangel og deretter det faktum at jeg ikke har som oppgave å ta stilling til Kristin Clemets uttalelser, med mindre de skulle framstå som fullstendig i strid med det idé- og verdigrunnlaget som Civita bygger på. 

Civita er ikke noe parti eller noe partisubstitutt. Vår ambisjon er å levere kunnskap og ideer til politikerne og andre deltakere i samfunnsdebatten. Vi arbeider prepolitisk, altså før politikken som partiene og andre myndighetsutøvere må bedrive. Vi sitter derfor ikke og voterer over hva som er Civitas synspunkter, men har frihet og faktisk også oppfordringen til selv å ytre våre personlige synspunkter. Derfor svarer vi ikke for hverandre, og vi svarer heller ikke for bestemte politiske partier. Like lite svarer bestemte politiske partier for oss.

Likevel, du virker til å være svært opptatt av hvor jeg står ift spørsmålet om å "åpne Norges grenser" eller "fri innvandring".

Svaret er at jeg er for fri innvandring for dem som har eller skaffer seg arbeid. Dette skulle stemme godt over ens med hva Kristin Clemet har uttalt. Samtidig har vi begge gjort det klart at et slikt syn vanskelig lar seg gjennomføre i rendyrket form når de aller fleste land rundt oss legger til dels svært stramme begrensninger på muligheten for å innvandre uten beskyttelsesbehov. Når du gjengir hva Clemet mener burde du derfor være real nok til å få fram den nyansen. Det står klart uttrykt i det samme intervjuet du har lenket til.

At mange av de samme landene som nekter andre fri vandring bygger det meste av sin velstand på fri flyt av sine egne varer, tjenester, kapital og faktisk også arbeidere, er et paradoks. Ikke bare tror vi i Norge på disse frihetene, vi forsyner oss også rått av fruktene.

Det jeg snakker om når du sikkert leser eller hører "fri innvandring" handler altså om arbeidsinnvandring, og fortrinnsvis slik innvandring som skjer ETTER at man faktisk har fått seg arbeid eller på annen måte kan dokumentere at man ikke kommer som klient. Denne typen innvandring mener jeg man må skille fra det vi stort sett har praktisert i Norge siden "innvandringsstoppen", nemlig en forestilling om at vi bare skal ta inn de som trenger beskyttelse.

Alle vet at asylinstituttet misbrukes, og få om noen mener at verdens flyktningproblemer best løses ved massiv flytting av kvoteflyktninger. Likevel må vi styrt av et rent humant imperativ ta imot asylsøkere. Av solidaritet er det også riktig å ta imot kvoteflyktninger. Sysselsetting må også være viktig for denne gruppen, men det er ofte åpenbare omstendigheter som gjør at det ikke kan lykkes like raskt som for arbeidsinnvandrere. Det er her også viktig å understreke at sysselsettingen er meget høy for arbeidsinnvandrere til Norge. Sysselsettingen er også langt bedre enn ryktene skal ha det til for andre innvandrergrupper. Erfaringer fra andre land kan også tyde på at det går lettere å mobilisere flyktninger inn i aktivt arbeid dersom samfunnet generelt har betydelig med arbeidsinnvandring. Dette fordi innvandrere da lettere ses på som arbeidsressurs i samfunnet samlet sett, helt uavhengig av årsaken for den enkeltes innvandring.

Ut i fra ren egeninteresse, og i god harmoni med tanken om den enkeltes frihet til selv å ta ansvar for eget liv, bør Norge være åpent for arbeidsinnvandring. Av realistiske grunner må det da dreie seg om en regulert form for arbeidsinnvandring.

Dette er et tema jeg har snakket mye om offentlig tidligere. Ikke minst stod dette sentralt i min tid som leder av KrFU. Det preget også samarbeidet mellom Unge Høyre, Unge Venstre og Kristelig Folkepartis Ungdom på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, bl.a. synliggjort gjennom den "alternative" regjeringserklæringen som ungdomspartiene fremforhandlet seg i mellom, til inspirasjon for (de strandede) forhandlingene mellom moderpartiene på Sem hovedgård (Semerklæringen) i 2001. Ungdomspartiene fikk da også betydelig gjenomslag, både relatert til innvandringspolitikken og mer generelt i den politikken som utgjorde grunnlagsdokumentet for samarbeidsregjeringen.

08.09.10 kl. 20:26 skrev Kristian Kahrs:

(...)

Og når jeg først har deg på tråden, David, vil jeg spørre deg om hvordan du ser på utspillet fra Kristin Clemet som vil åpne Norges grenser. Er dette noe du er enig med Civita-lederen om? Eller var dette et soloutspill du ikke er enig i?

Kommentar #34

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

RE: Åpne grenser: Min mening

Publisert rundt 9 år siden
16.09.10 kl. 14:58 skrev David Hansen:

Det jeg snakker om når du sikkert leser eller hører "fri innvandring" handler altså om arbeidsinnvandring, og fortrinnsvis slik innvandring som skjer ETTER at man faktisk har fått seg arbeid eller på annen måte kan dokumentere at man ikke kommer som klient. Denne typen innvandring mener jeg man må skille fra det vi stort sett har praktisert i Norge siden "innvandringsstoppen", nemlig en forestilling om at vi bare skal ta inn de som trenger beskyttelse.

Alle vet at asylinstituttet misbrukes, og få om noen mener at verdens flyktningproblemer best løses ved massiv flytting av kvoteflyktninger. Likevel må vi styrt av et rent humant imperativ ta imot asylsøkere. Av solidaritet er det også riktig å ta imot kvoteflyktninger. Sysselsetting må også være viktig for denne gruppen, men det er ofte åpenbare omstendigheter som gjør at det ikke kan lykkes like raskt som for arbeidsinnvandrere. Det er her også viktig å understreke at sysselsettingen er meget høy for arbeidsinnvandrere til Norge. Sysselsettingen er også langt bedre enn ryktene skal ha det til for andre innvandrergrupper. Erfaringer fra andre land kan også tyde på at det går lettere å mobilisere flyktninger inn i aktivt arbeid dersom samfunnet generelt har betydelig med arbeidsinnvandring. Dette fordi innvandrere da lettere ses på som arbeidsressurs i samfunnet samlet sett, helt uavhengig av årsaken for den enkeltes innvandring.

Ut i fra ren egeninteresse, og i god harmoni med tanken om den enkeltes frihet til selv å ta ansvar for eget liv, bør Norge være åpent for arbeidsinnvandring. Av realistiske grunner må det da dreie seg om en regulert form for arbeidsinnvandring.

Sånn som det fungerer i dag, har vi allerede arbeidsinnvandring, i alle fall i den forstand at de som er eksperter i sitt felt, for eksempel ingeniører, leger eller sykepleiere, kan få jobb i Norge. Derimot vil jeg være skeptisk til et globalt abeidsmarked hvor det er fritt frem for ufaglært arbeidskraft fra alle deler av verden til å fritt søke jobber i Norge. Du tror ikke det er så mange som ville komme, men det er greit å ha sine teorier om dette fra kontorene i Civita. Norge som samfunn, og også andre nasjonalstater i Europa må kunne ha mulighet til å føre en balansert innvandringspolitikk slik at vi har mulighet til å inkludere de som kommer. Din tro på individets evne og vilje til å tilpasse seg er naturligvis en god egenskap, hvis den fungerer, men jeg tror du undervurderer den kollektivistiske tankegangen som preger mange innvandrergrupper.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere