Helge Simonnes

928

Når gudsbildet korrigeres

Publisert: 31. aug 2010

Det er sunt når gudsbildet blir korrigert så Gud ikke blir oppfattet som en som griper inn i alt.

Den tragiske båtulykken utenfor Mandal, der fire unge dansker mistet livet, har ført til debatt om gudsbildet i Danmark.

De fire savnede guttene var tilknyttet Kristeligt Forbund for Studerende. To overlevde båthavariet, en av dem svømte sju kilometer i opprørt hav for å komme til land og hente hjelp, noe det ble stor oppmerksomhet om. 

For 50 år siden var det en lignende båtulykke i Norge. Daværende generalsekretær i det norske skolelaget Arthur With druknet i Songavann  ved Tokke sammen med to andre under en dugnadsleir.

Etter slike ulykker er det mange som sitter igjen med store spørsmål. Det skjer nå også i Danmark. Mange unge vil få korrigert sitt gudsbilde etter denne ulykken, hevder danske teologer som Kristeligt Dagblad har snakket med.

– Vi taler om en ung og forholdsvis uprøvet generasjon som er vokst opp med bildet av Gud som en som beskytter og redder oss, sier generalsekretær Thomas Bjerg Mikkelsen i den danske indremisjonen.

Hvordan vi snakker om Gud, får konsekvenser for troen. Altfor mange skaper et bilde av en Gud som ansvarlig for alt som skjer. Særlig fristende er det å gi Gud æren når en kommer velberget fra en kritisk situasjon. Men da sier vi samtidig at Gud må ha ansvaret når det vonde skjer.

Da er det langt bedre å være tydelig på at hvert enkelt menneske er ansvarlig for sine egne handlinger. Gud har gitt oss frihet til å velge, og vi må sterkere understreke at våre valg kan få dramatiske konsekvenser. Dermed settes også Gud inn i en tydeligere sammenheng. Han er ikke den som skalter og valter med menneskers liv. Dette kommer ikke i konflikt med den kristne bekjennelse til Guds grunnleggende godhet og omsorg.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Even Gran

18 innlegg  59 kommentarer

Tilfeldigheter?

Publisert rundt 9 år siden

Tyder ikke heller slikt på at det er tilfeldighetene som rår? Noen ganger går det bra, andre ganger gjør det ikke det? Snart kan alt livet på jorda bli utslettet av et gammaglimt og til slutt blir vi spist av sola. Hva er poenget med det?

Jeg tror vi mennesker må finne oss i at veldig mye i tilværelsen styres av tilfeldigheter, og at det ikke er noen stor plan bak det hele. Verdiene - meningen med livet - må vi skape selv. 

Kommentar #2

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Tro

Publisert rundt 9 år siden

Om du er ung eller gammel, vis eller uskolert spille liten rolle når det kommer til troen. For intet mennske kan fremlegge noe som helst vitnemål på at deres tolkning er mer rett enn andres. Så om guden har hånd om alt eller om guden har overlatt til mennesket å styre sine liv er det faktisk bare guden som har svaret på. Så kan så mange som ønsker det mene hva de vil om saken men annet enn personlig synsing vil de ikke kunne komme opp med.

Men det er jo klart at hvordan mennesker snakker om gud vil få konsekvenser for hvordan mange tror. Men å antyde at de som tror at guden er ansvarlig for alt tar feil uten å fremlegge bevis for det blir i mine øyne uredelig. 

Kommentar #3

Heidi Sofiedahl

0 innlegg  5 kommentarer

Ingen er så trygg i fare...

Publisert rundt 9 år siden

"– Vi taler om en ung og forholdsvis uprøvet generasjon som er vokst opp med bildet av Gud som en som beskytter og redder oss, sier generalsekretær Thomas Bjerg Mikkelsen i den danske indremisjonen.

Hvordan vi snakker om Gud, får konsekvenser for troen. Altfor mange skaper et bilde av en Gud som ansvarlig for alt som skjer. Særlig fristende er det å gi Gud æren når en kommer velberget fra en kritisk situasjon. Men da sier vi samtidig at Gud må ha ansvaret når det vonde skjer."

Ingen har svaret på disse vanskelige spørsmålene. Spørsmålene om Guds allmakt og det ondes problem kan ikke løses og besvares ut fra logikk eller et enkelt bibelstudium. Ulike kristne trosretninger har ulike svar.

Og - Simonnes har så rett i at hvordan det undervises om Gud får konsekvenser for hvordan vi tror. Vi som sitter i ulike menigheter og hører taler om hvem Gud er, hva som er hans vilje og bønnens muligheter, vi påvirkes av det.

Jeg har brukt ti år av livet i en trosmenighet. Det som bragte meg dit var ønsket om å erfare Gud som en levende og virksom Gud. Jeg lærte at hvis du ber, så skal du få. Og at dersom du ber om noe som er etter Gusd vilje, så er bønnesvaret garantert. Og det ble bedt om mye: at mennesker skulle komme til tro, helbredelse fra sykdom, materiell og økonomisk velsignelse og selvsagt om Guds beskyttelse mot ondskap, farer og sykdom. For oss selv og våre barn, og alle vi brydde oss om.

Gjennom årene erfarte vi ting som ga grunn til å stille store spørsmålstegn ved den forkynnelsen vi satt under. Vi sto nær mennesker i sin beste alder som døde av kreft, tross all den forbønn menigheten kunne gi. Venner opplevde å miste barn i sykdom og ulykker. Familier ble splittet og barn ble utsatt for overgrep. Altså - alle de vonde og meningsløse hendelser og erfaringer som mennesker over alt opplever, uavhengig av tro og religion.

Ja, mange kristne er raske til å gi Gud æren for "englevakt" i ulike situasjoner der det går godt. Da trekkes det frem bibelvers som taler om Guds fullkomne beskyttelse - som vi har bedt om, og som altså ga denne englevakten. Og , som Simonnes sier, da gir vi samtidig Gud ansvaret når det onde skjer.

Vi trenger en forkynnelse som kan gi oss en sunn tro som bærer også gjennom kriser. Vil det gi mer livs- og troskraft å la være å tale om en Gud som griper inn i hverdagens små og store ting, og heller fokusere på håpet for evigheten, tilgivelsens kraft, og Guds grenseløse kjærlighet til menneskene? Og innse at vi her på jorda er mennesker under samme kår som alle andre?

Kommentar #4

Mik H

0 innlegg  7 kommentarer

snakke om det kjiipe

Publisert rundt 9 år siden

Jeg mener at fra et kristent synspunkt er ikke løsningen å slutte å snakke om det gode Gud gjør. Vi må som kristne tro på en Gud som griper inn i verden, fordi vi tror at han har skapt den og ikke forlatt den (og dermed kan gripe inn i den).

Men vi kan kun snakke om Gud som griper inn ved gode hendelser dersom vi også er åpen på at vi ikke forstår hvorfor han ikke griper inn når vonde ting skjer. Jeg tror det er denne åpenheten som mangler i mange menigheter som fremhever Guds inngripen i verden. De snakker bare om det gode men tar seg ikke tid til å snakke om det som er vondt, ikke tid til å sørge og klage over ting som går galt. Disse tingene blir glattet over med et enkelt "det er nok en mening med det", eller "det skjer bare med de som ikke tror "nok". Vi orker ikke stå i lidelsen og dvele ved noe vi ikke kan forstå, derfor ødelegges manges gudsbilde når noe fælt skjer. 

Her har vi kristne mange svin på skogen, og det fører ikke bare til at gudsbildet må korrigeres, men at mange mister troen på Gud. Som kristne er den viktigste trøsten vi kan gi å stå sammen med folk som lider og har det vondt, og sammen med dem håpe og be om at ting skal bli bedre. Vi må tørre å innrømme at vi ikke har svaret på alt, men samtidig kunne si at (vi tror) det vonde ikke er påført oss av Gud. 

Gud er ikke en magisk kraft som vi kan benytte oss av for å unngå lidelse, men vi kan ikke dermed la være å snakke om at Guds godhet kan gripe inn i verden. 

Dette innlegget oser vel ikke av logiske resonnementer og mye av det er ikke engang personlig synsing (Lars), det er andres "synsing", nemlig kloke kristne opp igjennom historien, men jeg tror jo tross alt på et paradoks og mysterium, nemlig at Gud ble menneske, så hva mer kan man vente ;) 

Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

78 innlegg  13843 kommentarer

Korrigering

Publisert rundt 9 år siden

av gudsbildet er sundt når man innser hvem Gud egentlig er, at han ikke griper inn i denne verdens bekymringer, for hvem kan med alle sine bekymringer legge en alen til sin livslengde? (Matt.6.27) Hver dag har nok med sine egne bekymringer. Når en forstår dette at Gud ikke styrer denne verden så veldig mye, forstår de nok også at en troskorrigering må til, men jeg er forundret over at så mange som leser Bibelen ikke ser eller skjønner dette at når Gud sier at denne verden vil forgå og at vi skal få en ny, at de da ikke tror på dette som en sannhet.

Hvis Gud ville værnet oss fra alt vondt og tatt vare på denne verden, hadde en da trengt en ny en?

Kommentar #6

Tor Albertsen

62 innlegg  597 kommentarer

Guds bilde eller menneskets?

Publisert rundt 9 år siden

For meg har det vært viktig at jeg er til for hans skyld og ikke at Gud er til for mitt behags skyld, først og fremst. Dessverre lar forkynnelse (og tro?) ha menneskets ønsker, synder, nød og frelse som sentrum. Det er nesten som det sekulære syn på mennesket. Men Guds utgangspunkt er at skaperverk, liv og frelse er for hans skyld. Gud er utgangspunktet! Jesus Kristi gjerning, fra skapelse til himmelfart, er for Guds skyld - til vårt behag.
Det er ikke så mye vi skjønner av Gud annet enn det som er synliggjort i hans Ord. Og det vil først og fremst bety Guds gjerning i Jesus Kristus. Den kristne tro er om Guds virksomhet i den treenige Guds skikkelse.
Hvordan Gud håndterer livets mange smerter og urettferdighet, er i siste instans opp til Gud, selv om vi med vår fornuft har evner til å gjøre godt. Vi kommer ingen vei dersom vi tolker lidelse ut fra vår synsvinkel og ikke fra Guds. Jeg tror det er viktig når troskriser kommer å se på den enorme forskjell det er på Guds dimensjoner og vår fatteevne. Men Gud i sine dimensjoner er likevel alltid tilstede og ser alt, og det trøster meg hvor vanskelig livet enn må være.
"Jeg er i Herrens hender, i alt som med meg skjer.I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær.Om jeg i dype daler må gå den tunge vei,fra himlens høye saler hans øye følger meg."

Kommentar #7

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

RE: Når gudsbildet korrigeres

Publisert rundt 9 år siden

---

I dette tilfelle var det etter min mening, med den informasjon jeg har sett i saken, åpenbart at disse unge mennene hadde seg selv å takke.

De la ut i en fullastet liten båt, 6 mann, i krass sjø som gikk i stiv kuling.  Lokale representanter intervjuet på TV kunne ikke skjønne hvordan noen kunne finne på å legge ut på havet med en båt som var lastet til ripa.

Mangel på kunnskap om hvilke naturkrefter som rår langs norskekysten.  Man må gjerne skylde på Gud, djevel, tilfeldigheter eller hva man vil, men i dette tilfelle tok man for stor risiko - med tragisk følge.

Kommentar #8

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Den menneskelige faktor

Publisert rundt 9 år siden

Er nok enig med mye av det Frode kommer med av mangel på menneskelig vurderingsevne i denne konkrete situasjonen.

Tror nok ikke vi kristne kan frita oss selv fra å bruke vår vurderingsevne før vi handler ...og er vi usikre, så tar vi et steg tilbake og kobler på den åndelige dimensjon.

Det vanskelige er når det skjer et uhell med dødlig utgang - som sett utenfra absolutt ikke skulle ha skjedd både for at ofrene var kristne og fordi det er opplagt at det foreligger en reell basic menneskelig svikt - hvem er det betimelig å laste oppe i alle sorgen? - Gud eller de døde?

Her i Bergensområdet skjer det nærmest årlig at noen - gjerne tyske turister - tar seg ut i farevann de aldri burde ha tatt seg ut i.... gjerne fordi hytten leies ut med en båt som nok lokalbefolkningen vet hvor grensen for bruk går; men ikke en oppglødd fiskerturist med tilgang til ei balje...

Her har absolutt de som leier ut eller selger oppholdspakker med gratis båt etter min menig et ansvar for å bidra med både kunnskap om havet og med en båt som burde tåle både mennesker og vær...

På samme måte når vi er turister på den danske vestkyst.  Der vet lokalbefolkningen at understrømninger kan ta liv og tar sine forholdsregler, men et skilt til tross- her går det også liv fordi en ikke vet nok og undervurderer de krefter som kan trekke en middels svømmer til havs..

Slike tragedier burde vi ikke laste verken Gud eller de døde for.....for det et menneske er ikke fritatt for våken vurderingsevne om det er kristen ... eller ikke...

Kommentar #9

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

RE: Den menneskelige faktor

Publisert rundt 9 år siden

---

Enig.

I Norge har vi mye flott natur.  Det er forståelig at utlendinger kommer hit og vil leke seg i naturen.  Rafting (vi hadde jo en stygg ulykke også der i sommer), klatring, fjellvandring, ski, dykking, båtliv... som få andre europeiske land har vi et landskap som innbyr til aktive mennesker.

Men vi har også en barsk natur og et særdeles lunefullt vær.  Turister som er vant til pusekatt-klima lenger sør er ikke vant til at skyene fra vest er et varsel om uvær.  De skjønner kanskje ikke de enorme kreftene som utløses i våre vassdrag og hva de kan gjøre med en liten båt.

Vi kan ikke sette opp "Fare" -skilt ved hver eneste fjellskrent i landet.  Folk må ta ansvar for egne handlinger, og det er det eneste rette.

Kommentar #10

Tormod Lauvvik

3 innlegg  17 kommentarer

Publisert over 4 år siden

"– Vi taler om en ung og forholdsvis uprøvet generasjon som er vokst opp med bildet av Gud som en som beskytter og redder oss, sier generalsekretær Thomas Bjerg Mikkelsen i den danske indremisjonen.

Hvordan vi snakker om Gud, får konsekvenser for troen. Altfor mange skaper et bilde av en Gud som ansvarlig for alt som skjer. Særlig fristende er det å gi Gud æren når en kommer velberget fra en kritisk situasjon. Men da sier vi samtidig at Gud må ha ansvaret når det vonde skjer.

Da er det langt bedre å være tydelig på at hvert enkelt menneske er ansvarlig for sine egne handlinger. Gud har gitt oss frihet til å velge, og vi må sterkere understreke at våre valg kan få dramatiske konsekvenser. Dermed settes også Gud inn i en tydeligere sammenheng. Han er ikke den som skalter og valter med menneskers liv. Dette kommer ikke i konflikt med den kristne bekjennelse til Guds grunnleggende godhet og omsorg." Takk for godt innlegg Simones

Jeg forstår deg slik at når noen dør en (unaturlig) død i ulykker osv. da er det ikke for at vedkommendes dager var talte.

Og når noen statistisk lever lenger fordi de lever sundt og tar sikkerhet på alvor, så kommer det ikke i konflikt med ordet om at ingen kan legge en alen til sin livslengd.

Kunne vi belegge dette med englevakt for (Guds folk), burde vi hatt rimeligere skade og livsforsikringspremie.

Kommentar #11

Rune Foshaug

4 innlegg  895 kommentarer

Allmakt?

Publisert over 4 år siden

Så da har vi konkludert med at eksistensen av en allmektig Gud er en myte?

Og at alle som ber Gud om fysisk/praktisk hjelp i den materielle verden, har misforstått Guds natur, inkludert Jesus da han presenterte Fadervår, og alle mennesker som etter den gang har bedt Fadervår? For Gud kan slettes ikke gi oss vårt daglige brød - det må vi ordne helt selv?

Og alle som noensinne har bedt bordbønn har misforstått totalt fordi de heller burde takket bonden eller kua for maten på bordet, enn å takke Gud, fordi Gud overhodet ikke hadde noe med saken å gjøre?

Og alle som avslutter en bønn med "Amen" ("la det skje") har misforstått, da Gud såvisst ikke kan la noe skje, det må vi nemlig få til å skje på egenhånd?

Det er jo i så fall oppløftende at teologien er kommet så langt at man innrømmer at det ikke finnes noen Gud som kan påvirke den fysiske verden eller ha makt over mennesker mens de lever. Gud er da 100% tilbaketrukket inn i dødsriket der han hersker, uten reell påvirkningsmakt noen plass i Universet.

Så, hvor mange prosent av kristne, f.eks. i Norge, har forstått at det å be Gud om fysisk påvirkning er meningsløst, og hvor mange prosent tar feil og tror at det kan hjelpe og at bønner som Fadervår kan ha noe for seg?

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere