Verdidebatt

KrFs nye venner

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

27.08.2010. Sakset fra en artikkel på www.ninakarinmonsen.no:

KrFs nye venner
av Nina Karin Monsen, filosof, statsstipendiat, fag - og skjønnlitterær forfatter
20.02.2010

Debatten om utviklingen av KrF er interessant. Den viser at få politikere idag, ønsker å stå frem som konservative og representere den andre siden i demokratiet. Det er tydelig at mange i småpartiene gjerne vil bli akseptert av det største partiet i Norge AP. Man vil inn i maktens sentrum. Hva slags saker, er helt underordnet. Jeg og mange med meg har lenge skjønt tegningen. 

Nå vil KrF bli rause, få nye venner. Det kan bli venner som ikke bekjenner seg til kristendommen, ikke støtter Israel, vil ha lett adgang til polet og de som staten gir planlagte halvt foreldreløse barn. Det er den siste gruppen venner som undrer meg mest. Blant dem er noen lesbiske par og en tsuinami av single kvinner, seksualitet ikke opplyst. Disse kvinnene har det til felles at de skiller seg sterkt fra alle andre kvinner, som nettopp vil ha barn med den mann de elsker, og ikke kan drømme om å frata barnet dets far.
KrF må nå akseptere homofiliundervisning i skolene. Skeiv ungdom vil at mennesker skal ha tilpassede normer og ikke selv tilpasse seg normer, lederen Espen Evjenth vil ha undervisning i glidemiddel. Snakk om farer ved analsex blir det nok lite av. KrF må generelt støtte ”homokulturen”. I Sex-guide for homser fortelles det om homoerotismens eksesser. De årlige homoparadene er preget av pornoseksualitet og sadomasokisme, betalt av kommuner og fylkeskommuner. Så vidt jeg vet gikk det med ca. 30 millioner til såkalt homopolitisk arbeid i fjor. Bare LLH fikk mer enn ni millioner.
Ingen behøver å betvile at dette er en destruktiv og maktsyk ”kultur”. I serien om norske homofile, nylig vist på NRK, ble homsemiljøet i Oslo betegnet som råttent av Johannes Brun. Han snakket om unge menn som ble spist av ulvene og tatt av gribbene, miljøet var verre enn bygdedyret. Andre fortalte at de var promiskuøse, hadde forsynt seg av fruktfatet og skaffet seg en egen moral. 
I programmet deltok også feministen Berit Ås’ datter, Inge. Hun hadde aldri kalt seg selv for homofil, lesbe er finere enn homo for lesber. Hun fortalte om erobringen av nyfeminismen og Kvinnehuset i 1970- årene. Det foreligger et internt notat fra den tiden skrevet av Kari Melby, nå professor i historie ved NTNU: ” …for meg ser det ut som om heteroseksuelle kvinner for stor del har sluttet å drive organisert kvinnepolitisk arbeide. … Hvis det er noe i dette bør vi tenke mer over å bevare skallet av nyfeministene, NF, som dekkorganisasjon for Lesbisk bevegelse, LB. …” At lesbisk bevegelse dominerte Kvinnehuset var godt kjent i miljøet, men ble unisont benektet av de som visste bedre. Jeg skrev en kronikk om forholdene i 1980. Gerd Brantenberg startet lesbisk bevegelse i 1975. Lesbiske har hatt stor innflytelse siden da, både i kvinnebevegelsen, statsfeminismen og på kvinneforskningssentrene. Ikke mange har våget å argumentere mot dem. Lesbene var pionerer for matriarkatet.
Andre i NRK programmet uttalte at det er trendy å se homofil ut. De snakket om traktorlesbe, drag, skrulle, bitch, bamse, de utelot så vidt jeg husker soper, lærhomse (butch), og silkehomse (femi). Ukulturen er godt beskrevet i homsevitsene (se Google). Det grunnleggende skillet går mellom menn og kvinner, silke- og lærhomser. Men bitchene allierer seg med lærhomsene, som Friele gjorde under debatten omkring Fritt Ords Pris 2009, da hun kalte homofile som var uenig med henne for silkehomser. Når heterofile snakker om sine flotte homofile venner, antar jeg at det er silkehomser og bamser de refererer til. De er bevegelsens snille ansikt utad. Uvitende tolerante individer kan få seg noen overraskelser.
Homofile har brukt heterofile for å få politisk makt til å endre seksuelle normer og den alminnelige moral for alle. De har også arbeidet fra SV, AP, Høyre og kirken med samme mål. Nå er norsk heterofil familiepolitikk blitt en homofil styrt privat affære. Skeiv Ungdom har forøvrig på programmet å forandre verdensordningen. Homofil supermakt er den hittil siste revolusjonen i hvite velferdsland. I 2009 ble pissoiret i Stensparken i Oslo fredet, kjent møtested for homser.
Homofile diskriminerer nå heterofile. I Skavlans prateprogram 05.01.10 erklærte svenske Eva Dahlgren som overførte sitt partnerskap med Efva Attling til ekteskap, at de hadde degradert seg – det sa de hjemme. En skjult opptaker i homomiljøene vil avsløre en blomstrende homokult. Man kan også lese homofile forfattere. De oppfatter ofte homofile som bedre, finere og modigere enn heterofile, som de dessuten antar er skaphomser. Friele opererte i NRK programmet med 10 % homofile, tall fra Folkehelsens undersøkelse i 2003 er ca. 1 % homofile, og 1 % bifile. Det samsvarer med tall fra utlandet.
Skal KrF bli venner med homsekulturen, får de venner som ser ned på den biologiske familie, og betrakter den som en umoderne konstruksjon. De må også støtte synet på homofili som medfødt og uforanderlig. Muligheten for behandling eller frelse, vil ikke bli akseptert. KrF må deretter akseptere eggdonasjon og fødemødre. Arve Juritzen er bare en av flere homofile som ikke har fulgt norsk lov.
KrF må vel også bli venner med andre utagerende undergrunnskulturer. Eller skal de ekskludere sadomasokister, bifile og pedofile? Hva med rusmisbrukerne og kriminelle fra inn- og utland? KrF vil etter moderniseringen av partiet kunne brukes som alibi for det meste.

Hvis KrF nå skal føre politikk formet av sine motstanders vrengebilder av dem, hvem vil tro at de kan føre en modig politikk? Om de ikke tør å slåss for en anstendig moral, ekteskapet og barns menneskerettigheter, bør de kanskje melde overgang til SV? Ingen har bruk for skapkristne, uansett om arrogante nestledere mener partiet bør vokse for å leve opp til deres maktbehov.

Det er interessant at så mange er sinte på kristne og religiøse mennesker - man kan nesten tro at det pågår en verdensomspennende kampanje. De samme argumenter går igjen. De som angriper er antagelig ateister, agnostiskere, humanetikere og selvsagt venstresiden som alltid har villet fjerne den kristne moralen og familien. Men de som virkelig har satt i gang ekstreme, redselsfulle og grusomme massemord er ateistiske tyranner som Hitler, Stalin, Mao, Pol Pot. I dag har mange glemt at Hitler og Stalin hadde en ikke - angrepspakt, og at Stalin beundret Hitler. Da han fikk vite at tyskerne hadde invadert Sovjet, ville ha ikke tro det. Det er alltid en trøst at verden kunne ha vært enda verre - enn om de to hadde samarbeidet? Da hadde verdensherskeren vært her.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt