Verdidebatt

Kroppen

Av Svein Ole Hansen
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Til Arja!

Kort redegjort (og litt redigert) har denne kommentarutvekslingen funnet sted mellom Arja og meg etter mitt innlegg ”Kvinnen skal tie” med utdyping i Paulus ord begrunnet i Adam og Eva.

-          Hvis jeg hadde skrevet om åndens herredømme over sjelen og brukt kvinne og mann som bilder, så skulle jeg ha delt mennesket i tre: ånd, sjel og kropp. Billedlig hadde da mannen representert kroppen, kvinnen sjelen og Gud ånden, altså Guds Hellige Ånd iboende i menneskeånden. Som det står i Salme 73,26: "Mitt kjøtt (kropp) og mitt hjerte (sjel) svikter. Men Gud er mitt hjertes klippe og min arvedel til evig tid." Både kropp og sjel skal være underordnet ånden. Men da skulle ikke "sjelen skal tie" momentet kommet fram så tydelig som i hovedinnlegget.

-         Jeg håper du bærer over med denne kroppen, Arja, men har jeg (etter din inndeling) forstått deg rett om du oppfatter profetene, som har blitt drevet av Den hellige ånd, som kropper, eksempelvis kroppen Jesus Kristus? Ellers vil jeg få oppklare at jeg er en bahá'í.

-          Egentlig skulle jeg helt ha tiet om den billedlige betydningen, men jeg begynte å skravle med Mette og da var jeg i gang... min sjel var ikke stille. Jeg tenkte utifra et annet utgangspunkt.

Etter bibelen er mennesket tredelt - ånd, sjel og kropp. Min bildebruk var haltende. Jeg tenker på  profeter og Jesus som hele mennesker, ikke bare kropper og mente det ikke  heller med mitt haltende eksempel”.

-          Vakkert navn forresten. Inndelingen ånd, sjel og kropp er selvfølgelig helt grei i mange sammenhenger, men i denne sammenhengen blir det litt vanskelig å fordele Adam og Eva på ånd, sjel og kropp. Da kuttet jeg likegodt ut kroppen - selv om den jo er der som en jordisk forutsetning for begge kjønn - hvor enn løsrevet en måtte mene og være.

Arja, ditt eksempel var ikke haltende. Jeg er (bare) en mann som ikke greide å behandle flere betraktninger i lufta på samme tid, enn si svare på mulige innspill ved et eventuelt svar til deg i tillegg om slike hadde kommet mens jeg konsentrerte meg om å holde en rett kurs i det jeg allerede hadde satt i gang.
Det springende punktet i denne sammenhengen er hva vi forstår med kropp. Du siterte fra Bibelen med hensyn til din inndeling. Da kan vel jeg også ta frem Bibelen for å få frem mitt poeng.

a)      - Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag. Johannes 6:54.

b)      - Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv. Johannes 6:63.

Når jeg skrev at jeg likegodt kuttet ut kroppen var det den fysiske kroppen jeg tenkte på. Altså det kjødet som intet gagner. Når jeg da ikke umiddelbart ville betrakte kroppen som ånd og liv var det kun fordi en slik forståelse ville kreve denne redegjørelsen hvilket ville bli og nå synes å bli et innlegg for seg.
Det må da umiddelbart virke noe underlig å hevde at den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv for så å hevde at kjødet gagner intet. Forhåpentligvis er det nå litt tydelig i hvilke baner vi må tenke om vi skal få Jesu ord til å gå opp. Kjød kan ikke ha den samme betydning for a) som for b) av åpenlyse årsaker. Og da tenker jeg på det som tenderer mot selvmotsigelse bare som den milde årsak.
Når vi så utelukker fysisk kjøtt (og da selvfølgelig også fysisk blod) fra forståelsen som kan gjelde for a) og vi leser ”… jeg skal oppreise ham på den ytterste dag”, samt det som står (b) at det er Ånden som gjør levende og at Jesu ord er ånd og er liv, da kan kjød (a) bare være å forstå som ånd og liv. Kjød (b) blir da å forstå som fysisk kjøtt. Men er Jesu kjød ånd og er liv ved de ord han talte da er hans kjød intet mindre enn hans evangelium. Betrakter vi hans kjød som hans evangelium så er jo selvfølgelig også blodet av vital betydning da det er dette som vitaliserer kroppen. Blodet i Jesu evangelium kan da ikke være annet enn Den hellige ånd siden det er Ånden som gjør levende. Jesu evangelium tilhører slik sett Den hellige ånds stade. Kanskje vil denne korte tilnærmingen tiltale hjertene, Arja.
Det er et vesentlig forhold å ta i betraktning angående det vi nå har gjennomgått og det gjelder ordene ” …, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.” Ser du nå hva oppreise angår på den ytterste dag. Ja, det angår ånd og liv ved ordet.

Kommer vi så tilbake til din inndeling, Arja med ånd, sjel og kropp som egentlig var utgangspunktet for dette innlegget mht kroppen blir det nok et valg for den enkelte fra sitt leie å forstå kropp som kjød som ikke duger eller kjød med ånd og liv. Ser du nå det jeg mener med kroppen Jesus Kristus (selv om jeg i vår dialog spilte på det jeg fornemmet at du la i kropp som mann). I så fall er du i ferd med å bli oppreist i ånden på den ytterste dag ved Faderen – Guds herlighet – for sa ikke Jesus også: ”Han skal herliggjøre mig; for han skal ta av mitt og forkynne eder.”

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Les mer om mer disse temaene:

livssyn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt