Thor Bjarne Bore

135

Hun bør ikke få adoptere

Publisert: 25. aug 2010

Bør det være lettere å få tilgivelse enn tillatelse? En 42 år gammel enslig kvinne dro til India for å finne en surrogatmor (er det mulig å finne et annet ord?). Slik virksomhet er forbudt i Norge, men i India har det vært lov siden 2002.

To tvillinggutter ble født i januar. Kvinnen opplyste at hun selv hadde donert eggene, og søkte adopsjon. Det var regelrett løgn. Både sæd- og eggceller kom fra donorer. Hun har ført norske myndigheter bak lyset. Hun er ikke barnas mor.

Det er lett å forstå at mange ønsker seg barn.
Det er lett å forstå at mange i slike situasjoner vil adoptere. Innenlands eller utenlands.

Men det er ikke lett å forstå at den som ikke er forhåndsklarert for adopsjon, som ikke har stått i adopsjonskø 3-4 år slik mange må, skal kunne snike seg unna alle formelle hindre.

Og det er slett ikke sikkert at det vil være til barnas beste at hun får adoptere dem. Dømmekraft og respekt for norsk lov virker ikke akkurat overbevisende.

For å kunne adoptere et barn fra utlandet, må man være godkjent av norske myndigheter. Man må ha forhåndssamtykke og ved søknaden må det legges ved oppdatert helse- og vandelsattest. Som hovedregel skal utenlandsadopsjoner skje gjennom en godkjent, norsk adopsjonsorganisasjon. Det er tre slike i Norge: Adopsjonsforum, InorAdopt og Verdens Man må ha en formidlingsbekreftelse fra én av organisasjonene før man kan starte prosessen med å adoptere. Barneverntjenesten vurderer søkerne, er på hjemmebesøk, og kommer så med en positiv eller negativ tilråding til adopsjon.
Ventetiden for adopsjon av barn fra utlandet er økende. Dette gjør at det for flere adoptivsøkere ikke er realistisk å gjennomføre adopsjonen innenfor forhåndssamtykkets varighet (3+1 år).

Før de reelle forhold ble kjent, tøyde norske myndigheter lovverket så lang som mulig for å finne en løsning både for barna og kvinnen og kvinnen selv. Statsråd Audun Lysbakken har satt ned en arbeidsgruppe som skal komme med anbefalinger for håndtering av fremtidige surrogatsaker.

Ifølge barne- likestillings- og inkluderingsministeren skal arbeidsgruppen komme med forslag med anbefalinger til prosedyrer og kjøreregler, og foreslå hvordan norske myndigheter kan informere om norsk lovgivning og praksis i forhold til surrogatsaker.

Dette virker svært fornuftig – på lang sikt. På kort sikt er det overordnede viktige spørsmålet: Hva med barna, hva er til beste for dem?

India anser barna som norske, mens Norge tolker Menneskerettighetskonvensjonen slik at India må gi barna statsborgerskap. Konvensjonen sier. at barnas beste skal vektlegges, også når det gjelder adopsjon over landegrenser. Og det er det viktigste i denne saken. Hva er barnas beste?

Jeg ser det slik: Norge og India bør snarest bli enige om hva som skal skje. Foreløpig er det ikke en gang kjent hvor sæd- og eggdonor kommer fra. Men dersom dette blir Norges ansvar, bør de to komme øverst på listen og tildeles noen som står på listen over adopsjonssøkende fra India, og som ikke bor for nær kvinnen. Noen som har gjennomgått de formelle krav som stilles til adoptivforeldre.

Jeg er overbevist om at det er dette som vil være til barnas beste.

Denne saken må ført til fortgang i behandlingen av et spørsmål som reiser en rekke svært viktige etiske spørsmål, der alt må ha utgangspunkt i respekten for menneskeverd, slik Dagfinn Høybråten påpeker,

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Re: Hun bør ikke få adoptere

Publisert nesten 9 år siden

Jeg er bare så enig med deg i din vurdering. BRA! 

Mette

Kommentar #2

Astrid Sofie Dalhaug

9 innlegg  66 kommentarer

Barnas beste...

Publisert nesten 9 år siden

Interessant innlegg. Godt skrevet. Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg, du er konsekvent i din argumentasjon. Likevel kan jeg ikke helt få ut av hodet bildet av disse to barna som ikke kjenner noen annen omsorgsperson enn henne som så gjerne vil beholde dem. Rotløse er de allerede, som barn av donorer og surrogatmor. Skal vi klippe det eneste båndet de har?

Men jeg er enig i alt det prinsipielle, om løgn og sniking i køen og alt det der. Men jeg syns det er synd at det skal være så enormt kjelkete å få adoptert et barn. Så jeg må si jeg har forståelse for at enkelte prøver å ta en snarvei. Likevel - vi kan vel ikke belønne en slik framferd. Hun oppfører seg jo som Madonna i Malavi - "jeg har råd til det, så da gjør jeg det". Vi materialister tror visst at vi kan få gjøre akkurat som vi vil så lenge vi har råd til det.

India lager trøbbel for resten av verden med sin liberale lovgivning. Blir dette tatt opp på internasjonalt nivå? Kan FN lage noen spilleregler?

Hva kan vi gjøre for korte ned adopsjonskøene? Det er jo horribelt at folk må vente i 3-5 år, kanskje mer. Norge kan ikke gjøre så mye med forhold i andre land. Så hvordan kan vi få frigitt flere norske barn for innenlandsadopsjon? Er det ikke egentlig mange fosterbarn som hadde hatt bedre av å bli adoptert? Skulle tro det ville frigjøre ressurser, også. Men da måtte lovgivningen endres slik at man tar mindre hensyn til biologiske foreldres ønsker og behov og drømmer om å en dag bli i stand til å gi omsorg, og mer til barnet og dets fremtid og behov for stabilitet og forutsigbarhet. Barnevernet eser ut, og greier ikke å ta seg av alle sakene sine. Adopsjon av fosterbarn gir et barn mindre på barnevernets liste. Om for eksempel den psykisk syke forelderen blir frisk når barnet har bodd i fosterhjem i 5 år, er det da til barnets beste å skifte hjem og foreldre? Eller skal vi si at gjort er gjort og bedre lykke neste gang? Hvis det er dette med genetiske bånd man er opptatt av, kan man jo godt la barnet bli kjent med sine biologiske foreldre. Uten at man trenger å rive dem opp med rota fra et godt fosterhjem (adoptivforeldre).

Kommentar #3

Jan Harsem

87 innlegg  214 kommentarer

Synsing på toppen av isfjellet

Publisert nesten 9 år siden

Hvor var Bore da regjeringen, Stortinget og all mainstreammedia vedtok felles ekteskapslov, hvor et tungt element i reformen nettopp åpnet for å undergrave adopsjonsinstituttet ved å gi juridisk foreldreskap til person som ikke er barnets biologiske foreldre?

LLH og Norsk Tjenestemannslag presenterte i fjor sommer en ny tariffavtale for ansatte i LLH som gir alle foreldrerettigheter til omsorgspersoner, selv om de har benyttet former for assistert befruktning som ikke er lov i Norge:

http://www.vl.no/samfunn/article11831.zrm

Farskapsutvalget, som leverte sin innstilling i fjor, peker ved en rekke anledninger i sin rapport på behovet for at ny lovgivning må ha klare grenser mot menneskehandel og kidnapping. Sterke ord i en offentlig utredning, bare å antyde at vi begynner å få lovgivning som problematiserer grensedragningen mot slike temaer.

http://www.bevarekteskapet.no/bevarekteskapet/norge/kommentare/

http://www.regjeringen.no/pages/2163876/PDFS/NOU200920090005000DDDPDFS.pdf

Vi er inne i en tung samfunnsutvikling som undergraver det biologiske foreldreskapet. I stedet for å ha som hovedregel at all overføring av juridisk foreldreskap til andre enn barnets biologiske foreldre må bygge på adopsjonsprosedyre, så undergraves dette - foreløpig i første rekke med henvisning til homofiles rettigheter.

Den underliggende kommersielle dynamikken i dette blir selv SV og venstresiden bare gretne hvis man påpeker. Erkjennelse av den utviklingen som samfunnet selv legger opp til er fraværende.

Hvor er Norges internasjonale engasjement i FN, Nordisk Råd, EU - for å få kontroll på den tiltagende kommersialiseringen og handelen med menneskets tilblivelse?

Det er selvsagt kritikkverdig at en norsk kvinne handler slik vi ser i denne saken - men det er definitivt kritikkverdig å avvise debatt om resten av isfjellet som den aktuelle saken i India bare er toppen av.

Jeg begriper ikke hetsen av denne damen, uten antydning til kritisk refleksjon omkring den samfunnsutviklingen dette er et utslag av, med full støtte fra politisk og kulturell elite i Norge.

Norsk politisk utvikling på familieområdet - og stadig mer uklare signaler om hva som danner en familiestruktur - må definitivt ta en stor del av ansvaret for at slike situasjoner oppstår.

Når saken står som den gjør nå, må det i den konkrete saken være mulig å legge prinsipper og mediaskapte følelser til side, og ta en avgjørelse på grunnlag av hva som er til de to barnas beste. Jeg begriper ikke hvorfor prinsippene først skal aktiviseres i møte med den konkrete situasjonen i Danmark, men stappes tilbake i skapet i møte med den nye barnelovens § 4A - i møte med avtalen LLH og NTL har inngått - og i møte med sterke politiske signaler som vil videre i samme retning

Prinsippene må på banen - men de er mer relevante i et oppgjør med de omfattende reformene som pågår i Norge, og for klare norske initiativer internasjonalt for å få kontroll på utviklingen av befruktning og barn som handelsvarer.

Kommentar #4

Jan Harsem

87 innlegg  214 kommentarer

RE: Synsing på toppen av isfjellet

Publisert nesten 9 år siden
25.08.10 kl. 16:35 skrev Jan Harsem:

Jeg begriper ikke hvorfor prinsippene først skal aktiviseres i møte med den konkrete situasjonen i Danmark...

 ... INDIA! naturligvis...

Kommentar #5

Lars Hausken

40 innlegg  666 kommentarer

Demonstrering på stortingsplenen

Publisert nesten 9 år siden

Det ER faktisk typisk norsk å fornekte logiske sammenhenger, iallefall innen politikken.

Husker vi ikke alle SV som demonstrerte mot seg sjøl og sin egen regjering?

I begynnelsen var sånne episoder litt flaue, men det verste er at nå begynner jeg å venne meg til det.

Nå blir jeg ikke overrasket lenger, kanskje bare litt matt.

(himler med øynene)

Kommentar #6

Herdis Alfredsen

10 innlegg  88 kommentarer

Ta konsekvensen

Publisert nesten 9 år siden

Slik jeg oppfatter saken ut fra de mediene har skrevet om denne saken i dag, så må moren til disse barna ta resultatet til etterretnign og bosette seg i India. Eller et annet sted. Hun har tatt barna til seg, og har tatt hånd om dem fra de ble født sist vinter. Uansett hva lover og genetikk sier, så er hun deres trygge holdepunkt.

Omgår man lover og tusker i grenselandet mellom rett og galt, så må man ta konsekvensene.

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8301 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6249 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3350 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2614 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2142 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1942 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1697 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1678 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1538 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere