Spaltist Emil André Erstad

Alkoholen, ein samfunnsbyrde?

Publisert: 9. jun 2009 / 12 visninger.

Tenkjer me gjennom konsekvensane frå alkoholbruken vår, før me drikk? Kjem eiga nyting framfor nestekjærleiken? Alkohol fører til enorme kostnadar for det norske samfunnet i året. Er det verd det?

Fridom er ein respektert og akseptert rett i dagens Noreg. Ein skal ha fridom til å velje og fridom til å gjere det ein sjølv vil. Fridomen i Noreg er god, det er det inga tvil om. Fridomen til å ta eigne val og avgjersler gjeld ikkje i like stor grad på alle område.

Når det gjeld alkohol er det eit enormt drikkepress. Drikkepresset gjeld ikkje berre ungdom, men også vaksne. Haldningane til alkohol blant ungdom i dag er mykje meir liberale enn det dei var i 1950. Sidan den gong har alkoholforbruket auka frå 2,87 liter rein alkohol per innbyggjar til 6,60 liter rein alkohol per innbyggjar i 2007. Alkoholforbruket per innbyggjar har altså auka med 3,73 liter rein alkohol sidan 1950. Det er meir enn ei fordobling av alkoholkonsumet på under 60 år! Ifølgje ein studie som vart utførd av Sturla Nordlund i 2008 er det ein klar tendens mellom alkoholforbruk og haldningane til alkohol. Jo høgare forbruket vert, jo meir liberale vert haldningane våre til alkohol og me kan drikka meir alkohol før nokon oppfattar det som alkoholmisbruk. Kven som har skulda for denne haldningsendringa i den norske drikkekulturen er uvisst, men eg trur ansvaret ligg hjå mange.

At alkoholen er eit samfunnsproblem vert vanskeleg å ignorere i lengda, for sjå berre på kva skadar den fører til. Alle desse har vore i påverka tilstand:

  • 75% av voldsofra
  • 80% av voldsforbrytarane
  • 71% av drapsmenn
  • 79% av ranarar
  • 63% av voldtektsdømte
  • 50% av dei som gjer sedelighetsforbrytelsar
  • 40% av dei som tek sjølvmord
  • 33% av skadde bilførarar
  • 27% av skadde fotgjengarar
  • 50% av drukningane

Overlege Hans Olav Fekjær skreiv: ”Heroin drep mange, men andre rusgifter drep endå fleire. Undersøkingar er ikkje gjort, men sannsynlegvis er det pils som drep flest. Det skuldast sjølvsagt ikkje at pils er meir dødeleg enn vodka, heroin eller whisky, men ganske enkelt at pils er i særklasse den vanlegaste rusgifta, særleg hjå unge menn.”

At det er reint helseskadeleg å drikke alkohol er også eit faktum dei fleste, verken ungdom eller vaksne tenkjer på når dei drikk. Alkoholen fører til leverskadar, fordøyingsproblem, betennelse i bukspyttkjertelen, hjernesvinn, akutt psykose og ei rekkje kreftformar kvart år. Alkohol er dødsårsak nummer éin for ungdom mellom 15 og 25 år. Opp mot 100 000 sjukehusinnleggingar og 700 000 legekonsultasjonar kvart år har sin bakgrunn i alkoholkonsum. Til saman kostar alkoholen det norske samfunnet 20 milliardar kroner i året. Alkoholen skapar ei kortvarig glede.

Som ein sjølv kan sjå, er alkoholen eit enormt problem for det norske samfunnet. Eg bør nemna at det ikkje fins noko sentralt register for skadar eller problem relatert til alkohol. I tillegg er det slik at mange skader ikkje eingong vert registrerte, fordi alkohol ikkje er den direkte årsaka. Men ei sak har alltid fleire sider, og slik er det også med alkoholen.

Alkohol er både avslappande og ikkje minst ei kjelde til nyting, og det har alkoholen vore i fleire tusen år. Det er også sosiale faktorar som speler inn, i den forstand at alkohol gjer det lettare å bryte grenser som ein vanlegvis tør å krysse. Dette gjer freistinga endå større, spesielt for ungdom som ofte slit med dårleg sjølvbilete. Men oftast når folk vert spurt om kvifor dei drikk, er svaret: ”Alle andre gjer det jo.” Og det er nettopp slik mennesket er skapt. Me er skapt som sosiale vesen, og ingen av oss vil vera avvikande frå normalen. Avvikarar vert stempla og stigmatiserte. Slik er det også med dei som ikkje drikk alkohol. Difor er ikkje valet om ein skal drikke alkohol eller ikkje, i realiteten eitt sjølvstendig val, men det er basert på kva andre gjer og meiner. Nesten utan unntak vert valet tatt utan tanke på konsekvensane som eg har lista opp i denne kronikken.

Haldningsendringar er naudsynt for at valet skal bli reelt. Slik det er i dag, er det berre yttarst få som tør å motstå den flommande straumen av alkoholdrikkarar. Ansvaret ligg heilt klart på autoritetane i samfunnet, på politikarar, leiarar i forskjellige organisasjonar, foreldre, lærarar og andre samfunnsinstitusjonar, som set normene.

I desse dagar vert det ofte argumentert med at religion bør ut av den norske skulen, fordi det kan vera støytande for andre som ikkje har same livssynsoppfatning. Men kva med alkoholen? Alle dei som har mista sine kjære i alkoholrelaterte dødsfall, blitt valdtekne i fylla, mista eitt familiemedlem i ei trafikkulykke der sjåføren var rusa, blitt mishandla av rusa familiemedlemmer eller fått øydelagt barndomen eller ungdommen på grunn av alkoholrelatert vald i heimen. Kva med dei? Er det ikkje støytande for desse personane at andre drikk alkohol? Vener, familie, kjærastar, kollegaer eller andre kjende som heller innpå liter etter liter med alkohol, utan medkjensle for desse personane? Viss ein bruker same argumentasjon, så er det støytande. Er det ikkje naturleg at me av rein nestekjærleik ikkje støtter oss til alkoholkulturen? Eller kjem den pure egoismen i første rekkje?

Politikarane har heilt klart det største ansvaret. For eksempel vil Frp senke avgiftene på alkohol med 20%, og vil la alkoholen bli meir tilgjengeleg og la alkohollovgivinga bli meir liberal. I Finland gjorde dei dette i 2004. Riktig nok senka dei avgiftene på alkohol med 44%, men tendensane er uansett klare og talar for seg sjølv. Forbruket auka med 20 %. Tilfeller av fyllekøyring auka med 25%. Talet på anmeldte valdtekter auka med 20%. Talet på valdstilfelle auka med 20% og pågangen på avrusingsstasjonar auka med 35%, og kapasiteten blei raskt sprengd. Jo billegare alkoholen vert, jo meir drikk me. Jo meir me drikk, jo større vert problema og jo meir liberale vert haldningane til alkohol. Me treng politikarar som tør å setje grenser og som seier i frå når nok er nok. Som tør å gjera seg upopulære for ei kort stund. Me treng haldningsendringar.

Men også andre har eitt ansvar for å endre haldningane rundt alkohol, og då kan me trekkje fram foreldrerolla. At foreldre for eksempel drikk alkohol med borna tilstades, gir ikkje berre dårlege signal til borna, men det bidreg til å liberalisere haldningane til alkohol ytterlegare. Og at foreldre er dårlege førebilete når det gjeld alkohol er det ingen tvil om. Ansvaret ligg oftast hjå foreldra. Snakkar foreldre med borna sine om alkohol? For eksempel vert det årleg fødd 200 born med skadar grunna alkohol, der mora har drukke alkohol i svangerskapet. 1 av 4 gravide mødrer er påverka av alkohol i svangerskapet i Noreg, og dette viser ganske godt kva haldningar som gjer seg gjeldande i det norske samfunnet i dag. Å drikke alkohol i svangerskapet, også før ein veit at ein er gravid aukar risikoen for at borna får lærevanskar, rusproblem og personlegdomsforstyrringar, i følgje doktor Astrid Alvik ved Klinikk for psykisk helse, Barn og Ungdom. Ein bør tenkje nøye gjennom konsekvensane av alkohol, før ein drikk sjølv. Dei 20 milliardane me bruker på alkohol i året, kunne for eksempel vore brukt på helse, utdanning, kultur eller samferdsel? Er det verkeleg verd det?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Arne Henriksen

3 innlegg  111 kommentarer

..

Publisert rundt 8 år siden

<!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> Jeg tror man ofte fokuserer for sterkt på alkoholen som samfunnsproblem, og glemmer hvorfor den er det. Alkohol gir en kunstig frihetsfølelse, som fjerner sperren for undertrykte følelser man har fra og i samfunnet. Det er her det virkelige problemet ligger.

Jo friere og harmonisk en føler seg til daglig jo mindre behov for alkohol og jo mindre skadelige reaksjoner når man drikker. De med størst behov og verste reaksjoner får gjerne tak i alkohol uansett ruspolitikk. Å stadig kreve flere restriksjoner virker å være politikernes dop, som gir en kunstig følelse av problemløsing.

Svar
Kommentar #2

Emil André Erstad

46 innlegg  11 kommentarer

RE: ..

Publisert rundt 8 år siden

 

09.06.09 kl. 17:18 skrev Arne Henriksen:

Jeg tror man ofte fokuserer for sterkt på alkoholen som samfunnsproblem, og glemmer hvorfor den er det. Alkohol gir en kunstig frihetsfølelse, som fjerner sperren for undertrykte følelser man har fra og i samfunnet. Det er her det virkelige problemet ligger.Jo friere og harmonisk en føler seg til daglig jo mindre behov for alkohol og jo mindre skadelige reaksjoner når man drikker. De med størst behov og verste reaksjoner får gjerne tak i alkohol uansett ruspolitikk. Å stadig kreve flere restriksjoner virker å være politikernes dop, som gir en kunstig følelse av problemløsing.

Så du meiner eksempelet Finland ikkje bør takast seriøst? Det taler for seg sjølv, etter mi meining.

Svar
Kommentar #3

Arne Henriksen

3 innlegg  111 kommentarer

RE: RE: ..

Publisert rundt 8 år siden
09.06.09 kl. 18:27 skrev Emil André Erstad: 09.06.09 kl. 17:18 skrev Arne Henriksen:

Jeg tror man ofte fokuserer for sterkt på alkoholen som samfunnsproblem, og glemmer hvorfor den er det. Alkohol gir en kunstig frihetsfølelse, som fjerner sperren for undertrykte følelser man har fra og i samfunnet. Det er her det virkelige problemet ligger.Jo friere og harmonisk en føler seg til daglig jo mindre behov for alkohol og jo mindre skadelige reaksjoner når man drikker. De med størst behov og verste reaksjoner får gjerne tak i alkohol uansett ruspolitikk. Å stadig kreve flere restriksjoner virker å være politikernes dop, som gir en kunstig følelse av problemløsing.

Så du meiner eksempelet Finland ikkje bør takast seriøst? Det taler for seg sjølv, etter mi meining.

Jo, men uten å glemme at det sier en del om Finnene også. Kraftig senkede avgifter der blir omtrent som Nordmenn i syden. Jeg regner med den effekten vil avta noe etter hvert. Poenget mitt er at man også må se på hvorfor behovet er så stort og hvorfor det skaper problemer. Jeg tror alkoholen i stor grad tydeligjør problemene som er i samfunnet fra før. Hvor langt skal man gå i å kontrollere folk før man tar tak i problemene bak?

Svar
Kommentar #4

Harald Korneliussen

25 innlegg  672 kommentarer

RE: RE: RE: ..

Publisert rundt 8 år siden

 

09.06.09 kl. 20:04 skrev Arne Henriksen: 09.06.09 kl. 18:27 skrev Emil André Erstad:

Så du meiner eksempelet Finland ikkje bør takast seriøst? Det taler for seg sjølv, etter mi meining.

Jo, men uten å glemme at det sier en del om Finnene også. Kraftig senkede avgifter der blir omtrent som Nordmenn i syden. Jeg regner med den effekten vil avta noe etter hvert.

Regner du med det? Jeg tror det er mange interessenter som ville publisert det ganske bredt om det viste seg at sammenhengen mellom tilgang og bruk var noe som gikk over av seg selv.

Går vi enda et stykke østover, til Russland, er det enda lavere avgifter og enda mer alkoholproblemer. De har ikke vent seg til det, tydeligvis.

Ja, det er klart at alkoholproblemer kan reflektere underliggende problemer. Men det forsterker vel også disse underliggende problemene en del! En såkalt positiv feedback, eller ond sirkel på godt norsk.

Svar
Kommentar #5

Harald Korneliussen

25 innlegg  672 kommentarer

Fekjær-bok på nett

Publisert rundt 8 år siden

En ting jeg anbefaler for alle som vil være med i alkoholdebatten i Norge, er å gå gjennom en del av det Hans Olav Fekjær har skrevet. Mye av det er lagt ut på nett. Han skriver gjennomtenkt og ytterst faktabasert. Siden hans er her:

http://www.fekjaer.org/hansolav.html

Jeg anbefaler spesielt "Vi bør avmystifisere avhengighetsbegrepet" for dem som bare vil lese en artikkel, men best av alt er det om en tar seg tid til å lese hele "The psychology of getting high". Den vil de aller fleste lære mye nytt av.

(Jeg var sikker på at den var lagt ut på norsk også? Merkelig! men men.)

Svar
Kommentar #6

Andreas Dingstad

47 innlegg  57 kommentarer

.

Publisert rundt 8 år siden

“If you do not drink any wine, you will never find the truth. If you drink too much wine, you will also never find the truth.” - Blaise Pascal

Svar
Kommentar #7

Emil André Erstad

46 innlegg  11 kommentarer

RE: .

Publisert rundt 8 år siden

 

10.06.09 kl. 10:00 skrev Andreas Dingstad:

“If you do not drink any wine, you will never find the truth. If you drink too much wine, you will also never find the truth.” - Blaise Pascal

 Vil du utdjupe kvifor ein finn sanning i å drikke?

Svar
Kommentar #8

Gunnar Lund

0 innlegg  6281 kommentarer

Alokhol og mat

Publisert rundt 8 år siden

Vistnok er det mye negativt som følger i alkoholens kjølvann, det er vel de fleste klar over. Det finnes tjukke predikanter som står på plattforma og roper og skriker mot alkoholen, denne djevelske drikken. Og når møtet er ferdig så går de hjem og fråtser i mat. Jeg vet av predikanter som har spist seg ihjel. Så hvem er verst, de som fråtser i mat og får en altfor tidlig død eller de som tar en øl til middagen? Overvekt er jo nå blitt folkesykdom nummer 1 i Vesten, fedme er et problem som vokser med rekordfart. Men det hører vi ikke så mye snakk om i kristne debattforumer. Dessuten står det ikke noe påbud i bibelen at vi ikke kan drikke alkohol, bibelen advarer derimot imot fyll.

Svar
Kommentar #9

Frode Meland

82 innlegg  4837 kommentarer

RE: Alokhol og mat

Publisert rundt 8 år siden

 

10.06.09 kl. 12:59 skrev Gunnar Lund:

Vistnok er det mye negativt som følger i alkoholens kjølvann, det er vel de fleste klar over. Det finnes tjukke predikanter som står på plattforma og roper og skriker mot alkoholen, denne djevelske drikken. Og når møtet er ferdig så går de hjem og fråtser i mat. Jeg vet av predikanter som har spist seg ihjel. Så hvem er verst, de som fråtser i mat og får en altfor tidlig død eller de som tar en øl til middagen? Overvekt er jo nå blitt folkesykdom nummer 1 i Vesten, fedme er et problem som vokser med rekordfart. Men det hører vi ikke så mye snakk om i kristne debattforumer. Dessuten står det ikke noe påbud i bibelen at vi ikke kan drikke alkohol, bibelen advarer derimot imot fyll.

Gunnar har et poeng.  Overvekt og/eller lite mosjon er et større helseproblem enn alkohol.  I USA har sukkerlobbyen i årevis arbeidet iherdig for å spre det glade budskap om sukkerets fortreffelighet.  Omtrent som tobakkslobbyen og oljelobbyen har forsvart sine økonomiske interesser.

Men alkoholens skadevirkninger skal ikke gjemmes unna.  Det er viktig å være klar over at det faktisk er et samfunnsproblem, samtidig som alkohol også er et nytelsesmiddel vi ikke kan forby.

 

Svar
Kommentar #10

Harald Korneliussen

25 innlegg  672 kommentarer

RE: Alokhol og mat

Publisert rundt 8 år siden

 

10.06.09 kl. 12:59 skrev Gunnar Lund:

Vistnok er det mye negativt som følger i alkoholens kjølvann, det er vel de fleste klar over. Det finnes tjukke predikanter som står på plattforma og roper og skriker mot alkoholen, denne djevelske drikken. Og når møtet er ferdig så går de hjem og fråtser i mat.

Dette er den svakeste debattavsporingen jeg har sett :) Hvem er disse predikantene, da? Jeg har ikke møtt noen. Derimot har jeg møtt en del karismatiske kristne som tar vekta på alvor - det var jo også en av de klassiske pinsepredikantene som skrev en bok om slanking, var det ikke? Åge Samuelsen?

Og tordentalen mot alkoholen hører nok en annen generasjon til. De fleste predikanter i dag, selv de mer karismatiske, ønsker ikke å bli sett på som mørkemenn, så de argumenterer i milde ordelag mot alkoholen, om de gjør det i det hele tatt.

 

Svar
Kommentar #11

Gunnar Lund

0 innlegg  6281 kommentarer

RE: RE: Alokhol og mat

Publisert rundt 8 år siden

 

10.06.09 kl. 17:32 skrev Harald Korneliussen:

 Dette er den svakeste debattavsporingen jeg har sett :) Hvem er disse predikantene, da? Jeg har ikke møtt noen. Derimot har jeg møtt en del karismatiske kristne som tar vekta på alvor - det var jo også en av de klassiske pinsepredikantene som skrev en bok om slanking, var det ikke? Åge Samuelsen?

 

Tydelig at du surrer litt. Han som skrev bok om slanking var Åge Åleskjær og ikke Aage Samuelsen. Ellers går jeg vil ikke ut med navn på personer som spiser seg ihjel, de etterlate setter nok ikke pris på det.

Svar
Kommentar #12

Arne Henriksen

3 innlegg  111 kommentarer

Syndebukk

Publisert rundt 8 år siden

Alkohol tilhører en ond sirkel for noen. Ingen grunn å benekte det. Men jeg tror det er viktig å se det i et større perspektiv, som andre har vært inne på - at vi alle er bundet av onde sirkler som vi søker glede og frihet fra, oftest uten at det løser noe eller tom gjør vondt værre. Er det fx ikke deilig å ha noen å hate, føles det ikke godt å ha noen å hate? Det gir en følelse av frihet og glede i å kunne skylde på syndebukker, føle seg som offer, fordømme, som med friheten av å være drita full, rave rundt med spritflaska og gjemme at man er et null, livet er for kjipt, det regner hele året etc. Samfunnet reagerer ofte på samme nivå, og er mest interessert i å straffe, kontrollere og fordømme egne syndebukker. Slik går nå dagan av gjensidig påvirking i idiokratiet. Jeg tror det eneste som kan bryte og forhindre onde sirkler er mer ekte og varig glede, frihet, kjærlighet etc. Men hvor mange er interessert å smertefult innse egne konflikter foran å projisere dem på noe/n annet / andre? Man ser som kjent heller flisa i andres øye enn bjelken i egen.

Det er i denne sammenhengen jeg synes man ofte fokuserer for mye på alkohol i seg selv som samfunnsproblem.

Når det gjelder Finland, så regner jeg med at de fleste har begrensninger i forhold til konsum som gjør at forbruket avtar etter den første gleden av lavere priser. Er jeg så unormal? Har bodd i land med billig alkohol.

Svar
Kommentar #13

Harald Korneliussen

25 innlegg  672 kommentarer

RE: RE: RE: Alokhol og mat

Publisert rundt 8 år siden

 

10.06.09 kl. 17:53 skrev Gunnar Lund:

Han som skrev bok om slanking var Åge Åleskjær og ikke Aage Samuelsen.

OK, jeg tippet på feil Åge. Like fullt en frikirkepastor. Hvem sier at din avdøde pastor var mer typisk enn Åleskjær?

(En til: Husker du Mike Huckabee, en av utfordrerne til John McCain i fjorårets presidentvalg i USA? Han var også en "slankepastor", som hadde skrevet bok om emnet)

Jeg syntes bare det var en bra typisk avsporing: Hvorfor er det ingen som snakker om overvekt, hæ? Og den er ikke riktig heller. Mange tar opp overvekt, også i kristne sammenhenger, men siden det ikke går utover andre i så stor grad som alkoholmisbruk er det ikke så rart at oppmerksomheten blir av en litt annen karakter.

Svar
Kommentar #14

Gunnar Lund

0 innlegg  6281 kommentarer

RE: RE: RE: RE: Alokhol og mat

Publisert rundt 8 år siden

 

10.06.09 kl. 19:11 skrev Harald Korneliussen:

OK, jeg tippet på feil Åge. Like fullt en frikirkepastor. Hvem sier at din avdøde pastor var mer typisk enn Åleskjær?

hehehe, skjønner ikke hva du mener her. Hvilken avdøde pastor er det du sikter til her? Aage Samuelsen? Han har da aldri vært pastor. Ikke spiste han seg ihjel heller.

Svar
Kommentar #15

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

Vin eller ei?

Publisert rundt 8 år siden

For mye og for lite, bruk og misbruk etc.  Paulus anbefaler i 1. Timoteus kap. 5.23 at Timoteus ”skal drikke ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage fordi du er så ofte syk.”  Samtidig advares det mot fyll flere steder i Bibelen.  Nå er det vel noen  som ville mene at den vinen som nevnes i Bibelen var alkoholfri, men derom strides de lærde.   Tenk bare på hvor store arealer og hvor store mengder energi det går med til å fremstille alkoholholdig drikke!  Undres på hvor mye tilsvarende mat man i stedet kunne produsere........  Uansett så hviler det et stort ansvar på oss alle ved bruk av alkohol. 

Svar
Kommentar #16

Emil André Erstad

46 innlegg  11 kommentarer

Alkohol og avsporing

Publisert rundt 8 år siden

Kan me halde oss til temaet? Eg meiner det blir ekstremt usakleg å kome med argument og forspiste pinsepredikantar. Kan me ikkje vedkjenne oss fakta at alkohol kostar det norske samfunnet 20 mrd i året og finne ut om alkoholens nyting er verd det? Kan me ikkje heller prøve å forstå kvifor alkoholkonsumet pr. innbyggjar har meir enn fordobla seg dei siste 60 åra?

Eg meiner alkoholen er eit samfunnsproblem. Eg meiner at høgare avgifter, mindre tilgjengelighet og strengare kontroll er verktøy som vil få ned forbruket og minska skadeverknadane. Totalforbud har vore prøvd og kan trekkjast fram som eksempel på korleis ein ikkje bør gjere dette.

Eit anna spørsmål er det etiske aspektet ved alkoholdrikking. Kvifor skal me død og liv helle i oss eit middel som har vore kjelde til så mykje djevelskap og fordervelse?

Svar
Kommentar #17

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

RE: Alkohol og avsporing

Publisert rundt 8 år siden

 

10.06.09 kl. 20:00 skrev Emil André Erstad:

Eg meiner alkoholen er eit samfunnsproblem. Eg meiner at høgare avgifter, mindre tilgjengelighet og strengare kontroll er verktøy som vil få ned forbruket og minska skadeverknadane. Totalforbud har vore prøvd og kan trekkjast fram som eksempel på korleis ein ikkje bør gjere dette.

Eit anna spørsmål er det etiske aspektet ved alkoholdrikking. Kvifor skal me død og liv helle i oss eit middel som har vore kjelde til så mykje djevelskap og fordervelse?

 Høyere avgifter og mindre tilgjengelighet har vært forsøkt i Norge i ualminnelige tider med mer eller mindre heldige resultater.  Resultatet har vært økt hjemmebrenning, økt smugling med dertil fraværende kontroll av faktisk hva som smugles inn osv.  Nei, enkeltes forsøk på å regulere og kontrollere ihjel er vel de aller fleste enige i at er mer eller mindre mislykket.

Og glem heller ikke at for mange så er vin en naturlig drikk som nytes uten at det overdrives, hverken på den ene eller andre måte.  Jeg har selv tatt et par glass i selskap med en gresk-ortodoks prest under samtale om både det hellige og det åndelige.

En myndighetsstyrt pietistisk tilnæring til alkohol løser iallefall ingen problemer.  Men når det er sagt så undres jeg på hva slags forhold vi kunne ha hatt til alkohol hvis ikke reformasjonen kom og tok oss......

Svar
Kommentar #18

Harald Korneliussen

25 innlegg  672 kommentarer

RE: RE: Alkohol og avsporing

Publisert rundt 8 år siden

 

10.06.09 kl. 20:11 skrev Rolf Egil Pedersen:

Men når det er sagt så undres jeg på hva slags forhold vi kunne ha hatt til alkohol hvis ikke reformasjonen kom og tok oss......

Og jeg undres på hvilket forhold vi ville hatt til alkohol om folk faktisk prøvde å finne fakta istedetfor å synse. Reformasjonen er nok ganske uskyldig hva alkoholkonsum angår, det er det ureformerte Russland et ganske sviende bevis på.

Det som muligens villeder deg er at Spania, Frankrike og Italia er katolske land med et annet drikkemønster. Dette kommer ikke fra at de er katolikker, men at de er land hvor vin tradisjonelt har blitt brukt som næringsmiddel (dvs. for kalorienes skyld) istetfor "nytelsesmiddel" eller rent rusmiddel. De er temmelig unike i så måte, men det er viktig å forstå at det er deres drikkemønster som er det uvanlige, ikke vårt - vi har et ganske typisk internasjonalt drikkemønster, med mye helgefyll og forholdsvis lite hverdagsdrikking. Ungdommen i vinlandene drikker mer som oss - det begynner å bli lenge siden folk drakk vin for kalorienes skyld.

Drikkemønsteret i vinlandene kanskje har beskyttet dem fra alkoholrelatert vold og kriminalitet, men det har slått verre ut i fyllekjøring og helseskader.

Alt dette hadde du visst om du kjente din Fekjær, Pedersen. Beklager om jeg er skarp, du er neppe den som fortjener det mest, men jeg provoseres av at så mange vil uttale seg om slikt uten å sette seg inn i forskningen.

Svar
Kommentar #19

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

RE: RE: RE: Alkohol og avsporing

Publisert rundt 8 år siden

 

10.06.09 kl. 20:55 skrev Harald Korneliussen:

 

Alt dette hadde du visst om du kjente din Fekjær, Pedersen. Beklager om jeg er skarp, du er neppe den som fortjener det mest, men jeg provoseres av at så mange vil uttale seg om slikt uten å sette seg inn i forskningen.

 Den er grei og tas til etterretning!

Svar
Kommentar #20

Frode Meland

82 innlegg  4837 kommentarer

RE: RE: RE: RE: Alkohol og avsporing

Publisert rundt 8 år siden
Svar
Kommentar #21

Gunnar Lund

0 innlegg  6281 kommentarer

ØL

Publisert rundt 8 år siden

Øl er både sunt og næringsrikt. Ingen sykdomsfremkallende bakterier kan overleve i øl. Uten tilgang på rent drikkevann som vi i moderne tid er bortskjemt med, var ølet før i tiden det sikreste og sunneste man kunne drikke. En ting er at man ikke ble syk. Øl er også blitt kalt det flytende brød. Øl er laget av naturlige ingredienser, og stivelsen i kornet omdannes til maltose som tas lett opp i blodet og gir raskt energi.

Øl har en positiv effekt på hjertes aktivitet og stabiliserer blodtrykket. I moderate mengder vil alkoholen redusere fett legret i blodårene og hindre hjerte og karsykdommer. Bokkøl var helt fram til 1950/1960-tallet benyttet som en viktig styrkedrikk ved sykehusene i Norge. Øl er rikt på vitaminer og silisium i ølet styrker benbygningen. Humlen virker godt på fordøyelsen, humøret og virker beroligende. Må føye til at det er som med øl som med alt annet, det kan misbrukes. Alt kan misbrukes. Det er noe som fremdels heter måtehold.

Svar
Kommentar #22

Odvar Omland

339 innlegg  548 kommentarer

Alkoholfritt øl

Publisert rundt 8 år siden

Når øl skal være sunt, hvorfor ikke aksjonere for at vi skal drikke alkoholfritt øl.

Svar
Kommentar #23

Odvar Omland

339 innlegg  548 kommentarer

Alkoholfritt øl

Publisert rundt 8 år siden

Når øl skal være sunt, hvorfor ikke aksjonere for at vi skal drikke alkoholfritt øl.

Svar
Kommentar #24

Lars Hausken

40 innlegg  666 kommentarer

Scoring

Publisert rundt 8 år siden

Jeg gir "bra" til innlegget, for ingen oppegående analysator kan vel trekke i tvil at alkohol (som tobakk) knappest er for helsekost å rekne.

God scoring. Alkohol er ikke bra, det er gift og dop.

Så kommer det vanskelige, som jeg vil legge til.

Blandingsmisbruk.

Alle bør lære seg det ordet.

Psykiatrien i Stavanger har en påfallende økning i antall innleggelser i år, kontra ifjor.

Og økningen så vi også året før der igjen, og året før der...osv.

(Vi måler dette i Stavanger)

Jeg jobber i akuttmottaket på Rogaland Psykiatriske Sjukehus, og har registrert på personlig erfaring at massivt blandingsmisbruk er svært vanlig ved innkomster.

Jeg maser nå på å få laget vitenskapelig statistikk på dette, siden personlig empiri ikke akkurat er tungtveiende i noen debatt der samfunnsmessige avgjørelser blir tatt, men det er tydelig at blandingsmisbruk er ett økende problem i dagens Norge.

Vi snakker da om alkohol selvsagt, men gjerne i kombinasjon med hasj, amfetamin, extasy, metamfetamin og mer, gjerne alt sammen på en gang.

Alkohol får altså "skylda" for det meste som er ille i Norge, men illegale stoffer er også en del av denne lapskausen.

Det er altså, slik jeg ser det, en rusdebatt vi bør ta. Rus generelt.

Alkohol blir litt spesielt, siden rusmiddelet er legalt i utgangspunktet, men rusmisbruk og ruspolitikk er mye mer enn sjenketider og avgifter.

Vi snakker ofte om kriminalitet og tung psykiatri i den samme gryteretten.

Miks inn litt personlighetsforstyrrelser og fattigdom også, så begynner ting virkelig å bli komplisert.

Og ikke lytt altfor mye på popstjerner og skuespillere/kjendiser, som uttaler seg skråsikkert om psykiatri i media, der disse av en eller annen grunn får så mye spalteplass de bare kan ønske seg.

Psykiatri er komplisert og individuelt; det som er rett behandling for den ene pasienten, kan være helt feil for den andre.

 

Svar
Kommentar #25

Lars Hausken

40 innlegg  666 kommentarer

Same procedure as every year...

Publisert rundt 7 år siden

Akuttmottaket for psykiatri i Stavanger (AMC2) har til nå flere innleggelser enn i fjor, som da hadde mer innleggelser enn året før, und so weiter.

Mer og mer innleggelser hvert eneste år.

Mesteparten er rusrelatert.

Faktisk.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Steinar Saltvik kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 4 timer siden / 2048 visninger
Ingunn Løkstad Salvesen kommenterte på
kirkevalgene 2015,og 2019
rundt 4 timer siden / 215 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Listhaug troverdig?
rundt 4 timer siden / 542 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Les flere