Krokodilletårer for en kakse

Jeg registrerer, litt matt men slett ikke overrasket, at der gråtes krokodilletårer i media og i blogger over kakser som forlater Norge for å drive business utenlands.

Nå er vel all business i sitt vesen dynamisk og fleksibel, og kommer og går lik sandslott på stranda.

Noe legges ned, nytt bygges opp.

Den enes brød..og alt det der...

Og sannelig min hatt kommer der ikke inn noen moralistiske host også, der arbeiderklassen avkreves litt skamfølelse til fordel for kapitalklassen; i blogg såvel som i mainstream media.

Å mose ut kvasi-kapitalistiske hjertesukk er fort gjordt; og forsåvidt er det fort gjordt å mose ut litt anti-kvasi-kapitalistiske hjertesukk også.

Jeg kunne vel sagt en ting eller to om hvorvidt det er kapitalklassen og dens militære lakeier, eller arbeiderklassen, som har mest ting å skamme seg over.

Men jeg skal la det være.

Skal vi si noe vettugt om temaet skam og sykdom og moralisme derimot, så er det umulig å si noe kortfattet om temaet.

Iallefall makter ikke JEG å si noe kort og tabloid om temaet, som samtidig har noen verdi utover gleden over å irritere mørkeblå/lysebrune lesere; i den grad sånne leser annet enn det deres egne meningsfeller skriver om.

Jeg anbefaler ei lenke her )))

Og vil med dette besvare i henhold til responsen.

Lenken inneholder, slik jeg ser det, grundig dokumentasjon og kildehenvisninger.

Norge forandres.

Tidene endres.