Verdidebatt

Kristentro vs. politikk

Av Morten Slmonsen
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Som et tenkende menneske er jeg nokså opptatt av samfunnet vi lever i og hvordan vi styrer dette til å bli et samfunn til beste for oss alle. Her kan vi selvsagt (i god tradisjon) problematisere ”samfunn”, ”beste” og ”oss alle”, men når jeg nå uttrykker jeg meg i all enkelhet så er det fordi jeg tror dette er noe de fleste av oss på VD kan kjenne oss igjen i. Vi er simpelthen ikke likegyldige. På den annen side er jeg en troende, og jeg har et annet ”samfunn” for øye også: Guds rike.
Problemet for meg oppstår når jeg skal forsøke å harmonisere ”reglene” i disse to samfunn. Jeg kan dele opp problemet:

1)      Guds rike har regler som ikke Norges rike kan akseptere fordi de er "for strenge".

2)      Guds rike har regler som ikke Norges rike kan akseptere fordi de er "for snille".

Problem 1) ser ut til å være lett å håndtere. Det er enkelt for meg å si at Norge skal praktisere religionsfrihet, ja enda til religionsnøytralitet. Det bør da være en menneskerett å si ”nei” til Gud. Men, skal jeg stemme for selvbestemt abort (jeg oppfatter det som tvers i mot Guds vilje)? Husk at en kristen tror at budene er gitt til beste for mennesker; skulle man da stemme for regler som gjør det lett å bryte budene? Og hvis man stemmer på KrF (for eksempel), er man da egentlig for religionsfrihet?
Problem 2) er motsatsen. Her møter vi oss selv i døra. Noen av oss på VD forsøker å unngå dette møtet ved å bli (etter mitt skjønn) virkelighetsfjerne og lite realistiske. På den annen side; Jesus sa vi skulle vende det andre kinn til og vi skulle elske våre fiender. De fleste kristne forsøker nok ikke å oversette dette til praktisk politikk, men hvorfor gjør man det ikke? Taler vi da med to tunger? Dvs. at vi fullt og fast tror på de prinsipper som Guds rike har (for vårt personlige liv), men at vi på ingen måte tror at disse prinsippene kan brukes av noe samfunn som helhet? Spesielt pleier jo noen debattanter å bruke dette argumentet om at kristne må ha en spesielt ”snill” politikk. Har de rett i dette? Eller er det riktig å være superidealist (som personlig kristen) og superrealist (som samfunnsborger)?
Jeg har blitt en stor beundrer av Gregory Boyd i det siste, og legger her ved en link til en YouTube video hvor han forklarer skillet mellom kirke og stat. Kanskje han var litt lettvint på noen punkter, men det er severdig.

Les mer om mer disse temaene:

kirke

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt