Mer lykkelige av å tro?

Religiøse skårer høyere på opplevd livskvalitet enn ateister. Gry Stålsett er spesial­­psykolog ved Modum Bad, der hun har arbeidet i snart 25 år. Hun har en deltidsstilling som førsteamanuensis i religionspsykologi ved Menighetsfakultetet.

– Religiøs tro tilbyr opplevelser av sammenheng, tilhørighet og håp. For mange gir troen også trygghet midt i krisen eller i møte med døden. Men den kan også gjøre at man blir mer urolig, og fargelegge livskvaliteten negativt hvis man har skremmende gudsbilder og dommedagsangst.

Glede i Gud

Mangeårig freestyleproff Andreas Håtveit har åtte medaljer i X Games, deriblant gull i sloopstyle i 2008. Han avsluttet karrieren med 4. plass i OL i 2014. 31-åringen fra Geilo huskes også som alltid blid og positiv, enten han tok gull eller trynet i bakken – og for at han ikke lot seg be to ganger om å snakke om kristentroen sin.
– Er din kristne tro en grunn til at du er så blid og optimistisk?
– Jeg har alltid vært opptatt av å ha glede i Gud, men det betyr ikke at jeg forventer at jeg skal ha det gøy og morsomt på grunn av Gud. Troen min handler først og fremst om takknemlighet for at Gud lot sønnen sin ta på seg alt det gærne jeg har gjort og fremdeles gjør. Den skaper en grunnleggende trygghet i livet mitt. Det er lykke godt nok for meg.

Mannen som i flere år hoppet høyere og lengre enn de fleste andre freestyle-proffene i verden, understreker at han ikke ble en kristen for å bli lykkeligere.
– Det var for å få på plass en viktig brikke i ­livets puslespill som jeg opplevde manglet, nemlig hva som var vitsen med å være noen korte år her på jorda, hvis det ikke var noe mer? Noe mer å leve for, noe mer å se fram til i et evighetsperspektiv. Vite at jeg er høyt elsket av han som skapte meg. Dét kan jeg bli veldig glad av å vite, smiler Andreas Håtveit.
– Kan du bli sint på Gud?
– Nei, det har jeg aldri vært. Men jeg har vært sint på all urettferdigheten jeg ser rundt meg, som jeg mener skyldes mennesker og ikke Gud.
– Dessuten, føyer Andreas ­Håtveit til, – er jeg ikke alltid blid. Det er ikke så vanskelig å være blid og fornøyd mens man er på TV, eller blir intervjuet av ukeblader. Det kan være mye vanskeligere i hverdagslivet. Jeg tror verken Gud eller noen andre forventer at jeg alltid skal være så happy, heller.

En sammenheng

Vårt Land startet forrige fredag en artikkelserie om lykke. Virker religiøs tro inn på lykkefølelsen? Psykologiske studier viser at det finnes en sammenheng. Professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Michael Stausberg, sier det foreligger en rekke studier om sammenhengen mellom religion og en opplevelse av velvære, men at verken nyere ­religionsteorier eller religionsvitenskapelig forskning i særlig grad har viet temaet oppmerksomhet. De fleste studiene om religion og lykke er gjennomført av psykologer, og mange av dem er gjort blant amerikanske studenter.

– Én undersøkelse viser at de som oppgir å være svært religiøse, også er de som rapporterer den høyeste graden av velvære. De som ikke er fullt så religiøse, er derimot ikke lykkeligere enn de som kun i liten grad er religiøse. Mange i den sistnevnte gruppen er dessuten mindre lykkelige enn ikke-religiøse, altså agnostikere eller ateister, sier Stausberg.

Nyansert forskning

Bildet er altså sammensatt. Selv om religiøse skårer høyere på opplevd livskvalitet enn ateister, mener ikke Stålsett at påstanden «jo mer religiøs, jo mer lykkelig» er riktig. Hun viser til en religionspsykologisk empirisk studie­ av professor Tatjana Schnell om eksistensiell ­meningsdannelse. Denne viser at en person med ateistisk livssyn verken har mer eller mindre i risiko for å utvikle psykisk lidelse enn en religiøs person.

– Klinisk erfaring viser dessuten at såkalte «veldig religiøse» tenderer til å være mer rigide, at de har mindre grad av livsutfoldelse, og at de er mer sårbare for depresjon.

– Handler troen mest om enten glede eller sorg?

– Vi trenger hele spekteret av følelser. Det er en risiko for vår lykke hvis det bare er forventet at man skal være en glad kristen eller en trist kristen, eller ikke viser noen følelser i det hele tatt. Vi finner ikke lykken hvis vi benekter vår sårbarhet, også i forhold til tro. Vi må kjempe mot en bedøvelseskultur der livsmerten skal gjøres «taus», for da da mister vi tilgang til mening, nærhet, innsikt og den egentlige lykken over å være menneskelig. Tristheten forteller oss noe viktig i livene våre: Hva som har verdi, hva vi savner og lengter etter.

Jordnært

Stålsett sier at det ikke nødvendigvis er ekstasen eller euforien, som vanligvis gis som svar på hva lykke er, som kjennetegner en dyp og varig lykke.

– Det er ofte noe mer jordnært. Behovet for tilhørighet og mening trumfer det meste, og her gir religiøs tro full pott. Den kan dessuten tilby rutiner i form av ritualer og rytme i ukene og årstidene med helligdager og høytider. Dét kan gi verdifulle bidrag til forløsning og lykke i manges liv, særlig når det er ledsaget av kjærlighets budskap og god livsvisdom. Men religiøse miljøer kan også være følelsesmessig usunne, med kontrollmekanismer som stjeler livsgleden, og kan gjøre at man føler seg ufri.

Kultur og språk

Forsker Michael Stausberg mener det er viktig å være klar over at forståelsen av både lykke og religion kan variere sterkt fra menneske til menneske. Det rent trosmessige­ handler blant annet om typer og grad av religiøsitet, ulike trosforestillinger, og ulike former av religiøs praksis og kjønnsforskjeller. Også kultur, og ikke minst språk, spiller inn.

– Problemer knyttet til tro og lykke begynner ofte med språket. I likhet med tysk, er norsk et lykkefattig språk. Sammenhengen mellom religion og lykke er også på andre områder avhengig av landene folk bor i. For en vanlig nordmann ser det for eksempel ut til å være vanskeligere å bli vesentlig lykkeligere ved å bli mer religiøs, enn hos folk i flere andre land.

Forskeren sier også at troende i land hvor de fleste tror på Gud, oftere er lykkeligere enn ikke-troende. Den religiøse lykke­effekten er også markert større i land hvor den sosiale normen er i religionens favør, for eksempel ved at flertallet er religiøse, og at foreldre mener det er viktig at barna deres får en religiøs oppdragelse.

– I land hvor det å være religiøs ikke er en positiv sosial verdi, er sammenhengen mellom religiøsitet og lykke derimot veldig lite utpreget, sier forskeren.

---

Eksistens: Tro og lykke

• I den andre artikkelen i Vårt Lands nye serie om lykke, spør vi om religiøs tro påvirker lykkefølelsen.
• De fleste av studiene som foreligger om religion og lykke er gjennomført av psykologer, og mange av dem blant amerikanske studenter.
• Resultatene viser at det er en sammenheng mellom religiøs tro og lykke, men at forståelsen av både lykke og religion kan variere sterkt fra menneske til menneske og land til land.

---

Frigjørende tro

Filosof, forfatter og foredragsholder Einar Øverenget sier den tradisjonelle­ lykkefilosofien fra antikkens ­dager fortsatt har stor gyldighet for oss, enten vi bor her eller der, tror på det ene eller det andre, eller ikke tror.

– Før handlet den opprinnelige lykke­tenkningen mest om å utvikle­ egne talenter og mestre livet, mens den moderne forståelsen av lykken­ er mer knyttet­ til behovs- tilfredsstillelse.­ Der lykken er betraktet som en varig innstilling, er gudstroen for noen en viktig del av dette varige, fordi troen på Gud kan virke frigjørende. Som kristen opplever jeg at troen min fungerer slik, altså frigjørende – uten at jeg mister makten i mitt eget liv.

53-åringen med doktorgrad i filosofi fra Boston College, understreker samtidig at gudstroen i folk kan dra i ulike retninger.

– Religionen kan være et tveegget sverd: Den kan gjøre at man tåler livet og seg selv bedre. Tro som en livgivende ressurs kan gjøre at man takler savn, sykdom og nederlag bedre, og dét er mye viktigere enn å vinne i Lotto. Men troen kan også føre til at man kan bli mindre motstandsdyktig, hvis religionen man forholder seg til virker undertrykkende, hevder mannen som i flere år har vært husfilosof i Nitimen og God morgen Norge.

«Vi finner ikke lykken hvis vi benekter vår sårbarhet»

—   Gry Stålsett

Kan aktivere livet

Øverenget tror også at troen på et evig liv, kan gi dem det gjelder en slags lykkefølelse.

– Alle vet jo at livet tar slutt. Spørsmålet blir om det fins noe mer, eller om det ikke gjør det? Selv mener jeg det er mest nærliggende å forholde seg til det mest sikre vi vet – at vi skal dø – ved å tro at det finnes noe etter døden, selv om vi ikke kan vite det med sikkerhet. Ved å satse på noe, aktiveres en tro som i mange sammenhenger er en viktig ressurs.

Einar Øverenget tror også troen kan aktivere livet, og at religiøs erfaring kan gi oss en generell mestringsfølelse og trygghet.

– Slike livserfaringer rommer mye mer enn det den vitenskapelige metode kan håndtere.

Religion styrer følelser

Michael­ Stausberg hevder at modernitetens tanke om at mennesker har rett til lykke, har gjort lykke­ til et ledemotiv i samtidsreligiøsiteten.

– Religionsteoretikeren Thomas Tweed hevder at glede i seg selv ikke kan skape religiøsitet, men at religionen bidrar til å forme opplevelser av glede. Religioner intensiverer også gleden, og konfronterer lidelsen. Det er allikevel ikke glede eller lykke i seg selv som opptar Tweed, han trekker i stedet fram eksempler på religionenes styring av følelser.

Stausberg sier at også Tweeds forskning konkluderer med at de som hevder at religionen er meget viktig for livet deres, har en tendens til å være meget tilfredse, men at de også kan være meget utilfredse med sine liv.

– Det å bli mer religiøs, kan særlig slå negativt ut hvis man har et gudsbilde eller en relasjon til Gud som ikke er helsefremmende.

– Finnes det noen forskningsresultater på om troen på en himmel gjør folk lykkeligere?

– Det vil nok også være avhengig av den kulturelle konteksten. En amerikansk studie viser imidlertid at de som først og fremst tror på en himmel, er lykkeligere enn de som tror mest på helvete.

Marx og Freud

Professoren fra Universitetet i Bergen minner om at også Karl Marx og Sigmund Freud snakket om det religiøse menneskets lykke.

– For Marx var religionen folkets illusoriske lykke. Å kreve at slik illusorisk lykke burde fjernes, innebar for Marx et ønske om å fremme folkets virkelige lykke. Freud hevdet for sin del at hvis ikke religionen lyktes i å gjøre mennesker bedre og lykkeligere, burde man heller ikke overvurdere dens nødvendighet og kulturbærende funksjon. Nyere forskning rundt troens betydning i menneskers liv, er atskillig mer positive, sier Michael Stausberg.

Einar Øverenget minner om at det for filosofen Kant var to ting som fylte sinnet med stadig ny og økende beundring og ærefrykt, jo oftere og mer vedvarende ettertanken hans beskjeftiget seg med dem: Stjernehimmelen over ham, og moralloven inni ham.

– Slik utfordres vi til å tenke ut over det observerbare, og hva slags helhet vi er en del av.