Verdidebatt

Selvmål til team Hansen?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Inger Lise Hansen har de siste månedene kjempet en hard kamp for å modernisere KrF. Kampen må ha kostet både svette og tårer, men hun har lykkes med å score flere mål i kampen mot de konservative kreftene i partiet. Nå har David Hansen – Inger Lises ektemann, bystyremedlem i Oslo, tidligere rådgiver i Bondevik-regjeringen og tidligere leder av KrFU – også kastet seg inn i kampen. Resultatet ble selvmål.

Man kan være enig eller uenig i Inger Lise Hansens kritikk av og reformtanker for eget parti. Kanskje har hun rett i at en modernisering og liberalisering er det som må til for å vinne de store velgermassene tilbake. Spørsmålet er bare om den strategien som er valgt er den rette, eller om høylytte protestrop, interne oppgjør i avisspaltene og verbale knyttnever snarere har ført til en uheldig polarisering i egne rekker.

Det er liten tvil om at Inger Lise og David Hansen står for en noe annerledes politikk enn partileder Dagfinn Høybråten. Samtidig er det viktig å huske at Inger Lises meninger har blitt gjengitt i tabloide ordelag i pressen. Man har vært ute etter å tydeliggjøre forskjellene i størst mulig grad. Selv om nestlederen tar til orde for endring, står hun fremdeles fast på partiets grunnverdier og politiske plattform (selv om noen vil mene at ønsket om å fjerne bekjennelsesparagrafen er å rokke ved dette grunnlaget). Forskjellene er ikke alltid så store, men ekteparet Hansen gjør selv alt de kan for å få kløfta mellom dem selv på den ene siden og Dagfinn Høybråten på den andre til å fremstå som en avgrunn. Hensikten er kanskje å svekke en partileder de er uenig med. Resultatet er utvilsomt at de gjør seg selv kontroversielle.

Det er ikke noe nytt at sentrale tillitsvalgte i partiet ønsker en noe annen retning enn partilederen. David Hansen nevner selv i sitt innlegg i Vårt Land at partiet fremstod annerledes under Bondevik og Svarstad Haugland enn det gjør i dag. Partiet levde med ulike syn også den gang, men vi så lite av den type konflikter som vi nå ser mellom Hansen og Høybråten. Jeg tror årsaken er at man den gang valgte en noe mer elegant strategi for å påvirke medlemmer og få gjennomslag for sitt syn.

Det er grunn til å beundre Inger Lise Hansen for hennes mot, men det er ett faresignal hun må ta alvorlig. Svært mange KrF-ere opplever nå å få spørsmålet om hvorvidt de er enige eller uenige med Inger Lise Hansen. Hun alene utgjør skillepunktet i partiet. Mens Bondevik var kjent for å være en brobygger, bygger Inger Lise Hansen tilsynelatende bare midtrabatter. På den måten kan hun vanskelig bli en samlende lederfigur i KrF – en lederfigur jeg tror partiet ville hatt godt av!

Jeg er langt på vei enig med Inger Lise Hansen politisk, men helt uenig i den strategien hun og David har valgt for å fremme sitt syn. Den type karakteristikker som David Hansen serverer av både partifeller og politiske motstandere er ikke heldig for partiet. De bidrar ikke til å styrke hans sak internt, de bidrar ikke til å styrke KrFs posisjon i samfunnet, men de fører derimot til at det blir vanskeligere for Inger Lise å bli en samlende lederskikkelse i partiet. Dette var dermed et selvmål for dem som ønsker at David og Inger Lises linje skal bli gjeldende politikk i KrF i fremtiden.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt