Verdidebatt

Tvangsekteskap

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg er skilt for mer enn 10 år siden.  Min kone ville skilles.  Jeg ble tvunget ikke bare til skilsmissen, men også jaget ut av mitt eget hjem, fraranet mine barn.  Norske myndigheter ved Asker og Bærum Tingrett begikk udåden gjennom beslutning i barnefordelingsrettssak på min ekskones vegne!

I Aftenposten 16.8.10 kan vi lese et usignert innlegg (reportasje?) om Kamp mot tvangsekteskap  Der kan man bl.a. lese at "79 personer  ifølge Røde Kors ble giftet bort med tvang i fjor, 17 flere enn i 2008."

La en ting være sagt egentlig bare for ordens skyld: Jeg er selvsagt ikke for tvangsekteskap.  Samtidig tillater jeg meg å fokusere på at vi i Norge har et enormt fokus på å bringe kvinner ut av ekteskap selvsagt med en moralsk høyverdig begrunnelse der mannen beskrives som riktig ufyselig.  Og selvsagt må anklagen mot mannen anonymiseres slik at denne enormt ufyselige og gjerne etnisk norske, heteroseksuelle, helt alminnelige mannen ikke skal få hevne seg på henne.  Vi har tilrettelagt en politisk arena der det er åpnet for et enormt antall uadresserte angrep på mannen.

Minst 250 000 barn bor hos mor alene!

Og resultatene av hva jeg vil kalle regulær mobbing av menn har ikke latt vente på seg.  Ironisk nok kan man hevde at den sosiale utstøtingspolitikken av mannen i Norge har vært usedvanlig vellykket.

Gjennom et utall skilsmisser i barnefamilier har hovedsaklig etnisk norske kvinner lykkes i å tilrane seg omsorgen for minst 25 % av barna alene.  Alle tall samsvarer med SSBs utmerkede spørreundersøkelse Samvær og Bidrag 2002.  Her kan man også lese at 75 000 norske barn hadde ikke sett sin far på 4 uker eller mer.  Ut fra andre undersøkelser kan man fastslå at om lag 25 000 av disse barna (dvs. et antall på størrelse med en middels norsk by) er offere for mors samværssabotasje! Og norske myndigheter løfter ikke så mye som en finger for å rette på forholdet.  Stortingspolitikerne leer ikke på så mye som et øyelokk når vi snakker om samværssabotasje.  Politiet bare ler av fedre som forsøker å politianmelde ekskoners kidnapping av barna.  Politiet handler klart i strid med teksten i straffelovens § 216.  Krisesentere tar i mot mødre og barn når mor ensidig hevder far er voldelig.  Krisesenterne har som rutine å ikke lytte til mannen.  Rutinen strider eklatant med forvaltningslovens saklighetsprinsipp om at begge parter skal høres.  Straffelovens § 216 regulerer også straff for de som medvirker til barnekidnapping.  Diverse krisesenteransatte burde ha vært fengslet! Krisesentrenes rutine strider også klart med den Europeiske Menneskerettskonvensjon og kravet om at alle skal ha anledning til å forsvare seg.  Fedre dør alt for tidlig uten engang å kjenne sine barn.  Dette er et typisk utsnitt av den sosiale arena i Norge i dag.  Sammen med Sverige ligger vi i verdenstoppen hva gjelder sosial utstøting av menn!  Også rent historisk slår vi absolutt alle tidligere rekorder hva gjelder sosial utstøting – jeg sier som aksjemeglerne: all time high!  Gratulerer!

Proporsjoner

Det er selvsagt viktig å gripe fatt i at jenter under 18 år giftes bort mot sin vilje.  Men hvorfor er ingen interesserte i det enorme omfanget av sosial, familiær utstøting i Norge?  25 000 offere for samværsabotasje er da litt flere enn 79 tvangsekteskap?  Hørte jeg noen snakke om splinten i andres øyne og bjelken i eget?

Burde vi gjennomføre en flerårig nasjonal dugnad for å rette på iallfall deler av vår sosiale utstøting?  Ettersom Norge antakelig er verdensmester (muligens ligger Sverige foran) i mobbing av menn så har vi mer enn nok å gripe fatt i.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt