Er det egentlig så nøye da? Del I.

Del 1. ”Hvor lenge vil dere nekte…?”

Israels ulydighet mot Guds bud kostet dem dyrt, først 40 år i ørkenen og der døde alle som var over en viss alder da de dro ut fra Egypt.

Jødefolket viser oss at de ikke hadde lært noe av Adam og Eva. Historien om ørkenvandringen til Israels folk er en klar parallell til syndefallet, og ekkoet fra syndefallet runger fortsatt den dag i dag fra Edens hage og den dagen da Adam og Eva falt i synd. Da Gud hadde skapt mennesket satte han dem til å dyrke og passe hagen. De hadde frie hender til å gjøre det de ønsket, men Gud satte en betingelse for deres frihet, og for å prøve deres lojalitet. Et bud fikk de, og de kunne jo selvfølgelig velge mellom det å være lojale mot Gud og holde Guds bud eller å være illojale og bryte Guds bud. I Guds bud står det hva de kan gjøre, hva de ikke kan gjøre og konsekvensen dersom de ikke holder Guds bud. Det står: "15 Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. 16 Og Herren Gud gav mannen dette påbud: "Du kan spise av alle trærne i hagen. 17 Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø." (1. Mosebok 2,15-17). Grunnen til dette påbudet er nok at Gud ville prøve mennesket om de med sin frie vilje av hjerte ønsket å følge hans vilje når menneskenes frie vilje ble satt på prøve slik at de måtte velge. Valget kom i form av slangen som fristet kvinnen, og mennesket falt i synd: " {SYNDEFALLET} Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?" (1. Mosebok 3,1). Eva prøvde sikkert så godt som hun kunne og stritte imot, hun fortalte til og med at de hadde lov til å spise av alle trærne i hagen bortsett fra dette ene treet midt i hagen og at de ville dø dersom de spiste av det treet. "Da sa slangen til kvinnen: "Dere kommer slett ikke til å dø!" (1. Mosebok 3,4) Til tross for at Gud sa at mennesket skulle dø så lot kvinnen seg friste, dermed døde de, i åndelig forstand, og ble jaget ut av Edens hage. Hvorfor tror du at Gud satte en så streng straff for overtredelse av påbudet om ikke å spise av treet som gir kunnskap om godt og ondt? Er det fordi Gud er en brutal og barbarisk Gud som bruker makt og tvang for å tvine sine skapninger til lydighet og underkastelse? Slik har ikke jeg lært å kjenne Gud. Min Gud er en Gud som lar meg, i likhet med Adam og Eva, få lov til å velge hva jeg vil gjøre. Min Gud har, i likhet med det han gjorde for Adam og Eva og jødefolket i ørkenen, også gitt meg et sett leveregler, De ti bud, som han ber meg overholde slik han ba de i tidligere tider å holde de påbud de fikk. Selvfølgelig snubler og faller jeg i det som budene pålegger meg å gjøre og det budene forbyr meg å gjøre, men jeg gjør det ikke lenger med vilje eller med overlegg. Det er også slik Gud møtte Adam og Eva, jødefolket og som han møter alle andre mennesker i hele verden gjennom alle tider

Adam og Eva brøt Guds bud, og ble jaget ut av Edens hage, og de døde – åndelig sett i første omgang og til slutt også fysisk.

1) Du skal ikke ha andre guder enn meg. (2. Mosebok 20,3)

2) Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. (2. Mosebok 20,4-6)

"Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge", Dette skriver Johannes i sitt første brev kapittel 5 vers 3. Med andre ord så elsker man ikke Gud uforbeholdent dersom man ikke holder alle budene. Mange hevder at det "doble kjærlighetsbudet" som Jesus ga oss opphever loven og profetene, men slik er det ikke. Jesus ga oss det "doble kjærlighetsbudet" og føyet til at dette er lovens fundament, det som hele Bibelen og evangeliet bygger på og som min frelse er avhengig av. Det doble kjærlighetsbudet lyder slik: "36 Mester, hvilket bud er det største i loven?" 37 Han svarte: "`Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første bud. 39 Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.40 På disse to budene hviler hele loven og profetene." (Matteus 22,36-40) Bryter vi da et av budene så bryter vi pr. definisjon hele loven. Altså spiller det ingen rolle om vi bare bryter et bud, vi gjør oss like skyldige til dom og straff for dette ene lovbruddet som om vi skulle ha brutt alle Guds bud: "For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle." (Jakob 2,10), og bryter vi loven uten å omvende oss fra våre synder og korrigere livet slik at vi lever etter det doble kjærlighetsbudet, så venter det en kommende dom. Hva dommen innebærer for oss forteller Paulus om i Romerbrevet: "Syndens lønn er døden…"(Romerne 6,23) Altså er det den samme dom som venter oss i dag som det ventet Adam og Eva da de falt i synd. Men sier du, loven kan ikke frelse meg og kanskje du til og med henviser til Galaterbrevet 3, 11 hvor det står: "Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Det er helt riktig at man ikke blir frelst av loven, men det er ingen motsetning i dette. For de som ikke holder loven og gjør det den pålegger oss elsker ikke Gud. For som Jesus selv sier i Johannes 14, 21: "Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham." Summen av dette verset forteller oss at dersom vi holder loven og budene så elsker vi Kristus, og elsker vi Kristus så vil Gud elske oss. Johannes sier i sitt 1. brev 5, 3 følgende: "Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge". Får det i det hele tatt noen konsekvenser å gjøre det som loven forlanger av oss? Hva er i så fall konsekvensen av det å elske Gud og holde hans bud? Paulus har svaret på dette i Romerbrevet 2, 13: "For det er ikke de som hører lovens ord, som blir rettferdige for Gud. Nei, de som gjør det loven sier, de skal erklæres rettferdige."