Klar tale

Jeg kan forstå prinsippet med ikke å benytte klar tale. Klare meddelelser kan lett føre til konflikt og skape uro. Men når man blir så ullen at budskapet kan tolkes i alle rettninger blir det neppe noe bedre.

Det verserer mange debatter her inne hvor man blir usikker på om det egentlig finnes noen tanker bak det som skrives eller om de som fremsetter de ullne budskap rett og slett ikke tør/ønsker å går direkte ut med hva de mener.

Når en abortmotstander sier at abort burde være forbudt og abort er fosterdrap så er det en klar tale. Men hvordan ser budbringeren for seg at denne meningen skal praktiseres. For meg vil jeg da trekke en sluttning om at denne personen har overveiet at tvang er akseptabelt for å gjennomføre meningen. At en som ikke ønsker å bære frem et barn da skal tvinges til å beholde det. Hvor langt er i så fall en slik person villig til å gå på andre områder?

Når man diskuterer biologi og genetikk og blander dette sammen med innvandring og menneskegrupper. Hva mener man da egentlig. Er det en mening om at noen er mer intelligente andre mindre. Noen mer voldelige andre mindre. Noen mer skiket til demokratibygging og andre mindre. Vi er jo alle enige om at dette er reelt, om ikke forklart med biologi og genetik, men da på individnivå. Kan det så overføres til gruppenivå? Hva ønsker man med denne "kunnskapen"?

Hvis man mener at den gruppen man selv tilhører er mer skikket til mangt enn andre grupper og at dette kan forklares med biologi og genetikk. Mener man da at man har en rett eller at det er fonuft i at denne gruppen burde styre og bestemme for de andre gruppene. Hva med overføring av en slik tankegang til individnivå? For det vil jo være store variasjoner i gruppene og da betyr det at det finnes skikkede og uskikkede innenfor alle gruppene og mellom gruppene.

Jeg trekker sluttninger til at de som begynner å blande sammen slike ting egentlig ser på seg selv som ganske oppegådene og mener at dette gir dem rett til å inneha stillinger andre ikke bør inneha. Det er jo greit nok men ikke om man ikke åpent står for det man mener og uttaler det såvidt klart at andre vet hvor man har vedkommende.

Videre kan neves debatter om kulturer, religion med mere. Haugevis av antydninger men veldig få som taler rett ut og står for sine tanker og meninger. Det kan selvfølgelig forklares med tankeløshet men jeg tror heller det ligger i frykt for at tankene ikke skal falle i god jord. Da er det enklere å heller snu seg etter vinden enn å rakrygget stå ansikt til ansikt med stormen.

Den perfekte verden finnes ikke, mulig den kan skapes men vi er vel langt derifra. Det blir heller ikke lett å skape en perfekt verden når de færreste er villige til å tale rett ut. Da blir vi smilende til hverandre mens vi forakter hverandre innerst inne. Det er neppe noe å bygge forståelse og sameksistens på. Men det blir kan hende fred i stuen av slik i en periode.