Lars-Toralf Utnes Storstrand

34

Andre katolske krønike: Messeofferet: Jesus dør igjen – og igjen – og igjen...

Publisert: 3. aug 2010

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:Verdana; panose-1:2 11 6 4 3 5 4 4 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:536871559 0 0 0 415 0;} @font-face {font-family:"Bookman Old Style"; panose-1:2 5 6 4 5 5 5 2 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:roman; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:647 0 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} h3 {mso-style-next:Normal; margin-top:12.0pt; margin-right:0cm; margin-bottom:3.0pt; margin-left:0cm; mso-pagination:widow-orphan; page-break-after:avoid; mso-outline-level:3; font-size:13.0pt; font-family:Arial; font-weight:bold;} h5 {mso-margin-top-alt:auto; margin-right:0cm; mso-margin-bottom-alt:auto; margin-left:0cm; mso-pagination:widow-orphan; mso-outline-level:5; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman"; font-weight:bold;} span.MsoEndnoteReference {mso-style-noshow:yes; vertical-align:super;} p.MsoEndnoteText, li.MsoEndnoteText, div.MsoEndnoteText {mso-style-noshow:yes; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} p {mso-margin-top-alt:auto; margin-right:0cm; mso-margin-bottom-alt:auto; margin-left:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} span.verse {mso-style-name:verse;} /* Page Definitions */ @page {mso-footnote-separator:url("file:///C:/DOCUME~1/Bruker/LOKALE~1/Temp/msohtml1/01/clip_header.htm") fs; mso-footnote-continuation-separator:url("file:///C:/DOCUME~1/Bruker/LOKALE~1/Temp/msohtml1/01/clip_header.htm") fcs; mso-endnote-separator:url("file:///C:/DOCUME~1/Bruker/LOKALE~1/Temp/msohtml1/01/clip_header.htm") es; mso-endnote-continuation-separator:url("file:///C:/DOCUME~1/Bruker/LOKALE~1/Temp/msohtml1/01/clip_header.htm") ecs;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1; mso-endnote-numbering-style:arabic;} /* List Definitions */ @list l0 {mso-list-id:1734624604; mso-list-type:hybrid; mso-list-template-ids:343059918 68419599 68419609 68419611 68419599 68419609 68419611 68419599 68419609 68419611;} @list l0:level1 {mso-level-tab-stop:36.0pt; mso-level-number-position:left; text-indent:-18.0pt;} ol {margin-bottom:0cm;} ul {margin-bottom:0cm;} -->

Andre katolske krønike:

Messeofferet: Jesus dør igjen – og igjen – og igjen...

Redigert og kompilert av Keith Green

(oversatt til norsk av Lars-Toralf Utnes Storstrand)

 

I den første krøniken gransket vi inngående læren om transubstansiasjonens historie, praksis og reelle mening. Likevel har vi ventet til denne andre artikkelen med å svaret på spørsmålet: Hvorfor? Hvorfor må Jesu bokstavelige, fysiske, legeme og blod være tilstede i messen? Hvilket formål tjener det?

Svaret er å finne i disse skremmende ordene: ”Messeofferet er det samme offeret som fant sted på korset, for det er med samme prest, samme offer og samme offergave.”[1]

Vi skal selvsagt heller ikke glemme de følgende ord fra pave Giovanni DeMedici[2]:

”Jeg erkjenner på samme vis at i messen blir det for Gud fremført et sant, ekte og tilfredstillende[3] offer for de levende og de døde.”[4]

Slik er den utrolige sannheten! Den romersk-katolske kirke tror og lærer at i hver eneste messe, i hver eneste kirke, over hele verden (anslagsvis 200 000 messer hvert eneste døgn) blir Jesus Kristus ofret på ny, fysisk, som et nytt syndeoffer (ikke bare for dem som lever, men også for de døde). [Dette til tross forat]: ” det er menneskenes lodd å dø en gang, og deretter dømmes”.[5] Hver eneste romersk-katolsk messe er altså en repetisjon av Jesu død for verdens synder; og ikke en symbolsk repetisjon, men en bokstavelig, fysisk offerfrembærelse av Herrens kjøtt og blod til å gjøre en daglig forsoningstjeneste  for alle de synder som daglig blir gjort siden Jesus ble korsfestet for nesten 2000 år siden.[6]

Det er grunnen til at disse ’elementene’ fysisk må forvandles til Jesu legeme og blod, slik at de nok en gang kan ofres for syndens skyld:

”Den hellige evkaristen er den vedvarende videreførelse av denne offerhandling, Herrens overgivelse. Når Herrens nattverd blir feiret, fremstiller Kristus seg selv igjen i total overgivelse til Herren i døden.” [7]

”Han ofrer seg selv kontinuerlig til Faderen, i den samme evige offerhandling som begynte på korset og som aldri kommer til å opphøre.”[8]

“Messen er identisk med Golgata. Det er et syndoffer som må gjøres vedvarende for å ta bort synden”[9]

Katekismen fra Triente-konsilet krevde at alle hyrder forklarte at ikke bare inneholdt messen kjøtt, bein og nerver som en del av Kristus, ”men også ”hele Kristus”.[10] Derfor blir ”messeofferet” referert til som en ”fornyelse av det offeret som fant sted på korset”.[11]

 

TRIENTE-KONSILET OM “MESSEOFFERET”

Som vi så nærmere på i den første av disse krønikene, ble Triente-konsilet sammenkalt for å klarifisere og standardisere den katolske lære i tilsvar til reformasjonens utfordringer. De kanoniske læresetninger som ble ført i pennen her og godkjent i Plenumssesjon XXII, kap II, er som følger:

 

 Dersom noen fornekter at legemet og blodet, sammen med sjelen og guddommen til vår Herre Jesus Kristus, og derfor hele Kristus, visselig, virkelig og legemlig er til stede i den hellige evkaristens sakrament; og sier at han bare er i den symbolsk, eller figurativt, da skal han være forbannet[12].”

”Dersom noen sier at Kristus med disse ordene ”gjør dette til minne om meg”, ikke gjorde apostlene til prester, eller ikke selv ordinerte dem og andre prester til å dele ut hans legeme og blod, han være forbannet.”

”Dersom noen sier at Messeofferet bare er et lovprisnings og takksigelsesoffer, eller bare til minne om det offeret som ble utført på korset, og ikke i seg selv forsonende, eller at det bare er til gode for den personen som tar det, og ikke skal ofres for de levendes og dødes synder, straffer og tilfredstillelse, samt andre nødvendigheter, han være forbannet.”

”Skulle noen si at det er en gudsbespottelse mot det offer Kristus gjennomførte på korset å utøve Messeofferet, han være forbannet.”

TROR ROM DETTE I DAG?

Dersom noen er i tvil om den romerske holdningen til dette, skal vi her sitere fra det annet Vatikankonsils uttalelser (1963-65).

”Under nattverdsmåltidet, innstiftet Frelseren det evkaristiske offer av sitt legeme og blod. Han gjorde dette for å videreføre korsets offer...”[13]

Katekismen lærer oss at grunnen til at messen er det samme offeret som ble utført på Golgata er fordi offeret i begge tilfeller er Jesus Kristus.[14] Faktum er at de viser til evkaristbrødet som ”hostien”, fra det latinske ordet ”hostia” som betyr ”offer”.[15]

 

MEN HVORFOR MESSE-”OFFERET”?

Herfra skal vi sitere den romersk-katolske kirkens samtidige litteratur for å gi et dekkende svar på dette spørsmålet. Svaret er hentet fra boken ”This is the Catholic Church”:[16]

“Offeret er selve essensen i enhver religion. Det er bare gjennom offer at fellesskap med Skaperen kan oppnås til fullkommenhet. Det var gjennom offeret at Krisus selv var i stand til å oppnå dette for menneskene. Det er bare gjennom en videreførelse av dette offeret at dette fellesskapet kan opprettholdes.”

”Det som gjør Messen til den høyeste av alle offeret er offerets natur, Kristus selv. For Messen er videreføringen av Kristi offer som han frembød med sitt liv og sin død. Jesus er da presten som gjennomfører ofringen (korsdøden). Han var også offeret, det selvsamme offeret som han bar fram.”

”Messen er derfor den samme som offeret som ble frambåret på korset. Uansett hvor mange ganger det blir båret fram, eller samme hvor mange plasser på en og samme gang, er dette det samme som Kristi offer. Kristus bærer for evig tid seg selv fram som offer i Messen”[17]

 

MEN JESUS SA JO: “DET ER FULLBRAKT!”

Alle sanne troende elsker lyden av disse ordene: ”Det er fullbrakt!” (Joh 19:30). For dette er den underfulle proklamasjonen som betydde at Herrens lidelse omsider var over. Han hadde fullbrakt sitt oppdrag! Jesus hadde levd et sorgenes liv, båret byrdene for en verden som var gal. Han hadde blitt forkastet av alle, endog sin nærmeste venn. Han hadde levd et fullkomment liv, for Gud og mennesker og hans belønning her på jorden var å bli latterliggjort, spyttet på, skamslått til det ugjenkjennelige, og omsider naglet til et kors. Likevel gjorde han det villig, fordi det var Faderes vilje å ofre ham for å tilfredstille straffen for all synd i verden i fortid, nåtid og fremtid!

Men her er, ifølge en romersk-katolsk prest, er den ”reelle betydningen” av ordene ”det er fullbrakt!”: ”Disse ordene betyr ikke at offeret var fullbrakt, men at han hadde fullført sitt normale, jordiske liv og at nå var et evig offer... Han begynte derfor sin varige karriere som et evig offer for den nye lov.”[18] Ifølge Rom må derfor Jesus fortsette å dø i all evighet – for våre synder.

Har du noensinne undret deg over hvorfor alle katolske kirker fremdeles har Jesus hengende på korset? Alle krusifikser viser Jesus naglet fast, og dette forteller den virkelige katolske historien om at Jesus fremdeles død for verdens synder. Problemet er bare at dette er en løgn. Vi trenger bare å se hen til Skriften for å se sannheten.

 

TILBAKE TIL BOKEN

Brevet til Hebreerne taler om Kristi offer ”en gang for alle” på korset, ikke et daglig offer på alle altre. Bibelen gjentar med klare og entydige ord og bestemte former at Kristi offer på Golgata var fullbrakt i det ene offeret. Og at det aldri mer skulle gjentas står entydig i Hebreerne kapitel 7, kapitel 9 og kapitel 10.

For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyd over himlene en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, deretter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret seg selv. (Heb 7:27)

ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning. (Heb 9:12)

og heller ikke forat han flere ganger skulde ofre seg selv, således som ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod; ellers måtte han jo ha lidt flere ganger fra verden ble grunnlagt; men nå er han åpenbaret en gangved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer. Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø, og derefter dømmes, således skal og Kristus, etter å være ofret en gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare seg, uten synd, til frelse for dem som venter på ham. (Heb 9:25-28)

og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle. Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder; men han har frembåret ett offer for synder og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd, og nå venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter; for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget. (Heb 10:10-14).

 Merk deg at det i alle disse versene repeteres ”en gang for alle” som viser hvor fullkomment, absolutt og endegyldig Jesu’ offer var! Hans gjerning på korset utgjorde en historisk handling som aldri trenger repeteres og som fakta talt aldri kan repeteres. Som også Paulus sier: fordi vi vet at etterat Kristus er oppstanden fra de døde, dør han ikke mere; døden har ikke mere noen makt over ham; for sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.” (Rom 6:9-10). Enhver tankebygning om et vedvarende offer for synden er verre den fånyttes, det er gudsbespottende og det er en entydig oppfyllelse av Skriften: da de [som] på ny korsfester Guds Sønn for seg [...] gjør ham til spott.(Heb 6:6).

 

JESUS ER DEN ENESTE PRESTEN

Jesus ble ikke bare det fullkomne syndoffer, men etter å ha blitt akseptert av Gud som et absolutt oppfyllende offer for kravene fra den gamle pakt, ble han ”mellommann for en bedre pakt” (Heb 8:6). Det betyr at Jesus er øversteprest for alle sanne troende. ”Det fins en mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Jesus Kristus”. (1Tim 2:5).

Bibelen lærer oss at Jesu Kristi presteskap er unikt, “Du er prest til evig tid etter Malkitzedeks vis” (Salme 110:4 og Heb 7:17). ”... er prest til evig tid [og] har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid,” (Heb 7:17,24)

Likevel lærer romerkirken at apostlene ble ordinert av Jesus i egen høye person (under nattverden) til å videreføre den offeret han skulle gjøre på korset. Og at denne ordinasjonen har blitt videreført ned gjennom århundrene til vår generasjon av prester. Derfor lærer faktisk Rom at hennes prester viderefører Jesu prestedømme, og at de kalles ”andre Kristuser” (alter Christus, på latin).  

Dette forklarer den store ære og heder som blir vist romersk-katolske prester. Den franske katolske helgenen J.B.M. Vianney sa at “Der hvor der ikke er noen prest er det heller intet offer, og der hvor det intet offer er, er der heller ingen religion... uten presten ville Herrens lidelse og død vært nytteløs for oss ... forstå derfor prestens makt! Ved ett eneste ord fra hans lepper forvandler han et stykke brød til en gud! En større handling i seg selv enn skapelsen av en verden.” Han sa også: ”Hvis jeg skulle møte en prest og en engel, ville jeg hilse presten før jeg hilste engelen. Engelen er en venn av Gud, men presten står i Guds sted... nest ved Gud er presten ALT!” Hvilken ydmykelse for Jesus Kristus, han som har blitt gitt det navnet som står ”over alle andre navn.”

 

ENDRER DA IKKE ROM SEG?

Idag er det mange som uttrykker håp om at Rom vender seg mot skrifttro kristendom. De peker på de mange reformene fra det annet Vatikankonsil (som det at Messene kan utføres på andre språk enn latin, lettelsen på tabuer som å ete kjøtt på fredag, etc.) og også til den stadig voksende karismatiske fornyelsen. Det er sant at alt dette virker som positive endringer, og mange fryder seg over dem; men de fleste unnlater å forstå at disse endringene bare er overfladiske. For Rom kan aldri fornekte Messeofferet; bare strømlinjeforme det nok til å holde dets betydning skjult. Pave Angelo Giuseppe Roncalli[19] slo dette fast at hans kirke er bundet “til alle de kirkens læresetninger i helhet og nøyaktighet, slik det fortsatt skinner fram fra Trientekonsilet og det første Vatikankonsil.[20]

Det er tydelig at hele det romerske læresystem og troslære er grunnlagt på premissene om Jesu Kristi vedvarende offer for synd.”

”Det bør være enkelt å se hvorfor Messen har en så viktig plass i Kirkens liv. Messen er selve kjernen i den romersk-katolske kirke. Innen den er kirkens liv og eksistens sentrert. Dersom det ikke fins noen messe, ville det heller ikke være noen katolsk kirke. Messen er vår tilbedelseshandling, en handling som vi vet er Gud verdig, fordi den er ofringen av Guds egen sønn.”

”Det som ofrene i det gamle pakt ikke klarte å oppfylle, og som ingen annen form for menneskelig tilbedelse kan oppfylle, det oppfyller Messen: Fullkommen soning for synd.”  

”Sjelene til dem som ennå ikke er født, sammen med dem som nå lever, og de som har blitt født etter Kristi offer, trenger alle den frelse som Kristus har vunnet for oss. Det er gjennom messen, så vel som gjennom de andre sakramentene at virkningen av Kristi frelse blir menneskers sjeler til del”.[21]  

Det er dermed gjort entydig klar at Rom for alltid vil sette sin lit til Messen for evig syndstilgivelse. Å fjerne denne læren fra hennes teologi, ville være som å knekke alle de bærende pillarene i et stort hus som da ville ha falt sammen.

 

PAULI ABSOLUTTE ADVARSEL

Mens jeg satt der, lamslått over å ha lest ”han være forbannet”-tekstene fra Trientekonsilet, kunne jeg ikke unngå å tenke på hvordan disse forbannelsene nødvendigvis må falle tilbake på deres egne hoder basert på det vår broder Paulus roper ut på tvers og langs av århundredene:

Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner dere et annet evangelium enn det som vi har forkynt dere, han være forbannet!” (Gal 1:8)

Ikke bare advarer Paulus mot at en autentisk engel fra himmelen ikke måtte tas alvorlig når han taler et ”annet evangelium”, men han gir den absolutte advarsel: ”...selv om vi!” Paulus advarer galaterne meget sterkt, om ikke engang å lytte til ham, den ledende apostelen [til hedningene] og den sanne læres mester. Altså om endog han selv skulle begynne å forkynne en annen grunnleggende lære enn evangeliet. Hvor mye mer må vi ikke da forkaste de forkvaklede tradisjoner og praksiser i et system som ikke bare er ubibelsk, men som faktisk er gjennomsyret av mystisisme, og balanserer på avgrunnen over det okkulte!

 

DEFINISJONEN AV ”KULT”

Jeg er ganske sikker på at mange av dere som leser dette, kanskje undrer dere over om (og når) jeg kom til å bruke dette ordet. I dag blir ordet ”kult” brukt uten særlig forståelse. Folk synes altfor ivrige til å bruke det for å beskrive en hvilken som helst enkeltperson eller gruppe som ikke er entydig enig med dem. Jeg bruker fra min side ikke ordet med lett hjerte. Men så langt som jeg kan se utfra Bibelen, er en person bare i fare for å falle sammen med disse ”falske brødre” ved å rote tre grunnleggende spørsmål når det gjelder Bibelens sannhet (disse er svært kortfattet, for bruk som eksempel her).

1.      HVEM: Jesus er Guds Sønn, Gud Sønnen, Universets skaper.

2.      HVA: Han kom for å dø én gang for alle, for menneskehetens synder, og deretter stå opp fra de døde som den evige øversteprest for alle sanne troende.

3.      HVORDAN: En person kan nyte godene av Kristi død for synd ved å bli rettferdiggjort ved tro og hvile i Kristi fullbrakte verkj, og bli eier av Guds evigvarende gratis gave, som er evig liv (frelse).

Den romersk-katolske kirke har blitt godtatt som sann, kristen, tro, først og fremst fordi det allment er kjent at deres teologi er regelrett ortodoks når det gjelder punkt 1. Men som vi har påpekt i disse to krønikene, er de ganske vaklende når det gjelder forsoningen som ligger i Kristi stedfortredende død for syndere (2). Om det da likevel skulle finnes noen tvil overhode, når det gjelder hvorvidt den romersk-katolske kirke er autentisk og bibelsk Kristen, så skal vi ta en komplett og grundig studie av den romerske læren om dette i den tredje katolske krøniken.

 

 


 

FOTNOTER


 



[1] Brewer, Bartholomew F. ph.d.: The Roman Catholic Sacrifice of the Mass

[2] Pavenavn: Pius IV

[3] Forsonende, dempende, godviljeskapende, vennliggjørende, rekonsilierende, iflg. Webster’s New World Dictionary og Harper’s Bible Dictionary

[4] Fra femte artikkel i Pius IVs trosbekjennelse.

[5] Hebreerbrevet 9:27

[6] The Catholic Home Instruction Book, #3, side 90.

[7] Carberry, Cardinal John Joseph, Erkebiskop av St. Louis: “The Spirit of Jesus”, side 89-90

[8] ”Sons of God in Christ”, bok 4, side 117

[9] ”For them also”, side 289-299

[10] Encyclopedia of Religions, vol 2. side 77)

[11] Our Sunday Visitor Press (1949): A Catholic Word List, side 45

[12] Ordet ”Anathema” som her er oversatt med ”forbannet” er det sterkeste nedsabling en kunne gjøre av et menneske på klassisk gresk. Den bokstavelige betydningen er ”overgitt til døden”, ifølge Webster’s New World Dictionary og Harper’s Bible Dictionary

[13] Abbott, Walter M. (S.J.): The Documents of Vatican II, side 154.

[14] The New Baltimore Catechism, #3, spørsmål 931.

[15] Webster’s New World Dictionary.

[16] Utgitt av Catholic Information Service, en underavdeling av Knights of Columbus, en katolsk frimurerorden, med tillatelse fra den høyærverdige John F. Whealon, erkebiskop i Hartford.

[17] Catholic Information Service: This is the Catholic Church, side 20-24.

[18] Grace, Richard W. (Fr.) ”The Sacrifice of Christ”.

[19] Pavenavn: Johannes XXIII

[20] Abbott, Walter M. (S.J.): Ibid

[21] Catholic Information Service: This is the Catholic Church, side 24-25

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
19 dager siden / 8140 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
20 dager siden / 6124 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
14 dager siden / 3314 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
9 dager siden / 2545 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 2109 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
29 dager siden / 1734 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 1693 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
7 dager siden / 1643 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
3 dager siden / 1466 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere