Verdidebatt

Prostitusjon

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ingen alternativer til prostitusjon skriver Vårt Land i en reportasje om støttetiltak for prostituerte 2.8.10.  I sedvanlig stil følger avisen opp forestillingen om at alle prostituerte er offere for overgrep og fortjener offentlig støtte.  I reportasjen fremkommer også Prosenterets egne anslag på antall offere for menneskehandel:

I fjor registrerte Nadheim 50 ofre for menneskehandel blant de 700 prostituerte som var innom tilbudet. Men Lægdene mener tallet er langt høyere. Og blant dem som står på gata i sommer, er det sannsynlig at mange er ofre for menneskehandel, mener han.

– Satt på spissen kan man si at kjøper du sex av en utenlandsk kvinne på gata i sommer, er det stor sannsynlighet for at hun er utsatt for menneskehandel.

Politiske spøkelseshistorier
Godtar vi anslaget på 50 offere for menneskehandel blant 700 prostituerte de har vært i kontakt med, kommer jeg til at 650 av dem opererte frivillig.  Jeg tillater meg også å betvile anslaget – 50 personer – som offere for  menneskehandel.  Hvis det er riktig, gjør politiet en elendig innsats for å pågripe de som tvinger kvinnene til å selge sex.  Det er langt mer sannsynlig at vi her har konstruert en form for overgrepshysteri - der spøkelser på høylys dag faktisk i 1000 tall – manes frem i norsk politikk.   Dette er egentlig politisk søppel av verste slag.  Norsk politikk er befengt med massiv løgnpropaganda på den relasjonspolitiske arena.  Anslagene på menneskehandel må dokumenteres. Det bør gjelde over hele linjen: FN rapporter, uttalelser fra politi, Prosenteret, stortingsmeldinger, lovforarbeider.  Etter mitt skjønn har politiet levert løgnpropaganda om menneskehandel i forarbeidene til sexkjøpsforbudet.  Regjeringen visste godt at politiets "informasjon" bare var søppel, men valgte å videreformidle løgnene til Stortinget.  Justiskomiteens innstilling til sexkjøpsforbudet er et hårreisende eksempel på hvordan løgnpropagandaen om menneskehandel florerer i norsk politikk.  Norsk politi burde ha vært gransket i denne saken og politidirektøren vært stilt ansvarlig.  

Fattige utenlandske kvinner
Jeg har stor sympati med hvordan Prosenteret og Kirkens Bymisjon støtter prostituerte i en vanskelig hverdag.  Så vidt jeg kan bedømme er vi kommet mye lenger enn Sverige i å organisere et hjelpeapparat som samtidig kan gi noenlunde realistiske anslag på omfanget av virksomheten.  Men jeg tror vi skal være særdeles forsiktige med å utforme for generøse støtteordninger.  Da vil vi trolig motta en flom av nye prostituerte.  Problemstillingen er for så vidt relevant hva gjelder innvandring generelt og berører også tiggere,  hushjelpere og andre mer eller mindre aksepterte former for erverv.  Prinsippene om de fire friheter innen EU hvorav innbyggernes frie flytterett er meget sentral, gjør at enorme økonomiske forskjeller mellom fattig og rik innen unionen ikke lenger er hindret med et jernteppe. Det er åpnet for at vi får forskjellene meget nær innpå oss i form av tiggere, prostituerte og andre ufyselige individer i gatebildet.   Jeg tror vi må leve med det i mange år fremover, men at det er nødvendig å regulere omfanget til nivåer vi kan makte.  Prostitusjon bør legaliseres, men henvises til dedikerte gater i f. eks. Oslo.  Tigging bør reguleres med iallfall en registreringsordning osv.  Hvis det er noen som skal fjernes fra gatebildet i Oslo så burde det prioriteres ut fra smittevernhensyn.  Våre egne norske narkomane som setter heroinsprøyter på T bane stasjoner etc. burde fjernes før noen andre. 

Innen EU pågår en høyst nødvendig debatt om omfanget av immigrasjonen til EU.  Mange gir åpenlyst uttrykk for at EU må motta færre innvandrere og at unionen må motta en større andel med personer  som har kvalifikasjoner for arbeidslivet.  Flyktningeandelen må trappes ned.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt