Helge Simonnes

928

Dupp for kristelige partier

Publisert: 3. aug 2010

 

Oppslutningen om de kristelige partiene i Norden kan få mye å si for den politiske utviklingen.

Om en måned er det valg i Sverige. Kristdemokraterna (Kd) er med i regjeringsalliansen ledet av Fredrik Reinfeldt. Om han får fortsette i statsministerstolen, avhenger mye av hvordan det går med Kristelig Folkepartis søsterparti. I Aftonbladets siste meningsmåling ligger Kd akkurat på sperregrensen.

En oversikt i Vårt Land i dag forteller om en dyster utvikling for de kristendemokratiske partiene i Norge, Sverige og Danmark. Siden 1998 har det vært et markant fall i alle landene. Verst er situasjonen i Danmark, der Kristdemokraterne er langt unna sperregrensen. Muligheten for å påvirke politikken er minimal.

På kort sikt er det det svenske partiet som øyner størst mulighet for politisk innflytelse. Fredrik Reinfeldt kan igjen bli avhengig av  Krisdemokraternas støtte. I Norge kan Dagfinn Høybråten komme i samme situasjon, enten ved at det rødgrønne samarbeidet går opp i limingen før valget eller ved at partiet havner på vippen i 2013.

Regjeringsspekulasjoner er ikke det som bør oppta partistrategene mest. Langt viktigere er det å finne svar på hvorfor nordiske velgere svikter disse partiene. I Norge og Sverige var storhetstiden på slutten av 90-tallet. I forhold til det høyeste nivået, er oppslutningen mer enn halvert.

Løsningen virker ikke å ligge i hvilken allianse de kristelige partiene  går inn i. I Norge er det mange av KrFs velgere som vil ha regeringssamarbeid med Høyre og Frp. I Sverige har Kd valgt å samarbeide med høyresiden, uten at det har slått positivt ut på oppslutningen.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Strategier

Publisert over 9 år siden

Helge Simonnes skrev:

"Løsningen virker ikke å ligge i hvilken allianse de kristelige partiene  går inn i. I Norge er det mange av KrFs velgere som vil ha regeringssamarbeid med Høyre og Frp. I Sverige har Kd valgt å samarbeide med høyresiden, uten at det har slått positivt ut på oppslutningen."

----

Det var da en kjapp konklusjon. Hvis ikke valg av samarbeidspartnere har betydning for småpartiene, så oppheves politiske tyngdelover. Enkelt sagt kan utgangspunktet være; uten innflytelse, ingen makt og liten synlighet - med lavere / lav oppslutning som et uunngåelig resultat.

Det kan se ut til at valg av samarbeidspartnere har stor betydning. Bare spør Dagfinn Høybråten. KrF (og Venstre) valgte bort et bredt borgerlig samarbeid ved forrige valg. Resultatet ble en ufortjent forlengelse for det triste samarbeidet mellom de rødgrønne, og fire nye år i skyggenes dal - spesielt for småpartiene. Det er denne samarbeidsstrategien KrF (og Venstre) blir straffet for nå.

Å konkludere med at KD i Sverige ikke blir belønnet for sitt valg av samarbeidspartnere, kan også synes som en en omgåelse av en av politikkens tyngdelover. Regjeringsslitasje rammer de fleste i posisjon, trolig også KD i Sverige. Eller kanskje det rett og slett er slik at KD ikke har vært flinke nok til å utnytte de mulighetene som ligger i det å sitte i regjering?

For å teste ut om valg av samarbeidspartnere har betydning for de enkelte partiene, kunne det vært interessant om KD og KrF ved neste korsveg valgte et samarbeid med de rødgrønne. Dersom heller ikke et slik valg ville influere på oppslutningen, kan du ha rett, Simonnes, men jeg er redd for at det ville blitt dramatisk for de to partiene.

For små partier (for de store også) er valg av samarbeidspartnere avgjørende. Det kan muligens oppleves som et valg mellom pest og kolera, men et valg må de ta. Alenegang kan bli veldig ensomt og trolig kun ha appell til hard core ideologer. Og den menigheten er stusselig liten. 

Kommentar #2

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

RE: Dupp for kristelige partier

Publisert over 9 år siden
03.08.10 kl. 08:50 skrev Helge Simonnes:

Regjeringsspekulasjoner er ikke det som bør oppta partistrategene mest. Langt viktigere er det å finne svar på hvorfor nordiske velgere svikter disse partiene.

Helge Simonnes, jeg skal gi deg svaret på hvorfor jeg sviktet KrF: De blokkerte en bred borgerlig samlingsregjering, og da kunne jeg ikke stemme på dem.

Problemet nå er at det er ingen som vet hva KrF står for, bortsett fra at de vil prøve å være på vippen. Så lenge KrF ønsker å være et udefinerbart sosialdemokratisk alternativ, er de ikke et alternativ. Som Ole Jørgen Anfindsen skriver, er det mye skremmende tankegods i KrF.

Kommentar #3

Per Traasdahl

67 innlegg  1534 kommentarer

Når brorparten

Publisert over 9 år siden

av Kristenfolket ikke lengre greier å identifisere seg med partiet Krf, så går det bare til dundas.

Veldig bra sagt Kristian,,,       " skremmende tankegods"

Kommentar #4

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Aud Kvalbein

Publisert over 9 år siden

Og jeg tror Vårt Lands redaktør ville lære mye av å lese de meget gode innleggene til Aud Kvalbein. Hadde det vært flere av hennes kaliber, hadde ikke KrF vært i en situasjon hvor ingen vet hva de vil.

Kommentar #5

Eivind Bade

29 innlegg  530 kommentarer

RE: Aud Kvalbein

Publisert over 9 år siden
03.08.10 kl. 10:26 skrev Kristian Kahrs:

Og jeg tror Vårt Lands redaktør ville lære mye av å lese de meget gode innleggene til Aud Kvalbein. Hadde det vært flere av hennes kaliber, hadde ikke KrF vært i en situasjon hvor ingen vet hva de vil.

Takk for linken til Aud Kvalbeins innlegg, Kristian.  Jeg har tidligere lest noen av hennes innlegg og med interesse!  Litt pinlig selvsagt å innrømme her at jeg ikke husket navnet til en så fremtredende person...

Blant flere interessante betraktninger forsåvidt om forholdene også i andre nærliggende land så har jeg merket meg hennes velformulerte påpekning:

Det sagnomsuste valget i 1997  (sitat Kvalbein)
Hva var suksessfaktoren for KrF i 1997 hvis det ikke var kristendemokratisk profilering som mange hevder? Svarene er ikke enkle, selv om mange politiske kommentatorer stadig framstiller det enkelt. Svarstad Haugland og Bondevik skapte et raust og åpent kristendemokratisk parti, heter det, og så er alt sagt.

Men bildet er sammensatt. Jeg vil ikke påstå at jeg har hele forklaringen, men her er noen viktige faktorer:
Det var en fordel at partiet ble frontet av en frisk yngre kvinne, Svarstad Haugland, og en erfaren mann, Bondevik. KrF hadde relevante saker. Kontantstøtten ga småbarnforeldrene svar på tidsklemma, og ideen om verdikommisjonen møtte et behov mange følte på for et sterkere ankerfeste for samfunnet. Dessuten ville man heve inntektsnivået til de eldre gjennom den ekstra1000-lappen. (sitat slutt)

Vippeposisjon - kort og lang sikt
En annen sak som i svært liten grad har vært reflektert over er følgende:  Hva er effekten av makt i vippeposisjon på kort og lang sikt?  Er det slik at en vippeposisjon gir uforholdsvis stor makt i valgperioden?  Er det slik at alle partier i posisjon merker slitasje og velgerflukt? Kan det være slik at slitasjen på vippepartier blir spesielt stor ganske enkelt fordi de blir henvist til stadig nye alliansedannelser der det fremgår ganske tydelig at partiets representanter må gi avkall på svært viktige deler av partiets egen politikk for iallfall å oppnå noe på prioriterte områder?  Sliter Krf og Venstre i dag med langtidseffekten av å sitte i en mindretallsregjering for 5 - 10 år siden?  Mangler partiet profilerte saker? Er tilslutning til EU viktig stikkord? Burde partiet finne langsiktige alliansepartnere i Høyre/Frp og tilpasse visse standpunkt til en slik allianse? 

.

Kommentar #6

Morten Dahle Stærk

42 innlegg  136 kommentarer

RE: Strategier

Publisert over 9 år siden

03.08.10 kl. 09:34 skrev Arne D. Danielsen:

Det kan se ut til at valg av samarbeidspartnere har stor betydning. Bare spør Dagfinn Høybråten. KrF (og Venstre) valgte bort et bredt borgerlig samarbeid ved forrige valg. Resultatet ble en ufortjent forlengelse for det triste samarbeidet mellom de rødgrønne, og fire nye år i skyggenes dal - spesielt for småpartiene. Det er denne samarbeidsstrategien KrF (og Venstre) blir straffet for nå.

Jeg forstår det slik som at Simmones forsøker å påpeke at det ikke er noen automatikk i god oppslutning å velge den borgelige eller sosialistiske siden, og det tror jeg langt på vei han har rett i. I Sverige sliter nå altså KD med svak oppslutning selv om de nettopp har valgt en borgelig koalisjon. Jeg synes derfor både Arne D. Danielsen og Kristian Kahrs for lett legger skylden på KrFs manglende tilslutning til en borgelig samlingsregjering, for å forklare KrFs manglende oppslutning.

Derimot tror jeg Danielsen har rett i at "regjeringsslitasje rammer de fleste i posisjon". Konklusjonen kan like gjerne være at KrF hadde utradert seg selv som alternativ i en storborgelig koalisjon. Men dette blir selvsagt hypotetisk. Jeg mener at i verste fall bygger Danielsen/Kahrs-argumentasjonen opp under den forestilling at hvilket parti man skal stemmer på avhenger av regjerings-strategien partiet velger (kommenter gjerne det).

Jeg mener derimot at mitt valg av parti ikke skal avgjøres av strategiske vurderinger om hvem som kommer i opposisjon eller posisjon ved neste valg. Jeg stemmer ganske enkelt på det partiet som ligger nærmest mine egne standpunkter i viktige saker. For meg er abortsaken den helt overskyggende.
Videre vil jeg jobbe for at KrF skal plasseres klart på borgelig side med Venstre og Høyre som samarbeidspartnere. Men dette avgjør ikke valget av stemmeseddel - det gjør partiets verdier og politikk.

Kommentar #7

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

RE: Strategier

Publisert over 9 år siden

Hei Morten

Du skal ha respekt for din lojalitet til  KrF, men din lojalitet til partiet kan se ut til å sette en stopper for gjennomføring av praktisk politikk. Ja, jeg er enig med deg i at abortsaken er en veldig god grunn til å stemme KrF, men de politiske realitetene gjør at denne saken ligger fullstendig død, og det er bare KrF som har dette synet. Det finnes ingen mulighet for at KrF skal få gjennomslag for sitt syn.

Du har nok ogå rett i at KD i Sverige sliter med regjeringsslitasje, men jeg tror nok vi må se på andre grunner til at KrF gjorde sitt dårligste valg noensinne i 2009. Problemet med KrF har vært at det ikke er mulig å vite hva de står for. Det var derfor jeg skrev innlegget KrF – for uklare verdier. Tenk hva KrF kunne gjort med reformen Felles ekteskapslov hvis de hadde gått sammen med FrP? Men før valget var det viktigere for KrF å ta avstand fra FrP enn å samarbeide med dem i denne saken.

Et borgerlig alternativ uten FrP er overhodet ikke realistisk, og det var også derfor velgerne straffet mellompartiene. Det vil også være store forskjeller i praktisk politikk om KrF velger å støtte seg på venstre- eller høyresiden. Realiteten er at Jens Stoltenberg høyst sannsynlig fortsetter i en eller annen form hvis sentrum fortsetter sin blokade av FrP.

Kommentar #8

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

RE: RE: Strategier

Publisert over 9 år siden
04.08.10 kl. 20:25 skrev Morten Dahle Andersen:

Jeg mener at i verste fall bygger Danielsen/Kahrs-argumentasjonen opp under den forestilling at hvilket parti man skal stemmer på avhenger av regjerings-strategien partiet velger (kommenter gjerne det).

 ...

Ja, dette tror jeg er riktig for de fleste. Det er nok heller slik at de som stemmer på et parti primært av rent idelogiske grunner er i mindretall.

Et parti som ikke søker makt, selv om det kan koste både stolthet og et par hjertersaker, kan ha en så flott ideologi det bare vil, men da er faren stor for at det ender det opp som et særinteresseparti uten innflytelse - og blir sittende der med idelogien sin og som et parti for spesielt interesserte. Så ideologisk er ikke undertegnede.

Jeg er først og fremst interessert i at min stemme går til noen som kan overta regjeringskontorene og gjennomføre en politikk som jeg for en stor del er enig i. Her skulle jeg ønske at verdipartiet KrF kunne være med å sette dagsorden. Da ville det bli enda bedre politikk og det ville edna bedre for landet. Dette er slik jeg ser, og jeg er "redd" for at jeg ikke er alene om å tenke slik. Tvert imot.

Kommentar #9

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

RE: Dupp for kristelige partier

Publisert over 9 år siden

Denne debatten hadde mer kvalitet i den politiske analysen enn jeg hadde forventet...

Det ligger i tiden at såkalte kristne parti gjør det dårlig. Jeg tror vi er i begynnelsen av en posetiv endring i så måte. Men det kan ta tid, og KrF kan faktisk falle ut av Stortinget før endringen (om den kommer) blir tydelig.

Om man ser med internasjonale øyne, så har Kristelig Folkeparti har en økonomisk politikk som faktisk ligger midt mellom sentrum og kommunisme. Dette balanseres da opp med en del verdispørsmål som tradisjonelt ligger i nærheten av en relativ moralistisk ("radikal"/maktvillig) form for konservatisme. Dermed virker de ikke til å være så langt ute på venstresiden.

Bibeltroende brennende kristne tror oftest på

1. Eiendomsrett.

2. Personlig ansvar.

3. Rett til moralske valg

4. Mindre aktiv stat.

Etc

Disse verdiene avspeiler ikke KrF. Hvem skal da stemme på KrF? De som ikke er så veldig ivrige kristne, bibellesere etc? Vel, de er ikke så veldig ivrige at de føler behov for KrF. Venstre, Høyre, Senterpartiet, Ap etc gjør jo omtrent samme nytte for dem.

FrP verdsetter disse verdiene. Men hvorfor skal et såkalt kristelig parti med økonomisk politikk langt ute på venstresiden samarbeide med det mest kapitalistiske partiet på Stortinget, FrP? Det er ikke mye realistisk, selv om det ikke er umulig at det skjer.

Folk har ikke oppdaget hvor langt til venstre KrF er, og dermed hvor langt det er til FrP. Toppene i KrF derimot, ser dette. Men av taktiske grunner er de redde for å tydeliggjøre det. For gjør de det helt klart for velgerne, så raser de under sperregrensen. Fordi mye av KrFs såkalte grunnfjell står klippefast i verdier man tradisjonelt plasserer på høyresiden.

Langt på vei sitter KrF på Stortinget grunnet politisk tåke. Ikke minst er de avhengige av tåkeprat ved neste Stortingsvalg, slik at de er spiselige for flest mulig.

Politikk er gjerne litt for uredelig for idealister.

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
21 dager siden / 2135 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
19 dager siden / 1778 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
7 måneder siden / 1769 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 1271 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
12 dager siden / 1106 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 1043 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
27 dager siden / 997 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
15 dager siden / 907 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere