Går det et skille mellom kristne verdier og politikk?
Noen mener kanskje at kristne verdier er destruktivt som grunnlag for politikken fordi kristne verdier er idealistiske og optimistiske, til dels utopiske: Snu kinnet til. Dele med fattige. For meg synes dette å være konklusjonen til de siterte filosofene i O.J.Anfindsens innlegg. - Kanskje det er nødvendig siden verden er så brutal, å velge ut et knippe kristne verdier som lar seg bruke i politikk?
Jeg kan godt tro på utopier, pragmatiske fremfor dogmatiske, men jeg vet ikke om det er realistisk eller urealistisk med radikal ny politikk. Med alvorlige globale utfordringer i bakhodet; som overbefolkning, overforbruk, ressursmangel, klimaendringer, mener jeg all utprøvd politikk har vist seg å være destruktiv.
Kanskje står valget mellom å være idealist og optimist, eller realist og pessimist ?