Verdidebatt

En slags hyllest til klosterlivet

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Søndag 7. juni fyller Lunden Kloster 50-årsjubileum som selvstendig kloster i dominikanerordenen. Det er en internasjonalt sammensatt gjeng som

på søndag. Etter reformasjonens rasering av klosterlivet, dukket klostrene opp igjen ved Den katolske kirkes tilbakekomst til Norge på 1800-tallet. Over 20 ordener er i dag representert, spredt utover hele landet.

Hva sier man til en munk eller nonne? - Det er kanskje bare meg, men jeg har ofte fått en litt panikkartet følelse når jeg skal snakke med ordensfolk. For hva sier man egentlig til en nonne eller munk? Man kan fort ende opp med å føle seg banal, superverdslig og ganske så "jalla". Det gjorde i hvert fall jeg i begynnelsen. Men etter hvert som jeg har møtt flere ordensfolk, klarer jeg nå endelig å slappe av. Som andre mennesker kommer også de i drakt i ulike former og fasonger.

Åndelig bølgespreder - Et kontemplativt kloster er en åndelig bølgespreder, og ordenspersoner bærer verden på sine skuldre, skriver p. Olav Muller i en artikkel på katolsk.no. Det synes jeg er vakkert beskrevet. Mange har kanskje et romantiserende bilde av klosterlivet, meg selv inkludert. Men klosterlivet må være ganske så fjernt fra sentimental middelalderromantikk, som enkelte sjeler innvender. Fra gode og ikke-troende venner har jeg endog hørt at ordenslivet er ren og skjær egoisme, en slags eskapistisk unngåelsesstrategi for religiøse unnasluntrere. Dem om det.

Motvekt - Ordenslivet må være et av de mest radikale valg man kan gjøre i dag. Mens vi bombarderes av valgmuligheter i alt fra vaskepulver til livssynsshopping, hvor all sannhet er relativisert til det som er rett for deg, representerer ordensløftet en annen form for frihet. En frihet til å gi deg hen til Gud, til ordenens leveregler, og å slippe bekymringer og ukeslange fantasier om den siste elektroniske gadgeten du bare må ha.

Evigheten - Enkelte ganger når jeg stresser rundt i mitt nærområde med mer eller mindre viktige gjøremål, så hører jeg klokkene på Lunden kloster ringe inn til tidebønn. Da kan jeg stoppe opp et lite øyeblikk, heve blikket og være takknemlig for at det er noen som ber for oss, og for verden. Om ordenene er kontemplative, intellektuelle, utadrettede eller litt av alt, så gir de med sin tilstedeværelse oss små drypp av evighet i en verden full av forgjengelighet.

Så får vi bare håpe og be om flere klosterkall blant unge, slik at denne rike tradisjonen lever videre i Norge. Gratulerer til dere på Lunden kloster!

(Bildet er tatt fra jubileumsboken "Lunden kloster 1959-2009; en reise i 50 års klosterhistorie")

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt