Espen Dahlgren Doksrød

Kapellan i Nedre Eiker menighet
13

Eksegese av Fader Vår

Publisert: 23. jul 2010

Jeg har i lengre tid lurt på å publisere en eksegese her. Det som har holdt meg vekk fra det er om dette i det hele tatt har noen hensikt: Hvorfor i all verden skal man publisere et akademisk arbeid her som først og fremst er å regne som et internt oppgavekrav? Det er et godt spørsmål som jeg har tenkt en del over. Det jeg har kommet frem til er at ingen oppgaver jeg hittil har hatt har vært så åndelig fruktbar som denne. Eksegesen omhandler Fader Vår (Matteus), en bønn som iallefall jeg ofte kan finne på å fremsi av gammel vane, uten å tenke på innholdet i den. Å se dybden i denne bønnen via akademisk arbeid for å skjønne hvor massiv den faktisk er, gav meg mye. At akademia kan føre til en styrkende tro og ikke bare kritiske problemstillinger føles veldig godt. Jeg publiserer derfor eksegesen her med det mål at den skal gi litt nye/oppfriskende dimensjoner av Fader Vår.

Noen ting bør nevnes: For at den skal bli mer lesevennlig, har jeg fjernet alle fotnoter, men har med litteraturlisten om noen skulle finne den interessant. Om noen ønsker mer konkrete henvisninger, er det bare å spørre. Språkbruken er ikke den letteste i verden, jeg måtte nå selv sjekke hva i all verden det var jeg mente med det jeg skrev enkelte steder. Ordnett er da en god venn å ha for å forstå disse. Om allikevel sammenhengen skulle skurre, er det igjen bare å spørre, jeg håper at jeg kan gi et tilfredsstillende svar. Oppgaven ble skrevet i september 2009.


Gjør rede for form og innhold i Matt 6,9-13



1. Disposisjon

Jeg vil i denne oppgaven utføre en eksegese av Matt. 6,9-13. I oppgaveteksten blir det poengtert at det er form og innhold som skal gjøres rede for. Momentene ’bakgrunn og tilblivelse’ og ’virkningshistorie’, som vil være relevante i en full eksegese, blir derfor ikke gjort rede for i denne oppgaven.


2. Form

2.1 Sjanger
Perikopen står i Matteusevangeliet, som kategoriseres under sjangeren evangelium. Kjennetegnet ved denne sjangeren er i all hovedsak at hovedpersonen i skriftene er Jesus fra Nasaret. Min perikope er utdrag av en lengre tale. Det er dog viktig å merke seg at perikopen i all hovedsak er en bønn, altså en henvendelse som er ment å gjelde fra mennesker til overnaturlige makter, i dette tilfellet den monoteistiske Gud. Det er derfor nærliggende å ikke definere den innenfor èn sjanger. Det mest riktige å si da er at perikopen er en sjangeroverlapping mellom tale og bønn. Bønnen har svært mye til felles med jødiske bønner -hovedbønnen i synagogen kalles Atten-bønnen og bønnen inneholder i likhet med perikopens bønn lovprisning, bønn om syndstilgivelse, bønn om mettelse og at Gud skal være den ene sanne leder. Man ser her flere likhetstrekk med perikopens bønn. En enda nærere forbindelse finner man i kaddisj-bønnnen, en arameisk bønn,, som både har lovprisningen, bønn om at hans navn skal holdes hellig og at ’Hans salvede’ må komme. Man kan ikke si sikkert om forfatteren tok utgangspunkt i disse bønnene når bønnen i perikopen ble formet, men både innhold og mønster i hver av bønnene kan sterkt tyde på det. En ting som iallefall sees på som svært sikkert, er at bønnen tar utgangspunkt i generell jødisk bønnetradisjon. Dette underbygges også av at hele evangeliet etter Matteus er sterkt preget av en jødisk bakgrunn og tradisjon.

2.2 Fjernkontekst
Evangeliet etter Matteus har en narrativ grunnstruktur. Med dette menes det at forfatteren av evangeliet har et fortellende preg i sin tilnærmelse til stoffet. Det forekommer allikevel fem ganger i evangeliet at denne grunnstrukturen blir stykket opp med omfattende taleavsnitt. Disse talene blir holdt av Jesus fra Nasaret. Perikopen befinner seg innenfor det første av disse taleavsnittene, nærmere bestemt kapittel 5-7, en tale kalt Bergprekenen. Det er derfor naturlig å fastsette dette til å være perikopens fjernkontekst.

2.3 Nærkontekst
Kapittel 5-7 har igjen flere tematiske inndelinger. Perikopen står i et avsnitt som handler om hva man skal gjøre i forhold til hva som kan virke som det øyensynlig naturlige, det normmessige i datidens kultur. To vers før perikopen står det at Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik som hedningene gjør (Matt 6:5a). På samme måte står det noe tidligere en lignende beskrivelse som henviser til almisser (Matt 6:2a). Begge disse temaene blir avsluttet med utsagnet Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. Noen vers etter perikopen følger det samme mønsteret, her med faste som temaet. Innenfor alle disse temaene er det et fokus på at ting skal skje i det skjulte, at man ikke på noen måte skal strebe etter å vise hva man gjør. Det Jesus fra Nasaret her poengterer, er noe som er blitt kalt ”den nye fromhet”, handlingsmønsteret som blir presentert omtales gjerne som fromhetsgjerningene. Av undertemaene i ”den nye fromhet” er temaet for perikopen bønn. Da perikopen er en del av Jesus fra Nasarets sin tale under temaet ”den nye fromhet”, settes nærkonteksten til det som omhandler dette temaet i fjernkonteksten, nærmere bestemt Matt 6:1-18.

2.4 Struktur

Perikopen kan inndeles på følgende måte:
9a: Introduksjon til læren
9b: Tiltale
9c-10: 3 bønner om Guds sak
11-13a: 3 bønner som fokuserer på menneskers behov
13b: Avsluttende lovprisning


3. Innholdsanalyse

3.1 Vers 9a
Denne introduksjonen er en formaning fra Jesus fra Nasaret, som tar utgangspunkt i de foregående versene. Der kommer det frem at en bønn ikke skal bes med mange ord, jfr. avsnittet om nærkontekst. En annen formaning som også har kommet frem tidligere, jfr. Matt 6:5-6, er at man ikke skal be for å vise seg frem for folk, men at man skal be i det skjulte. Alt i alt er denne introduksjonen den endelige formaningen før selve bønnen blir presentert.

3.2 Vers 9b
Det første å bite seg merke i her, er Vår Far. I evangeliet etter Lukas, i 11:2, hvor en iøynefallende lik bønn blir presentert, brukes kun ordet Far. Dette ordet er også Jesu tiltale til Gud i bønn, jfr. 11:25f og Mark 14:36. Dette kan tyde på at Lukas’ bønn er den opprinnelige og at ordet vår her er satt inn for å tilpasse bønnen til bruk i liturgiske anretninger. Det er nemlig kun i denne konteksten Jesus fra Nasaret bruker uttrykket Vår Far. I andre bønner sier han min Far, en talemåte som viser at hans forhold til Gud er av en annen karakter enn disiplenes. Når det kommer til denne bønnen, blir den formulert i et flertall for å kunne favne om andre enn han selv, og tiltalen legger med dette opp til at dette er en bønn som kan brukes av enhver. Tiltalen inneholder også en beskrivelse av at mottakeren Vår Far er den som er i himmelen. Allerede i innledningen av bønnen kommer det altså frem at dette er et budskap til den opphøyede, og setter perspektivet et annet sted enn om det kun hadde stått Vår Far, noe som også kunne ha blitt tolket verdslig. Å betegne Gud som den som er i himmelen, går igjen flere ganger i Matteusevangeliet, man finner dette blant annet i 5:16, 5:45 og 18:14. Rent språkmessig er altså dette en betegnelse som kjennetegner evangeliet etter Matteus.

3.3 Vers 9c-10
Tiltalen fortalte om mottakeren av denne bønnen. I denne delen av perikopen begynner selve tilbedelsen. Det er hevet over enhver tvil at mottakeren skal være Gud. 9c, den første bønnen, gjelder navnet til Gud, at Guds navn skal holdes hellig. Dette er tydelig inspirert av Loven i GT. I Leviticus 20:7 står det Dere skal hellige dere og være hellige! For jeg er Herren deres Gud, mens det i 22:32 står Dere må ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg vil bli holdt hellig blant. Den første bønnen i perikopen er med dette på mange måter en bekreftelse av dette, en utfylling som også viser til Loven. For å trekke et subjekt ut av dette, kan man logisk tenke seg at med Leviticus-tekstene som utgangspunkt vil bønnen ha et innhold som kan defineres som etisk med mennesker som subjekt. Man kan dog også tenke seg at dette kan slå motsatt vei: GT inneholder mange fortellinger om at Guds navn blir vanhelliget og at han slår tilbake for å vise sine allmektige hellighet, jfr. Esek 36:22f. Dette snur det til at Gud blir subjektet, og bønnen blir da at Gud må opprettholde sin hellighet overfor mennesker. Dette er eskatologi, altså et frelse- og domsmessig syn – det er Gud selv som må bryte ned alt for å gjøre slutt på all urett. Med dette kan bønnen forstås på to ulike måter. Samtidig er det viktig å poengtere at en etisk og eskatologisk forståelse også kan sammenstilles – de utelukker ikke nødvendigvis hverandre.

I den andre bønnen er det ditt rike som blir presentert. Matteus bruker, jfr. avsnittet om vers 9b, bruker Matteus himmelbegrepet om Guds rike, men i enkelte sammenhenger også ordrett Guds rike, jfr. 6:33 og min Fars rike, jfr. 26:29. Dette underbygger selve tiltaleformen av ditt rike og viser til bønnens mottaker, underforstått Vår Far. Hovedvekten i denne bønnen ligger på det fremtidige frelsesrike. Man omtaler i denne konteksten altså en eskatologisk utgang som før eller siden kommer til å skje. Riket er å se på som nærværende i og med Jesu tilstedeværelse. Dette underbygger også de sterke forventningene som var blant kristne på den tiden da teksten ble skrevet ned. Dette er alt i alt en bønn som ilegger Guds inngrepen i bønnens ønske og det er åpenbart å tenke dette i et eskatologisk perspektiv. Samtidig kan dette også sees på som en misjonsbønn, jfr. 28:16ff. Bønnen kan altså både sees på som en form for vekst for opprettelsen av det endelige riket og som et ønske om en fullendelse av Guds løfter.

Den tredje bønnen går eksplisitt på Guds egen vilje. Definisjonen på Guds vilje blir med dette det sentrale. Dette kan ses på som de kravene han stiller til menneskene i form av hva han ønsker at de skal gjøre. Det kan også ses på som det Gud selv vil gjøre for menneskene, altså noe som kan defineres som gaver. Tilføyelsen slik som i himmelen kan i hovedsak tolkes to retninger: Den etiske tolkningen ved at på samme måte som Guds vilje adlydes i himmelen, skal den også adlydes på jorden ved at mennesker lydig følger hans ord. Den andre måten å se dette på er innenfor det eskatologiske perspektivet – jord og himmel forent, jfr. 2 Pet 3:13. Med det kan på jorden slik som i himmelen ses på som uttrykk for det totale skaperverket, både det fysiske og det metafysiske.

3.4 Vers 11-13a
Den fjerde bønnen er en bønn om brød. Betydningen av det daglige brød er omdiskutert da dette begrepet ikke finnes i noen andre kjente tekster. Det finnes flere måter å se denne betegnelsen på: Brød i overført betydning, i form av brød for eksistensen, det nødvendige brød. Luther mente at dette skulle ses på som langt mer bokstavelig, at denne bønnen nettopp omhandlet brødet som mat daglig basis. Den eldste forståelse av det, og den mest anerkjente, er at brød var den viktigste delen av det jødiske kostholdet. Daglønnen på denne tiden ble vanligvis utbetalt om kvelden. Med dette blir det daglige brød det man trengte for å leve, basisen og utgangspunktet for et liv. Sakramentmessig kan dette også ses på brødet man får i nattverden, at dette var et frampek mot innstiftelsen Jesus fra Nasaret foretok og en bekreftelse på dette måltidet, jfr. 26:26-29.

Tilgivelse er temaet for den femte bønnen. Ofeilæma, ordet som her er oversatt med skyld, betyr egentlig gjeld. Med dette menes det i bønnen at synd sørger for at man havner i gjeld til Gud. Ønsket om at man da blir tilgitt går over i forlengelsen av bønnen, noe som også gjenspeiler lignelsen i 18:21ff. Dette kan tolkes til at det er en essensiell sammenheng mellom å få tilgivelse av Gud og det å tilgi medmennesker. Tilføyelsen er med vekt på lignelsen da ikke en betingelse, men en naturlig følge som er implisert i tanken om nestekjærlighet og det dobbelt kjærlighetsbud, jfr. 22:37-40. Tilføyelsen sier at det er en sammenheng mellom det å motta tilgivelse fra Gud og det å tilgi medmennesker.

Den sjette og siste bønnen i perikopen omhandler det å bli tatt vare på og bli bevart av Gud. Luther mente at dette var to bønner. Riktignok har bønnen to deler, men siste ledd er ikke å regne som en forlengelse, men en bekreftelse av første ledd. Dette underbygges av at bindeordet men blir brukt mellom de to leddene i det som her blir definert som en bønn. Det første leddet inneholder ordet fristelse, at Gud ikke skal la oss komme i fristelse. Dette kan bli brukt om å bli satt på prøve, med en mulighet for åndelig vekst om man etter Guds begreper fullfører prøven tilfredsstillende, jfr. 1 Mos 22,1. Det er allikevel mer nærliggende å tro at den slags fristelser denne bønnen taler om er fristelser som kan medføre en svakere åndelig relasjon, eller i verste fall åndelig resignasjon. Dette bekreftes ytterligere ved bruken av fristelse senere i evangeliet, jfr. 26:41. I Luthers katekisme blir denne bønnen utdypet med at ”vi ber i denne bønn… at djevelen, verden og vårt kjød ikke må bedra oss og føre oss til vantro".

I motsetning til den negative tonen i det første leddet, er tonen positiv i det følgende: Frels oss fra det onde! Dette er en bekreftelse på det første leddet som følge av at det onde står side om side med fristelsen. Om man går tilbake til grunnteksten, er det essensielt å merke seg at det ordinære ordet for frelse, såzå, som betyr å gjøre sunn og fullstendig, er utelatt. I stedet brukes ryomai, som betyr at man reddes ut fra nød og fare. Med dette er det implisitt i begge ledd at Gud må bevare mennesker fra ondskap. Dette vil også si at via denne bønnen erkjennes verden som ond, noe som kan lede helt tilbake til syndefallet, jfr. 1 Mos 3.

3.5 13b
Dette er en lovprisning som mest sannsynlig har sine røtter i det gamle testamente, jfr. 1 Krøn 29:11. Rent språklig sett svarer denne delen av perikopen til de tre første bønnene - man kan be Gud om å la hans rike komme fordi riket er hans (…) i evighet. I flere utgaver av NT står denne lovprisningen i klaffer, den er altså isolert fra resten av teksten. Grunnen til dette er at den ikke finnes i grunnteksten, de eldste skriftene til evangeliet. Det antas derfor at den har blitt lagt til i forbindelse med bruk på gudstjenester. Rent strukturmessig er det en gammeltestamentlig implisitt jødisk skikk å avslutte en bønn med lovprisning.

4. Oppsummering

Innholdsmessig sett er bønnen et svar på spørsmål om almisser, bønn og faste. Etter tiltalen følger to sett á tre bønner. De tre første bønnene er tydelig konsentrert om Guds sak. Strukturmessig henger disse tre bønnene tett sammen. Den første bønnen kan ses på som en betingelse for de to andre. Om man holder Guds navn hellig, lar han sitt rike komme og hans vilje skje. Med i denne delkonklusjonen må det også ligge til grunn øvrig fortolkning av de enkelte bønnene. Samtidig vil dette si at selv om bønnene hver for seg kan ha sin betydning, tilsier konteksten at de ikke er isolerte bønner satt sammen, men bønner som utfyller hverandre i perikopen. Dette underbygges også av at bønnene er asyndetisk forbundet, det er ingen sideord som direkte skiller bønnene fra hverandre.

Den andre trioen av bønner er illustrasjoner på hva som ligger til grunn for livet fra et menneskelig ståsted. For å sammenligne dette med de tre første bønnene, kan man si at der de første bønnene er budskap fra mennesker til Gud om at han må bevare sin hellighet, er de siste bønnene budskap fra mennesker til Gud om at han må bevare mennesker. De tre siste bønnene er det som man trenger for å leve i verden. En god beskrivelse på disse bønnene er at de ”gir uttrykk for den omfattende omsorg fra Gud…”.

Alt i alt kan man dele opp denne perikopen i 8 ledd: Tiltale, 3 bønner om Guds sak, 3 bønner om det jordiske liv og avsluttende lovprisning.

5. Litteraturliste

5.1 Litteratur
Reidar Hvalvik / Terje Stordalen (1999)  Den store fortellingen  Oslo: Det Norske Bibelselskap
Hans Kvalbein (1989) Fortolkning til Matteusevangeliet  Oslo: Nye Luther Forlag/ Lunde Forlag
Craig S. Keener (1999) A commentary on the Gospel of Matthew Cambridge: William B. Eerdmans Publishing Company

5.2 Nettkilder
Bibelen (2005) Nettbibelen til Bibelselskapet. Lokalisert 14.-29. September: http://www.bibelen.no/

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Akademisk arbeid?

Publisert over 9 år siden

Jeg skal i beste mening ikke si noe kritisk til dette,men jeg vil bare spørre..:Hvorfor gjøre noe så enkelt og liketil som Fader Vår til noe så innfløkt og intetsigende og tunglest som dette her??

For å være ærlig så foretrekker jeg en enklere tilnærming...

Kommentar #2

Espen Dahlgren Doksrød

13 innlegg  204 kommentarer

RE: Akademisk arbeid?

Publisert over 9 år siden
23.07.10 kl. 18:38 skrev Rune Holt:

Jeg skal i beste mening ikke si noe kritisk til dette,men jeg vil bare spørre..:Hvorfor gjøre noe så enkelt og liketil som Fader Vår til noe så innfløkt og intetsigende og tunglest som dette her??

For å være ærlig så foretrekker jeg en enklere tilnærming...

Det er bare å være kritisk. Kunsten å forholde seg objektivt til en bibeltekst og analysere den ut i fra det kan sørge for at det blir både innfløkt og tunglest, noe jeg også poengterer veldig tydelig i innledningen min.

Men å påstå at det er intetsigende er vel litt vel drøyt? Hva legger du i dette? Om du føler at jeg ikke har noe evangelisk budskap, noe forkynnende i dette, har det en veldig enkel forklaring: Dette er ikke en andakt, men et forsøk på en objektiv analyse.

Kommentar #3

Espen Dahlgren Doksrød

13 innlegg  204 kommentarer

RE: Akademisk arbeid?

Publisert over 9 år siden

Vil forresten også legge til at når man går i dybden på ting, er det ikke rart at de blir innfløkt.

Kommentar #4

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

RE: Akademisk arbeid?

Publisert over 9 år siden

Vil gjerne støtte Espen her. Eksegese er et fag Rune H. I lavkirkelige miljøer har man tradisjonelt vert kritisk til denne form for studier. Det har ført til at man i slike miljøer har gått glipp av det "å gå i dybden" som Espen påpeker.

Det er egentlig litt trist. Jeg tok selv grunnfag KRL som godt voksen, (48) Det gjorde jeg fordi jeg skulle omskolere meg, ikke til å jobbe i kirken, for jeg vil jobbe i verden. Men jeg kommer fra en lavkirkelig tradisjon og jeg forstod at denne tradisjonen har gått glipp av mye ved ikke å ha også en faglig tilnærming til tekstene de tross alt preker over flere ganger i uken.

Poenget er at erfaringen har vist meg at man i lavkirkelige miljøer stort sett kun preker over omtrent 30 kjente bibelavsnitt. Man kaller det gjerne bibellesning men går altså glipp av en dypere forståelse av tekstene.

Har du ikke undret deg over at Filip åpnet sin samtale til Hoffmannen med spørsmålet: Skjønner du hva du leser? 

Holdningen din er lite raus og jeg syntes at du heller skulle drøfte eksegesen med Espen, enn bare å komme med snevre meninger, noe som gjerne preger dem som ikke har forstått hva eksegese og hermenautikk er.  

23.07.10 kl. 18:38 skrev Rune Holt:

Jeg skal i beste mening ikke si noe kritisk til dette,men jeg vil bare spørre..:Hvorfor gjøre noe så enkelt og liketil som Fader Vår til noe så innfløkt og intetsigende og tunglest som dette her??

For å være ærlig så foretrekker jeg en enklere tilnærming...

Kommentar #5

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

RE: RE: Akademisk arbeid?

Publisert over 9 år siden

 Det kan ligge mye andakt og evangelie i analyser også Espen. De beste prekener jeg har hørt har hatt gode analytiske betraktninger.

Lykke til videre

23.07.10 kl. 19:36 skrev Espen Dahlgren Doksrød:23.07.10 kl. 18:38 skrev Rune Holt:

Jeg skal i beste mening ikke si noe kritisk til dette,men jeg vil bare spørre..:Hvorfor gjøre noe så enkelt og liketil som Fader Vår til noe så innfløkt og intetsigende og tunglest som dette her??

For å være ærlig så foretrekker jeg en enklere tilnærming...

Det er bare å være kritisk. Kunsten å forholde seg objektivt til en bibeltekst og analysere den ut i fra det kan sørge for at det blir både innfløkt og tunglest, noe jeg også poengterer veldig tydelig i innledningen min.

Men å påstå at det er intetsigende er vel litt vel drøyt? Hva legger du i dette? Om du føler at jeg ikke har noe evangelisk budskap, noe forkynnende i dette, har det en veldig enkel forklaring: Dette er ikke en andakt, men et forsøk på en objektiv analyse.

Kommentar #6

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Lett eller tungt?

Publisert over 9 år siden

Må si meg enig med Rune Holt. Blir litt sliten i hodet av sånt. Det enkel er ofte det beste, iallefall for de fleste, vil jeg tro. Tror for eksempel de fleste må slå opp i ordboka for å finne ut hva ordet "eksegese" betyr. Hvorfor heller ikke bruk et enklere ord som de fleste av oss ulærd hadde kjent oss igjen, som for eksempel, utlegning av tekst eller bibelfortolkning. Mener ikke med dette å si at det er galt å gå litt i dybdene av bibeltekster. Men min erfaring er at om en skal gjøre noe lett forståelig for den store masse så er det tre ting som må være i hovedsete: kort, enkelt og konsist.

Kommentar #7

Tor Fagerhaug

48 innlegg  1778 kommentarer

RE: RE: Akademisk arbeid?

Publisert over 9 år siden
23.07.10 kl. 19:43 skrev Espen Dahlgren Doksrød:

Vil forresten også legge til at når man går i dybden på ting, er det ikke rart at de blir innfløkt.

 Hei Espen! Lykke til, jeg tror nok at dette ble i tyngste laget for mange.Selv om jeg prøver å forenkle det får jeg noen av de samme kommentarene.

mvh Tor

Kommentar #8

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

RE: Eksegese av Fader Vår

Publisert over 9 år siden
23.07.10 kl. 16:35 skrev Espen Dahlgren Doksrød:

Fader Vår (Matteus), en bønn som iallefall jeg ofte kan finne på å fremsi av gammel vane, uten å tenke på innholdet i den. Å se dybden

Du kan være på vei til å oppdage årsaken til livet vi lever og hvordan akselrere utviklingen fram mot poenget med tiden mellom Abram - Jesus - oss, men du ror i motvind, med bare hendene og ankeret ute.
Lærer du deg de to første tegnene i hebalf, som betyr Abba / Fader, vil du komme vesentlig dypere i materien og mye mye høyere i bevisstheten om hvem far din er, - med seilet oppe og fin bris vil det gå av seg selv.

Lykke på reisa.

Kommentar #9

Espen Dahlgren Doksrød

13 innlegg  204 kommentarer

RE: RE: Eksegese av Fader Vår

Publisert over 9 år siden
23.07.10 kl. 20:42 skrev Svein Nyborg:23.07.10 kl. 16:35 skrev Espen Dahlgren Doksrød:

Fader Vår (Matteus), en bønn som iallefall jeg ofte kan finne på å fremsi av gammel vane, uten å tenke på innholdet i den. Å se dybden

Du kan være på vei til å oppdage årsaken til livet vi lever og hvordan akselrere utviklingen fram mot poenget med tiden mellom Abram - Jesus - oss, men du ror i motvind, med bare hendene og ankeret ute.Lærer du deg de to første tegnene i hebalf, som betyr Abba / Fader, vil du komme vesentlig dypere i materien og mye mye høyere i bevisstheten om hvem far din er, - med seilet oppe og fin bris vil det gå av seg selv.

Lykke på reisa.

Takk for lykkeønskninger, Svein.

Jeg kjenner til en del tegn i det hebraiske alfabetet og føler meg trygg på hvem min far er :-) Å komme dypere i materialet er alltid et mål og det som gjør teologi til et fantastisk spennende fag å studere.

- Espen

Kommentar #10

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

RE: RE: RE: Eksegese av Fader Vår

Publisert over 9 år siden
23.07.10 kl. 20:53 skrev Espen Dahlgren Doksrød:Takk for lykkeønskninger, Svein.

Jeg kjenner til en del tegn i det hebraiske alfabetet og føler meg trygg på hvem min far er :-) Å komme dypere i materialet er alltid et mål og det som gjør teologi til et fantastisk spennende fag å studere.

- Espen

 Supert, da vet du at tegn nr 2 er du, resultatet, som har samme genetisk materiale som årsaken, den du Er er den som Var - Skaperen. Snur du rekkefølgen så ser du at du har "fanget" JHVH på innsiden    ;-)

Kommentar #11

Espen Dahlgren Doksrød

13 innlegg  204 kommentarer

RE: RE: RE: RE: Eksegese av Fader Vår

Publisert over 9 år siden
23.07.10 kl. 21:01 skrev Svein Nyborg:

 Supert, da vet du at tegn nr 2 er du, resultatet, som har samme genetisk materiale som årsaken, den du Er er den som Var - Skaperen. Snur du rekkefølgen så ser du at du har "fanget" JHVH på innsiden    ;-)

Hehe, dette blir litt ved siden av diskusjonen, men der er vi fundamentalt uenige: Jeg mener at den universelle årsaken til eksistensen ikke impliserer at man selv er en fysisk del av årsaken på en måte vår vitenskap ville definert det. Her kommer metafysikken inn og forskjellen på å vite og tro :-)

Kommentar #12

Gunnar Skeid

84 innlegg  121 kommentarer

Stå på

Publisert over 9 år siden

Stå på, Espen! Ingenting i veien for en akademisk tilnærming, så lenge det ikke kommer i veien for den dynamiske åpenbaring av Ordet, som Jesus har lovt at Den Hellige Ånd skal gjøre i oss.

Kommentar #13

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

Artig

Publisert over 9 år siden

Hei,det var en artig vri på å tolke Fader Vår.Alt som kan føre til forståelse av dybdene i den bønnen er bare flott.

At noen synes det er vanskelig å lese langt og litt læreraktige saker er ikke så farlig, de som kan får ta det til seg(som Jesus også sa det en gang:))

Kommentar #14

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

RE: RE: Akademisk arbeid?

Publisert over 9 år siden
23.07.10 kl. 20:01 skrev Rune Tveit:

Vil gjerne støtte Espen her. Eksegese er et fag Rune H. I lavkirkelige miljøer har man tradisjonelt vert kritisk til denne form for studier. Det har ført til at man i slike miljøer har gått glipp av det "å gå i dybden" som Espen påpeker.

Det er egentlig litt trist. Jeg tok selv grunnfag KRL som godt voksen, (48) Det gjorde jeg fordi jeg skulle omskolere meg, ikke til å jobbe i kirken, for jeg vil jobbe i verden. Men jeg kommer fra en lavkirkelig tradisjon og jeg forstod at denne tradisjonen har gått glipp av mye ved ikke å ha også en faglig tilnærming til tekstene de tross alt preker over flere ganger i uken.

Poenget er at erfaringen har vist meg at man i lavkirkelige miljøer stort sett kun preker over omtrent 30 kjente bibelavsnitt. Man kaller det gjerne bibellesning men går altså glipp av en dypere forståelse av tekstene.

Har du ikke undret deg over at Filip åpnet sin samtale til Hoffmannen med spørsmålet: Skjønner du hva du leser? 

Holdningen din er lite raus og jeg syntes at du heller skulle drøfte eksegesen med Espen, enn bare å komme med snevre meninger, noe som gjerne preger dem som ikke har forstått hva eksegese og hermenautikk er.  

23.07.10 kl. 18:38 skrev Rune Holt:

Jeg skal i beste mening ikke si noe kritisk til dette,men jeg vil bare spørre..:Hvorfor gjøre noe så enkelt og liketil som Fader Vår til noe så innfløkt og intetsigende og tunglest som dette her??

For å være ærlig så foretrekker jeg en enklere tilnærming...

Jeg tror nok de du kaller "lavkirkelige",har like stor innsikt i Bibelen som de såkalte lærde høykirkelige(litt av et uttrykk)...Om ikke mer,fordi man da lar ånden åpenbare ting istedenfor å prøve å forstå ting med sitt intellekt.DEt som ikke blir åpenbart av ånden,står i fare for å være kun mennesketanker.

Og det er arrogant å si at folk ikke forstår tekster i Bibelen,fordi de ikke har gått og studert dette på en skole.For liksom å heve seg over de "lavkirkelige".

Kommentar #15

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Fader Vår

Publisert over 9 år siden
23.07.10 kl. 21:09 skrev Espen Dahlgren Doksrød:23.07.10 kl. 21:01 skrev Svein Nyborg:

 Supert, da vet du at tegn nr 2 er du, resultatet, som har samme genetisk materiale som årsaken, den du Er er den som Var - Skaperen. Snur du rekkefølgen så ser du at du har "fanget" JHVH på innsiden    ;-)

Hehe, dette blir litt ved siden av diskusjonen, men der er vi fundamentalt uenige: Jeg mener at den universelle årsaken til eksistensen ikke impliserer at man selv er en fysisk del av årsaken på en måte vår vitenskap ville definert det. Her kommer metafysikken inn og forskjellen på å vite og tro :-)

 Fjerner vi "eksegese" så er vel Fader vår midt i prikk på tema? Om du ikke vil være en fysisk del  av årsaken så slipper du selvsagt det, med har du øyne og ører åpne så vil vitenskapen om noen strakser si seg enig med Moses sine observasjoner (han var forut for "sin tid")

Kommentar #16

Jan Harsem

88 innlegg  214 kommentarer

Kommentar til "eksegese av Fader vår"

Publisert over 9 år siden

Espen skriver:

At akademia kan føre til en styrkende tro og ikke bare kritiske problemstillinger føles veldig godt.

Jeg synes at du med ovenstående sitat har en frigjørende og inspirerende holdning til at troen på Jesus ikke blir truet av akademisk tilnærming. Det ble en fin tanke mot slutten av dagen som jeg takker deg for : )

Teksten forøvrig var også spennende å lese. Det er vel bare bra at det kommer noen innlegg i denne kategorien på verdidebatt...

Kommentar #17

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Eksegese av Fader Vår

Publisert over 9 år siden

Jeg synes du har en fin innstilling til teologi, Espen. Den er ikke bare en trussel, men den kan likegjerne være meget berikende. Når det gjelder hvilken tilnærming som er best, lavkirkelig eller høykirkelig, mye eller lite bibel, så er det et ordspråk som det siste halvåret har gitt meg mye å grunne på og som jeg føler er en god tilnærming:

Deus semper maior - Gud er alltid større

I *denne* sammenheng bruker jeg det som at man kan nærme seg Gud *både* gjennom dypere studie av Bibelen, men *også* gjennom et levd liv. Og kanskje er det slik at om man blir nærsynt på det ene så glemmer man noe av det andre? Men for hvert "lag" man avdekker, for hver sannhet man innser, så er det mer. Det er alltid større. Fader Vår kan forstås på mange "nivå", uten at det motsier hverandre. Jeg tror Gud er slik, at det stadig er et større landskap å innta. Og vi kan vandre gjennom dette på mange forskjellige måter, og Gud kan møte oss på et utall måter. Og stadig er det mer å forstå, føle og leve!

Jeg synes dette er tanker som både appellerer til min sjel og resonnerer med mitt Gudsbilde. Derfor synes jeg det er litt trist når noen kommer med kommentarer som "dette blir for komplisert - jeg liker det bedre om det er kortfattet", fordi man implisitt sier at løken har bare et lag. Men Gud er alltid større. Det skal aldri være en unnskyldning eller bortforklaring, men det skal gi oss perspektiv - *det* trenger vi.

Kommentar #18

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

RE: RE: RE: Akademisk arbeid?

Publisert over 9 år siden

 Jeg har ikke skrevet at de "lavkirkelige" ikke forstår tekstene. Jeg skrev at de har gått glipp av mye! Det er noe med at man kan sitte på hver sin tue og mene det ene og det andre om de Andre, og så går man glipp av en ny forståelse fordi man sitter fast egne holdniger.

Det er heller ikke noe i veien for at Ånden kan åpenbare seg for intellektet.

Begreper og definisjoner er noe vi bruker for å få fram hva vi snakker om. Det er en del av språket vårt og henger sammen med at vi har et behov for å forklare og kategorisere.

Nei, Rune H, jeg er ikke arrogant, jeg prøvde bare å få fram at det går ann å heve blikket litt ut over egen horisont.

Espen har tross alt lagt ned et godt stykke arbeid i tekst som har preget mennesker i 2000 år.

23.07.10 kl. 21:53 skrev Rune Holt:23.07.10 kl. 20:01 skrev Rune Tveit:

Vil gjerne støtte Espen her. Eksegese er et fag Rune H. I lavkirkelige miljøer har man tradisjonelt vert kritisk til denne form for studier. Det har ført til at man i slike miljøer har gått glipp av det "å gå i dybden" som Espen påpeker.

Det er egentlig litt trist. Jeg tok selv grunnfag KRL som godt voksen, (48) Det gjorde jeg fordi jeg skulle omskolere meg, ikke til å jobbe i kirken, for jeg vil jobbe i verden. Men jeg kommer fra en lavkirkelig tradisjon og jeg forstod at denne tradisjonen har gått glipp av mye ved ikke å ha også en faglig tilnærming til tekstene de tross alt preker over flere ganger i uken.

Poenget er at erfaringen har vist meg at man i lavkirkelige miljøer stort sett kun preker over omtrent 30 kjente bibelavsnitt. Man kaller det gjerne bibellesning men går altså glipp av en dypere forståelse av tekstene.

Har du ikke undret deg over at Filip åpnet sin samtale til Hoffmannen med spørsmålet: Skjønner du hva du leser? 

Holdningen din er lite raus og jeg syntes at du heller skulle drøfte eksegesen med Espen, enn bare å komme med snevre meninger, noe som gjerne preger dem som ikke har forstått hva eksegese og hermenautikk er.  

23.07.10 kl. 18:38 skrev Rune Holt:

Jeg skal i beste mening ikke si noe kritisk til dette,men jeg vil bare spørre..:Hvorfor gjøre noe så enkelt og liketil som Fader Vår til noe så innfløkt og intetsigende og tunglest som dette her??

For å være ærlig så foretrekker jeg en enklere tilnærming...

Jeg tror nok de du kaller "lavkirkelige",har like stor innsikt i Bibelen som de såkalte lærde høykirkelige(litt av et uttrykk)...Om ikke mer,fordi man da lar ånden åpenbare ting istedenfor å prøve å forstå ting med sitt intellekt.DEt som ikke blir åpenbart av ånden,står i fare for å være kun mennesketanker.

Og det er arrogant å si at folk ikke forstår tekster i Bibelen,fordi de ikke har gått og studert dette på en skole.For liksom å heve seg over de "lavkirkelige".

Kommentar #19

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

RE: Eksegese av Fader Vår

Publisert over 9 år siden

 Hei Morten

Måtte bare få skrevet at dette er veldig godt nyansert. Ser at du også leser Halldorf. Da jeg tok grunnfag og holdt på med en oppgave om Johannes evangeliet kom jeg over boken Drikk dypt av Ånden av Halldorf. Den hjalp meg, og gav meg større innsikt i tradisjonell kristendom og jeg fikk et bredere perspektiv av kirkehistorien.

Likte spesielt godt fortellingen om Simon "den gode teologen" som irriterte sine geistelige brødre med å stille spørsmålet

ER det mulig å være fylt av ånden, uten at omgivelsene merker det?

De prøvde å få ham til å slutte med dette irriterende spørsmålet. Men Simon holdt på og konklusjonen hans ble selvsagt.

Nei, det er umulig å være fylt av ånden uten at omgivelsene vil bli påvirket av det.

Til de geistliges store irritasjon.

24.07.10 kl. 01:14 skrev Morten Simonsen:

Jeg synes du har en fin innstilling til teologi, Espen. Den er ikke bare en trussel, men den kan likegjerne være meget berikende. Når det gjelder hvilken tilnærming som er best, lavkirkelig eller høykirkelig, mye eller lite bibel, så er det et ordspråk som det siste halvåret har gitt meg mye å grunne på og som jeg føler er en god tilnærming:

Deus semper maior - Gud er alltid større

I *denne* sammenheng bruker jeg det som at man kan nærme seg Gud *både* gjennom dypere studie av Bibelen, men *også* gjennom et levd liv. Og kanskje er det slik at om man blir nærsynt på det ene så glemmer man noe av det andre? Men for hvert "lag" man avdekker, for hver sannhet man innser, så er det mer. Det er alltid større. Fader Vår kan forstås på mange "nivå", uten at det motsier hverandre. Jeg tror Gud er slik, at det stadig er et større landskap å innta. Og vi kan vandre gjennom dette på mange forskjellige måter, og Gud kan møte oss på et utall måter. Og stadig er det mer å forstå, føle og leve!

Jeg synes dette er tanker som både appellerer til min sjel og resonnerer med mitt Gudsbilde. Derfor synes jeg det er litt trist når noen kommer med kommentarer som "dette blir for komplisert - jeg liker det bedre om det er kortfattet", fordi man implisitt sier at løken har bare et lag. Men Gud er alltid større. Det skal aldri være en unnskyldning eller bortforklaring, men det skal gi oss perspektiv - *det* trenger vi.

Kommentar #20

Espen Dahlgren Doksrød

13 innlegg  204 kommentarer

Akademia og ånd

Publisert over 9 år siden

Denne debatten tok en annen retning enn det jeg hadde regnet med, trodde det skulle være flere betraktninger rundt selve analysen, men å ha diskusjon rundt det akademiske er også veldig interessant og forhåpentligvis fruktbart.

For det første skal det jo sies at det å lese "råmateriale" som dette er ikke noe alle foretrekker. Jeg er derfor helt enig med Gunnar at dette nødvendigvis ikke er så forståelig for de store masser. Et tankekors er allikevel, som Rune T. påpeker, at det ofte ligger dype analytiske betraktninger bak mye forkynnelse. At noen blir fornærmet av termene lavkirkelig/høykirkelig skjønner jeg ikke helt. At noe er høykirkelig betyr egentlig bare at det kirkelige er bygget opp rundt en tydelig og mer tradisjonell oppfatning av liturgi enn det det lavkirkelige er. Ordet eksegese brukte jeg egentlig bare av vane og ser at dette kan virke litt utilgjengelig, noe som ikke var meningen. Kort og godt betyr det fortolkning av et tekststykke fra Bibelen.

Svein, det blir mye metaforer og hvis jeg skjønner dine tanker rett så hører dette hjemme i en mer fundamental diskusjon. Man bør helst ikke fjerne eksegese når det er utgangspunktet for denne tråden.

Det var hyggelig, Jan, at jeg kunne spre glede med mitt innlegg :-) Det akademiske er for meg mer trosbyggende enn tvilsbyggende. Jeg har et inntrykk av at de som er fra mer karismatiske eller lite kritiske kretser har større problemer med dette enn andre, selv om dette selvfølgelig varierer noe. Jeg har helt siden jeg begynte å tro på Jesus vært en spørrende person til mange sider ved Bibelen og troslivet. Det tror jeg absolutt er en styrke å ha med seg inn i akademia. En prest skal være en forkynnende person og en profesjonell teolog på samme tid. Derfor blir disse akademiske brillene veldig viktige og om man opplever et kall til å jobbe med noe slikt, er dette en verden man må stupe inn i og håpe at man kommer seg styrket ut av.

Morten: Meget godt skrevet og jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg har funnet ut noe jeg skal skrive med store bokstaver og henge over skrivebordet mitt: DEUS SEMPER MAIOR!

Intellektet er for meg viktig og går hånd i hånd med ånden på mange måter. I en diskusjon om bibelsyn leste jeg her for en tid tilbake at om Bibelen er en så fantastisk bok, må den også tåle å komme under lupen. Det med å heve blikket, som Rune T. skriver, er da i mine øyne kjempeviktig. Akademia gir en fantastisk grobunn for å jobbe for vårt ene felles mål: Alle for Kristus.

- Espen

Kommentar #21

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

RE: RE: Akademisk arbeid?

Publisert over 9 år siden
23.07.10 kl. 19:36 skrev Espen Dahlgren Doksrød:

Men å påstå at det er intetsigende er vel litt vel drøyt? Hva legger du i dette? Om du føler at jeg ikke har noe evangelisk budskap, noe forkynnende i dette, har det en veldig enkel forklaring: Dette er ikke en andakt, men et forsøk på en objektiv analyse.

Ikkje bry deg med deg. Berre eit døme på god, gamal norsk anti-intellektualisme.

Ein vil alltid vere litt 'innfløkt' når ein går i djupna. Sjølv studerer eg teologi i Bergen. Skal avslutte bachelordelen i haust, og byrjar også kort på masterdelen (10 poeng).

23.07.2010 kl. 20:19 skrev Gunnar Lund:

Tror for eksempel de fleste må slå opp i ordboka for å finne ut hva ordet "eksegese" betyr. Hvorfor heller ikke bruk et enklere ord som de fleste av oss ulærd hadde kjent oss igjen, som for eksempel, utlegning av tekst eller bibelfortolkning.

Ja, huff. Tenk at folk må slå opp i ei ordbok! Huff og huff!

Er det verkeleg vorte slik no at folk ikkje gidd å slå opp i ei ordbok? Eller evt. berre ta eit søk på nettet? Og til ditt spørsmål om kvifor ein bruker eksegese. Grunnane er enkle og greie: (1) Fordi 'eksegese' er kortare. (2) Fordi 'eksegese' er ein internasjonal term. På engelsk seier ein exegesis, på tysk seier ein exegese. Slikt sett vert det mykje enklare for folk å forstå kva ein les på andre språk.

Når alt kjem til alt betyr det rett og slett at 'eksegese' er enklare enn tekstutlegging eller bibelfortolking. Og ein annan grunn er at eksegese ikkje berre er bibelsk. Ein kan eksegese alle tekstar.

23.07.2010 kl. 21:53 skrev Rune Holt:

Om ikke mer,fordi man da lar ånden åpenbare ting istedenfor å prøve å forstå ting med sitt intellekt.DEt som ikke blir åpenbart av ånden,står i fare for å være kun mennesketanker.

Så Anden openberrar seg ikkje i vårt sinn eller i vårt intellekt? Forsnakka Jesus seg i Matt 22,37? Der sa han: "Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av heile ditt intellekt." Ordet for 'intellekt' (ofte omsett 'sinn') er ikkje her berre eit idiom for hjartet; det greske ordet er διάνοια (dianoia), som betyr intellektuell gjennomtenking. (Δια (dia) = 'gjennom' + νοια (noia), som kjem av νοῦς (nus) = 'intellekt'.) Så det ser ut som at du her motseier Jesus sjølv. Men no levde han i ein jødisk kultur som støtta utdanning og tenking, og ikkje i eit norsk anti-intellektuelt klima.

Kommentar #22

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

RE: Eksegese av Fader Vår

Publisert over 9 år siden
23.07.10 kl. 16:35 skrev Espen Dahlgren Doksrød:

2.4 Struktur

Perikopen kan inndeles på følgende måte:9a: Introduksjon til læren9b: Tiltale9c-10: 3 bønner om Guds sak11-13a: 3 bønner som fokuserer på menneskers behov13b: Avsluttende lovprisning

 ::::::::::::

Hei Espen, og takk utredningen din. Har ikke helt fordøyd den enda, men skal finlese den i morgen for da er det søndag, og den dagen er jo fra gemmelt av viet Guds Ord først og fremst.

Jeg er nok ikke helt enig med Rune i at det beste er alltid å forenkle ting, selv om det kan høres fornuftig ut i første omgang.  Guds Ord er jo både enkelt og komplisert, og ikke vanskelig å komplisere enda mer for dem som er ute etter det.  Slike eksegeser kunne det ha vert mer av, kanskje litt mer kortfattede i form for oss vanlig tabloidmennesker.

Når det er bedre å lytte til Ånden enn forstanden som karismatikere støtt pukker på så kan det også gå gale veien dersom en ikke tar dypdykk i Ordet. Dette gjenspeiler seg også da ofte i en del karismatisk forkynnelse desverre. En må stole mer på Ordet enn på følelsene med andre ord, og åndene kan være så mange slags. Så bare stå på, og du har sikkert mer på lager.

En ting lurer jeg imidlertid litt på her, som sitert ovenfor. Du nevner tre bønner om "Guds sak" og tre bønner vedr. "menneskenes behov"  Jeg mener jo at det siste skal være fire bønner.   Sammenslåingen av de to siste bønner med bindeord trenger vel ikke språkmessig, og/ eller meningsbærende sett bety at det er en bønn.  Visselig er fristelse en del av det Onde,  men å fri oss fra det (eller den Onde)   med stor O er vel en så stor, omfattende og kompleks sak at det ikke uten videre kan forenkles til en og samme sak, som har med fristelse å gjøre.  Hva mener du om det ?

magnus L

Kommentar #23

Espen Dahlgren Doksrød

13 innlegg  204 kommentarer

RE: RE: Eksegese av Fader Vår

Publisert over 9 år siden
25.07.10 kl. 01:09 skrev Magnus Leirgulen:

Hei Espen, og takk utredningen din. Har ikke helt fordøyd den enda, men skal finlese den i morgen for da er det søndag, og den dagen er jo fra gemmelt av viet Guds Ord først og fremst.

 Slike eksegeser kunne det ha vert mer av, kanskje litt mer kortfattede i form for oss vanlig tabloidmennesker.

En ting lurer jeg imidlertid litt på her, som sitert ovenfor. Du nevner tre bønner om "Guds sak" og tre bønner vedr. "menneskenes behov"  Jeg mener jo at det siste skal være fire bønner.   Sammenslåingen av de to siste bønner med bindeord trenger vel ikke språkmessig, og/ eller meningsbærende sett bety at det er en bønn.  Visselig er fristelse en del av det Onde,  men å fri oss fra det (eller den Onde)   med stor O er vel en så stor, omfattende og kompleks sak at det ikke uten videre kan forenkles til en og samme sak, som har med fristelse å gjøre.  Hva mener du om det ?

magnus L

Hjertelig takk for gode tilbakemeldinger, Kjetil og Magnus!

Å skrive en mer forenklet eksegese er noe jeg har lurt på å prøve meg på, den kan i tilfelle fort havne her på Verdidebatt. "Romerbrevets budskap"-føljetongen er sådan veldig god, synes jeg.

Du stiller et veldig godt spørsmål, Magnus, og de lærde strides om dette. Luther mente jo at dette var to bønner. En av de viktigste forskjellene på Matteus og Lukas sin bruk av Fader Vår er at "frels oss fra det onde" ikke er med i Lukas. Dette kan gjenspeile noe av det synoptiske problem og med det kan det være grobunn for å spekulere i om dette er en innskytelse i Matteus som kanskje falt bort i Lukas. Dette er det ikke godt å si da man ikke har noen originalmanuskripter. En annen teori er at det kan være en teologisk begrunnelse fra de ulike forfatterne av Matteus og Lukas.

Jeg støtter meg på Hans Kvalbein, som har følgende ressonement: "Det onde" er å regne som alt det som aktivt driver mennesket vekk fra Gud i ord og handling.Dermed står det onde paralellt med fristelsen og faren for at dette skal ta makten over en. Det vil si at begge leddene omhandler at man må bli bevart av Gud i en verden med fristelser og ondskap. Om man skal si det veldig enkelt, er gangen i denne bønnen "Ikke la A skje meg, men B". Sammenhengende erkjenner da også denne tredje bønnen i "menneskenes behov" at ondskapen finnes og ikke vil opphøre før Guds rike har kommet og vil dermed være en forutsetning for mennesket frem til det skjer.

En litt bedre fremstilling av dette finner du Fortolkning til Matteusevangeliet, som er gratis på nett så lenge man er i Norge. I andre avsnitt på s.177 begynner en fortolkning og drøfting av det jeg her har prøvd å forenkle mest mulig.

- Espen

Kommentar #24

Kjellrun Marie Sonefeldt

232 innlegg  1504 kommentarer

Katarina av Siena.

Publisert over 9 år siden

Jeg er ikke av de som har kapasitet til å fordype meg,heller ikke lese det du skrev innledningsvis,men jeg tror det er riktig og viktig allikevel,som flere kommentarer gir inntrykk av.      Men jeg vil fortelle at Katarina av Siena (Sigrid Undset)brukte å idømme lesning av Fader Vår så og så manger ganger når noen hadde handlet klanderverdig,straff til oppbyggelse.     Ikke dumt ,for det å lese Fader Vår løser ut dets iboende kraft,så en kjenner den åndelige skapelsen,inspirasjonen i kjølvannet av det.      En eldre dame sa til meg,at hun la seg på sofaen og ba Fader Vår så mange ganger som det trengtes til hun kom seg  ut av den knipa som var.       

Mest leste siste måned

Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
10 dager siden / 1419 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
22 dager siden / 1234 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
28 dager siden / 1216 visninger
To strekar
av
Arne Mulen
3 dager siden / 1184 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
14 dager siden / 856 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 557 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 553 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere