Verdidebatt

Det ble ingen båttur i dag

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Det ble tur med apostlenes hester.  Dét er også en sommerlig tradisjon med en fastlagt løype som går ned til stranda, så opp på noen fjellknauser, gjennom skog, ut på fjellknausene igjen med fri sikt ut til Skagerak før vi går ned til Hellekilen.  Oppe på vår faste rasteplass ser vi at sjøen går frisk og hvit på bølgetoppene. Sørvesten får det til å koke rundt Flatskjærene og Kvernskjær. Ingen farkoster på vannet i dag.  Men noen vindsurfere utnytter den friske vinden – som ifølge værmeldingen aldri er noe mer enn frisk bris, men som får hyttefolket til å holde seg innendørs. Hvis ikke hytta ligger i le som vår.  Vi har ikke havutsikt, men til gjengjeld kan vi nyte morgenkaffen utendørs, selv om det suser friskt i tretoppene. På veien gjennom Hellekilen spiser vi noen blåbær og markjordbær.  Vi finner blomster som skogstjerne, blåklokker og sukkertopper. Formiddagsturen ender med en svingom innom den lokale kjøpmannen hvor man tar med seg en bunke aviser sammen med noe annet småtteri. Og utenfor inngangen til butikken står en guttunge og selger jordbær.  Man erverver en kurv til kr. 25,- som senere skal nytes sammen med avisene.
Det er agurktid. På forsiden av Dagbladet forteller Siv Jensen at hun gråter ofte.  Hun er vel ikke alene om det, tenker jeg og tar tak i VG som forteller at myndighetene regner med 1000 ras i året samt at vi kan lese om den store mobilduellen mellom den nye over-hypede iPhone og en-eller-annen modell fra Samsung.  Aftenposten melder at Norge er EUs bestevenner og at flere får smell av boligkjøpet. I kulturbilaget legger den altvitende Janne Haaland-Matlary ut om hva hun mener om livet i dødens perspektiv.  Intet nytt under solen, altså. Radioen står på P4 som har tatt frem sommermusikken sin.  Det vil si den samme cd'en de spiller i juni, juli og august. Hvert år.  En eller annen vittig sjel foreslo en kronerulling til P4 slik at de kunne utvide musikkutvalget en smule. Man slår over på P2 og henfaller til en vidunderlig feriedøs i en god stol på terrassen. Sånn går dagene på hytta når vedlikeholdsarbeid som maling og utskifting av vindskier og ymse karmer er utført.  Men nå lyser hytta mot oss med en nypåført nøttebrun kulør og med rørosrøde vindskier og vinduskarmer.

I sommer har ikke turen gått til det store utland.  Jeg er ærlig talt en smule mettet av overfylte og svette flyplasser, trange flyseter og mas og kjas.  Når noen har spurt meg hva jeg skal i sommer så har jeg svart at jeg skal være på hytta.  «Å, så du skal ingen steder da?».  Å reise på hytta med alle dens moderne bekvemmeligheter betyr altså at man ikke skal noen steder.  Noen tror til og med at det muligens kan være noe galt og spør om det har skjedd noe.  Nei, det har ikke det, foruten at Pedersen i år har bestemt seg for å støtte det lokale næringsliv, plukke blåbær, tusle barføtt i gresset iført en gammel utvasket shorts og en langt fra sjarmerende vaskehatt som beskyttelse mot solstrålene.  Samt å håpe på vindstille vær slik at båten kan føre oss til kroa.  Der er tradisjoner som skal holdes i hevd, må vite!  Men værmannen lovte ingen bedring.  Så vi får se ved en annen anledning.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt