Verdidebatt

Komplisert demokrati

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

På søndag er det EU-valg i ett av de to landene jeg har statsborgerskap i, nemlig Finland.
Siden jeg har tilbragt det siste året i Helsinki, og regnes som innbygger frem til mandag tenkte jeg selvfølgelig å gjøre min plikt som borger og stemme.

Men da jeg satt på trikken her en dag, og tittet på alle valgplakatene med smilende ansikter og gode løfter så begynte jeg å tenke på noe.

Alle partiene virket som kjempegode alternativer.

Når jeg skal stemme i Norge så vet jeg jo en del om partiene, fordi alle mener noe om dem. Det blir en sånn slags allmenn oppfatning om hva som er "gode" og hva som er "dårlige" partier. Det finnes partier man bare ikke kan stemme på dersom man bare er den vanlige mannen i gata, og ikke f.eks. Siv Jensen. Også finnes det sikre midt-i-mellom-partier som alle skjønner at man kan gi stemmen sin til.

Men jeg kjenner ingen av disse uskrevne reglene eller oppfatningene i Finland. Det er tydeligvis noe som kommer gradvis snikende, som jeg har gått glipp av fordi jeg har bodd i Norge.

Hvor finner man så disse opplysningene i ettertid?

Det slo meg at det går jo ikke an å stemme riktig om man ikke spør "vanlige" folk om hva partiene egentlig står for, på godt og vondt? Noe som er både komplisert og tidkrevende, og mye mer tiltaksfylt enn å f.eks. la være å stemme.

Ville det ikke vært mer demokratisk om partiene ikke bare viste seg fra sin gode side? Alle saker har jo som kjent minst to. Er det virkelig sånn at den som stemmer må gjøre alt arbeidet? Finne alle de andre sidene som partiene garantert har? Når skal partiene gi oss hele pakka?

Bill. mrk. Førstegangs-EU-parlamentvelger

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt