Den interaktive

hijab-dama

I forbindelse med flytting til en ny leilighet og behov for innkjøp av nytt stash, besøkte jeg Ikeas hjemmeside . Målet var å finne ut hvordan man kommer seg dit, men noen minutter senere befant jeg meg i en samtale med den interaktive Ikea-damen,Anna. Anna svarer på alt du lurer på om Ikea,du skriver inn spørsmålet og mottar svaret umiddelbart. Hun er programmert til å svare på enkelte spørsmål. Fascinert av "hennes" presise svar, bestemte jeg meg for å teste ut "hennes" intelligens. Jeg stilte henne spørsmål som ikke hadde noe med Ikea å gjøre, f.eks om hennes alder. Tydelig misfornøyd med spørsmålet sier hun:  "Hehe. Man spør ikke en kvinne om hennes alder". Totalt klar over at jeg står i fare for å bli  stemplet som en med alvorlige fritidsproblemer,  spurte jeg henne om hvilken religion hun tilhørte. Til det kunne hun si: "Jeg tilhører ingen religion, men har heller ikke noe imot noen av dem." Hun er også politisk nøytral og har "ingen spesiell politisk overbevisning."


Overrasket over "hennes" evne til å svare så diplomatisk og pragmatisk, fikk jeg en lys ide. Hadde det ikke vært noe å lage en lignende interaktiv tjeneste der folk kunne stille spørsmål til ei praktiserende muslimsk jente. Vi kan kalle henne Fatima, hun har på seg en rosa hijab og svarer velvilig på alle spørsmål som nysgjerrige nordmenn måtte sitte inne med.

Spørsmål som jeg vet vil bli stilt hijab-dama Fatima er:

- Er du undertykt

- Får du lov til å gå ut?

- Kan du gifte deg med hvem du vil?

- Hvorfor bruker du hijab

- Sover du med hijaben på?

- Er du en islamist eller muslim?


Ingen spørsmål er for dumme for Fatima, hun er villig til å svare på alt. Hun er ikke "virkelig", og blir verken såret eller sint. Dette kan for mange lesere virke som en absurd ide og man kan stille spørsmålstegn ved hvor seriøs den er,men tanken på en hardhudet muslimsk jente som kan tåle så mangt er slettes ikke dum. Det er påfallende at så mange muslimske jenter som har forsøkt å engasjere seg i den offentlige debatten, har opplevd å bli uthengt og mobbet. Noen av dem har til og med opplevd å motta drapstrusler. Andre trapper ned på engasjementet i frykt for å bli "googlet" av skeptiske, framtidige arbeidsgivere og dermed . Dette har ført til at mange rett og slett trekker seg helt tilbake til sine "trygge",miljøer. Samfunnet på sin side mister et mangfold av "fargerike" ansikter og stemmer som kunne hatt en funksjon som brobyggere. Man klarer kanskje å jage dem bort fra offentligheten,men de er her for å bli. Disse er norske jenter som er født her og vil føde sine barn her. Det er dermed bekagelig at disse blir skremt fra å være aktive i frykt for eventuelle negative konsekvenser. Så vil noen kanskje si  at disse er for hårsåre , men disse er kanskje mer utsatt for å bli uthengt og diskriminert på arbeids- og boligmarkedet?

Da er kanskje ideen ikke er så dum alikevel?