Viktig sak å kjempe for

Dette er et nødskrik til Verdidebatts lesere, ansporet av Lars Randbys gode og tankevekkende innlegg idag " Bryr jeg meg egentlig". Det står om liv og helse for to søsken på 24 og 25 år som har bodd 18 år i Norge, 6 år i Pakistan. De er fullstendig norske etter skole og utdanning her. Norsk er deres språk, ikke urdu og de har sin familie her. De har sittet 15 måneder i kirkeasyl i Oslo i redsel for å bli sendt til et land de ikke har vært i siden de var små barn. Et voldelig land de frykter og hvor de ingen fremtid har. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg tar opp kun 2 prosent av sakene de får. Saken til Fozia og Abbas har domstolen antatt. Det er en unik sak i europeisk sammenheng. Norge kan i disse dager inngå forlik og løse denne saken en gang for alle. Hvis Norge nekter å inngå forlik, noe de vanligvis gjør i menneskerettssaker, vil de to måtte vente på en rettssak i 3-4 år før saken kommer opp. En kan bare ane hva dette vil føre til psykisk med de allerede svært medtatte menneskene. Ungdommene er utslitt av å kjempe, som de har gjort de siste ti år, siden de var barn. De var 14 og 15 år da politiet plutselig kom på skolen og arresterte dem og de fikk vite at Norge ikke ville ha dem pga at deres nå avdøde mor ga feilaktige opplysninger til myndighetene. Kjære Lars Randby, det finnes forferdelige og dypt urettferdige saker i vårt land som det er verdt å kjempe for. Dette er en av dem. Nå er det de politiske myndighetene med regjeringsadvokat og justisminister Storberget i spissen som skal avgjøre søsknenes skjebne. Vi kan alle engasjere oss med å sende et brev til justisministeren eller sende et brev til stortingspolitikeren for det partiet vi stemte siste valg. Be han/henne øve press på Storberget. Dette er en uverdig og skammelig sak for vårt land.

Mvh Gulla Nyheim Gramstad