Verdidebatt

I forfengelighetens navn

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hva er det som får folk til å ta ekstreme skritt for å oppnå det de oppfatter som skjønnhet? Noen tatovererer seg, andre krympe sine føtter. Alt for å bli det de oppfatter som pene. Skjønnhet er relativt. Det som for noen fortoner seg som stygt, er for andre pent. Det er forunderlig at mens hvite jenter til stadighet gjør seg brunere og krøller håret, gjør mørke jenter det motsatte; bleker sine ansikter og retter ut håret. Hudbleking er desverre en utbredt, men svært skadelig fenomen blant mørkhudede jenter(og gutter faktisk).

Det er bekymringsverdig at unge jenter og godt voksne damer er villige til å gå langt for å bli blekere. Bleking medfører ofte hudproblemer(bla. kviseutbrudd og utslett på ansiktet) og kan i verste falle føre til kreft. Men hvem sin feil er det? Er det disse jentene eller er det samfunnet som presser dem til å føye seg etter de “allmenne” betraktningene om skjønnhet. I noen samfunn er skjønnhet synonymt med lys hud, dermed nøler ikke mange med å gjøre sin hud lysere, dette gjelder blant annet somaliere. Jeg møtte ei gang ei jente som har blitt offer for denne selvdestruktive ukulturen. Hun hadde bleket seg så mye at man tydelig så ujevnheter i hudfargen. Blekingen har i tillegg etterlatt et merke for livet: Masse hår i ansiktet. Hun hadde skjegg, et Henrik Ibsen-skjegg som hun ikke kunne barbere vekk fordi huden da ville følge med. Dette sjokkerte meg, og jeg fikk senere vite at mange led av dette problemet. Det mest oppsiktsvekkende er likevel at hun forstatt bleker seg. Det er ubegribelig at mange er villige til å risikere sin helse i forfengelighetens navn. I et samfunn med enormt press på utseende, er det i grunn ikke rart at vi søker å tilfredstille storsamfunnets krav til enhver pris.

De skadelige(og mest effektive) blekingsmidlene er forbudt å selge etter norsk lov, likevel er det mange kosmetikkbutikker som selger disse. Jenter og gutter for den saks skyld, velge og vrake i den ene skadelige kremen etter den andre i Oslo.

Da jeg ferierte i Somalia for to år siden, slet jeg med å finne hudkremer som ikke var merket “Whitining”. Mens vi i Norge forbinder ordet med tannbleking, er det i noen kultur “det etterstrebelige” skjønnhetsidealet. Nå er det på høytid at vi får bukt med denne ukulturen før flere ødelegger sine liv. Mødrene kan for eksempel sørge for å fortelle sine døtre at de er vakre,uavhengig av hudfarge,størrelse,hårtype og andre overfladiske,definerte "skjønnhetsfaktorer".

PS: For noen måneder siden var det en god,utfyllende artikkel om dette på A-Magasinet: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3548900.ece

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt