Kilde-kritikk i islam

I et innlegg stiller D. Åleskjær et interessant spørsmål: "Finnes det samme romslighet for kildekritikk og tekstanalyse" blant muslimer?

Til tross for at jeg har beskjedne kunnskaper om dette, vil jeg forsøke å si noen ord om kildekritikk i islam. Jeg vil faktisk hevde at ideen om å sikre pålitelige kilder har vært fastholdt i større grad i islam sammenlignet med kristendommen. La oss skille mellom Koranen og Hadith.

Koranen er en nøyaktig gjengivelse av Guds ord åpenbart til Profeten Muhammed(fvmh) via Engelen Garbriel. Profeten husket det utenat og dikterte teksten til skrivekyndige blant hans følgesvenner. Disse ble kalt "kuttab al-wahi" dvs. åpenbaringskriverne. Mellom den første åpenbaring og den siste strekker en periode på ca. 23 år seg. Profeten ga åpenbaringsskriverne streng beskjed om at kun Guds ord skulle nedskrives, og på den måten forhindre at Guds ord ble blandet med f.eks hans ord. Teksten som profeten dikterte til de skrivekyndige ble kryssjekket flere ganger under Profetens levetid. Så viktig var det for muslimene å sikre at hvert ord ble bevart og nedskrevet nøyaktig slik de ble gjengitt. Mange av Profetens følgesvenner memoriserte Koranen i sin helhet. Da profeten døde, var koranen fortsatt ikke samlet i en bok. Oppdraget med å samle ulike tekstutgaver ble gitt til Zayd ibn Thábit(en skrivekyndig som også kunne hele Koranen utenat). Boka ble bevart hos Hafsah(profetens kone). Da Uthman ble kalif ble Koranen kopiert og flere eksemplarer ble sendt til forskjellige land, mens en av dem ble holdt i Medina. Det er den samme Koranen som man leser over hele verden, i Norge,så vel som Japan, Kenya så vel som USA. Ikke ett eneste ord i Koranens 114 kapitler er blitt endret. Dermed sår muslimer ikke tvil ved Koranens autentisitet, den er nøyaktig slik den var for 1400 år siden. La meg også tilføye at mange muslimer har Koranen i sitt ”hjerte” over hele verden, disse som har klart det usedvanelige i å lære hele Koranen utenat, stavelse for stavelse kalles ”huffadh”.

Hadith er i islamsk tradisjon muntlige overleveringer om Profetens liv(hans utsagn og handlinger i hans levetid). Disse beretningene regnes som profetens sunna (tradisjon) , og muslimer/troende skal leve etter hans eksempel.  Kildene føres tilbake til troverdige vitner fra den første generasjon muslimer frem til den endelige nedskrivningen på 800–900-tallet. Det var faktisk essensielt med en kritisk gjennomgang av denne hadith-floraen for å forsikre deres autentisitet og luke ut feil og til og med tilsiktede forfalskninger. Dette har ført til utviklingen av en avansert kilde-kritikk og fortolkning av tekster i islam. En rekke muslimske lærde, der  Muhammad ibn Ismail al- Bukhari regnes som den fremste, gjennomgikk et stort antall beretninger hvisomfang ble avgrenset, og man fikk en samlet oversikt over de beretningen som kunne godtas som genuine..

Hvordan kom man da fram til hadith-samlinger som enhver muslim har tilgang til? En hadith består alltid av to deler. Først blir vitnene systematisert og navngitt (isnad), deretter følger selve historien (matn).  Troverdigheten med hensyn til isnad var viktig, hver enkelt historie måtte føres tilbake til øyenvitner. Hadith-vitenskapen satte strenge krav til isnad, det ble også i noe grad foretatt en objektiv tolkning av hadithen med tanke på dens autensitet, men ofte var en subjektiv vurdering av øyenvitnene langt viktigere. Blant annet må han/hun ha vært kjent som et pålitelig menneske. Dessuten er antall parallelle overleveringer avgjørende for hadithens autentisitet. Hvis flere overgivelser av ulike vitner har samme innhold, legger man til g på grunn at denne hadithen er sann eller har sterk pålitelighet. De ulike vitnene eller overlevererne må ha levd samtidig, for at de skulle kunne har vært vitne til det samme.  Parallelle, likartede fortellinger øker troverdigheten til saksforholdet. Altså; dersom overleveringen er flerfoldig og kildene troverdige vil hadithen uten videre gå under kategorien "uomtvistede hadith". Langt fra de fleste beretningene/fortellingen slapp gjennom spesialistenes nåløye, hundretusener fortellinger ble forkastet og regnet som å være upålitelige eller inadekvate. Det er interessant å se at det i utsilingsarbeidet i stor grad ble anvendt "moderne" kriterier for kildekritikk som (nærhet, uavhengighet, kildenes subjektive forhold osv).

Hadithene deles inn i kategorier etter hvor pålitelige eller sikre de antas å være: «fullt troverdig» (sahih), god (hasan) eller svak (da' if). Fordi muslimene skal leve etter Profetens sunna, vil den vekten man tillegger hadithen /beretningen i stor grad avhenge av dens pålitelighet(klassifikasjon). De lærde som sto bak dette omfattende arbeidet ga opphav til en hel kilde-kritisk vitenskap (ilm al-hadith). Og i likhet med moderne rettskildelære, finner vi omfattende kommentarutgaver utarbeidet av senere lærde. Troverdigheten til hadith er fortsatt et tema som de lærde interesser seg for og er et populært diskusjonstema.

Jeg setter foreløpig en strek her, det er mye som er relevant for belysningen av dette temaet som er bevisst utelatt på grunn mine utilstrekkelige kunnskaper, som lovskoler i islam osv. Men med dagens teknologi er tilegnelse av kunnskap bare et tastetrykk unna(bruk sunn ”kilde-vett” og ikke ta alt dere leser/hører for god fisk!). Det beste er å stille spørsmål til lærde. Anbefaler å delta på ulike foredrag om islam som holdes omkring i landet av  islam-lærde. Disse er ofte gode, og kan utfordres av ikke-muslimer. Blant annet kommer en kjent amerikansk konvertitt på Norges-turne(08-17.juni) og besøker 4 norske byer. Han heter Yusuf Estes. Jeg vet lite om ham, men har stiftet kjennskap med ham via Youtube. Jeg har planer å delta på en av foredragene i Oslo,og anbefaler alle som har spørsmål om islam til å komme for å stille ham disse.

Mer om arrangementer kan leses her