Øyvind Rønningstad

10    114

Sannhet - Viten

Jeg vil med dette innlegget utforske forholdet mellom sannhet, viten, og tro. I den sammenheng prøver jeg å ta et oppgjør med måten mange ateister ser ut til å ta sannhet og vitenskap til inntekt for sin ateisme.

Publisert: 27. jun 2011 / 2031 visninger.

Jeg velger her å kalle dem viten-ateister , for å ikke gre alle ateister over én kam. Innlegget er rettet til alle med en liten viten-ateist i magen.

(Alle bilder er hentet fra xkcd.com, i henhold til dette)

 

Ateisme er, for mange, vitenskap satt i et livssynssystem. Kjetil Hope skriver i et innlegg:

"Rasjonaliteten er ateistenes fremste våpen. Slik liker vi i hvert fall å tenke. Vi representerer fornuften, filosofien, vitenskapen, opplysningen, alt som er godt. Vi har evne til å ta til oss ny kunnskap, til å tenke rasjonelt og til å søke sannheten adogmatisk."

Jeg er enig med Hope i at (i hvert fall viten-) ateistene representerer vitenskapen og tildels opplysningen. Men det oppstår problemer når de da trekker linjer fra vitenskapens definisjon av sikker viten til å påstå (implisitt eller eksplisitt) at de representerer sannheten. Mange ateister tar det også for gitt at de har et slags grunn-livssyn, eller en "default". Dermed sier de f. eks. at de "søker sannheten adogmatisk", noe jeg mener de ikke har grunnlag til. Jeg hadde en diskusjon med en ateist (på internett) for ikke så lenge siden. Han prøvde ikke å skjule at han tok for gitt at han var mer objektiv enn meg. Dette provoserer meg, at noen ateister er helt overbevist om at de har en nøytral holdning til all livsanskuelse.

Jeg har (tankemessig) tilbrakt mye av min tid med ett bein i hver "leir", viten-ateistenes og de kristnes. Som en som har vanket mye i grenseland, har jeg måttet ta bevisst stilling til mye av det viten-ateistiske tankegods. Etter mange runder har jeg oppdaget at min intellektuelle dragning mot ateisme delvis bunner i et ønske om, eller trang til, å skjønne ting, å forstå virkeligheten. Viten-ateismen er veldig forlokkende fordi den sier at du trenger ikke å ha noe å gjøre med det du ikke vet sikkert. Kan ikke Gud bevises vitenskapelig, trenger du ikke tro på ham. Så blander man inn noen enkle filosofiske idéer som "Occam's Razor", i tillegg til å slurve litt med bruken av ordet sannhet. Resultatet blir en veldig overbevisende tankegang som opphøyer som nobel en holdning som egentlig ligner mer på feighet, nemlig at det er best å leve et liv basert kun på det man vet sikkert gjennom vitenskapen; og ellers ta valg basert på nøktern logikk.

Det høres jo så fint (og nobelt) ut, men dessverre er det slik at mange viten-ateister nekter å akseptere at deres livssyn er basert på en en helt spesifikk, og delvis ganske snever, tenkemåte, slik som alle andre livssyn. Ikke misforstå, vitenskapen er veldig viktig, og vitenskapelig tenkemåte er essensielt for vitenskapen, men den kan ikke nødvendigvis overføres til resten av menneskelig tenkning uten videre.

De fleste viten-ateister (og mange andre) opphøyer sannhet som det viktigste å strebe etter, som den høyeste gode. Problemet er bare at sannhet er et veldig flyktig konsept. Jo lenger du graver deg ned i de filosofiske aspektene av sannhet, jo lenger unna et håndfast begrep kommer du. Dette fører nødvendigvis til at folk som vil leve med sannhet som høyeste mål, i stedet ender opp med å velge seg (gjerne ubevisst) én tolkning av begrepet og følge denne. Så i håp om å kunne basere livet sitt på sikker sannhet, velger noen å kun stole på vitenskapen. Men hva slags livssyn har man da? Sannheten strekker seg jo åpenbart utenkelig langt utenfor vitenskapen.

Man legger da ikke lenger vekt på sannheten, men på sikkerheten.

Den vitenskapelige viten om virkeligheten er såpass begrenset at å ta stilling til livets store spørsmål kun på grunnlag av denne grenser til absurd. I årtusener har mennesker stilt store spørsmål, og det har vært kun en respons: Tro på noe. Det er bare i det siste at folk har kunnet begynne å lure seg selv til å tro at de kan unngå det usikre.

Vi har sånn sett med økt viten fått senket handlekraftighet. Sannheten er den samme som den har vært, men vi har umyndiggjort den.

Men, hva er da alternativet til sikker viten? Ta sjanser. Troshopp. Ofte kan erfaring og empiri brukes til å prøve de nye posisjonene. Det finnes også kristne analogier til dette: "Smak og se at Herren er god". Ofte vil man ikke kunne se om man satset riktig eller feil, men mennesker har en naturlig evne til å stole på det de ikke vet. Det er egentlig ikke så rart, siden mengden av det vi vet er forsvinnende liten i forhold til det vi ikke vet. Gud berøres i det hele tatt ikke mer enn helt perifert av vitenskapelig viten, dermed er det opp til en hver å ta sjansen, om han (eller hun) tør. Å bebreide religiøse for sin uvitenskapelighet er ikke ulikt kristne som bebreider andre for deres ubibelskhet.

Jeg sier allikevel på ingen måte at man skal slutte å tenke vitenskapelig. Jeg sier heller ikke at man skal slutte å bruke vitenskapelig tenkemåte i møte med religion. Det jeg mener er at vitenskapen har en helt bestemt plass, og et helt bestemt domene hvor det er på sin plass å bruke den. Grensene til dette domenet er ikke absolutte, de er rent praktiske, og utvides hele tiden ettersom ny viten avdekkes. Dette domenet utgjør bare en liten flik av alt mennesker gjør seg opp meninger om. De fleste spørsmål mennesker spør seg, har de ingen mulighet til å få sikre svar på. Likevel vil det ofte finnes entydige svar på spørsmålene. Det finnes uendelig mye mer sannhet enn det som er definert som sikker vitenkapelig viten.


Tro i kristen forstand er mer enn bare å anse noe for sant selv om man ikke er sikker. Det er å stole på noe, å oppføre seg som om det er sant, på tross av usikkerhet. Dette betyr at å velge å tro på noe åpner nye muligheter og utvider horisonten, fordi man utvider sitt beslutningsgrunnlag.

Men å tro er et valg. For mange kan det føles som om man fornekter seg selv, undertrykker det rasjonelle i seg, ved å skulle tro på noe overnaturlig. Jeg kjenner godt til den følelsen, men for min del fant jeg ut at det jeg egentlig fornektet var trangen til forståelse og sikkerhet i valgene mine. Jeg innså at fornektelsen på mange måter var beslektet med å nekte seg å spise sjokolade fordi det er usunt, eller å nekte seg å kjøpe en ny dings fordi det er dyrt, eller å tvinge seg til å legge seg fordi man skal opp om morgenen. Det er altså snakk om helt vanlige ønsker og "behov", som man kan vurdere om man skal unne seg eller ikke. Jeg skal selvfølgelig ikke påstå at dette er sånn andre funker, men jeg synes å kjenne igjen mønstrene her og der i diskusjoner.

Jeg skal ikke undergrave valg basert på følelser, religion er full av dem, men det er viktig å se på denne aversjonen mot det usikre som det den er: En følelse, en refleks, ikke et tegn på absolutt sannhet.

  

Til slutt vil jeg presisere at det er viktig med vitenskapelig tenkning i møte med religion. Det er viktig med vitenskap i det hele tatt. Men man må huske at vitenskapen har ikke monopol på sannhet. Man har i dagens samfunn kanskje mer behov for refleksjon omkring vitenskapens begrensninger, enn omkring dens muligheter. Og med begrensninger mener jeg mer enn bare dette:

Sannhet er et ord som bør brukes forsiktig, ikke fordi sannhet er relativt, nei tvert imot. Det finnes bare én sannhet, og den eies ikke av noen.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Øyvind Rønningstad. Gå til den siterte teksten.

Det finnes bare én sannhet, og den eies ikke av noen.

Hvordan vet du det?

Begynner man virkelig å tenke på alle muligheter som finnes når det kommer til sannheter, så kan det jo faktiks eksistere flere sannheter parallellt.

Men jeg for min del tror (kan jo ikke vite, for jeg kan ikke bevise det) at det kun finnes en sannhet. Men den er det ingen av oss mennsker som vet fullt og helt.

Sannsynligheten for at det finnes naturlover vi enda ikke har oppdaget er svært stor. Selv om vi tror at vitenskapen i dag har kommet langt, så tror jeg at den bare er på barnestadiet. Det er et stort hav der ute av ting vi rett og slett ikke vet.

Noen velger å tro, andre ønsker å vite. Uansett om man tror eller tror at man vet, så blir jo det en "sannhet" for akkurat det mennesket. Og for mange føles det trygt og godt å ha funnet sin "sannhet" i livet.

Jeg for min del stiller meg åpen. Jeg vet ikke, og jeg trenger ikke vite for å leve et fullferdig liv. Jeg vet at jeg har mine barn, tak over hodet, jeg har venner, osv. Jeg vet at 2+2 = 4, og andre helt konkrete ting.

Men utover det, så er det mye jeg ikke vet. Jeg har sett og opplevd ting som ikke kan forklares vitenskapelig, og som noen kanskje vil kalle for overnaturlige fenomener. Men jeg vet jo at forklaringene er mange, og at det kan finnes forklaringer som egentlig er svært naturlige, vi bare vet ikke om dem enda. Samt at jeg vet at hjernen er en merkelig greie som kan gi både lyd og synsforstyrrelser, som kan oppleves like reelle som alt annet man vanligvis ser og opplever. Men hvilken forklaring som er sann blir for meg som et lite uvitende menneske ikke annet enn en helt personlig tolkning og min personlige tro. Og overhodet ingen form for sannhet, for det vet jeg jo ikke.

Jeg tror det er viktig å være ydmyk når det kommer til andre mennsker sin "sannhet". For eier man en liten smule empati, så vet man jo at ens annerledes neste sin sannhet er akkurat like sann som sin egen. Selv om den er totalt annerledes.

Men å være ydmyk i forhold til at andre ser verden i et annet lys enn en selv, betyr ikke at man skal godta at de løper rundt og overkjører andre med sin sannhet.

Svar
Kommentar #2

Frode Meland

82 innlegg  4836 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Begynner man virkelig å tenke på alle muligheter som finnes når det kommer til sannheter, så kan det jo faktiks eksistere flere sannheter parallellt.

Men jeg for min del tror (kan jo ikke vite, for jeg kan ikke bevise det) at det kun finnes en sannhet. Men den er det ingen av oss mennsker som vet fullt og helt.

---

Fint å se deg tilbake på forumet Sølvi :o)

Ja dette med sannhet er sannelig ikke lett.  Hvem har en 100% sikker metode for å avdekke at en hvilken som helst påstand er sann?  Jeg mener det ikke finnes en slik metode.  Vi har noe vi kaller den vitenskapelige metode som ser ut til å funke på materien, men beveger vi oss utenfor materien, f.eks bort i moralske spørsmål, ser ikke denne metode ut til å fungere lenger.

Og moralske spørsmål er vel ikke mindre viktige enn vitenskapelige spørsmål?

Svar
Kommentar #3

Njål Kristiansen

140 innlegg  18007 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Men er det den ene sannhet vi søker eller trenger? Passer den ene sannhet oss alle? I min fars hus er det mange rom, og selv om den tesen kan være en "sannhet" i seg selv, peker det likevel i retning av at under himmelen er det rom for mer enn det ene. Vanligvis tilstreber vi også diversifisering og setter pris på at vi er ulike. Da må også ateister få lov å ha sitt, sin dogmatikk å diskutere ut fra, på lik linje med at vi har vår. Vi kan ikke forenes. Vi forenes ikke en gang om samme bord i kristne kretser. Så hva skal man forvente av ateister kontra kristne? At vi skal falle hverandre om halsen? Samme hvem som tar feil, så vil vi aldri forenes og må ikke søke den ene og endelige sannhet så sterkt at vi dreper hverandre i forsøket på å finne frelsen. Det skal være rom for alle.

Svar
Kommentar #4

Tor Albertsen

61 innlegg  560 kommentarer

Fysikk contra religion?

Publisert rundt 6 år siden

Som et tillegg til Øyvind Rønningstads vektlegginger vil jeg vise til en givende og innsiktsfull kronikk av Katarina Pajcel (PhD-student, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo) i forskeren.no (2009). Hun vil få fram at både fysikk og religion må møtes med ærbødighet. Men de har hvert sitt utgangspunkt. Fysikk spør "hvordan" og religion spør "hvorfor", er hennes påstand. Fra kronikken:


Til tross for naturvitenskapens enorme suksess; én ting den burde lære oss er ydmykhet og undring, ja, nærmest ærefrykt i møte med de dype sammenhenger. Vi må være bevisst naturvitenskapens begrensninger. Dens suksessrike metode bygger på å at en kan studere begrensede, isolerte og idealiserte systemer... 
Filosofiens og religionens perspektiver derimot, søker å favne helheten. Der er en helt annerledes metode, annerledes tilnærming. Der er ulike sannhetskriterier, fordi også spørsmålene er grunnleggende forskjellige...
Naturvitenskapen kan bare beskjeftige seg med spørsmål av typen "Hvordan" - med det som kan plasseres i tid og rom, uttrykkes matematisk. Religion spør "Hvorfor". Den spør om alle tings dypeste mening. Hvor kommer vi fra, hvor går vi hen? Hva er kjærlighet, hva er moralsk riktig, godt?...

Les hele artikkelen hennes! 

http://www.forskning.no/artikler/2009/mai/220637

Se også min blogg:

http://kirkeverten.blogspot.com/2011/06/fysikk-contra-religion-hvordan-contra.html 

Svar
Kommentar #5

Geir Wigdel

13 innlegg  1821 kommentarer

Ulike domener

Publisert rundt 6 år siden

Sannhet er et farlig og vanskelig begrep. Når noen påstår at de eier sannheten, bør en være på vakt. Det er lettere og prøve å finne ut hva som er klokt eller tjenlig. Vitenskap og religion har ulike domener i menneskelivet og verden. Det er når de to disiplinene prøver å overstyre den andre at problemene oppstår. Vitenskapen forsøker å forklare det en kan observere, altså fenomener. Vitenskapen er ikke sann, den søker sannheten. Siden vitenskapen er villig til å revidere teorier på grunnlag av ny viten og erkjennelse, er vitenskapelig sannhet tilsynelatende en relativ størrelse. En del kristne bruker dette til å påstå at vitenskap nærmest er humbug. Et kjent eksempel er diskusjonen om utviklingslæren, der overivrige bibelforkjempere dessverre har satt religionen i vanry ved å fornekte det åpenbare. Et annet eksempel er troen på undere, spesielt helbredelse. Men om en ser objektivt på det, er det ikke på vekkelsesmøter brorparten av underfulle helbredelser skjer, men på sykehus.

På den annen side gir vitenskapen oss liten hjelp når vi prøver å finne ut hvem vi er og hvorfor vi er her; eller når vi strever med å finne moralsk rettledning for livet vårt. Da kan religionen være til hjelp, men den gir ingen garanti for det gode liv.

Svar
Kommentar #6

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Klynger oss til oss selv

Publisert rundt 6 år siden

Det finnes muligens bare en sannhet men det kan like så godt finnes uendig med sannheter. Hver og en av oss har vår egen og den er sjeldent lik vår nestes. Selv om vår egen skulle vise seg å ikke være riktig, hva nå det skulle bety, så er den fortsatt den sannheten vi velger å tro på og oppfatter som virkelig.

Jeg kan forstå at Øyvind R. fortviler over at noen holder seg med skråsikre sannheter som ikke møter eller er forenelige med hans. Slik har vi det vel alle i møte med andre menesker som liker å fortelle oss at vår måte å se på tingene ikke er den riktige måten.

De fleste av oss går vel heller ikke fri når det kommer til å fortelle andre hva de burde gjøre fremfor å heller fortelle dem at slik gjør jeg det og muligens være litt åpne for å lytte til hvordan de andre gjør det. Mulig vi kan lære litt av det i våre ulike møter med andres sannheter.

Som agnostiker forholder jeg meg til det jeg mener jeg kan vite noe om eller det jeg oppfatter som stor sannsynlighet at andre vet noe om. Guder faller ikke inn under noe jeg ser for meg at noen vet noe om, men der kan jeg jo ta skammelig feil. Dog betyr ikke dette at jeg fornekter deres opplevelse av tro og egen sannhet. Det er nok vansklelig å forstå for som sagt ingen av oss liker å bli mistrodd. Like fullt vil jeg forvente at en guddom selv henvender seg til meg fremfor å benytte mennesker i min samtid eller forvente at jeg skal blindt stole på hva mennesker som for lengst er døde har etterlatt seg av vitnesbyrd.

Fra mitt sannhetsbillede er livet ganske så enkelt, det har ikke mye mening og jeg ser da heller ikke noen vits i å tilbringe livet mitt i en søken på noe jeg ikke ser mening i.

Svar
Kommentar #7

Robin Tande

12 innlegg  3333 kommentarer

Min ateisme variant

Publisert rundt 6 år siden

Tor Albertsen siterer fra et foredrag: "Naturvitenskapen kan bare beskjeftige seg med spørsmål av typen "Hvordan" - med det som kan plasseres i tid og rom, uttrykkes matematisk. Religion spør "Hvorfor". Den spør om alle tings dypeste mening. Hvor kommer vi fra, hvor går vi hen? Hva er kjærlighet, hva er moralsk riktig, godt?.".

Det er ikke bare religionen som spør hvorfor. I motsetning til religion gir for eksempel biologiforskningen stadig flere verifiserbare svar på lenge stilte spørsmål om hvorfor. Hvor kommer vi fra, og hvor går vi? Hvem er vi, som det spørres om? Er moral og det vi kaller kjærlighet bare knyttet til menneskearten? Har ikke dyr moral og følelser overfor sitt avkom? Ja hva med en hund, overfor sin herre? Jeg stiller kun spørsmål. Kan overlevelses mekanismer og evolusjon forklare alt? Religionene kan spørre, men hvilken religion har svarene?

Når gudstroen forsvinner totalt, så er man ateist. Så enkelt kan det være. Ofte foreligger det ingen sammenligning av gudstro og vitenskap, som ender med et valg.

Jeg er kanskje en vanlig ateist - oppvokst i bedehusmiljø? Bygdas livssynsmiljø besto kun av kristendom i ymse varianter. Påvirkning fra annen religion og ateisme, fans ikke . Den kristne oppdragelsen var formanende, men langt fra autoritær. Tvilen gjorde seg imidlertid gjeldende allerede i førskolealderen. Når Gud skapte menneskene, hvorfor måtte han da drepe dem igjen? Når alle er snille med hverandre i himmelen, hvorfor kommer ikke da alle dit? Hvorfor ble ikke Gud glad i menneskene før de drepte sønnen hans? var spørsmål jeg stilte. Senere leste jeg populærvitenskapelige spissartikler i ukeblad, og et lite utvalg "syndige" bøker var å finne på skolebiblioteket. Men det var ikke livssynsrelatert, og ble ikke satt opp mot Bibel og kristendom.

Som tenåring hadde jeg helt forkastet det bibelske gudebilde og menneskesyn, og var ateist i forhold til dette og lignende gudebilder. Årsaken var kun å finne mellom bibelpermene. Det mest sentrale, og tilstrekkelig å nevne, er den grunnleggende dualismen: Den allmektige og grenseløst kjærlige Gud skapte menneskene - med "fri vilje" til å velge. Men de fleste ble skapt uten evne til å tro blindt, og dermed determinert til å velge feil. Som straff for denne "arvesynd" skal de pines evig. Jeg stod ikke overfor - og gjorde ikke - et valg. Utgangspunktet var en innprentet barnetro. Den fikk aldri skikkelig fotfeste.

Hva så, hvilket livssyn hadde jeg, da troen på Bibel og kristendom var vekk? Det var aldri i mine tanker å lete etter en annen og bedre religion. eller å lete etter en evig sannhet. Det ga seg selv; å lære mest mulig om vitenskapens forskning og teorier. Psykologien ga meg mange aha opplevelser. I dag er det hjerneforskningen som avslører oss mer og mer.

Menneskeverd og mening med livet må menneskene selv skape, og legge til grunn for sin adferd og sameksistens. Hvis ateister har et forklaringsproblem, må det være hvor vår motivasjon til å skape dette kommer fra. Det hører sammen med samvittighets- empati- og altruismeproblematikken. Her kommer evolusjonen inn i bildet med teorier som i stor grad gir begrunnet tro. Men vitenskapen vil aldri stoppe opp; med en evig sannhet om alt. Den vil hele tiden være på vei, og overprøve sine teorier.

Jeg finner ingen grunn til å tro at det må være en skapende og styrende gud. Jeg finner en mengde grunner til å se det bibelske gudebildet og menneskesyn som primitivt og meningsløst. (Men det er millioner av mennesker som klarer å tolke og stryke, så mye at gudstroen bevares) Jeg finner bare i ekstreme tilfeller grunn til å be kristne og andre religiøse om å se bort fra sin tro . Jeg finner god grunn til å be dem om å ikke forsøke å dytte den på andre. Problemet er at mange kristne ser et samfunn uten kristendom som grunnlag for moralspørsmål og opplæring, som pådyttet ateisme. Det meningsløse i en slik tanke blir lett synlig når flere alternativer kommer på banen.

Naturvitenskap, filosofi og psykologi har vært prioritert lektyre. Metafysikk og filosofering over det ubesvarte. har vært avslappende beskjeftigelse. Etter at jeg ble pensjonist har jeg vært litt aktiv i avisdebatter, om helt spesielle trosrelaterte problemer.

For noen måneder siden ble Internett av interesse som tidsfordriv. Min alder eliminerer mye, derfor fanget VD min interesse. Jeg har levd godt uten svar på mange eksistensielle spørsmål.

Blir resultatet av dette "en veldig overbevisende tankegang som opphøyer som nobel en holdning som egentlig ligner mer på feighet, nemlig at det er best å leve et liv basert kun på det man vet sikkert gjennom vitenskapen; og ellers ta valg basert på nøktern logikk."? Var det feigt å miste troen på Bibelen? Hva burde jeg i tilfelle ha konvertert til for å ikke være feig? Nei Øyvind Rønningstad, jeg forstår godt at du ikke personifiserer, men legger en filosofisk dybde i dette. Det er mye å tenke på, og tenke skal man. Fortsett med det. Bare død fisk flyter med strømmen. Men unngå plagsomme spekulasjoner. Vi kan bare prøve så godt vi kan; å gjøre vårt beste. Ville bare gi deg oppmerksomhet, som du fortjener, med å dele noe av mine tanker og erfaring. Lykke til videre.

 

Mvh Robin Tande

Svar
Kommentar #8

Lars Auskog

1 innlegg  92 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Øyvind skrev

"De fleste viten-ateister (og mange andre) opphøyer sannhet som det viktigste å strebe etter, som den høyeste gode. Problemet er bare at sannhet er et veldig flyktig konsept. Jo lenger du graver deg ned i de filosofiske aspektene av sannhet, jo lenger unna et håndfast begrep kommer du. [...]"

Er det du skrev her, sannhet?

Svar
Kommentar #9

Øyvind Rønningstad

10 innlegg  114 kommentarer

Definisjon av sannhet

Publisert rundt 6 år siden

Det er et definisjonsspørsmål. Det kan selvfølgelig diskuteres, men jeg har allerede diskutert sannhet mye her før, særlig med Frode Meland, så jeg vil ikke gjøre det her.

Men jeg kan si hvordan jeg tenker på sannhet:

Noen sier at det finnes en "sannhet" i hvert menneske som er hvordan den personen ser på verden. Jeg tenker ikke på sannhet slik. Jeg tenker at hvis det finnes flere parallelle "sannheter" om én ting, så er de egentlig del av samme sannhet. For å illustrere:

Noen tenker:

Person 1:

 - Sannhet 1: "Gud finnes ikke"

Person 2:

 - Sannhet 2: "Gud finnes"

Jeg tenker:

Sannhet: "Person 1 mener/tror at Gud ikke finnes, mens Person 2 mener/tror at Gud finnes"

All diskusjon om hvordan man kan finne sannhet kan overlates til en annen tråd :). 

Svar
Kommentar #10

Øyvind Rønningstad

10 innlegg  114 kommentarer

Misforståelse

Publisert rundt 6 år siden

Noen ser ut til å ha misforstått hva jeg ville fram til med innlegget. Jeg prøver ikke å angripe noens rett til å ha et bestemt livssyn, snarere tvert imot.

Det forsøkte var å ta fram en bestemt tenkemåte som kan være del av noens livssyn, og komme med motargumenter på dens egne premisser. 

Til Robin Tande: Tusen takk for en lang og personlig kommentar. Du skriver: "Var det feigt å miste troen på Bibelen? Hva burde jeg i tilfelle ha konvertert til for å ikke være feig? Nei Øyvind Rønningstad, jeg forstår godt at du ikke personifiserer, men legger en filosofisk dybde i dette. Det er mye å tenke på, og tenke skal man. Fortsett med det. Bare død fisk flyter med strømmen. Men unngå plagsomme spekulasjoner.

Jeg mener at du ikke burde gitt opp kristendommen, men du har åpenbart vært borti mye, og jeg har full respekt for din omvendelse pga. manglende overbevisning. Så, nei, jeg synes ikke det var feigt å miste troen. Det jeg synes er feigt, er å avvise det uforklarlige og så begrunne det med at man handler i sannhetens tjeneste. Jeg mener at det man egentlig gjør da, er å opphøye sine egne følelser og tanker til en status de ikke har gjort seg fortjent til. Jeg mener at man handler kun i sin egen tjeneste, fordi man overbeviser seg om at det er greit å aldri begi seg utenfor komfortsonen sin på det området.

Svar
Kommentar #11

Øyvind Rønningstad

10 innlegg  114 kommentarer

Ikke sant

Publisert rundt 6 år siden
Lars Auskog. Gå til den siterte teksten.

Er det du skrev her, sannhet?

Å skulle diskutert dette spørsmålet til bunns hadde vært en langvarig, slitsom og vanskelig affære. I hvert fall mener jeg det. Hvis du er enig med meg i det, kan du kanskje være enig i utsagnet mitt også. For spørsmålet om enighet er vel mer relevant enn spørsmålet om sannhet i akkurat dette tilfellet.

Svar
Kommentar #12

Njål Kristiansen

140 innlegg  18007 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Øyvind Rønningstad. Gå til den siterte teksten.

Noen ser ut til å ha misforstått hva jeg ville fram til med innlegget. Jeg prøver ikke å angripe noens rett til å ha et bestemt livssyn, snarere tvert imot.

Det forsøkte var å ta fram en bestemt tenkemåte som kan være del av noens livssyn, og komme med motargumenter på dens egne premisser.

Allerede her avviker du fra hovedhypotesen som du skulle bevise; At det ikke finnes bare en sannhet, at det er og må være rom for flere syn, og at noe annet er urealistisk og usant. Du anla en tone i startinnlegget som pekte i retning av at her skulle en gang for alle den ene og fulle sannhet frem, og så måtte vi samle oss om den alle som en. En slik tilnærming er meget totalitær i sin karakter.

Den eneste varige sannhet er skrevet i sand.

Svar
Kommentar #13

Lars Auskog

1 innlegg  92 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Øyvind Rønningstad. Gå til den siterte teksten.

Å skulle diskutert dette spørsmålet til bunns hadde vært en langvarig, slitsom og vanskelig affære. I hvert fall mener jeg det. Hvis du er enig med meg i det, kan du kanskje være enig i utsagnet mitt også. For spørsmålet om enighet er vel mer relevant enn spørsmålet om sannhet i akkurat dette tilfellet.

Jeg oppfatter det som et paradoks, og kan ikke være enig i det. Hvis eg er enig i det, oppfatter jeg det med andre ord som sannhet, og da blir plutselig sannhetsbegrepet mitt flyktig som du sier det egentlig er. Jeg vet derfor ikke lengre om det du skrev er sannhet.

Svar
Kommentar #14

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Det jeg egentlig mente var at for alt vi faktisk vet, så kan det finnes parallelle sannheter side ved side.

Som feks at i en "verden" så finnes gud, mens i en annen "verden" så finnes ikke gud. Og at disse "verdenene" eksisterer begge to, men har to forskjellige sannheter.

Nå kan man jo tenke at da finnes jo begge disse verdenene, altså er begge del av en helhetlig sannhet dersom man ser alt under ett.

Men nå tenker jeg utover det vår menneskehjerne kan fatte. At for alt vi vet og klarer å tenke oss, så kan det finnes flere sannheter.

Ingen mennesker klarer å skjønne fullt og helt at noe er uendelig, eller at tiden ikke har noen begynnelse eller slutt.

På samme måte kan sannheten være noe vi mennsker rett og slett ikke har hjerne til å forstå.

Så det at vi sitter her og tror at vi "vet" hvilke kriterier vi kan legge til grunn for å definere et så stort spørsmål, er jo forsåvidt også et spørsmål om tro og viten.

På samme måte tror vi alltid at andre planeter må ha vann, oksygen, osv, for at noe skal kunne leve der. Fordi det er hva vi legger til grunn mht å definere vår måte å leve og forstå ting på.

Sjansen for at vi kan ta styggelig feil, er absolutt til stede :)

Skal man først være åpen for de virkelig store spørsmålene her i verden, så må man også se forbi våre egne definisjoner av logikk. Men å finne noe svar er jo umulig. Så der må man enten bare forbli åpen, og klare å leve med at man ikke trenger noe svar, eller så kan man tro :)

Svar

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 3 timer siden / 43 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 13 timer siden / 160 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 17 timer siden / 484 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 17 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 20 timer siden / 204 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 21 timer siden / 144 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 23 timer siden / 199 visninger
2 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 24 timer siden / 507 visninger
4 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 3 timer siden / 43 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 13 timer siden / 160 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 17 timer siden / 484 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 17 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 20 timer siden / 204 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 21 timer siden / 144 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 23 timer siden / 199 visninger
2 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 24 timer siden / 507 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Hellig krutt-tønne
18 minutter siden / 2590 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2590 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Boken er alltid bedre
rundt 1 time siden / 160 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2590 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2590 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 2 timer siden / 186 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 4 timer siden / 199 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2590 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 4 timer siden / 186 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 5 timer siden / 199 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 5 timer siden / 4261 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 11 timer siden / 903 visninger
Les flere