Olav Rune Ekeland Bastrup

98

Fotball på liv og død

Publisert: 17. jun 2010

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman","serif"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; font-size:10.0pt; mso-ansi-font-size:10.0pt; mso-bidi-font-size:10.0pt;} @page WordSection1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.WordSection1 {page:WordSection1;} -->

Bill Shankley, mannen som gjorde Liverpool til en toppklubb, uttalte i en alder av 83 år: ”Det er blitt sagt at fotball er like viktig som liv og død. Det er helt feil. Det er mye, mye viktigere.”

Av alle uvesentlige ting...

Det spørs likevel om ikke den tidligere paven Johannes Paul II – som selv var en merittert fotballspiller i sin ungdom – uttalte de mest treffende ord om fotball: ”Av alle uvesentlige ting er fotball det mest vesentlige.”

I en biografi om den kommunistiske frigjøringslegenden Che Guevara fortelles det at han avslørte sambandsnettet til geriljaen sin for amerikansk etterretning da han måtte ringe hjem fra geriljaleiren for å høre hvordan hjemmelaget hans hadde klart seg i en kamp mot erkerivalen. Men det var verd prisen, for da det viste seg at hjemmelaget hadde vunnet, fikk ”vi alle nye krefter og fornyet tro på seier over imperialistene”.

Jo, fotball kan være vesentlig nok! Sannsynligvis er det bare religion som er vesentligere. Både i fotball og religion er det de samme følelsesmessige strenger som spilles på, og som ytrer seg i det samme grenseløse engasjement, den samme lidenskap og lojalitetsfølelse. ”Du kødder ikke ustraffa med Vål’enga, du kødder ikke ustraffa med oss”, heter det i en av bydelsklubbens kampsanger. For i neste strofe heter det: ”For gjørru det, kom uttafor å sloss.”

På Vålerengen – eller Vål’enga, for Guds skyld – har man da også for lengst forstått det: ”Vål’enga, du er min rellion.” Det forekommer sågar at babyer døpes i fotballdrakt i Vålerenga kjerke. Sangen med nettopp denne tittelen er for øvrig blitt klubbens oppsang og synges her i mitt nabolag hver gang Vål’enga spiller på Ullevål. Det handler om en dramatisk og etter hvert mytologisk hendelse i bydelens historie, nærmere bestemt i 1979, da flammene danset over Vålerenga og ”kjerka oppi parken” tok fyr. ”Da Vål’enga kjerke fikk himmeln sjøl til tak” er blitt motto både for menighet og fotball på Oslo østkant.

Fotball – politikk eller estetikk

Tilfellet vil at jeg bor i Lynland, og heier på denne engang stolte vestkantklubben, men jobber på Vålerenga. Da sokneprest Gelius begravde Lynspøkelset da klubben rykket ned i fjor, truet jeg med å spille Lynsangen fra klokkespillet i Vålerenga kirke utover hele bydelen. Nå er jeg ikke like PR-kåt som Vålerengapresten, så jeg lot være, selv om stuntet sikkert ville gitt medieoppslag. Men mest lot jeg være av frykt for liv og helse. I fotball og religion er det alltid noen som ikke forstår forskjell på spøk og alvor.

I Oslo har fotballkartet vært inndelt etter gamle sosiale skillelinjer og som spiller opp om et mytologisk motsetningsforhold mellom Oslo øst og Oslo vest. Til tross for sosialdemokratisk utjevningspolitikk i et par mannsaldre er motsetningsforholdet mnerkelig nok høyst relevant, og særlig når det spilles ut på fotballarenaen. Vålerenga skryter av å representere den gamle arbeiderklassen og ser foraktelig på FC Lyn med sin historiske forankring i Ullevål Haveby som en gjeng blonde pappagutter med seilersko og krøll i håret.

Selv om det sosiale og kulturelle skillet fortsatt er høyst reelt, er dette likevel mer myte enn historisk realitet. Vålerengen idrettsforening,  eller VIF, ble stiftet av borgerlige småkjøpmenn på Oslos østkant i 1913 i et forsøk på å gi ungdommen andre fritidstilbud enn slikt som satte sosialistiske griller i hodet på dem. Og tilsvarende ble Lyn stiftet i 1896 som et rent filantropisk prosjekt blant rotløs arbeiderklasseungdom på Majorstuen. Gatene øst for Bogstadveien er nemlig gammelt arbeiderklassestrøk. Jeg er også rimelig sikker på at flertallet av dem som med størst nostalgi dyrker Vålerngas arbeiderklasseimage, stemmer FrP. Vålerengas arbeiderklasseimage er i beste fall hult. I Oslo finnes nemlig bare ett fotballag med historisk hevd på å kunne kalle seg et ekte arbeiderklasselag, den gamle storklubben Skeid.

           

Fotball har ikke alltid stått så sterkt som i dag. For et par tiår siden ville publikumstallene klubbene i dag opplever, forekommet som eventyrlige. At fotballen dominerer i alle kanaler, er bare en refleks av dens økende popularitet.

Fotball er en lagsport som i likhet ishockey alltid har hatt sterkere gjennomslag innen arbeider- og middelklasse enn i de øvre sosiale sjikt, der soloidretter som tennis og ski (samt av en eller annen grunn bandy) har vært mer foretrukne. På Vål’enga ser man nokså foraktelig på skisport og folk i nickers. Det er bare vestkantfiff som driver med slikt – tradisjonelt sett. Lagsport, derimot, uttrykker typiske sosialdemokratiske verdier som samhold og lagånd, mens soloidretter uttrykker de mer velstående klassers selvforståelse. Her er det enkeltprestasjoner som teller, man gjør ting på sin egen måte, man trenger ikke laget for å oppleve styrke.    

Fotball er postmodernisme

I sitt opus magnum om idrettens historie tar Rune Slagstad også for seg fotallens kultur- og mentalitetshistorie. Blant de myter Slagstad slår hull på, er forestillingen om at idretten speiler et politisk innhold. Forsøkene som av og til gjøres, blant annet av forfatteren Kjartan Fløgstad, på å se fotballkamper som symbolske politiske og sosiale oppgjør, er tøv, ifølge Slagstad. Idrett, og fotball ikke noe mindre enn andre idrettsgrener, handler først og fremst om estetikk, og fotballen suksess i vår tidsalder, er et uttrykk for den postmoderne dyrking av det estetiske og berusende. Å nyte en god fotballkamp, oppleve stemningen på tribunene, høre jubelen og se bannerne vaie, er en opplevelse som bare kan sammenlignes med det å oppleve et berusende vakkert stykke musikk eller et kunstverk. Eller for den saks skyld religion.

Men, tilføyer Slagstad: Der kunstverket (eller religionen) refererer til noe ytre som det gir en symbolsk fortolkning av, er det karakteristiske for fotballen at den ikke gjør det. Fotballen er ikke noe annet enn seg selv, representerer bare seg selv og kan ikke tolkes som uttrykk for noe annet enn det den utgir seg for å være. Det er dette som ifølge Slagstad gjør fotballen til et erketypisk uttrykk for postmodernistisk kultur. Fotball har bare to verdier, og som svarer fullt ut til det postmoderne menneskes virkelighetsforståelse: å vinne og å tape.

Det handler også om å tape

Min yngste sønn var i noen år toppscorende spiss på Lyns yngres avdelinger. De var skikkelig gode, og bortskjemte med å vinne det meste. Så hadde de ikke hvem som helst som trener: Selveste Erik ”Myggen” Mykland trente denne guttegjengen i storhetstiden. Men etter mange måneders ubrutt tapsrekke kom Simon (min sønn) en dag storgråtende hjem og var aldeles utrøstelig. De hadde tapt. Simon skyldte på dommeren og på skoene. Så måtte vi ta en alvorsprat far og sønn i mellom. Fotball handler like mye om å tape som å vinne.

Alle vil vinne, alle vil være vinnere. Men ordet vinner bærer i seg en enkel, men brutal logikk. For å vinne må noen tape. Uten en taper mister begrepet å vinne all mening. Å karakterisere noen som vinner, betyr at det sitter noen som har tapt, tilbake.  

Vi kan ikke alle være vinnere. Og vi kan ikke alle være tapere. Men vi er alle vinnere i noe, og vi er alle tapere i noe. Den som tror han alltid vinner, er dømt til nederlag i siste runde.

Tilfeldighetenes spill

Fotball er som livet. Det er et spill som følger en bestemt struktur, et bestemt regelverk og som har sin fastlagte form. Men i spillet selv, i de avgjørende øyeblikkene, er det ofte rene tilfeldigheter som avgjør. Det er ikke alltid beste laget som vinner. Det beste laget kan møte så kompakt motstand at ballen rett og slett ikke vil i mål. Og motsatt handler det bare om et ørlite sekunds flaks, der en mann står på rett plass til rett tid, og det dårligste laget klarer å lirke det matchvinnende målet i nettet. Jeg har opplevd mange slike merkelige kamper. Og slik er også livet. Man trenger ikke være god for å vinne. Derimot hjelper det å være hardfør og ha evne til å stå imot press. Vinneren er den som ikke mister troen, men står løpet ut.

Fotball ligner livet på både godt og ondt. I det ofte forvirrende, men like fullt regelstyrte dramaet som utspiller seg på banen, gjenkjenner vi noe av vår egen kamp, vår egne forspilte muligheter, vår egne tap, men også våre små, stolte øyeblikk da vi fikk det til og alt satt som det skulle. Fotball er ikke viktigere enn liv og død, men i all sin banalitet (for fotball er i bunn og grunn et sjarmerende banalt spill), tror jeg hovedforklaringen på hvorfor så mange elsker fotball fremfor alle andre idretter, ligger nettopp her.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

RE: Fotball på liv og død

Publisert rundt 9 år siden
17.06.10 kl. 15:37 skrev Olav Rune Ekeland Bastrup:

Av alle uvesentlige ting...

Det spørs likevel om ikke den tidligere paven Johannes Paul II – som selv var en merittert fotballspiller i sin ungdom – uttalte de mest treffende ord om fotball: ”Av alle uvesentlige ting er fotball det mest vesentlige.”

Fotball ligner livet på både godt og ondt. I det ofte forvirrende, men like fullt regelstyrte dramaet som utspiller seg på banen, gjenkjenner vi noe av vår egen kamp, vår egne forspilte muligheter, vår egne tap, men også våre små, stolte øyeblikk da vi fikk det til og alt satt som det skulle. Fotball er ikke viktigere enn liv og død, men i all sin banalitet (for fotball er i bunn og grunn et sjarmerende banalt spill), tror jeg hovedforklaringen på hvorfor så mange elsker fotball fremfor alle andre idretter, ligger nettopp her.

 ::::::::::

Her må jeg komme med en bekjennelse, det får briste eller bære, om jeg så blir utstøtt av samfunnet. Jeg betrakter meg som unormal - jeg har nemlig ikke greie på fotball, og ikke har jeg brydd meg om det heller. Det har vel mest med oppvekstmiljø å gjøre hadde jeg tenkt. Oppvekstmiljø kan jo som  kjent ødelegge så mangt.

Derimot har jeg filosofert ofte over selve engasjementet denne lille lærkula kan trylle frem.  Når til og med ærverdige gamle og kloke akademikere går i fistel bare for å hevde sin egen sannhet om straffespark eller ikke - o.s.v - o.s.v.  Aldri hadde jeg funnet så mye verdiløs energi og kraftutfoldelse bare for å få en stakkars ballkule inn i en bestemt nettbur.   Av og til lurte jeg på om fotballkamper er en smart måte å få dempet aggresjonsnivået i en befolkning på, men dette får bli på det akademiske og filosofiske planet. 

Men du har gitt meg en litt annen vinkling. Jeg tror du har rett i det du skriver ovenfor. Kanskje her er noe av forklaringen på at fotballen tilsynelatende er viktigere enn alt annet.  Hvem vet.

Braknappinnlegg

MVH magnus L

Kommentar #2

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

RE: RE: Fotball på liv og død

Publisert rundt 9 år siden
17.06.10 kl. 17:12 skrev Magnus Leirgulen:Av og til lurte jeg på om fotballkamper er en smart måte å få dempet aggresjonsnivået i en befolkning på, men dette får bli på det akademiske og filosofiske planet. 

-----------------

Her tror jeg du er nærmere et poeng enn du selv aner. Mang en kvinne er nok spart for slag og bank fordi konemishandleren fikk ut aggresjonen på tribunen i stedet. Sånn sett kunne fotballen ha fortjent en fredspris.

Kommentar #3

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

RE: RE: Fotball på liv og død

Publisert rundt 9 år siden
17.06.10 kl. 17:12 skrev Magnus Leirgulen:

Her må jeg komme med en bekjennelse, det får briste eller bære, om jeg så blir utstøtt av samfunnet. Jeg betrakter meg som unormal - jeg har nemlig ikke greie på fotball, og ikke har jeg brydd meg om det heller. Det har vel mest med oppvekstmiljø å gjøre hadde jeg tenkt. Oppvekstmiljø kan jo som  kjent ødelegge så mangt.

 Jeg kan trøste den godeste Leirgulen med at han i så henseende slettes ikke er alene.  I et tidligere innlegg her på verdidebatt har jeg fortalt om mine erfaringer med fotball, eller foppal som vi sier i Smaalenene.  I tillegg ble jeg nok i ung alder skremt av min far der han satt krakilsk foran tv-skjermen med sine høye skrik og rop;  "Skyt da...MEN SÅ SKYT DA MANN!" eller "HVA HAR DEN MANNEN UTE PÅ DEN BANEN Å GJØRE????" samt det obligatoriske "KAN NOEN GI DEN ****** DOMMEREN ET PAR BRILLER?".  Selv den dag i dag trekker min mor et lettelsens sukk når fotballsesongen er over og roen igjen senker seg over mitt opphavs hjem. 

I moden alder har jeg heller latt meg underholde av minigolf.

Kommentar #4

Espen Utaker

298 innlegg  459 kommentarer

IKKE KOMMENTER I DENNE TRÅDEN

Publisert rundt 9 år siden

Tilsvarende innlegg er postet i tråden før. Bruk den tråden så samler vi debatten.

Kommentar #5

Arne Danielsen

324 innlegg  5691 kommentarer

Gudstro uten fotballinteresse

Publisert rundt 9 år siden

(Her er det full forvirring. Dette innlegget ligger på lista over "lesernes framhevede" og dessuten på "debattleders utvalgte innlegg" - samtidig som vår kjære debattleder anbefaler oss ikke å kommentere på denne tråden. Da drister jeg meg likeså godt tiå legge ut denne kommentaren også her - som jeg altså først la ut på det andre dobeltpubliserte tråden)

Først, takk til deg Olav Rune for en ypperlig og faktisk også interessant redegjørelse om Oslofotballen, samt noe filosofi om fotball generelt. Jeg skriver "faktisk også interessant" fordi jeg eier ikke (lenger) interesse for fotball. Men altså, det var like fullt flott å lese det du skrev (og da må det jo ha vært særdeles velskrevet:)).

Til Lars Randby og Morten Christinesen (som stiller spørsmålet om gudstro og fotballinteresse spirnger ut av samme gen - ref. dobbeltpubliseringen). Jeg er trolig beviset på at gudegenet og fotballgenet ikke er det samme, ettersom jeg tror på Gud, men ikke på fotballen. Det vil si; jeg er frafallen når det gjelder fotball.

Jeg så den alle første tippekampen på NRK (det var vel i 1968 eller 1969?) omtrent på den tiden Niel Armstrong tok sine første steg på månen. Og siden har jeg sett hundrevis av tippekamper og alle andre viktige fotballbegivenheter. Dersom jeg ikke fikk med meg tippekampen på lørdagene, var hele helga ødelagt.

Og enda tidligere, i 1962, fulgte jeg spent med på seminfinalen (den tredje etter to tidligere uavgjorte kamper) mellom mitt kjære Gjøvik-Lyn og Sarpsborg. Den tredje semi'n gikk på nøytral bane - på Ullevål. Den forutgående kampen, som altså endte uavgjort, gikk på Gjøvik. Sarpingen Arnardo var tilfeldigvis samtidig i byen og satte opp sine sirkustribuner i begge svingene. Da var det 17.000 på Gjøvik stadion - en evigvarende rekord. Det kom folk fra fjern og nær. Fra Hadeland var det satt opp ekstratog. Siden dette var på høsten, og det hadde vært mye løvfall som la seg på skinnene, ble disse glatte og umedgjørlige. Toget var stappende fullt av folk og damplokomotivet pustet og dro det det kunne. Oppe i Lygnabakkene spant det på det glatte underlaget og stoppet helt. Mannskapet måtte ut å strø sand på skinnene før de kunne lirke seg opp mot toppen og trille ned mot selve Gosen der den store fotballkampen ventet.

Så var det den tredje semifinalen. Uten Davy Watne og alle de konfirmantdressede mer eller mindre selvoppnevnte (og selvhøytidelige) fotballekspertene på TV og heller ikke direkte overføring på radio, ble dette løst på en elegant måte. Vi var jo i romfartsalderen må vite, og vi hadde Raufoss Ammunisjonsfabrikker i nærheten, så det gikk veldig greit. Det skulle sendes opp en rød rakett når Lyn scoret og blå når det ble mål til Sarpsborg. Dette passet med draktfargene. Jeg rigget meg til sammen med noen andre gutter på en høyde over byen. Der satt vi og stirret ut i lufta i to ganger 45 minutter. Når kampen formentlig var over var vi enige om at vi hadde sett to røde og én blå rakkett. Gjøvik-Lyn vant senere finalen mot Vard Haugesund og ble Norgesmestre det året.

I de snere årene har fotballinteressen dalt i takt med jeg vet ikke hva. Nå er den borte vekk. Og det er befrinde. Før var jeg slett ikke enig med Gamle-paven. Fotball hørte slett ikke til blant det uvesentlige. Langt der i fra. Etter hvert ble jeg imidlertid enig med ham om at fotball om ikke annet var det vesentligste blant alt det uvesentlige. Nå er jeg helt uenig med ham igjen. Fotball er faktisk helt uvesentlig - uansett hvordan en snur og vender på det. :)    

Kommentar #6

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

RE: RE: RE: Fotball på liv og død

Publisert rundt 9 år siden
17.06.10 kl. 17:46 skrev Olav Rune Ekeland Bastrup:17.06.10 kl. 17:12 skrev Magnus Leirgulen:Av og til lurte jeg på om fotballkamper er en smart måte å få dempet aggresjonsnivået i en befolkning på, men dette får bli på det akademiske og filosofiske planet. 

-----------------

Her tror jeg du er nærmere et poeng enn du selv aner. Mang en kvinne er nok spart for slag og bank fordi konemishandleren fikk ut aggresjonen på tribunen i stedet. Sånn sett kunne fotballen ha fortjent en fredspris.

 :::::::

Gjør først oppmerksom på at jeg her klikket meg inn på "debattleders utvalgte innlegg" for sikkerhets skyld.

Dersom det forholder seg slik som du Olav Rune antyder ovenfor så er jeg klar til å vende om i mitt forhold til fotballen. Da er den nok mer nyttig i et samfunnsperspektiv enn noen av oss aner. Kanskje får de verste krigshisserne også her utløp for sine problemer. Kanskje kunne krigsherrene i Afganistan og andre "Stan" begynt med fotballkamper i stedet for alt annet tull. Fredsprisen hadde da vert nærliggende.

Det som kanskje hadde vert enda mer realistisk, er at noen kunne tenne på virkelig seriøs forskning på dette området.  "Fotballens samfunnsmessige betydning"    Den som bare hadde vert ung igjen --

magnus L

Kommentar #7

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

RE: Gudstro uten fotballinteresse

Publisert rundt 9 år siden
17.06.10 kl. 23:39 skrev Arne D. Danielsen:

Så var det den tredje semifinalen. Uten Davy Watne og alle de konfirmantdressede mer eller mindre selvoppnevnte (og selvhøytidelige) fotballekspertene på TV og heller ikke direkte overføring på radio, ble dette løst på en elegant måte. 

 ::::

Og her er vi inne på noe jeg alltid har forundret meg over.  Altså hvordan man klarer å lage så mye rundt en enkelt fotballkamp;  Før kampen får vi ekspertene (de selvutnevnte) uttale seg om sjansene, skader, tidligere meritter und so weiter.  I pausen kommer ekspertenes uttalelser om ståa og hva som kan skje i 2. omgang.  Etter kampen sitter ekspertpanelet og forteller oss hvorfor det endte som det gjorde.  Og er (uheldigvis) Arne Scheie med så kommer vi garantert å høre om den kampen i 1966, 1969, 1978 etc....

I min enfoldighet trodde jeg ballen var rund og at det hele gikk ut på å plassere den i forhåpentlig rett mål. 

Forøvrig har jeg heiet og engasjert meg under en eneste match:  Sommeren 1982 satt jeg på Rhodos i et hotell fylt opp med tyskere.  Det var Fotball-VM og finalen gikk mellom Italia og Vest-Tyskland.  Italia vant og aldri før (eller senere) har jeg heiet så mye og så høyt på pizza-landet!

Kommentar #8

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

RE: RE: Gudstro uten fotballinteresse

Publisert rundt 9 år siden
18.06.10 kl. 22:06 skrev Rolf Egil Pedersen:17.06.10 kl. 23:39 skrev Arne D. Danielsen:

Så var det den tredje semifinalen. Uten Davy Watne og alle de konfirmantdressede mer eller mindre selvoppnevnte (og selvhøytidelige) fotballekspertene på TV og heller ikke direkte overføring på radio, ble dette løst på en elegant måte. 

 ::::

Og her er vi inne på noe jeg alltid har forundret meg over.  Altså hvordan man klarer å lage så mye rundt en enkelt fotballkamp;  Før kampen får vi ekspertene (de selvutnevnte) uttale seg om sjansene, skader, tidligere meritter und so weiter.  I pausen kommer ekspertenes uttalelser om ståa og hva som kan skje i 2. omgang.  Etter kampen sitter ekspertpanelet og forteller oss hvorfor det endte som det gjorde.  Og er (uheldigvis) Arne Scheie med så kommer vi garantert å høre om den kampen i 1966, 1969, 1978 etc....

I min enfoldighet trodde jeg ballen var rund og at det hele gikk ut på å plassere den i forhåpentlig rett mål. 

Forøvrig har jeg heiet og engasjert meg under en eneste match:  Sommeren 1982 satt jeg på Rhodos i et hotell fylt opp med tyskere.  Det var Fotball-VM og finalen gikk mellom Italia og Vest-Tyskland.  Italia vant og aldri før (eller senere) har jeg heiet så mye og så høyt på pizza-landet!

---------------

Merkelig at du nevner akkurat den matchen. For på nøyaktig samme tid befant jeg meg i Ravenna i Italia. Siden jeg var på ferie fulgte jeg ikke med på VM, og ante ikke at Italia spilte. Da vi ankom Ravenna, lurte vi på om vi var kommet til en spøkelsesby. Alt var stille, gatene folketomme, restaurantene likeså. Inntil alt som i ett nå eksploderer, skoddene for vinduene fyker opp, folk stimler sammen i gatene, det blir et leven uten like slik barfe italienere kan lage leven. Og først da skjønte vi hva som hadde skjedd: Italia hadde vunnet VM

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
27 dager siden / 8403 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6353 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5268 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
22 dager siden / 3372 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
17 dager siden / 2666 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
25 dager siden / 2172 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
13 dager siden / 1998 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
11 dager siden / 1749 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1718 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1571 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere