Asbjørn Kvalbein

65

Foreldre blander seg

Publisert: 5. jun 2010

Hvor mye har foreldre rett til å blande seg opp i livet til et ungt ektepar? Kan en sette grenser overfor dem? Hva innebærer det å hedre far og mor?

Jeg har tenkt på slike spørsmål etter at jeg fikk dette brevet fra en ung kvinne:

"Hei. Når jeg nå er 23 år og gift, og altså er blitt voksen, hva er da mine "plikter" overfor foreldrene mine? Jeg synes det er utrolig vanskelig å forholde meg til dem (en lang historie - det har mer eller mindre vært slik siden jeg var 12), og jeg kjenner jeg bare helst vil stenge dem mest mulig ute. Men så er jeg kristen, og jeg kjenner at det gir meg litt samvittighetsproblemer.

Kjenner at jeg lever vel ikke akkurat på en måte som hedrer mine foreldre når jeg prøver å ha minst mulig med dem å gjøre, og egentlig ikke vil at de skal ha del i mitt liv, så jeg tenker at dette er vel kanskje også en form for å leve i synd?

Men hvor har jeg lov til å sette grensa? ... Mamma har før brukt meg som en slags sjelesørger hvor hun forteller om alt som er vanskelig for henne, og hvor jeg har prøvd å trøste så godt jeg kunne.

Har du noen tanker for hvordan jeg kan få rydda litt opp? Hilsen E."

Spørsmålet har jeg fått fordi jeg har en spalte som heter Oppklaring på nettstedet webpastoren.no. Jeg har foreløpig gitt dette svaret, men er glad for innspill og erfaringer fra leserne av Verdidebatt:

"Hei, E. Takk for et åpenhjertig brev. Saken du tar opp, tror jeg angår mange, men på forskjellige måter. Det er ikke alltid foreldre er så modne som de burde være. De kan ha for liten evne til empati og innlevelse.

Altfor mange barn har måttet bære byrder for foreldrene sine, og har måttet ta på seg større ansvar enn de burde ha. Du er ung, nå er du gift, og da har nok overgangen kommet raskt på foreldrene dine, og spesielt mor.

Jeg legger merke til at du ikke nevner noe om mannen din i dette brevet. Dette er en sak som du bør drøfte med ham. Nå er dere to ett, og ikke noe må få komme mellom dere, heller ikke forholdet til egne foreldre. Dere vil ha utbytte av å finne en felles «strategi» i forholdet til foreldrene.

Kanskje dere kan snakke om hvordan dere kan formidle på en mild og trygg måte at nå er du og mannen din en enhet, dere må få bygge deres eget liv. Dere har full respekt for foreldrene, og dere vil stå sammen med dem videre, men nå må dere alle fire få øve dere i nye roller og finne en sunn balanse mellom nærhet og avstand, mellom å omfavne og slippe favntaket.

Forhåpentlig får dere mange år sammen alle fire, men forventninger og behov kan endre seg gjennom årene. Hva er forventningene og behovene nå? Kan vi finne greie ordninger som passer alle? Det viktige er å bekrefte hverandre med kontakt og gode ord. Det kan skje via telefon og besøk. Finn deres egen rytme i kontakten og juster underveis. Jeg vet ikke om dere bor tett på hverandre. Da kan det bli vanskeligere å finne en balanse mellom nærhet og avstand.

Bibelen ber oss hedre far og mor. Det budet gjelder hele livet. Og den som ikke tar seg av sine egne, gjør noe i strid med Guds vilje (Se 1. Tim 5,8). Samtidig skal mann og kone forlate sin far og mor og holde seg til hverandre. De eldre må innse at barna ikke er barn lenger, og la dem få leve sine egne liv.

Foreldrene dine er antakelig ikke så gamle at de trenger hjelp økonomisk eller med praktiske ting. Poenget er at vi viser interesse og omsorg for hverandre, holder kontakten og gir hverandre håndsrekninger når det trengs.

Kjenner dere en god, eldre rådgiver, tror jeg dere vil ha glede av, du og mannen din, at dere lufter problemet med ham eller henne."

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Turid Holta

0 innlegg  1341 kommentarer

Foreldre blander seg.

Publisert rundt 10 år siden

Når man er 23 år så er man voksen og har krav på et eget liv. Det er kjent sak at å bo oppi foreldrene iallefall ikke er bra.

Synes ikke det hørtes noe greit ut at din mor har brukt deg som sjelsesørger tidligere. Det er vell litt sjeldnere at en mor gjør. Men det må ha vært slitsomt for deg, og gjør vell sitt til at du opplever sterk trang til eget liv og komme fri fra mor.

De aller fleste har jo perioder av livet som de vil løsrive seg mere markert fra foreldrene. Når den markeringen har vært, så er det ofte en lettere stemning. Da forstår som oftest forledrene bedre hvordan dere il ha det.

man finner en lettere tone hvor en hjelper hverandre alt ettersom hvem som trenger mest hjelp om det er viktig eks.

Foreldre skal jo ikke være en last for barna. Og noe som de opplever forpliktelser overfor mer enn hva som er naturlig.

Når du er bare 23 så er jo vell ikke dine foreldre så veldig hjelpetrengende, men kanskje i sin beste alder.

Gamle syke forledre hjelper man ettersom man makter selv.

Besteforeldre er jo gjerne noen og de fleste trives jo med barnebarn. Det blir jo ingen foreldre rolle men mere å låne de gleder som barn kan gi, og overlate ansvaret til forldrene.

Noen foreldre styrer jo værre i vei om hvordan en skal behandle barna osv. Nå er ikke det galt å gi unge råd tvert i mot . Det er bra, men å overta styring av barneoppdragelse som noen prøver det er ikke rett.

Tror slike markeringer av løsrivning fra foreldrene kan være viktige iblant. jovist skal en hedre far og mor. Men det skal jo ikke innebære at de skal ha rettigheter i deres privatliv.

Det er alikevell ikke å ære dem.

Nå skal jo ikke forledre bedtemme over dem på noen måte da de er voksne. Mne det er lov å gi råd og å si hva en mener. Blir det for mye av det så bor en vell gjerne for nært.

Det kan lett oppleves som press når noe sies fra egne foreldre.

ikke bo tett ikke bra for noen parters del . Alle trenger privatliv.

Kommentar #2

Arja Larsen

43 innlegg  1011 kommentarer

Hedre din far og mor

Publisert rundt 10 år siden

Jeg synes du gav et godt svar.  Jeg grubler litt på konflikten med samvittigheten, som E opplever i forhold med sine foreldre og Guds ord. Det dreier seg også om et  overordnet Guds ord: "Hedre din mor og far."

Å hedre er en ærbødig holdning. Jeg synes det er viktigt å ha i omgang med sine foreldre. Det kommer helst fram i måten en snakker til dem. Man bør kunne si både "ja" og "nei" på en god måte i stedet for å tenke at "ja" er "å hedre", og "nei" er æreløst. Jeg jobber med gamle mennesker, og det er ofte situasjoner der to eller flere trenger hjelp samtidig. Da kan pleieren for eks velge mellom å si:"Jeg har så mye å gjøre at jeg ikke kan hjelpe deg nå", eller "Akkurat nå er jeg opptatt men jeg kommer etterpå og hjelper deg." Den førstnevnte setningen er egosentrisk, den andre setter den hjelpetrengende først. Hvis man respekterer det andre mennesket, finner man de rette ordene og nyansene fra sitt hjerte. Det er hjerterespekten det dreier seg om.

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 1465 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
27 dager siden / 1285 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
7 dager siden / 966 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
4 dager siden / 888 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 792 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
26 dager siden / 575 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere