Ruben Solvang

8

Jesus og vold

Publisert: 2. jun 2010

Kan vi som etterfølger Jesu' liv og lære, praktisere vold? Finnes det fritak fra Jesu' enkle bud om å 'elske sin fiende'? Er det greit for Jesusetterfølgere å delta i krig på noen som helst måte?

Mange kristne forsvarer volden som ble utført av Israelske soldater, og begrunner det med at Israel er Guds folk – og at denne verdslige nasjonen derfor har Guds velsignelse bak sine handlinger. Andre kristne mener at aktivistene gjorde det riktige når de angrep soldatene som bordet skipet, også utifra et kristent perspektiv.

Jeg mener begge standpunkt er ukorrekt, sett i fra et bibelsk perspektiv. Jeg tror Jesus underviste (og praktiserte) ikke-vold, og at hans intensjon var at også vi skulle følge dette prinsippet. 

Tar jeg feil?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

heidi knutsen

5 innlegg  45 kommentarer

Ruben

Publisert over 10 år siden

Jeg er helt enig med deg! Jesus var totalt motstander av all slags vold. Alle kristne burde vite det. Jøder og muslimer følger ikke Jesus, derfor kan de ikke fordømmes av oss, i forhold til Jesus bud.

Jesus sa: "vend det andre kinnet til", og var helt klar motstander av all form for vold og krig. Som mor, ser jeg hvor forferdelig vanskelig slik ikke-vold bud kan være, om noen ville voldta min datter, skulle jeg da stå passiv å se på og attpåtil tilby min andre datter?

Er selvforsvar lov om man beskytter andre enn seg selv...?

Ditt spørsmål reiser enormt mange spørsmål, og jeg har definitivt ikke svarene.

Kommentar #2

Ann Christin Eriksen

3 innlegg  770 kommentarer

ELSKE VÅRE FIENDER

Publisert over 10 år siden

Jesus sa at vi skulle velsigne dem som forbannet oss, gjøre godt mot dem som brutalt utnytter oss, elske våre fiender! Elsker vi våre fiender hvis vi skyter dem? Vi skal se på Jesus liv og vi skylder å vandre som Han gjorde.

 Her er en link jeg liker å lese. Det er bibelvers med, noe som er ekstremt viktig:) :http://www.tidenstale.no/index.php/2008/06/05/makt-uten-vapen/

Kommentar #3

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Vanskelig tema

Publisert over 10 år siden

Jeg  avtjente siviltjeneste fordi jeg ikke ønsket å trene på å skyte mennesker..Den situasjonen ville jeg ikke komme i....Samtidig skjønner jeg at vi må ha et forsvar...Og jeg går på jakt,men det dreier seg om dyr,og blir noe helt annet...Israel lever etter øye for øye tanken,og kjemper for å i det hele tatt å eksistere som land...Men,de har ikke en "kristen" reaksjon når de forsvarer seg..Så dette er et dilemma som ikke er enkelt å gi noe vettig svar på..Det finns vel ikke det land i verden som hadde lagt henda i fanget og sett på at deres land ble tatt ...så det er en menneskelig reaksjon..Hadde jeg tatt en innbruddstyv på fersken i mitt hus,kan jeg ikke garantere at han  ble strøket med hårene,heller tvert imot...muligheten er der at han måtte besøke legevakta etterpå...men om det er en "riktig" måte å takle det på,kan vel diskuteres....

Kommentar #4

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Hva sier NT?

Publisert over 10 år siden

I Lukas 3,14 fortelles det om hvordan soldater kom til døperen Johannes for å omvende seg, bekjenne sine synder og bli døpt. De spurte han hva de skule gjøre. Han svarte ikke at de skulle legge ned sine våpen og bli pasifister, men sa: ”Press ikke penger ut av noen med vold eller falsk anklager, og la dere nøye med lønnen dere har”. Dvs skjøtt deres plikter på en uklanderlig måte. Vær ærlige og nøyaktige. Han sa ikke et ord om at de skulle slutte å være soldater.

Soldatens gjerning nevnes i NT nærmest som noe selvsagt og på en fullstendig objektiv og nøytral måte, Matt 27,65 – Apgj 5,26; 12,4.6.18;27,31 m.fl.

En romersk offiser får det vitnesbyrdet av Jesus at han har den største tro som Jesus noensinne har funnet hos mennesket.

 Høvdsmannen Kornelius, den første hedning som blir vunnet og døpt, er også en romersk offiser, og det heter om han at ”han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus”, apgj 10,1.

Det står ikke noen steder i NT at militærstjeneste skulle være uforenelig med kristen tro. Heller ikke Jesus berører saken i sin samtale med den romerske høvdsmannen i Kapernaum, Matt 8,5. Jesus kunne si til kvinnen som var grepet i hor: ”gå bort og synd ikke mer”. Men han sier ingenting til høvedsmannen om at denne skulle slutte i sin stilling.

I Kornelius hus kommer Peter ikke med et ord inn på at den romerske offiseren skulle ha et yrke han nå måtte forlate for å bli en kristen. Alt synes å tyde på at Kornelius fortsatte som høvedsmann også etter sin dåp, apgje. Kap 10-11.

Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

124 innlegg  13843 kommentarer

Ikke av denne verden

Publisert over 10 år siden

Hele problemet med forståelsen av hva vi kan gjøre og ikke kan gjøre i følge skriftene, er nær sammenhengende med at mange henger seg opp i enkeltvers i NT. Nå er det ikke et enkelt vers eller to som avgjør sakens problemstilling, men hele sakens kjerne, altså summen av Bibelen. Når Jesus beskriver en problemstilling han får spørsmål om, sier han eksempelvis i Joh.8.23 Og han sa til dem: Dere er nedenfra, jeg er ovenfra; Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden. 24 Derfor sa jeg til dere: Dere skal dø i deres synder; for tror dere ikke at det er meg, da skal dere dø i eders synder.

Eller fra Matt.22.28 Men i oppstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen. 29 Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.

Så når det gjelder å etterfølge Jesu lære, er det noe vi mennesker ikke er kompitable til i lys av forskjellen mellom ånd og kjød, altså fra hvilken verden vi lever i. Det Jesus forkynner er den kommende verden. Heb.2.5: Derfor må vi så meget mere gi akt på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive bort derfra.  2 For dersom det ord som var talt ved engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente lønn,  3 hvorledes skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? - den som først blev forkynt ved Herren og deretter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham,  4 idet Gud vitnet med, både ved tegn og under og mangehånde kraftige gjerninger og utdeling av den Hellige Ånd etter sin vilje.  5 For det var ikke under engler han la den kommende verden, som vi taler om.

En kan gjerne si at en er imot å drepe mennesker, det er jo en edel tanke, men det skjer ikke noen oppfyllelse av profetiene om fred på jord av den grunn, da det er nok av de som tror på en militær maktbalanse.

Job 7.1: Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?  2 Lik en træl som higer etter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn,  3 således har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og møye fulle netter er falt i min lodd.

Kommentar #6

Hallgeir Reiten

215 innlegg  481 kommentarer

Viktig tema du tar opp

Publisert over 10 år siden

Selv er jeg erklært pasifist og har utført siviltjeneste. Noen av mine heftigste diskusjoner har jeg hatt med andre kristne som forsvarte bruk av militærmakt.

Luther la jo i sin tid et solid læregrunnlag for dette, som mange har henvist til.

Vi husker kanskje Kjell Magne Bondeviks utlegninger om "rettferdig krig" i forbindelse med Irak-krigen, da han var statsminister?

Selv har jeg nok beveget meg litt - kanskje til skuffelse for deg.

Jeg ser fremdeles det grunnleggende slik som deg - kjærlighetsbudet er overordnet i NT. Vi skal elske Gud og vår neste.

Samtidig er det jo et paradoks at militærmakt har vært nødvendig for å fjerne folk som Adolf Hitler.

Jeg må vel derfor erkjenne at jeg har blitt noe mer pragmatisk eller delt i synet på bruk av militærmakt under klare rettslige forutsetninger - og med et gjennomarbeidet etisk fundament - når det er tvingende nødvendig.

Men dypest sett er krig noe dritt, for å sitere Nansen - det verste av alle onder.

Med tanke på Israel, så synes jeg det er leit når menneskeliv går tapt på begge sider. Men jeg vil si det slik at jeg har stor forståelse for hvorfor israelerne er fast bestemt på å beskytte seg selv - også ved bruk av militærmakt.

Du kan lese mer om det i min blogg "Syndebukken Israel" her på verdidebatt.

Kommentar #7

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

RE: Jesus og vold

Publisert over 10 år siden
02.06.10 kl. 01:51 skrev Ruben Solvang:

Kan vi som etterfølger Jesu' liv og lære, praktisere vold? Finnes det fritak fra Jesu' enkle bud om å 'elske sin fiende'? Er det greit for Jesusetterfølgere å delta i krig på noen som helst måte?

Mange kristne forsvarer volden som ble utført av Israelske soldater, og begrunner det med at Israel er Guds folk – og at denne verdslige nasjonen derfor har Guds velsignelse bak sine handlinger. Andre kristne mener at aktivistene gjorde det riktige når de angrep soldatene som bordet skipet, også utifra et kristent perspektiv.

Jeg mener begge standpunkt er ukorrekt, sett i fra et bibelsk perspektiv. Jeg tror Jesus underviste (og praktiserte) ikke-vold, og at hans intensjon var at også vi skulle følge dette prinsippet. 

Tar jeg feil?

 :::::::::::::

Hei Ruben !

Nå finnes det mange fanatiske pro israelske venner som sier mye rart. En del av dem kan jeg nok styre min begeistring for.  Likevel tror jeg det er få som forsvarer Israels militæraksjoner genuint  med at de er Guds folk, og derfor har rett til det.  Derimot har de rett til å forsvare seg mot vold og trusler utenfra slik som alle andre nasjoner. Om Israels regjering alltid definerer slike trusselbilder klokt og på en rasjonell måte vil det nok alltid være diskusjon om. Personlig har ikke jeg nok informasjon til å kunne bedømme dette til en hver tid. Men jeg ser det er mange som påberoper seg viss kvalifikasjoner her.

Men -  du reiser et uhyre vanskelig og komplisert spørsmål. Klart at Jesus var i mot vold, og nettopp dette er det vi skal forholde oss til. For min del tenker jeg at alt det som ville møte meg i livet av motstand og vold mot min egen person hadde vert riktig av meg å vende det annet kinn til. Det er vanskelig, for ikke å si umulig for et vanlig menneske som meg å oppfylle.  Men her gikk  gikk Jesus foran med sitt eksempel. Han er vel den eneste som har klart det.

Men er det riktig av meg og deg å se på når andre mennesker lider overlast, blir utsatt for vold eller til og med drept uten at vi griper inn, selv om det må bli  med vold mot gjerningsmann, eller kvinne ?      Nei og atter nei !  Hvis jeg stilltiende godtar slike handlinger, og har mulighet til å avverge det, blir jeg ikke da medskyldig ?   Jo - så men.  Men da må vi også kunne overføre denne tankegangen til en nasjons rett til å verne sine innbyggere.

Når du nevner denne aksjonen har i hvert fall ikke jeg bakgrunnskunnskap nok til å dømme i den. Det vi vet er at aksjonistene nektet å la skipene bli inspisert på fredelig vis. At kommandosoldater ble heist ned for å inspisere skipet med makt.  Vold avler vold, og slike situasjoner kan lett komme ut av kontroll. Det er mulig at Israel kunne taklet dette på en bedre måte.  Men dersom raketter og masseødeleggelsevåpen  etter en tid hadde begynt å hagle inn over uskyldige jøder og israelere. Hvem hadde da hatt ansvaret for at dertte ble sluppet inn til Gaza området.  Ikke aksjonistene generelt, for sannsynligvis hadde de fleste av dem vert i god tro.  Verden er full av ondskap, og noen er til og med så blåøyde at det går utover andre igjen. 

Hadde skipene latt seg inspisere fredelig hadde det ikke blitt noen voldelig episode i det hele tatt. Eller, kanskje jeg også er blåøyd - hvem vet.  Jeg tror at dette var i utgangspunktet kan klassifiseres som en sikkerhetsmessig forsvarsaksjon, for å verne Israels befolkning. Før noen andre bevis blir lagt på bordet er det ikke redelig å si noe annet.

Derfor mener jeg foreløpig at denne handlingen ikke kommer i konflikt med dette å vende det annet kinn til.

Jeg håper hvert fall, at jeg ikke tar feil.  For Israel har heller ikke rett til umotivert vold, hvis det er det det dreier seg om.

MVH magnus L  

Kommentar #8

Dan Aksel Jacobsen

2 innlegg  179 kommentarer

RE: Jesus og vold

Publisert over 10 år siden
02.06.10 kl. 01:51 skrev Ruben Solvang:

(...)Mange kristne forsvarer volden som ble utført av Israelske soldater, og begrunner det med at Israel er Guds folk – og at denne verdslige nasjonen derfor har Guds velsignelse bak sine handlinger. (...)

Akkurat den fremstillingen var i overkant tabloid, men du finner sikkert en liten gjeng som kun legger dette til grunn. De fleste kristne pro-Israel vil nok mene at Israel har rett til å kjempe for sin eksistens og for fred i sitt eget land. Nå har riktignok Israels kontroversielle mur og sikkerhetspolitikk bidratt til å redusere selvmordsangrep i Israel betraktelig. Men nå er det et vepsebol av rasende palestinere som holdes utenfor murene, og det er bare et tidsspørsmål før det smeller

Men til saken: Forsvar og angrep er to ulike posisjoner. Du kan gjerne si at den ideale Gudsmann hadde latt sin kone og sine barn bli drept foran sine øyne, mens han uten å gripe inn hadde tenkt på Jesu ord om å "vende kinnet til". Men jeg tviler på at du og jeg hadde tillatt dette.



Kommentar #9

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

RE: Jesus og vold

Publisert over 10 år siden
02.06.10 kl. 01:51 skrev Ruben Solvang:

Kan vi som etterfølger Jesu' liv og lære, praktisere vold? Finnes det fritak fra Jesu' enkle bud om å 'elske sin fiende'? Er det greit for Jesusetterfølgere å delta i krig på noen som helst måte?

Mange kristne forsvarer volden som ble utført av Israelske soldater, og begrunner det med at Israel er Guds folk – og at denne verdslige nasjonen derfor har Guds velsignelse bak sine handlinger. Andre kristne mener at aktivistene gjorde det riktige når de angrep soldatene som bordet skipet, også utifra et kristent perspektiv.

Jeg mener begge standpunkt er ukorrekt, sett i fra et bibelsk perspektiv. Jeg tror Jesus underviste (og praktiserte) ikke-vold, og at hans intensjon var at også vi skulle følge dette prinsippet. 

Tar jeg feil?

Hei Ruben.

Kloke ord! -  Dette er vanskelig. - Men må vi ikke skille mellom hva jeg som individ velger å gjøre, og hva en stat velger å gjøre i forhold til å sørge for lov og orden? Disse to forhold må ikke blandes sammen, etter mitt skjjønn.

Vår oppgave går på å leve i fred med hverandre og ikke hevne den uretten vi opplever. Denne oppgaven står hver og en av oss overfor! - Vi må snu den utviklingen "av hat" vi nå opplever.

Men styresmakter må sikre sine egne interesser i henhold til lov og orden! - Vi kan være uenige om virkemidlene, - men dette er vel deres rett?

Jeg reagerte voldsomt på, at Hamar kommune, som en instutusjon i Norge, la seg opp i denne konflikten. - Med rette eller urette!

Men er det ikke egentlig en overordnet "verdensråd" vi etterlyser i slike vanskelige saker?

jeg bare spør.

med hilsen Mette

Kommentar #10

Ruben Solvang

8 innlegg  214 kommentarer

RE: RE: Jesus og vold

Publisert over 10 år siden
02.06.10 kl. 12:52 skrev Dan Aksel Jacobsen

Forsvar og angrep er to ulike posisjoner. Du kan gjerne si at den ideale Gudsmann hadde latt sin kone og sine barn bli drept foran sine øyne, mens han uten å gripe inn hadde tenkt på Jesu ord om å "vende kinnet til". Men jeg tviler på at du og jeg hadde tillatt dette.

Jeg mener ikke at ikke-vold = likegyldighet eller passivitet! Det finnes flere måter å løse en konflikt på en vold. Det kan riktig nok kreve mer oppfinnsomhet og kreativitet, enn å løse problemet med voldelig makt.

Jeg mener at Jesus underviste ikke-vold, men på en måte som gjør at vi kommuniserer til 'overgriperen' at vi er likeverdige mennesker. Hensikten var å vekke 'overgriperen' til å innsese uretten han utførte. 

Du nevner Jesu' ord om å vende det andre kinnet til. De eksemplene han bruker blir ofte misforstått i vår kultur, fordi vi har for få referanser til Jesu' samtid. Vi går fort glipp av den provokative sidene Jesus vil ha frem med sine eksempler, og leser det ofte som at vi skal bukke og nikke for alt og alle. Jeg tror det er mer til Jesu lære enn det.

Jesus sier: "Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham".

Romersk lov dikterte at en soldat kunne beordre / tvinge jøder og ikke-romerske borgere til å bære utstyr for seg opp til en mil. Når distansen var unnagjort og plikten oppfylt, var den undertrykte fri til å forlate soldaten og gå hjem. Når man da, gjerne sliten og langt fra sitt hjemsted, tilbyr seg å frivillig gå en mil ekstra – så setter man soldaten i forlegenhet. Han møter en høyst uventet reaksjon fra en han har hatt makt over. En soldat som utsettes for denne praksisen vil garantert stille seg spørsmålet: Hvorfor tilbyr han seg å gå en mil ekstra av fri vilje, uten at det gagner han selv på noen som helst måte? Soldaten har ikke makt til å kontrollere vedkommenes frihet lenger, men den undertrykte velger allikevel å gå videre uten vederlag?

Plutselig er de likemenn! Den undertrykte velger selv å gjøre det han før var forpliktet til ved lov – en drittjobb som ingen ville ha. Og dette var noe av Jesus sitt poeng med eksemplet. Å provosere den som hadde makt, men på en kreativ og ikke-voldelig måte.

Jesus sier også: "Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til".

Det var vanlig å slå slaver og 'underlegne' (mtp rang og posisjon) med baksiden av høyre hånden om 'den overlegne' var misfornøyd av en eller annen grunn. Et realt bitchslap med andre ord. Det var en vanlig måte å uttrykke sterk misnøye, eller for å understreke ens egen overlegenhet overfor den motsatte part. En heftig debatt blant to jøder kunne faktisk også ende med et realt klask på kinnet. Man slo ikke først og fremst for å skade eller starte et slagsmål, men for å understreke ens egen posisjon og motpartens underlegenhet.

Å vende det venstre kinne til har jo en åpenbar betydning – man tar ikke igjen med samme mynt (øye for øye, tann for tann), men man oppfordrer motparten til å legge inn et slag til. Det første slaget fikk ikke den forventede virkningen.

Samtidig har det en kulturell side som kan være artig å vite om. Venstrehånden var uren i de fleste kulturer på Jesu' tid, både av religiøse og praktiske årsaker. Uansett grunn, ble det sett på som pinlig å bruke venstrehånden for å avlevere et slag på kinnet. Når den som ble slått vender det motsatte kinnet til, blir den som leverer slaget utsatt for et vanskelig dilemma. La meg forklare.

Å bruke den andre hånden, venstrehånden, til å gi et tilsvarende bitchslap på motsatt kinn med venstrehånden var uaktuelt for alle med litt selvrespekt. Man er altså begrenset til å bruke høyre hånd. Alternativet som gjenstår er å knytte neven og gi et realt slag i ansiktet – starte et slagsmål rett og slett! Å slå vedkommende på venstre kinn med yttersiden av høyrehånden er nemlig et ganske håpløst prosjekt. Prøv selv :)

Også her blir effekten av den ikke-voldelige handlingen at man likestilles som mennesker. Å starte en nevekamp innebar at man anså motparten som en verdig motstander – en likemann. Dette var både ydmykende og uaktuelt for en slaveeier eller en romersk soldat. Undertrykkeren ble satt i et dilemma, ved at den undertrykte utførte en uventet og overraskende handling.

En underkuet slave ville latt seg underkue, og en urokråke ville kanskje blitt aggressiv og slått tilbake på eget initiativ. Jesus lærte en tredje veg.

"Vil noen saksøke deg og ta underkledningen din, så la ham også få ytterkledningen"

Det siste eksempelet Jesus bruker, er i forbindelse med drøye rettsaker – da gjerne mellom jøder. Viss noen virkelig hadde havnet i uføre, enten pga egen dumskap eller som offer for urettferdighet, så ble de saksøkt og krevd for all eiendom de hadde. Noen av de som saksøkte gikk så langt som å kreve undertøyet! De fikk imidlertid beholde kappen sin (yttertøyet), så det kan tenkes at et slikt krav fungerte mest som en siste ydmykende handling overfor den saksøkte. Urimeligheten i dette kravet er imidlertid ganske opplagt, når man blir krevd å oppgi selv det som man bærer innerst på kroppen. Den som saksøker vil ikke finne stor verdi i et svett og godt brukt undertøy.

Hvordan kunne man åpenbare denne uretten uten å bruke munn, eller å ta igjen på en ondskapsfull måte på et senere tidspunkt?

Å se noen naken eller forårsake at noen ble blottlagt, ble ansett som en mye større skam enn den som faktisk var naken – dette var tabu blant jødene. Effekten av å gi både undertøyet og yttertøyet var derfor ganske effektiv. Det nedverdigende kravet om å oppgi undertøyet sitt, ble plutselig snudd til en skam for saksøkeren! Urimeligheten ble også opplagt, ved en slikt 'gavmild' protest mot urettferdigheten i systemet.

Jeg tror vi fortsatt har vanskeligheter med å forstå bredden av de praktiske konsekvensene disse tre eksemplene fører med seg. Vi lever i en annen kultur, og har nok litt vanskelig for å sette oss inn i datidens praksis og kultur.

Poenget mitt er at det finnes andre løsninger enn vold, selv om det nok krever en god del mer av den som blir undertrykt.

Kommentar #11

Ruben Solvang

8 innlegg  214 kommentarer

RE: RE: Jesus og vold

Publisert over 10 år siden
02.06.10 kl. 13:10 skrev Mette Müller:

[...] Men må vi ikke skille mellom hva jeg som individ velger å gjøre, og hva en stat velger å gjøre i forhold til å sørge for lov og orden? Disse to forhold må ikke blandes sammen, etter mitt skjjønn.

Dette er et viktig poeng, som jeg også prøver å få med i mitt åpningsinnlegg. Mitt spørsmål går til kristne som forsvarer vold utført av nasjoner eller grupperinger, med at de har Gud på sin side. Jeg kan ikke bestemme hvordan andre reagerer i konflikter, enten det er snakk om en enkeltperson eller en nasjon. Jeg må ta ansvar for mitt liv og mine egne handlinger, det er det jeg kan gjøre noe med :)

Dette er spørsmål som er ment å gå til kjernen i kristen livsstil og etikk. Når er det legitimt for en Jesusetterfølger å bruke vold og makt, og når må vi avstå fra det. Finnes det gyldige kompromisser?

Kommentar #12

Ruben Solvang

8 innlegg  214 kommentarer

Enktelt prinsipp – utfordrende å gjennomføre

Publisert over 10 år siden
02.06.10 kl. 07:12 skrev Rune Holt:

Det finns vel ikke det land i verden som hadde lagt henda i fanget og sett på at deres land ble tatt ...så det er en menneskelig reaksjon..Hadde jeg tatt en innbruddstyv på fersken i mitt hus,kan jeg ikke garantere at han  ble strøket med hårene,heller tvert imot...muligheten er der at han måtte besøke legevakta etterpå...men om det er en "riktig" måte å takle det på,kan vel diskuteres....

Costa Rica er et land som totalt har avskaffet militæret, på tross av at det er et ressursrikt land. Dette er nok unntaket som bekrefter regelen, men det viser at det noen velger andre alternativer.

Eksemplet med innbruddstyver har jeg faktisk opplevd selv. Det var to yngre menn som knuste ruta ved inngangsdøra vår, for å stikke hånda inn til låsen og åpne døra. Jeg og noen andre var heldigvis hjemme. Han ene prøvde først å stikke av. Så bad vi dem inn. Det viste seg at han ene hadde kuttet seg ganske godt da han knuste vinduet. Heldigvis for han var det legestudenter blant oss, som kunne rense og desinfisere såret og plastre det sammen. Mens legestudentene gjorde sitt, fikk vi også tid til å prate med han andre. Vi kom fort inn på spørsmål som hadde med Gud å gjøre, sikkert litt pga en den uventede reaksjonen de ble møtt med da de ble fersket.

Våger vi å handle motsatt av det som er forventet, så oppstår det garantert uventede situasjoner! Vi forbinder ofte det å være "salt og lys" og "gå i mot strømmen" med å avstå fra en haug med typiske synder. Jeg tror det handler mer om den holdningen vi har til andre, selv de som i utgangspunktet vill oss vondt – våre fiender. Det er radikalt og motstrøms, nettopp fordi det er en uegoistisk handling. Å unngå visse synder for å redde sin egen kropp og sjel er mindre oppofrende (selv om det fortsatt er veldig lurt :)

Å elske sine fiender er virkelig radikalt, og kan potensielt sett koste enn livet. Er vi villig, i ytterste konsekvens, til å ofre livet for en som gjør oss grov urett? Eller reagerer vi med å ta en annens liv, for å redde vårt eget?

Jeg kan ikke vite 100% hva jeg ville gjort i en slik ekstrem situasjon, men jeg tror at man ved å forberede seg og tenke igjennom disse spørsmålene, øker sjansene for å ikke automatisk handle på instinkt. Det å vende seg til å se andre ut ifra Guds perspektiv, tror jeg også er til stor hjelp.

Kommentar #13

Dan Aksel Jacobsen

2 innlegg  179 kommentarer

Ord vs handling

Publisert over 10 år siden

Det er ikke mangel på konfliktløsning ved ord i Midtøsten. Det har vært utallige forhandlinger, avtaler og dialoger gjennomført, men det gir ingen eller få resultater. Og imens så vokser utåmodigheten og konfrontasjonene på begge sider.

Det er ingen som ønsker vold og krig, men jeg har ingen religiøse kvaler mot å forsvare de forsvarsløse - om det så blir i krig.

Kommentar #14

Dan Aksel Jacobsen

2 innlegg  179 kommentarer

RE: Enktelt prinsipp – utfordrende å gjennomføre

Publisert over 10 år siden
02.06.10 kl. 17:10 skrev Ruben Solvang:

Å elske sine fiender er virkelig radikalt, og kan potensielt sett koste enn livet. Er vi villig, i ytterste konsekvens, til å ofre livet for en som gjør oss grov urett? Eller reagerer vi med å ta en annens liv, for å redde vårt eget?

Du får det til å høres nobelt ut å frivillig gi sitt liv til fienden i en krig, men det du i praksis gjør er å svikte ditt land, din familie og dine etterkommere. Ditt liv er ikke nødvendigvis så mye å ofre, men du tar et valg for alle disse forsvarsløse som du kunne reddet. Det er en mye større synd.

Kommentar #15

Ruben Solvang

8 innlegg  214 kommentarer

RE: Hva sier NT?

Publisert over 10 år siden
02.06.10 kl. 07:35 skrev Gunnar Lund:

I Lukas 3,14 fortelles det om hvordan soldater kom til døperen Johannes for å omvende seg, bekjenne sine synder og bli døpt.

Johannes forkynte og levde under den gamle pakt, og dåpen han tilbød var en jødisk skikk som ikke var uvanlig på den tiden. Dåp innebar renselse og omvendelse. Den virkelige forandringen kom med Jesus, etter hans død. Han hevet den moralske standarden fra å være god i det ytre, til å kreve at hjerte var på 'rett plass' – som vi kan lese om i Matt 5.

Det var ikke lenger bare feil å drepe noen – selv hatet man kjente i sitt indre skulle man nå bekjempe.

02.06.10 kl. 07:35 skrev Gunnar Lund:

Soldatens gjerning nevnes i NT nærmest som noe selvsagt og på en fullstendig objektiv og nøytral måte, Matt 27,65 – Apgj 5,26; 12,4.6.18;27,31 m.fl.

Disse versene beskriver hendelser, de troende og behandlingen de fikk av overmakten. Ingen av tilfellene legitimerer at vold og makt kan utføres av kristne.

02.06.10 kl. 07:35 skrev Gunnar Lund:

En romersk offiser får det vitnesbyrdet av Jesus at han har den største tro som Jesus noensinne har funnet hos mennesket.

Høvdsmannen Kornelius, den første hedning som blir vunnet og døpt, er også en romersk offiser, og det heter om han at ”han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus”, apgj 10,1.

Jesus lovpriser ikke livet og gjerningene hos den romerske offiseren generelt, men blir imponert over den tro han utviser med tanke på sin syke tjener. Det er ganske stort sprang å bruke dette som et argument for at Jesus godtok og legitimerte vold blant sine etterfølgere.

Kornelius var nettopp det, en hedning. Han levde så godt han kunne etter de reglene han hadde lært og blitt fortalt. At Peter drar til hans hus og forkynner kan ikke bli betraktet som en legitimering av drap som et nødvendig onde blant Jesu' etterfølgere.

02.06.10 kl. 07:35 skrev Gunnar Lund:

Det står ikke noen steder i NT at militærstjeneste skulle være uforenelig med kristen tro. Heller ikke Jesus berører saken i sin samtale med den romerske høvdsmannen i Kapernaum, Matt 8,5. Jesus kunne si til kvinnen som var grepet i hor: ”gå bort og synd ikke mer”. Men han sier ingenting til høvedsmannen om at denne skulle slutte i sin stilling.

I Kornelius hus kommer Peter ikke med et ord inn på at den romerske offiseren skulle ha et yrke han nå måtte forlate for å bli en kristen. Alt synes å tyde på at Kornelius fortsatte som høvedsmann også etter sin dåp, apgje. Kap 10-11.

Det som kjennertegner de møtene Jesus har med mennesker, er at han møter dem i den situasjonen de er, på tross av livsstil og status – rik som fattig. Han krever ikke at de først må bli perfekte for at de skal motta hans hjelp – det ville vært motsatt av hans lære.

Det er liten tvil om kjerne i Jesu budskap. Ikke bare fortalte han folk hva som var rett, han viste dem det også, med sitt liv. «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»

Omvendelse fra hva ... til hva? «Dere har hørt det er sagt: 'Øye for øye og tann for tann.' Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere.» [...] «Dere har hørt det er sagt: ' Du skal elske din neste og hate din fiende.' Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme?»

Kommentar #16

Ruben Solvang

8 innlegg  214 kommentarer

Pasifisme er idioti ...

Publisert over 10 år siden
02.06.10 kl. 17:37 skrev Dan Aksel Jacobsen:02.06.10 kl. 17:10 skrev Ruben Solvang:

Å elske sine fiender er virkelig radikalt, og kan potensielt sett koste enn livet. Er vi villig, i ytterste konsekvens, til å ofre livet for en som gjør oss grov urett? Eller reagerer vi med å ta en annens liv, for å redde vårt eget?

Du får det til å høres nobelt ut å frivillig gi sitt liv til fienden i en krig, men det du i praksis gjør er å svikte ditt land, din familie og dine etterkommere. Ditt liv er ikke nødvendigvis så mye å ofre, men du tar et valg for alle disse forsvarsløse som du kunne reddet. Det er en mye større synd.

Er det riktig å kjempe for fred med voldelige midler, sett ifra et kristent perspektiv? Jeg tror Jesu' lære er mer helhetlig enn som så. Kan vi praktisere det motsatte av idealet vi forsøker å oppnå? Får våre ord noen betydning om vi ikke følger opp med våre handlinger? Vi sier at vi ønsker fred, men vi bruker makt og vold for å oppnå målsetningen...

Det er unektelig vanskelige spørsmål å brytes med, jeg innrømmer gjerne det. Men jeg synes samtidig det er nødvendig og interessant å prøve å være konsekvent med Jesu' lære, for å se hvilke resultater det får.

Du nevner å ofre sitt liv i krig pga at man ikke ønsker å drepe. Nå tenker jeg ikke først og fremst på en krigssituasjon, da en som praktiserer ikke-vold ikke ville satt seg selv i en militær situasjon i utgangspunktet. Hvis man på prinsipielt grunnlag nekter å drepe, så har man ikke mye i militæret å gjøre :)

Det som kan bli mer aktuelt, er at man som pasifist blir utsatt for invasjon / okupasjon fra fremmede makter ... eller at man blir anholdt av sin egen nasjon pga religiøs overbevisning eller militærnekt, noe som i mange land var vanlig bare noen få tiår tilbake i tid.

Dette har vært en mer relevant problemstillinger for de som har praktisert ikke-vold opp igjennom historien. For disse menneskene med denne overbevisningen, så betyr beslutningen om å ikke ta andres liv mer, enn å ty til drap for å beskytte seg selv og sine.

I menneskers øyne fremstår dette som ulogisk og idiotisk ... men så var det nettopp det Jesus sine etterfølgere ble kalt – idioter. De brydde seg om de fattige, hjalp de som trengte det osv, tilsynelatende unte å kreve noe igjen. At de atpåtil ikke ville drepe, var prikken over i'en – for noen tomskaller!

Min påstand er at Jesu lære går direkte imot tanken om å ta et menneskets liv, selv om det blir gjort med noble hensikter. Hvis vi tror på Gud som den eneste rettferdige dommeren, så bør vi også overlate til han å dømme våre og andres liv og handlinger – dreper vi et annet menneske, setter vi oss til dommer over denne personen, uten å kjenne til alle forhold og faktorer.

Kommentar #17

Ann Christin Eriksen

3 innlegg  770 kommentarer

RE: Pasifisme er idioti ...

Publisert over 10 år siden
02.06.10 kl. 18:17 skrev Ruben Solvang:02.06.10 kl. 17:37 skrev Dan Aksel Jacobsen:02.06.10 kl. 17:10 skrev Ruben Solvang:

Å elske sine fiender er virkelig radikalt, og kan potensielt sett koste enn livet. Er vi villig, i ytterste konsekvens, til å ofre livet for en som gjør oss grov urett? Eller reagerer vi med å ta en annens liv, for å redde vårt eget?

Du får det til å høres nobelt ut å frivillig gi sitt liv til fienden i en krig, men det du i praksis gjør er å svikte ditt land, din familie og dine etterkommere. Ditt liv er ikke nødvendigvis så mye å ofre, men du tar et valg for alle disse forsvarsløse som du kunne reddet. Det er en mye større synd.

Er det riktig å kjempe for fred med voldelige midler, sett ifra et kristent perspektiv? Jeg tror Jesu' lære er mer helhetlig enn som så. Kan vi praktisere det motsatte av idealet vi forsøker å oppnå? Får våre ord noen betydning om vi ikke følger opp med våre handlinger? Vi sier at vi ønsker fred, men vi bruker makt og vold for å oppnå målsetningen...

Det er unektelig vanskelige spørsmål å brytes med, jeg innrømmer gjerne det. Men jeg synes samtidig det er nødvendig og interessant å prøve å være konsekvent med Jesu' lære, for å se hvilke resultater det får.

Du nevner å ofre sitt liv i krig pga at man ikke ønsker å drepe. Nå tenker jeg ikke først og fremst på en krigssituasjon, da en som praktiserer ikke-vold ikke ville satt seg selv i en militær situasjon i utgangspunktet. Hvis man på prinsipielt grunnlag nekter å drepe, så har man ikke mye i militæret å gjøre :)

Det som kan bli mer aktuelt, er at man som pasifist blir utsatt for invasjon / okupasjon fra fremmede makter ... eller at man blir anholdt av sin egen nasjon pga religiøs overbevisning eller militærnekt, noe som i mange land var vanlig bare noen få tiår tilbake i tid.

Dette har vært en mer relevant problemstillinger for de som har praktisert ikke-vold opp igjennom historien. For disse menneskene med denne overbevisningen, så betyr beslutningen om å ikke ta andres liv mer, enn å ty til drap for å beskytte seg selv og sine.

I menneskers øyne fremstår dette som ulogisk og idiotisk ... men så var det nettopp det Jesus sine etterfølgere ble kalt – idioter. De brydde seg om de fattige, hjalp de som trengte det osv, tilsynelatende unte å kreve noe igjen. At de atpåtil ikke ville drepe, var prikken over i'en – for noen tomskaller!

Min påstand er at Jesu lære går direkte imot tanken om å ta et menneskets liv, selv om det blir gjort med noble hensikter. Hvis vi tror på Gud som den eneste rettferdige dommeren, så bør vi også overlate til han å dømme våre og andres liv og handlinger – dreper vi et annet menneske, setter vi oss til dommer over denne personen, uten å kjenne til alle forhold og faktorer.

 Godt skrevet;)

Kommentar #18

Arnt Thyve

17 innlegg  1393 kommentarer

Utopi

Publisert over 10 år siden

Det er mange fine og idealistiske ord om ikke-vold her, og det er vel og bra, men anvendt på situasjonen i Midt-Østen blir det en utopi. Hvis vi skulle be staten Israel om å legge ned militæret, ville resultatet bli et nytt holocaust, denne gangen med muslimene i regien. Jeg har sett en del dokumentarfilmer i fra krigen der jødene går som lydige slaktedyr ned i massegravene for å bli skutt. Hver eneste gang lurer jeg på hvorfor de ikke prøver å løpe, eller ta knekken på i det minste én vakt eller noe. Men de går bare stille i døden. Dette er ikke-vold i praksis, og gjør et veldig sterkt inntrykk. Men i møte med nazistene på den tiden, og muslimer i dag er dette en taktikk som bare fører til utryddelse. Derfor har jeg full forståelse for at Israel i dag møter alle former for vold og terror tydelig og sterkt. Tiden for å la seg bli overkjørt er over, og de akter ikke å la noe slikt skje igjen. Når man er omgitt av fiender som bare venter på en sjanse til å utrydde deg, har man ikke råd til å være dumsnill. Da må man ligge foran.

Jeg er ingen tilhenger av vold, men det er Israels naboer, og da nytter det ikke å snakke om ikke-vold eller å vende det andre kinnet til. Hverken Israel eller nabolandene bryr seg om Jesu lære i det hele tatt. Og det er synd, for Jesu ord om tilgivelse er nok det eneste som kan skape fred i en slik konflikt.

Kommentar #19

Ruben Solvang

8 innlegg  214 kommentarer

RE: Utopi

Publisert over 10 år siden
03.06.10 kl. 00:14 skrev Arnt Thyve:

Det er mange fine og idealistiske ord om ikke-vold her, og det er vel og bra, men anvendt på situasjonen i Midt-Østen blir det en utopi. Hvis vi skulle be staten Israel om å legge ned militæret, ville resultatet bli et nytt holocaust, denne gangen med muslimene i regien. 

Er enig i at vi ikke kan forvente ikke-vold, hverken fra Israel eller deres opponenter.

Mitt poeng i det første innlegget var å stille spørsmål ved kristne som mener at Israel har Guds velsignelse, på tross av at de utfører vold mot andre. Det er også kristne (i andre enden av den politiske skalaen) som mener at diverse grupperinger gjerne må sette seg opp mot Israel, uansett virkemiddel – uten at det havner i konflikt med Jesu' lære.

Tror nok det er flest i den førstnevnte kategorien. Spørsmålet blir hva vi kristne kan 'stille oss bak', uten å komme i konflikt med Jesu' lære.

Vi kristne har først og fremst et ansvar for hvordan vi lever våre egne liv. Skal vi forandre verden, må vi begynne i det små, med det vi faktisk kan gjøre noe med. Det funker fint for meg som motivasjon for å rydde kjøkken fra tid til annen! ... hehe :)

Kommentar #20

Peder matttsen

14 innlegg  49 kommentarer

Jesu klare lære

Publisert over 10 år siden

Ruben sitt hovedpoeng er ikke å angripe Israels rett til å forsvare seg. Det denne tråden dreier seg om, er hvordan vi kristne skal forholde oss til vold. Det første vi kan, og bør spørre oss selv om da, er hva bibelen lærer om saken.

Det er på mange måter lett å forstå at en nasjon, enhver med sine interesser, kommer til å anvende seg av makt for å oppnå eller opprettholde dem. Dette er det liten tvil om. Men hva med oss, de såkalte lys og salt i denne verden? Skal vi følge den samme trenden, skal vi ty til de samme midler uansett hvor "fornuftig" og vanlig det enn måtte være? Jeg vil påstå, nei.

Det er ikke mange emner Jesus er så klar og tydelig på som når det gjelder å gjengjelde vold. Hvis du går inn i materien er det levnet liten tvil om dette i forhold til mye annet hvor han taler veldig mye i lignelser. Det jeg finner rart er at det ikke er en større utbredelse av dette innenfor kristen praksis og teologi. I ergprekenen sier f.eks Jesus: "Salige er de som skaper fred,for de skal kalles Guds barn… Dere har hørt det er sagt: ' Øye for øye og tann for tann.'Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere". Deretter refererer han til tre helt konkrete og realistiske eksempler hvor han viser til en alternativ handlemåte mot uretten gjort mot oss. (les mer om det her ) Videre kulminerer hele talen ved at han sier: "Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som [krenker dere og] forfølger dere." Deretter knytter han dette sammen at på grunn av dette "…kan dere være barn av deres Far i himmelen."

Hva med andre bibelvers som:

- "Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud." (Rom 12:19)
- "La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!" (Rom 12:21)
- "Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt." (1.Kor 13:7)

Og til slutt. Samsvarer ikke også dette med selve hovedverket i bibelen – korset? Gud viste hvordan Han handler, hvordan hans natur er (1.Joh 4:8) når Han bryter med denne verdens handlemåte, dens unåde og dens stadig spinnende sirkel med vold som eskalerer i stadig mer vold. Jesu eksempel er forbildet og det er det som leder til fred uansett hvor mye drit vi blir utsatt for.

Kommentar #21

Peder matttsen

14 innlegg  49 kommentarer

De første kristne

Publisert over 10 år siden

Det er mange som kaller ikke-vold feigt, upraktisk og annet negativt. Endel av denne kritikken har forøvrig en viss gyldighet, men det hele kommer ann på hvilken definisjon personen har av termen ikke-vold.

Den kritikken som eksisterer mot ikke-vold er som oftest basert på en feil forståelse av det. De som kritiserer tror at ikke-voldsprinsippet er basert på å ikke gjøre noe. Dette er en grov misforståelse. Det er ikke snakk om å være passiv, underdanig eller feig; til tross for at enkelte kan bruke det som en unnskyldning for sin feighet.

Ikke-vold bør egentlig omfraseres til termen aktiv ikke-vold, ettersom det gir en mer korrekt forståelse av hva det innebærer. Det er ikke snakk om å være feig, tvert imot! Det dreier seg om å tydelig konfrontere urett på en aktiv, men merk ikke-voldelig måte.

Det var dette Jesus underviste og ikke minst praktiserte, noe vi blant annet kan se tydelig illustrert av de første kristne. Det er allmenn kunnskap at de første kristne ble forfulgt helt fra starten av og helt frem til keiser Konstantin gjorde "kristendommen" til en statsreligion. De svarte ikke uretten gjort mot dem og sine barn ved å gjengjelde vold mot vold, men på en alternativ måte - en aktiv ikke-voldelig måte. Førte dette til at de ble utryddet? Mange ble tydeligvis, og naturlig nok, drept ettersom de nektet å tilbe keiserens bilde. Men historien viser oss at de kristne, i mot all forventning fortsatte å øke i antall. Merkelig eller hva? De hadde jo ikke sverd (ihvertfall ikke fysiske) i hendene, du brukte ikke makt over andre mennesker og utøvde ikke vold. Allikevel, overvant de det mektige romerske imperium, noe vi også kan se at mange andre aktive ikke-voldelige revolusjoner har gjort i senere tid (Lech Walesa og Polen, Havel og Tsjekkoslovakia, Ghandi og India, Dr. King og borgerrettsdemonstrantene, Fillippinene i 1986 og et stort antall land i Sør-Amerika).

Hvis historien, teologien og erfaringen viser oss at aktiv ikke-vold er mer enn kun en teori for de feige, hvordan kan vi da gjøre annet enn å ta den alvorlig?

Det finnes utallige sitater, både fra bibelen og de første kristne (helt opp til kristendommen ble statsreligion og gjennomgikk et paradigmeskifte) som viser at de var i mot deltagelse i militæret og å ta del i vold. Jeg velger å legge ved ett av dem:


"We, who had been filled with war and mutual slaughter
and every wickedness, have each one—all the world
over—changed the instruments of war, the swords into
ploughs and the spears into farming instruments, and we
cultivate piety, righteousness, love for men, faith, (and)
the hope which is from the Father Himself through the
Crucified One."
(Justin Martyr, Dialogue, 109)

Hvordan kan det noensinne bli fred i verden hvis ikke noen starter med å si: "Nå er det nok! Jeg nekter å gjengjelde vold mot vold og hat mot hat". Det var blant annet dette Jesus kom for å gjøre noe med i det han konsekvent praktiserte agapekjærlighet til den ytterste konsekvens (selvoppoffrende kjærlighet). Og hvordan kan dette bedre uttrykkes praktisk enn å "…elske sine fiender"?

Kommentar #22

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Romerbrevet 13

Publisert over 10 år siden

Enkeltindivider har selvfølgelig ikke rett til å gå til en slags privat krig mot noen, en skyter liksom ikke naboen fordi han kjørte borti søppeldunken din. Dermed synes jeg helt klart at personer som er i myndighetens tjeneste, uansett om en er kristen eller ikke, har rett til å utøve vold mot lovbrytere, hvis det skulle være nødvendig. Kristne som har problemer med dette, burde selvfølgelig ikke gå inn i verken militæret eller politiet.

Kommentar #23

Ruben Solvang

8 innlegg  214 kommentarer

RE: Romerbrevet 13

Publisert over 10 år siden
03.06.10 kl. 21:04 skrev Gunnar Lund:

Enkeltindivider har selvfølgelig ikke rett til å gå til en slags privat krig mot noen, en skyter liksom ikke naboen fordi han kjørte borti søppeldunken din. Dermed synes jeg helt klart at personer som er i myndighetens tjeneste, uansett om en er kristen eller ikke, har rett til å utøve vold mot lovbrytere, hvis det skulle v aelig;re nødvendig. Kristne som har problemer med dette, burde selvfølgelig ikke gå inn i verken militæret eller politiet.

Spørsmålet er om etterfølgere av Jesus kan delta i voldelige handlinger, uavhengig av om det er på eget initiativ eller på veiene av en gruppering. Det er naturlig for mennesker å forsøke å overvinne ondt med ondt, men som Eirik forklarer så fint, er det en sterk motsetning til det Jesus underviste og praktiserte.

Dette prinstippet blir understreket i brevene: "La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!" Rom 12:21

Kommentar #24

Ruben Solvang

8 innlegg  214 kommentarer

RE: RE: Utopi

Publisert over 10 år siden
03.06.10 kl. 00:58 skrev Ruben Solvang:03.06.10 kl. 00:14 skrev Arnt Thyve:

Det er mange fine og idealistiske ord om ikke-vold her, og det er vel og bra, men anvendt på situasjonen i Midt-Østen blir det en utopi. Hvis vi skulle be staten Israel om å legge ned militæret, ville resultatet bli et nytt holocaust, denne gangen med muslimene i regien. 

Er enig i at vi ikke kan forvente ikke-vold, hverken fra Israel eller deres opponenter.

Leste en interessant artikkel på christianitytoday.com, som tar opp ikke-vold i perspektiv av midtøsten-konflikten. Forfatteren forklarer at kristne palestinere overbeviser sine landsmenn om at ikke-vold er veien å gå. Om ikke annet, fordi det er det eneste reelle valget de har igjen.

"Nonviolent action isn't just a historical curiosity. Lately Palestinians have shown increased interest in nonviolent action—and Christians have played a crucial role in persuading fellow Palestinians to turn from violence."

Anbefaler å lese artikkelen – den overrasket ihvertfall meg :)

Kommentar #25

Christian Finne

0 innlegg  1 kommentarer

Eh...

Publisert over 9 år siden

Det jeg ikke forstår er at Jesus for de fleste kristne er JHVH (untatt noen finurlige retninger som JV osv osv), men uansett; Hvordan kan Jesus forlange at vi skal elske våre fiender og ikke skade/drepe dem, når det var dette han stort sett gjorde gjennom hele GT? Gud hatet til og med enkeltpersoner som Esau! Og hvis Jesus er JHVH må han i beste fall fått en ny natur og en ny innstilling til sine fiender! Og hvis så er tilfelle er han jo det man kan kalle noe ustabil, og hvordan kan man da stole på en slik Gud?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere