Thor Bjarne Bore

135

Hvordan skal verdenssamfunnet reagere?

Publisert: 31. mai 2010

Hva er mest tjenlig for å prøve å løse vanskelige konflikter, omfattende boikott eller dialog? Universitetslektor ved Universitetet i Stavanger, Anne Kalvig vil ha akademisk og kulturell boikott av Israel. Hun er neppe alene, og hun følger opp et initiativ (som heldigvis strandet) fra en del avsatte ved NTNU i Trondheim i fjor høst: ”Israel må boikottes kulturelt og akademisk, boikotten bør gjennomføres fordi Israels akademia er nødvendig for å gjennomføre militære operasjoner og fordi den skaper et «arkeologisk og historisk» grunnlag for opprettelse av stadig nye jødiske bosettinger”.

Jeg hører til dem som har markert klar avstand fra Israels aksjon mot ”Frihetsflåten”. Dette var David mot Goliat. Aksjonen bidrar bare til å styrke motstanden hos dem som i utgangspunktet er fiendtlig innstilt, og den skaper sorg og undring hos mange erklærte Israelsvenner.

Verdenssamfunnet må reagere, men er akademisk og kulturell boikott veien å gå? Det eneste tiltak som antagelig kan løse situasjonen, er at USA slutter med å støtte Israel uansett  hva landet måtte foreta seg, men dit er det nok langt for politikere som skal gjenvelges.

Skal Norge boikotte Russland kulturelt og akademisk? Landet har gjennom flere år ført en brutal krig i Tsjetsjenia med titusenvis, kanskje flere, drepte.
Eller hva med Kina, som har okkupert Tibet i snart 60 år, og som bryter menneskerettigheter i jakten på kulturelle og akademiske dissidenter?
Hva med Sudan, Syria, Iran, Saudi-Arabia osv. osv, - hva med alle de land der menneskerettigheter tråkkes under fot, der mennesker slaktes ned?

Nei, det er få, om noen, som synes å løfte en penn eller åpne en munn i den sammenheng.
Hos boikott-entusiastene finner jeg få refleksjoner over årsak og virkning, over hva som er mest hensiktsmessig – boikott eller å ha kontakter med begge parter for å finne årsaker til krig og konflikt og prøve å lære av fortiden for å skape fred.
Tror de at Norges meglerrolle i Midtøsten blir lettere og utsiktene til en løsning på Midtøsten-konflikten bedre av en boikott?
Er de villige til å ta de praktiske konsekvensene for sin egen hverdag av at store deler av operativsystemet Windows er utviklet av Microsofts avdeling i Israel? Eller at en rekke moderne hovedkort til PC’er og den siste mobilteknologien er også utviklet i landet som skal utsettes for boikott

Hvor er deres rasjonelle argumenter for hvorfor vi ikke også boikotter andre nasjoner som bryter menneskerettigheter på langt verre måter? Må ikke de norske akademiske institusjonene da ha en kontinuerlig prosess og bruke boikott mot handlinger og standpunkter også i andre konflikter?

Hvordan forholder de seg til at rektor ved det palestinske Al-Quds universitetet i Jerusalem fremholder at de mest progressive synspunkter til støtte for palestinernes sak finnes nettopp i israelske universitetsmiljøer?

Et det et ledd i bestrebelsene for bedre folkehelse å avvise samarbeid med kolleger som er verdensledende i medisinsk og bio-teknologisk forskning?
Er det noe å vinne på at norske vitenskapsmenn og forskere ikke lenger skal ha adgang til israelske arkiver, ha besøk av og diskutere med israelske kolleger?
Hva synes de om nettverket ”Scholars for Peace in the Middle East”, med flere nobelprisvinnere som medlemmer, som sier at ”vi står solidarisk sammen med israelske akademikere og akademiske institusjoner. Dersom dere boikotter dem, boikotter deres oss”?

Er det slik at vi i Norge bare skal ha fri utveksling av ideer med dem vi er enige med? Skal ikke institusjonene lenger være et samlingssted for et bredt spektrum av ulike tanker og ider?
Tror de at en boikott-aksjon vil styrke den mulighet for konstruktiv påvirkning som ligger hos de israelske akademikere som målbærer synspunkter i utakt med landets offisielle politikk?

Akademikere bør som alle andre engasjere seg politisk og arbeide hardt for at de meninger man står for skal få gjennomslag. De har to valg: ikle seg utstyret for å spille helteridderrollen på de hvite hestene, og med faner og klingende spill for galleriet utkjempe innbilte slag i et reservat. Eller oppsøke den hverdag der de reelle prosessene skjer, og der det gjennom forhandlinger og dialog kan være mulig å finne løsninger på bitter konflikt der alle parter lider, der alle har blod på hendene.

Jeg tror ikke at en akademisk/kulturell og eller en generell handelsblokade av Israel er det beste handlingsmønster. Israel har full rett til å eksistere, og israelske produkter generelt bør den enkelte vurdere om man vil kjøpe. Men i dagens situasjon tror jeg at en boikott av de israelske varer og tjenester som har direkte tilknytning til de jødiske bosettingene i palestinske områder, vil være en viktig handling. Kanskje først og fremst av symbolsk art.

I det såkalte Kairos-dokumentet, ”Sannhetens øyeblikk”, har palestinske teologer tolket Bibelens budskap. De sier at «konklusjonen er at Jesus budskap om rettferdighet, nestekjærlighet og forsvar av de undertrykte ikke lar seg forene med en legitimering av den israelske okkupasjonen av Palestina».

Dokumentet er et rop til verdenssamfunnet om hvordan de opplever livet under okkupasjonen, og det er et vitnesbyrd om deres tro, håp og vilje til å skape rettferdighet og fredelig sameksistens med alle mennesker som bor i området. De roper fordi de eier håp. Med kjærlighet som sin grunnholdning er de modige og tydelige. I bønn og tro på Gud stiller de seg fremst i motstand og handling mot okkupasjon.

Som kristne palestinere erklærer de at den militære okkupasjonen av landet er en synd mot både Gud og mennesker,og de gir sterkt uttrykk for at enhver teologi som legitimerer denne okkupasjonen er fjernt fra kristen lære. De framhever alle palestineres rett og plikt til å ta del i ikkevoldelig motstand mot den urettferdigheten som har rammet dem. Sann kristen teologi handler om kjærlighet og solidaritet med alle undertrykte, og et kall til rettferdighet og likeverd mellom folk.

Et mangfold av kirkeledere, både katolske, ortodokse og evangeliske, har sluttet seg til dokumentets anbefalinger. Det støttes også av en rekke jødiske grupper som arbeider for fred og forsoning.
Prest og misjonsskolelærer (Fjellhaug, Misjonssambandet) Jens Olav Mæland, Bryne, er en av dem som har skrevet under på ”Sannhetens øyeblikk”, og i likhet med andre kirkeledere oppfordrer han til en begrenset boikott. Han sier at både han selv om flere av underskriverne er Israel-venner, og at dette er et uttrykk for omsorg med Israel.

Jeg tror Mæland har rett i at det ikke lenger er nok med bare ord, at det må våges noen handlingsalternativer for å få Israels ledende politikere til å forstå hva som er til deres eget beste. Det eneste håpet for den israelske staten er at de etterlever grunnleggende menneskerettighets- og moralske prinsipper.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lars Hausken

40 innlegg  666 kommentarer

Dialog

Publisert over 9 år siden

Jeg tenker nok at Jonas Gahr Støre, på vegne av Norge, sier at bordingen er helt uakseptabel for Norge.

Og vi lar det deretter bli med det.

Ingen grunn til drama.

Norge vil helst satse på dialog.

Vi gir faktisk asyl til Taliban.

Alt for dialogen.

Kommentar #2

Trond Danielsen

17 innlegg  235 kommentarer

Drømmerier

Publisert over 9 år siden

Store og vanskelige spørsmål. Problemet er vel bare at ingen vet hva som hjelper. Men å gjøre ingenting, hjelper i alle fall ikke.

I mange år har Jan Olav Koss sørget for at Palestinske og Israelske barn møtes på fotballbanen. Og mange av dem blir overasket. De har vokst opp med å tro at den andre part er djevelsk. Og så oppdager de at det faktisk er helt like. Jeg tror ikke Koss vil skape fred i midtøsten. Men han gir sitt bidrag til fredelig sameksistens.

Jeg husker den gangen Anwar Sadat reiste til Jerusalem. Jeg var ikke store prøtten, men jeg husker at mine foreldre ble glade. Endelig skulle det bli fred. Hva skjedde egentlig? Hva gikk galt? Aner ikke, men det viste i alle fall at det nytter å snakke sammen. Så da er kanskje en mulig løsning å tvinge lederene til forhandlingsbordet. Eller kanskje aller helst sendt konene deres. De er nærere barna som sulter eller sprenges i biter. Og på mange måter tror jeg kvinner er flinkere til å ikke la stolthet komme i veien for fornuften.

Nei jeg sitter nok bare her å drømmer. Men håpet må aldri dø. Hvis det skjer, så skaper det bare desperate handlinger.

Kommentar #3

Arne Danielsen

325 innlegg  5691 kommentarer

RE: Drømmerier

Publisert over 9 år siden
31.05.10 kl. 23:04 skrev Trond Danielsen:

Jeg husker den gangen Anwar Sadat reiste til Jerusalem. Jeg var ikke store prøtten, men jeg husker at mine foreldre ble glade. Endelig skulle det bli fred. Hva skjedde egentlig? Hva gikk galt? Aner ikke, men det viste i alle fall at det nytter å snakke sammen.

 ...

Bare en liten faktaopplysning, Trond. Eksempelet med Sadat sitt besøk i Israel er bedre enn du er klar over. Det gikk ikke galt.

Siden den gang har Israel og Egypt hatt diplomatiske forbindelser, Egypt fikk tilbake Sinaihalvøya og Egypt deltar i blokaden av Gaza sammen med Israel. Det sistnevnte får overraksende nok, liten eller ingen oppmerksomhet hos hjemlige palestinaaktivister. Det at et arbaisk land sammen Israel sørger for isolasjon av sine arbiske brødre på Gaza burde da faktisk vekket et avsindig raseri hos de som kjemper for rettferdighet for palestinerne, men forundelig nok blir det aldri nevnt. Hva kommer det av tro...? Jeg undres.

Ja, Sadat sin reise til Israel er et godt eksempel på at dialog nytter. For dette ble Sadat drept - av sine egne. Det er tydlig at ikke alle i Midtøsten har tro på dialog.

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5194 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
30 dager siden / 3194 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
23 dager siden / 2351 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2213 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1782 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
24 dager siden / 1761 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1744 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1677 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere