La den rette komme inn

– Kjæresten min og jeg begynte å ligge sammen da vi var sytten og atten år gamle. Hver gang gråt hun etterpå og sa at vi måtte si det til presten.
Begge tilhørte en menighet der sex utenfor ekteskapet var en alvorlig synd som ville få konsekvenser. Han var fritatt fra seksualundervisning på skolen av religiøse årsaker.
– Det var risikabel sex. Vi visste lite om hvordan kroppene våre fungerte. Vi kunne ikke ha kondomer tilgjengelig, det ville være som om vi planla å falle i synd. Så vi holdt oss, en stund, og så ga vi etter, og så ble det mer gråting.
Han forteller at han etter hvert ble så dyktig på å «hoppe av i svingen» at det ble vanskelig å oppnå orgasme. Det er fortsatt et problem i dag, over tjue år senere. Forholdet til ungdomskjæresten er forlengst over. Sex er også forlengst blitt en vanlig ting. Kanskje en for vanlig ting.
– Det tok meg sikkert ti år å komme over all skyldfølelsen jeg fikk for alt det der. Hvis jeg fortsatt egentlig er kommet over den.

Kjærligheten venter

Den amerikanske pastoren Nadia Bolz-Weber fikk stor oppmerksomhet nylig da hun annonserte at hun ville samle inn såkalte «purity rings», og smelte dem om til en gigantisk vaginaskulptur. Stuntet er en del av en kampanje for å lansere hennes nye bok, kalt «Shameless», som tar et oppgjør med det hun mener er en usunn fiksering på sex i kristne miljøer. Bolz-Weber mener at den amerikanske kristenheten særlig på 1990- og 2000-tallet var besatt av en renhetskultur som særlig handlet om å verne unge kvinners seksualitet. Unge jenter deltok på egne renhetsball sammen med fedrene sine, som lovet å ta vare på døtrenes jomfrudom inntil ekteskapet. Som tegn på denne pakten fikk døtrene en egen gullring, som de skulle bruke inntil de var gift. Slagordet «True Love Waits» var utbredt i kristne ungdomsmiljøer også i Norge. Selv om renhetsringer ikke var utbredt i Norge, kom trenden til syne gjennom «Verd å vente på»-kampanjen, som ble initiert av Øivind Benestad og Laget (NKSS) i 1996. Da var undertegnede tolv år. Og her kommer en innrømmelse: Den tolvåringen var en av dem som noen år senere måtte innse at «Verd å vente på»-erklæringen som hang på korktavla på pikerommet var brutt.
Det har vært noen presseoppslag i årene etter «Verd å vente på»-kampanjen. Felles for stemmene som ble løftet fram i debatten, var at de var par som hadde besluttet å vente, som hadde fått det til, og som var fornøyd med valget. Ingen intervjuet sånne som meg, som hadde bestemt seg for å vente, men ikke fikk det til. Ingen spurte sånne som meg om hva kampanjen hadde gjort med oss. Om den hadde vært verdt det.

---

Bryter løftet

• Kampanjen «True Love Waits» ble initiert av amerikanske sørstatsbaptister i 1993. Den ble starten på en rekke avholdenhetskampanjer i USA, som spredte seg raskt blant kristne i andre deler av verden.
  I 2009 undersøkte amerikanske forskere fruktene av denne og lignende kampanjer, som på den tiden mottok 1,2 milliarder kroner i støtte fra amerikanske myndigheter.
  Forskerne fant at 82 prosent av ungdommene som hadde lovet å være avholdende, trakk løftet tilbake innen fem år. Over halvparten av ungdommene i undersøkelsen hadde hatt tre sexpartnere og debutert før de var 21 år, uavhengig av om de var gift eller ikke.
  Den store forskjellen mellom ungdommene som hadde inngått jomfruløfte og de som ikke hadde det, var at førstnevnte i langt større grad hadde ubeskyttet sex.

---

En partner for alle

Vi har snakket med flere personer som anonymt forteller om sine erfaringer med å mislykkes i kravet om å vente med sex til ekteskapet. Opplevelsene ligner bemerkelsesverdig mye på det som blir gjenfortalt i den tjue år gamle boken «Sex, kjønn og kristentro», skrevet av den gang doktorgradsstipendiat i teologi, Åse Røthing. Hun fant at sex før ekteskapet var selve kardinalsynden i konservative kristne miljøer. Røthing anklaget ledelsen i Den norske kirke for ikke å snakke sant om egen seksualmoral, og dermed overlate diskusjonen til kristenfundamentalister.
– De aller fleste kristne ungdommer utfolder sin seksualitet før de gifter seg. Mange har også samleie. Det gjelder naturlig nok også prester og andre kirkeansatte. Likevel later Kirken fortsatt som om ingen har sex før ekteskapet. Av frykt for ikke å få jobb i Kirken unnlater mange dessverre å være ærlige, uttalte hun til Dagbladet i forbindelse med boklanseringen.
I boken forteller Røthings kilder om ideen om at Gud hadde en partner for alle, bare man søkte Guds rike først. Dette viste seg å ikke stemme, for mange. Statistisk var det da også helt feil: Det er flere kristne kvinner enn menn i Norge. Presset på jenter var stort: På den ene siden skulle de ikke spille på sex for å vinne guttas oppmerksomhet. På den andre siden var det helt reelt en kamp om mennene. Man måtte dermed på en og samme tid være både attraktiv, frampå og dydig. Presset på de single mennene var tilsvarende stort; de var få, og de ble snakket om. Mange er de ungkarene på norske bede- og misjonshus som aldri kom seg ut på markedet i frykt for å trå feil. Forskning viser at singeltilværelsen er overraskende stabil, har man først kommet inn i den: Den som ikke har debutert seksuelt eller vært i et forhold innen 25-årsalderen, kan fort oppleve at løpet er kjørt.

Passiviserte menn

Hva har fokuset på avholdenhet gjort med kristne ungdommer som vokste opp på 1990- og 2000-tallet? Singelprosenten i Filadelfia, Norges største frimenighet, er i dag så stor at menigheten i 2016 arrangerte sjekkekurs for sine mannlige medlemmer. Tabuet rundt sex og sjekking i kristen sammenheng er så stort at menn er blitt passivisert, ifølge ledelsen.
– Vi ønsker blant annet å belyse hva som er årsaken til den høye singelstatistikken i menigheten, uttalte initiativtaker Harald Flem, som da var 37 år og selv singel, til bladet Korsets Seier.
Boka «I Kissed Dating Goodbye», skrevet av den amerikanske pastoren Josh Harris, satte standarden for en hel generasjon evangeliske kristne da den utkom i 1997. Gullstandarden var å vente, ikke bare med sex, men også med kyssing, til løftene var gitt og ringen var på. Men Harris angrer. Nylig kom han med en offentlig uttalelse der han beklaget å ha spredt ideen om at det var farlig å gi bort hjertet sitt for tidlig, og for å ha gitt inntrykk av at en viss type framgangsmåte ville gi et «lykkelig alle sine dager»-scenario, der Gud var garantist for et fantastisk ekteskap og sexliv. I de tjue årene etter at boken ble gitt ut, har Harris møtt mange kristne som har fått et problematisk forhold til romantikk, sex og kjærlighet som følge av denne tankegangen. Nå har han stoppet salget av boken. «Jeg vet at denne beklagelsen ikke endrer noe for deg, og at den kommer for sent, men jeg vil at du skal høre at jeg er lei meg hvis ideene mine på noen måte begrenset eller såret deg, eller ga deg et mindre enn bibelsk syn på deg selv, seksualiteten din, relasjonene dine, og Gud», skriver han.

– Første gang jeg hadde sex husker jeg ikke så mye av. Jeg husker bare at jeg beholdt t-skjorta på mens han holdt på. Etterpå gikk jeg på do og kastet opp.
Det er flere år siden hun forlot det kristne miljøet.
– Han ringte meg dagen etter og spurte om jeg var ok. Jeg sa ja, men forholdet tok slutt etter det. Han må ha skjønt at jeg ikke hadde det bra, men han tok ikke hensyn.
– Hva tenker du om det i dag?
– Jeg er ikke først og fremst lei meg for at jeg hadde sex før ekteskapet. Jeg var lei meg for at alt med kropp innebar skam og at jeg derfor ikke kunne nyte det. For ham var det en gøy kveld med sex, mens jeg satt igjen med skammen over synden.

---

Verd å vente på

• «Verd å vente på»-kampanjen ble til i et samarbeid mellom elleve norske kirkesamfunn og organisasjoner. Prosjektet fikk også økonomisk støtte fra Kirkerådet i Den norske kirke.
  Hensikten med «Verd å vente på» var å gi tydelig, pedagogisk og bibelsk veiledning om sex og samliv. Målgruppen var kristen ungdom fra konfirmantalderen av. Det viktigste redskapet i kampanjen var åtte temabrosjyrer med titler som «Sex og sånn-  hva sier egentlig Bibelen?», «Stå imot sex-presset!», «Kreative kjærester», «Passer dere sammen?» og «Samboerskap-  hvorfor ikke?»
  Kampanjen inneholdt et lite kort som ungdom kunne skrive under på, hvis de ønsket det. Kortet het «Min beslutning». I den forklarende teksten stod det: «Kortet er ingen kontrakt, men en praktisk hjelp til å leve etter din overbevisning.»

---

Religiøst begrunnet sølibat

– Det å ta et sånt standpunkt når du er tolv år, er veldig tidlig. Da vet man ikke hva man snakker om. En av oppgavene i livet er å finne en identitet som også innbefatter en seksuell identitet. Og det er vanskelig helt opp i voksen alder, sier Peder Kjøs.
Vi møter psykologen og forfatteren av boken «Berøring» på Mathallen i Oslo. Han husker godt «Verd å vente på»-kampanjen. Da den kom, hadde han selv en sønn på fire år.
– Jeg hadde ikke særlig tro på det konseptet da, og jeg har ikke fått noe særlig mer tro på det i dag. Jeg tror det er viktig å ta de spørsmålene skikkelig inn og jobbe med dem, istedenfor å gjøre det til et prinsipp som man enten kan lykkes eller mislykkes i å holde.
– Hva er slagsidene?
– Nei, det er jo at man føler man har mislykkes. Det har man jo rikelig med anledninger til å føle på ellers i livet. Første gang man har sex er viktig, men det er ikke som å stige inn i en annen status.
– I kristne sammenhenger har jeg hørt at sex har en religiøs dimensjon, at det er noe hellig. Derfor skal man bare ha det med én person.
– Det at noe er hellig kan bety at det er utenom hverdagen. Men det trenger ikke bli mindre hellig fordi om man har sex med flere enn én i løpet av livet. Jeg synes i hvert fall ikke det. Det å debutere seksuelt kan være litt som å ta lappen på bil. «Før gjorde jeg det ikke, nå gjør jeg det», liksom. Jeg mener ikke med det å forflate det.  
– Vi ble fortalt at hvis du ligger med noen, gir du bort hjertet ditt.
– Ja, det kan man gjøre, og man kan ikke gjøre det. Det kommer an på hva du legger i det. Og man trenger ikke å ligge med noen for å gi bort hjertet sitt. Det handler om å tilbringe mye tid med dem, kline, snakke om personlige ting. Det er ikke så spesifikt for sex. Du kan ha sex med noen uten å være forelska i dem, eller å bli det.
– Da vil kanskje noen si at man er psykologisk avstumpet?
– Det er jeg ikke enig i. Det er en veldig snever oppfatning av hva som er normalt. Det hadde vært streitere om kirken hadde argumentert ut fra religion og verdier.
– Man skal vente med sex fordi Gud har sagt det?
– Ja, istedenfor å slenge på at «dessuten blir du psykisk syk, og dessuten blir du biologisk forandret». Ikke er det sant, og ikke er det relevant.

Askese og bønn

Var det et uoppnåelig mål, å be ungdommer vente med sex til ekteskapet? Gjennomsnittsalderen for ekteskapsinngåelse i Norge i dag er 34 år for menn og 31 år for kvinner. Det kan innebære mange år med undertrykking av seksuelle lyster. Pedofiliskandalene blant geistlige i Den katolske kirke gir ikke særlig oppmuntring til kvinner og menn som ønsker å avstå fra sex. Undersøkelser viser da også at minst en tredel av amerikanske katolske prester er seksuelt aktive. I 2015 skrev den anglikanske teologen Sarah Coakley at kirken ikke er altfor opptatt av sex, men altfor lite opptatt av sex. Årsaken til den seksuelle utglidingen i kirken er at man har snakket for lite om seksualitetens åndelige betydning, hevder Coakley i boken «The New Ascetism. Sex, gender and the quest for God». Da Vårt Land i høst intervjuet priorinne Anne Berit Hadland ved Katarinahjemmet i Oslo i forbindelse med overgrepsskandalene i den katolske kirke, stilte Hadland spørsmålet om at årsaken til at prester ikke klarer å leve avholdende, er at kirken har forlatt den asketiske livsstilen. Sølibatet krever disiplin, som oppnås gjennom stadig bønn, meditasjon og måtehold på alle fronter, ikke bare seksuelt.
I oktobernummeret av Normisjons blad Agenda 3:16 intervjues forfatteren Debra Hirsch, som har skrevet boken «Redeeming sex», om hvordan kristne har et altfor snevert syn på seksualitet. Hun tar debatten i en motsatt retning av Hadland og Coakley. Kirken har overfokusert på selve seksualakten, og mistet av syne hva begrepet «eros» innebærer av nytelse, sensualitet og skjønnhet, mener Hirsch. Seksualiteten er ikke forbeholdt gifte, heterofile par, og det er heller ikke slik at sexlivet automatisk blomstrer bare man gifter seg. For Hirsch er det viktig at man ikke overfører skam på unge i samtaler om seksualitet. Selv hadde hun i deler av oppveksten en lesbisk orientering. I dag er hun gift med en mann, men Hirsch mener at kirken i møte med LHBT-personer tvinges til å se på spørsmål om sex og intimitet på nytt.
– Jeg tror vi innser at vi egentlig ikke vet så mye om menneskelig seksualitet, sier hun til bladet.

– Jeg tror faktisk det gjorde meg mer attraktiv på markedet. Hun visste at jeg ville være vanskelig å få til sengs.
Han forteller om jenta han møtte helt i begynnelsen av tjueårene, som fikk ham til å bryte pakten han hadde inngått med Gud som tenåring.
– Da jeg til slutt gikk med på det, etter at hun hadde «mast» om det i flere måneder, var det med en tanke om at jeg ville gjøre det i kjærlighet til henne. Jeg brøt en regel, men jeg gjorde det i kjærlighet. Det høres kanskje rart ut, men sånn var det.
– Hva følte du da det ble slutt mellom dere?
– Det var helt forferdelig. Særlig fordi hun hadde gjort det klart at hvis vi ikke lå sammen, kunne hun ikke være kjæresten min. Jeg trodde jo at det skulle bli oss.
Flere år senere var situasjonen motsatt, da han møtte en kvinne som fortsatt ikke hadde debutert seksuelt, selv om de begge nærmet seg tredveårsalderen.
– Jeg ville ikke presse henne, men samtidig var det veldig rart å date noen som fortsatt holdt på den regelen. Det var ikke sånn at jeg var blitt ødelagt av å ligge med flere personer.
Han bestemte seg for å avslutte forholdet.
– Det var ikke sexen i seg selv som var så viktig. Men det føltes som at hun satte behovet for å være en moralsk person foran hensynet til meg.

Verdt å diskutere

Var den verdt det, den omfattende aksjonen for å få ungdom til å vente med sex? Den kan i hvert fall se ut til å ha mislykkes. Pastor Nadia Bolz-Weber, kvinnen som samler inn renhetsringer til omstøping, tar til orde for å droppe hele kravet om avholdenhet, og heller snakke om samtykke. Nestekjærlighetsprinsippet er et bedre prinsipp enn sølibatet, mener hun. Det åpner for en nytenkning av kirkens holdning til seksuell orientering, utenomekteskapelig sex, åpne forhold, kjønnsroller og nytelse generelt.
Holdningen om å vente med sex til ekteskapet er uansett døende i norske kristenmiljøer. En undersøkelse gjennomført av sosiologiprofessor Willy Pedersen i 2012 viser at kristne ungdommer har nesten like mye sex som andre, de venter bare litt lenger, gjennomsnittlig to år. Bare ti prosent av de som regner seg som aktive kristne venter til ekteskapet.
«Det er avgjørende at kristne ledere ikke mister frimodigheten til å forkynne sant om samliv, selv om voksengenerasjonen har snublet i samlivene sine. Bare slik kan vi hjelpe de unge til å leve det livet de lengter etter, og til å bygge gode, livslange ekteskap», skrev avisa Dagen på lederplass i 2011.

Men hva er sann kristen forkynnelse om sex? Det kommer an på hvem du spør, mener professor Merete Thomassen ved Teologisk Fakultet i Oslo.
– Noen vil utlede av bibeltekstene at seksualiteten hører hjemme i ekteskapet, punktum. Jeg og mange andre mener at vi må lese tekstene i lys av en samfunnsordning der normalalder for ekteskapsinngåelse for jenter var tretten år. De ble forlovet da de var tolv år. Levealderen var 31 år, sier Thomassen.
– Jeg er 34 år nå. 
– Ja, da ville du vært død i barselseng etter å ha født sytten barn. Dette aspektet er hårreisende underkommunisert i debatten om seksualitet og ekteskap.
Thomassen mener at bibeltekstene ble skrevet på en tid der kvinner var fullstendig prisgitt sine ektemenn, der det å være ugift eller enke var en stor risikofaktor.
– Jeg synes det blir meningsløst å snakke om det bibelske synet på ekteskapet. I Det gamle testamentet er det polygami som er den gjeldende ordningen. Dette er ikke overførbart til vår tid. Og når Jesus forbyr skilsmisse, er det for å beskytte kvinnen, som på den tiden ville stå helt rettsløs, uten mulighet til å forsørge seg selv.  
– Hvis vi ikke kan snakke om bibelsk syn på sex, har du likevel forslag til en kristen etikk?
– Ja, jeg tenker at det er tre risikofaktorer knyttet til seksualitet. Det ene er at det kan bli barn av det. Det ansvaret må man ta. Det kan også bli kjønnssykdommer. Men noe av det mest problematiske er at en kan såre andre, og bli såret selv. Det forutsetter en ansvarlighet, evne og vilje til å ta vare på hverandre. Det er kanskje noe av det aller vanskeligste i dag, at vi har fått en forbrukskultur på seksualitet. Men at voksne mennesker som er i et forhold har sex uten å være gift, det må vi slutte å snakke om som synd, sier hun.

Intimitetens kunst

Psykolog Peder Kjøs vil ikke gi noen enkle svar på hva som er sunn seksualitet. Det er hans hovedbudskap: Enkle svar finnes ikke.
– Men man trenger å utfolde seg i verden uten altfor mye greier. Stort sett er ekstremutslag ikke noe særlig. Sex med veldig mange eller veldig få er måter å ha sex på som mange ikke er så fornøyd med. Sex er et uttrykk for intimitet, oftest. Hvis man bruker det til veldig mye annet enn det, kan det bli vanskelig å ha det tilgjengelig som en måte å uttrykke intimitet på.
– Det snakker man ganske lite om?
– Ja, i motsetning til «Verd å vente på»-miljøet er det en trend i samfunnet i dag om at alt skal være veldig enkelt og greit. Det er også en overforenkling av et komplisert spørsmål. Det går helt fint an å klare seg uten sex. Det går også an å ha mye sex uten å ta skade av det. Men det kommer litt an på hva det betyr for deg. Hvis man har opplevd seksuelle overgrep, er det ganske vanlig å ha mye sex senere. Det kan være en måte å ta tilbake sin egen seksualitet og eierskap til egen kropp. Det kan lykkes veldig godt, eller det kan lykkes veldig dårlig, på den måten at man bare utsetter seg for enda flere dårlige erfaringer. Så komplisert er det, og det er derfor jeg tenker at man ikke bør lage sånne enkle regler.

At voksne mennesker som er i et forhold har sex uten å være gift, det må vi slutte å snakke om som synd.

—   Merete Thomassen

De nye avholdende

Det er ikke farlig å ikke ha sex. Evnen til å avstå fra seksuelt begjær blir løftet fram av Sigmund Freud som avgjørende for å ha et velfungerende samfunn. Nå tyder mye på at Internett er i ferd med å gjøre «Verd å vente på»-kampanjen en tjeneste.
For mens stadig færre kristne ungdommer venter til ekteskapet, har debutalderen gått opp i hele Europa de senere årene. Den oppvoksende generasjonen har mindre sex enn noensinne, og de debuterer senere seksuelt. Årsaken er ikke religiøs moral, men større prestasjonspress, ubegrenset tilgang på internettporno, dårligere tid, og en gjennomregulert fritid.
Og, kan det se ut til: Når datingapper på mobilen gjør sex så lett tilgjengelig, blir selve det seksuelle møtet mindre interessant. Det ungdommer i dag har aller minst tilgang til, er et stabilt parforhold. Noen som kommer med suppe på døra når du er syk, slik ungdommene som ble intervjuet i The Atlantic-artikkelen «Young People Are Having Less Sex» i november i år, definerte et parforhold. Nesten ingen av dem hadde noen som kom med suppe på døra.