Asbjørn Kvalbein

65

Plan for den enkelte?

Publisert: 28. mai 2010

Når livet ikke går på skinner, kan enhver komme i tvil. Er Gud med meg nå? Har han bare overlatt meg til meg selv? Er han egentlig god når vi opplever tøffe tider?

Det er faktisk sant at Gud har en plan med livet vårt. Jeg vil gjerne ta fram noen bibelord om dette: 

 Kong David fikk dette løftet fra Gud og skrev det i en salme: «Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye.» (Sal 32,8). Det var altså lagt opp en plan, en vei for David.
 
Da han hadde vandret litt lenger på veien, skrev han: «Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!» (Sal 139,17)

 Salmeforfatteren Asaf skrev: «Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet.» (Sal 73,24). Ordet «råd» betyr tanke eller plan.

 Det betyr ikke at vi skal sette oss ned og være passive. Vi bør være i aktivitet, ta initiativ og legge opp planer selv. Vi kan søke råd hos kloke mennesker, undersøke mulighetene og ta våre egne valg så godt vi kan. Men vi kan gjøre som et ordtak råder oss til: «Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine planer ha fremgang.» (Ord 16,3)

 En kristen vil be om Guds ledelse hver dag. For vi vet at «vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» (Ef 2,10). Gjerningene ligger der og venter på oss, men vi må selv vandre langs veien og oppdage dem. Noen kan vi føle vi lykkes med, andre ting kan vi oppleve som forgjeves. Men de kan være i Guds plan likevel.

 En som tror på Jesus, skal med sitt liv være med å virkeliggjøre Guds plan for denne verden. «For David sov inn, etter at han i sin levetid hadde tjent Guds råd.» (Apg 13,36) sa Peter. David var konge. Men jeg tror det samme kan sies om både kristne journalister, vaktmestere, lærere og sykepleiere. De skal tjene Guds plan i sin levetid.

 Det er en tydelig avsporing i noe av den forkynnelsen mange har hørt. Guds plan med livet vårt er ikke at vi bare skal oppleve suksess og lykke. Han oppdrar oss til å bli bedre redskaper for ham, og da kan han bruke skuffelser, slukte lys, ja, også motgang og sykdom.

 Da Peter snakket med Jesus etter oppstandelsen, fikk han høre realistiske ord om at veien i Jesu spor ikke bare ville innebære ytre seier. «Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil.» (Joh 21,18) Peter avsluttet som kjent livet som korsfestet i Roma.

 Maria, Jesu mor, skulle få en stor gjerning, og hun sa seg villig til å gå inn i Guds plan uansett. Men den gamle Simeon kom med en profeti: «Men også din egen sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.» (Luk 2,35) Hun skulle blant annet se på at hennes egen sønn ble korsfestet.

 Job måtte lide mye, men sa: «Skal vi bare ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde?» (Job 2,10) Poenget er at Gud «oppdrar oss med trengsel og kors for sitt rike,» som det heter i en gammel formulering.

 Gud er god og lærer oss noe også i de mørke dagene. Han trøster oss i trengslene for at vi skal bli bedre i stand til å trøste andre. Paulus sa med overbevisning: «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» (Rom 8,28)

 Jeg har reist mye og snakket med mange kristne det siste halvåret. Den som har gjort størst inntrykk på meg, er en eldre mann som har kreft med spredning. Han vet at han ikke har lang tid igjen blant sine kjære. Men du skulle bare sett de strålende øynene og den overstrømmende gleden! Han fortalte meg at han nå gikk ute blant folk, snakket med naboer og hvem som helst om sykdommen sin, og om det håpet han hadde i Jesus. Jeg er helt sikker på at han nådde både dypt og langt med vitnesbyrdet sitt. Jeg tror det var Guds plan at han skal få avslutte livet sitt på den måten og bli brukt av Herren på en sterk og uvanlig måte. Dette er gjerninger som lå ferdige for ham.

 Men du er ung og har antakelig mange år foran deg. Herren har skapt deg med de mulighetene og begrensningene du har. Legg planer og ta initiativ! Han vil bruke deg ifølge sin plan, også gjennom forhold som ikke bare innebærer dans på roser.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

RE: Plan for den enkelte?

Publisert rundt 10 år siden
28.05.10 kl. 16:52 skrev Asbjørn Kvalbein:

 Men du er ung og har antakelig mange år foran deg.

Som snart 52 år gammel leser av dette innlegget føler jeg meg lettere oppskrytt og beæret over min unge alder. 

Og selv om man strengt tatt aldri er eldre enn man føler seg:  Kan det være unge Silje Pettersen Holand det siktes til?  Hun har nemlig akkurat hatt et innlegg med tilsvarende tema..

En liten presisering hadde kanskje vært på sin plass?:-)  Ellers takk for gode tanker over et vidløftig debattemne.

Kommentar #2

Asbjørn Kvalbein

65 innlegg  150 kommentarer

Ny tråd

Publisert rundt 10 år siden

Helt riktig, Per, det er Siljes tråd jeg knytter til. Emnet hun reiste, er for verdifullt til at det skal forsvinne fra forsiden av Verdidebatt etter bare noen få dager, synes jeg.

Så jeg gjør oppmerksom på i en kommentar på slutten av hennes tråd, at jeg starter på nytt, i all respekt for hennes tanker.

Kommentar #3

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Murphy

Publisert rundt 10 år siden

...

Kjenner du Murphy? Han med loven om tingenes iboende djevelskap, om at alt som kan gå galt, går galt. Og det blir riktig ille når ting som normalt ikke går galt likevel går skeis - nærmest konsekvent, uten unntak.

Selv har jeg hatt Murphy sittende på skuldra mi de siste par årene. Kan ikke akkurat si at vi er blitt nære venner, men jeg er blitt vant til at han er der - i all sin iherdighet og utholdenhet. Han gjør en grundig jobb.

Det er da spørsmålene melder seg. Hvor i allverden er Gud? Fins Han? Og hvis Han finnes, er Han da god? Og hvis Han er god, hvorfor griper Han ikke inn? Og hvis det er slik at det hele er en del av en plan, hvorfor synliggjøres ikke denne planen for meg? Er ikke to-tre år med elendighet nok? Er ikke all dramatikken og pinen, som noen muligens ikke ville tålt og kanskje bukket under for, ikke tistrekkelig for Guds mulige plan?

Om jeg har snakket med Gud om dette? Ja, definitivt. På tross av alle prøvelser har jeg ikke et sekund minstet troen Guds eksistens og at Han grunnleggende sett er god - og at Han vil meg vel. Men resten, alt det andre, skjønner jeg igenting av. Der er jeg fullstendig blank, helt blåst.

Kommentar #4

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

RE: Murphy

Publisert rundt 10 år siden

---

Plan?  Mening?  Mål?

Interessant diskusjon, men tiden strekker ikke til å gå i dybden dessverre.

Dersom man har et liv som går sånn nogenlunde på skinner, kan man alltids trekke den konklusjon at "det er en plan".  Bolig, bil, hytte, søt frue og vakre barn.  Jada jada.  Jeg skjønner at folk kan bli religiøse når ting legger seg slik til rette, og de plutselig får et enormt behov for noen å takke.

Men hva med de som ikke lykkes?  Han som sover i rennesteinen?  De millioner av mennesker som tråler meningsløst rundt i ekstrem fattigdom mens de ser i butikkvinduet på TV hvordan vi i Vesten har det?

Jeg har i mitt liv kjent to mennesker som valgte å avslutte sitt liv av egen kraft.  Finnes det noe mer meningsløst?  Kan noen forestille seg den smerte og den meningsløshet et menneske føler som tar sitt eget liv?  Eller kanskje det var meningen at han skulle gjøre det....

Jeg får lyst til å si som vår staute filosof og fjellklatrer Zappfe sa det, da han ble spurt om hva vitsen var med å klatre.  Han sa:

– Klatring er meningsløst som livet selv. Derfor kan dens trolldom aldri dø!

Kommentar #5

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

:)

Publisert rundt 10 år siden

Hehe, jeg måtte smile for meg selv, da jeg gjenkjente mitt eget tema, og deretter leste kommentaren fra unge Per, hehehe :) Så kjekt at du tar temaet mitt videre, Asbjørn! Jeg er enig med deg.. Det er et viktig tema som ikke bør forsvinne etter noen dager.

Jeg liker måten du legger det fram på. Kombinasjonen at, -ja, Gud har en plan, -men kanskje planen er i sin fulle kraft for hvert steg vi tar? På en måte... At.. Selv når vi tenker vi tar et feilsteg, så passer det perfekt inn i planen til Gud. Hvert steg.. Eller hver brikke i puslespillet. Som jeg pleier å si: selv den svarteste brikke, kan være del av en nydelig sommerfuggel på en sommer-eng :)

Jeg liker tanken på at alle mine skapende valg her i livet, er under full kontroll av Gud, uansett hvor kaotisk min egen kontroll er til tider... :) Tror faktisk ikke Gud blir overrasket over noen som helst valg vi tar. Og det beste av alt: han vet hvordan det ender :) Han har sagt: det er fullbragt!

Kommentar #6

Asbjørn Kvalbein

65 innlegg  150 kommentarer

Planene og Gud

Publisert rundt 10 år siden

Under overskriften Murphy kommer et dypt og gjennomlevd innlegg fra Arne D., som ellers har tilført så mye her i Verdidebatt. Når du er så reflektert og virker så harmonisk og balansert i alt du skriver, må jeg bare undre meg over det du kan fortelle om alt som er gått skeis - temmelig konsekvent.

Desto mer underlig og trosbekreftende at du ikke kommer alvorlig i tvil om Gud og hans ledelse. Kanskje du har opplevd så mye fordi du skal formidle desto mer "lutret sølv" til alle oss som lever mer på overflaten. Takk for innlegget, som ga meg mye å tenke på.

Å kommentere Frode er ikke så enkelt. Jeg har ikke noe med å dømme. Men de sterkeste ordene om Guds ledelse i Bibelen retter seg til dem som vil innrette seg etter Guds vilje. Eller som jeg nylig formidlet på Facebook: "Velsignet er de som bekjenner at det fins bare én Gud, og har sluttet å trakte etter stillingen hans." Det er noe med å gjøre Gud til Gud, så faller mye på plass. Men svar på alle gåter får vi ikke, og slett ingen fullmakt til å dømme dem som etter menneskelig vurdering gikk til grunn.

Så er jeg glad for at du, Silje, både godtar mitt "tråd-tyveri" og uttrykker enighet i synspunktene jeg har lagt fram.

Kommentar #7

Øyvind R

10 innlegg  114 kommentarer

Plan

Publisert rundt 10 år siden

Dette med Guds plan er noe som har gitt meg en del hodebry. Jeg har gitt meg selv mye frustrasjon ved å tro at hvis jeg bare "føler" godt nok etter, så finner jeg Guds plan i hvert valg. For det er noen som ser det som det høyeste mål å kunne høre Guds vilje med hvert valg. Men det er egentlig ikke bibelsk å si at Gud vil vi skal søke hans personlige vilje med oss i hvert valg. Veldig mange valg er helt likeverdige ifølge bibelen, og da står man helt fritt til å velge. Gud som vet alt vet sikkert hvilket valg som hadde vært optimalt, men jeg tror ikke han alltid vil gjøre det kjent.

Men ledelse forekommer jo definitivt. Jeg leser en bok om Einar Lundby, og makan til personlig ledelse gjennom Gud har jeg aldri sett. Utallige ganger i boka står det at "han fikk det for seg at han skulle..." og lignende. Og gang på gang viste det seg å være fra Gud.

Men jeg tror at denne typen ledelse er spesialtilfeller, mens til vanlig skal vi bruke all vår tankekraft og forstand til å finne ut hva som er "rett"  eller evt. hva Jesus ville gjort :).

Kommentar #8

Knut Haug

15 innlegg  140 kommentarer

Enig!

Publisert rundt 10 år siden

Ja Asbjørn Kvalbein jeg er så enig med deg i det du skriver!--Gud har en plan for den enkeltes liv.-Det er bare om å gjøre å komme inn i denne Guds plan, og kanskje noen vil tenke over det du her skriver, og gjøre ALt for å bli klar over hva denne planen går ut på!-

Selv har jeg fått oppleve hva Guds plan er for mitt liv.-Fra å leve et liv i tomhet og selvsentrering--, har jeg fått se inn i den fullkomne frelse gitt oss av Gud ved Jesus kristus, og det forandret alt.-Ja jeg vil påstå at hva GLEDE er, det hadde jeg ikke kjennskap til før jeg fikk se inn i dette.-Det som jeg før opplevde var bare "surrogat" i forhold til den EKTE glede.

Slik kom jeg inn i Guds plan med mitt liv. Ved tilliten som er bygget opp på GUDS ORD--har HAN ledet meg på en forunderlig måte, så jeg må bare gi ham all ære og pris, for hans nådige styrelse,--både gjennom kamper og gleder.--Det er noen ord fra profeten Jesaia som jeg stadig kommer tilbake til: (Jesaia Kap: 26,12)--HERRE! DU SKAL HJEELPE OSS TIL FRED. ALT DET VI HAR GJORT, HAR DU UTRETTET FOR OSS.

Kommentar #9

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

RE: Planene og Gud

Publisert rundt 10 år siden
29.05.10 kl. 01:15 skrev Asbjørn Kvalbein:

Kanskje du har opplevd så mye fordi du skal formidle desto mer "lutret sølv" til alle oss som lever mer på overflaten.

 ...

Asbjørn,

Takk til deg og Silje for det viktige temaet som dere drøfter i de to innleggene. Silje har også tidligere tatt opp noe av det samme, men med andre utgangspunkt og vinklinger. Dette har jeg takket henne for.

En annen deltaker her på vd.no, som jeg har betydelig respekt for, mener at Gud ikke griper inn i folks dagligliv, at kristentroen dreier seg om selve frelsesverket og forsiningen med Gud. Han og jeg er enige om mye, men ikke her. Evigheten er for meg noe fjernt, bokstavelig talt, også i åndelig betydning. Jeg tar det som det kommer, for å si det slik (rasjonelt sett har jeg naturlig nok ikke noe åpenbart ønske om å klemme i vei og leve en hel evighet - etter at dette er slutt). Men nå er det er sagt, så benekter jeg ikke eller er "motstander" av evigheten. Den er bare ikke vikitg, i hvert fall ikke nå.

For meg gjenstår da én ting, i tillegg til selve frelsesverket og forsningen, at Gud er med oss i det daglige, at vi lever under Hans velsignelse - og at vi faktisk kan stole på dette og oppleve at det er slik.

Spørsmålet er derfor like enkelt som det er komplisert: Griper Gud inn i folks dagligliv, konkret og praktisk? Kan du si noe mer om hva du mener om dette, Asbjørn. Jeg vil lytte spent til dine tanker. Og det ville vært fint om du ville tilkjennegi dine egne refleksjoner - gjerne ledsaget av skriftsteder. Men altså, mest av alt ønsker jeg å høre dine egne tanker omkring dette - hvis du føler for å utdype dem.

PS. Når det gjelder mine besyndelige, utrivelige og definitivt slitsomme erfaringer de siste to-tre årene, så er de på en måte så typiske i betydningen Myphys Lov, at jeg vurderer å skrive ned historien. For noen kan det kanskje bli en nesten lattervekkende beretning om tingenes iboende djevelskap - og en bekreftelse på at Murpys Lov virkelig fungerer. På den annen side har erfaringene to viktige sider; hvordan overleve psykisk og hvordan hente nødvendige ressurser til å rette ryggen og å gå utfordringene i møte - og løse dem. Det andre, for oss som tror, er å takle slike utfordringer i en trossammenheng. 

Kommentar #10

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

RE: Enig!

Publisert rundt 10 år siden
29.05.10 kl. 11:36 skrev Knut Haug:

Selv har jeg fått oppleve hva Guds plan er for mitt liv.-Fra å leve et liv i tomhet og selvsentrering--, har jeg fått se inn i den fullkomne frelse gitt oss av Gud ved Jesus kristus, og det forandret alt.-Ja jeg vil påstå at hva GLEDE er, det hadde jeg ikke kjennskap til før jeg fikk se inn i dette.-Det som jeg før opplevde var bare "surrogat" i forhold til den EKTE glede.

 ...

Knut,

Fint å lese om dine erfaringer. Men er det i forhold til ditt kristenliv at du har opplevd en konkret tilrettelegging i dit liv, eller har du også opplevd dette i forhold til det praktiske og hverdagslige - ditt dagligliv?

Kommentar #11

Knut Haug

15 innlegg  140 kommentarer

RE: RE: Enig!

Publisert rundt 10 år siden
29.05.10 kl. 15:13 skrev Arne D. Danielsen:29.05.10 kl. 11:36 skrev Knut Haug:

Selv har jeg fått oppleve hva Guds plan er for mitt liv.-Fra å leve et liv i tomhet og selvsentrering--, har jeg fått se inn i den fullkomne frelse gitt oss av Gud ved Jesus kristus, og det forandret alt.-Ja jeg vil påstå at hva GLEDE er, det hadde jeg ikke kjennskap til før jeg fikk se inn i dette.-Det som jeg før opplevde var bare "surrogat" i forhold til den EKTE glede.

 ...

Knut,

Fint å lese om dine erfaringer. Men er det i forhold til ditt kristenliv at du har opplevd en konkret tilrettelegging i dit liv, eller har du også opplevd dette i forhold til det praktiske og hverdagslige - ditt dagligliv?

Takk Arne for ditt spørsmål om mine erfaringer.-Svaret må bli at det er p.gr. av at jeg fikk nåde til å ta imot Kristus, at jeg opplevde denne totale forandring i mitt liv også når det gjelder mitt dagligliv.-Det er jo bare slik at liv og lære hører sammen, ellers blir det jo bare hykleri.-Når det er sagt så ligger det jo en skjult kraft bak dette å bli en Jesu etterfølger. 

Men for å få kjennskap og bruk for denne Guds kraft så underviser han oss om at vi ikke har denne kraft i oss selv, og at vi er uduelige og ubrukelige i oss selv. Vi blir da totalt avhengig av det Gud i sin nåde vil gi oss.-"For intet kan vi tage, alt kan vi få av Gud". (Sitat fra sangen: "Velt alle dine veie").--Vær vennlig og les om Guds virkemåte i 1ste Korinterbrev Kap 1: versene 26- 31.--- Jeg vil streke under vers 28, for det sier så mye om nettop Guds virkemåte! Dermed ser vi også at om vi skal komme inn i Guds plan med våre liv, vil vi oppleve at Gud må sette oss på troesprøver som tilintetgjør selvet.- Det kan bli en kamp på liv og død.--Paulus opplevde det.Galaterbrevet 2.20:" Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn ,han som elsket meg og gav sitt liv for meg.

Kommentar #12

Turid Holta

0 innlegg  1341 kommentarer

Hei

Publisert rundt 10 år siden

Asbjørn du skriver at Gud sa til Kong David at han ville  "Jeg vil lære deg å vise deg den veien du skal vandre"

Det betyr jo ikke at han har en plan for en personlig. Det kan  og bety at Gud vil fortelle hvordan vi som kristen skal leve. Og innfor den rammen får vi relativt frie tøyler og gjør egne valg.

Ny testamnete forteller jo hvordan kristne skal leve ikke hvordam sammfunnet skal være. Der viser Gud oss den veien vi skal vandre.

Og på veien vil Gud gi oss råd med sitt øye. Gjemnnom de valg vi tar.

Jeg tror nok at det er noen som opplever at Gud har en spesiell plan til dem. Det kan nok være slik som David, men om alle skal være som David da.

Det tror jeg kanskje ikke. Og at alle skal ha en ferdiglagt løype. Men en vei og med flere valg i livet som Gud akseptere det tror jeg på.

Kommentar #13

Asbjørn Kvalbein

65 innlegg  150 kommentarer

Planene og Gud

Publisert rundt 10 år siden

Arne stiller spørsmål om jeg vil fortelle mer av egne opplevelser når det gjelder ledelse. Ikke for å være vrang, men ut fra en slags åndelig beskjedenhet ønsker jeg ikke det. Det blir for privat, og en masse opplevelser jeg kommer på, kan for andre virke veldig banale. Men jeg kan nevne én opplevelse: 14. august 1961 gikk jeg alene en lang tur i Nordmarka i Oslo og ba om klarhet om veien videre. Jeg var 17 år, og det kom klart for meg: Du skal jobbe innen media, og du skal forkynne i radio. De siste fem årene har jeg drevet vesentlig med det.

Jeg takker ellers for fine tanker fra Knut Haug, Øyvind Rønningstad og Turid Holta.

Ellers har jeg holdt en radiobibeltime, som også foreligger skriftlig. Den er utlagt på bloggen min webpastoren. Se http://norea.no/page.php?mtid=56&elid=3813 Rikt liv i Guds ledelse.

Kommentar #14

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Knut

Publisert rundt 10 år siden
29.05.10 kl. 21:35 skrev Knut Haug:

Takk Arne for ditt spørsmål om mine erfaringer.-Svaret må bli at det er p.gr. av at jeg fikk nåde til å ta imot Kristus, at jeg opplevde denne totale forandring i mitt liv også når det gjelder mitt dagligliv.-Det er jo bare slik at liv og lære hører sammen, ellers blir det jo bare hykleri.-Når det er sagt så ligger det jo en skjult kraft bak dette å bli en Jesu etterfølger. 

...

Takk for ditt svar, Knut.

Jeg leste din skriftsstedhenvisning og jeg oppfatter det du skirver - tror jeg. Det som kan være konklusjonen av dette, slik jeg forstår det, er at Gud har en plan med folk og er konkret til stede, griper inn - når det gjelder åndelige forhold, hvilken vei vi skal gå i vårt forhold til Gud.

Min problemstilling er litt omvendt. Jeg mener at jeg har en usvikelig tro på Guds eksistens og at at Gud faktisk er god og vil meg vel. I enkelte kritiske øyeblikk i livet savner jeg nok å oppleve dette. Ikke i form av overøsing av materielle goder, superhelse og en problemfri tilværelse, men at Gud griper inn, gjør seg synlig og hjelper gjennom de verste krisene - når det virkelig butter i mot.

Begynner å innse at det faktisk ikke er slik. Greit med en slik klargjrøing. Det innebærer imidlertid en betydelig endring i egen forestillingsverden. Men det tåler jeg...

Kommentar #15

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Asbjørn

Publisert rundt 10 år siden
30.05.10 kl. 01:23 skrev Asbjørn Kvalbein:

Arne stiller spørsmål om jeg vil fortelle mer av egne opplevelser når det gjelder ledelse. Ikke for å være vrang, men ut fra en slags åndelig beskjedenhet ønsker jeg ikke det. Det blir for privat, og en masse opplevelser jeg kommer på, kan for andre virke veldig banale.

 ...

Kjære Asbjørn,

Her har du nok misforstått eller ikke helt fått med deg det jeg lurte på: "Spørsmålet er derfor like enkelt som det er komplisert: Griper Gud inn i folks dagligliv, konkret og praktisk? Kan du si noe mer om hva du mener om dette, Asbjørn? Jeg vil lytte spent til dine tanker."

Jeg ville ikke spurt deg om dine private og innerste opplevelser, like lite som jeg har nevnt et eneste ord om hva mine egne utfordringer består i. Jeg har i generelle vendinger gitt til kjenne at jeg har opplevd / opplever en motgang som er tøff å takle. I denne situasjonen henvender jeg meg til Gud og ber om hans milde og hjelpende hånd. Når jeg ikke helt ser Guds rolle i dette, spør jeg andre troende om deres synspunkter på dette. Sørsmålet er for så vidt et enkelt ja/nei spørsmål: Griper Gud inn i folks dagligliv, konkret og praktisk?

Forøvrig viser jeg til min kommentar til Knut overnfor der jeg utdyper noe mer.

Kommentar #16

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Fokus på livet

Publisert rundt 10 år siden

Denne tråden drøfter et tema som ikke er enkelt sett fra denne siden av livet. Livet er ikke rettferdig og Gud er allmektig. Så hvorfor opplever noen lidelse, mens andre ser ut til å seile i medvind hele livet? Eller hvordan skal vi definere medgang eller motgang?

Jeg tror at den enkelte må ta ansvar for eget liv. Jeg har nok møtt noen som har vært så fokusert på finne "Guds plan" at de aldri helt har maktet å legge en egen plan.

Det forhindrer ikke at jeg tror at Gud har en plan, men jeg tror ikke vi er marionetter.

Når vi når den andre siden, da tror jeg at vi vil oppleve at Gud var der, kanskje mest i de tider av livet på jorden da vi trodde han ikke var der.

Kommentar #17

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

RE: Asbjørn

Publisert rundt 10 år siden
30.05.10 kl. 09:45 skrev Arne D. Danielsen:

 Sørsmålet er for så vidt et enkelt ja/nei spørsmål: Griper Gud inn i folks dagligliv, konkret og praktisk?

Selv om dette spørsmålet ble stilt til Asbjørn Kvalbein, så håper jeg det er greit at jeg tar meg den friheten og gir et svar på spørsmålet. Og svaret er, ja.

Kommentar #18

Asbjørn Kvalbein

65 innlegg  150 kommentarer

Griper Gud inn?

Publisert rundt 10 år siden

Takk, Arne, for at du presiserer problemstillingen. Du skriver: "Jeg har i generelle vendinger gitt til kjenne at jeg har opplevd / opplever en motgang som er tøff å takle. I denne situasjonen henvender jeg meg til Gud og ber om hans milde og hjelpende hånd. Når jeg ikke helt ser Guds rolle i dette, spør jeg andre troende om deres synspunkter på dette. Spørsmålet er for så vidt et enkelt ja/nei spørsmål: Griper Gud inn i folks dagligliv, konkret og praktisk?"

Gunnar Lund har allerede svart ja. Jeg istemmer dette ja. Men vil legge til: Gud opptrer ofte på en skjult måte her i verden. Som Luther sa: "Han skjuler seg under sin motsetning". Han kan åpenbare gleden midt i sorgen, tryggheten midt i det nifse, lyset i det dypeste mørket. "Guds kjærlighetsbrev kommer ofte til oss i sortkantede konvolutter." Han åpenbarte sin største kjærlighet på korset. Jesu blod ble til frelse for oss.

Livet med Herren består ofte i rett og slett å vente. Svaret på bønnen min kommer, føler jeg, i tre ord: "Vent på Herren".

Kanskje noen har erfaringer å dele?

Kommentar #19

Arja Larsen

43 innlegg  1011 kommentarer

"Til og med alle hårene på hodet deres er telt"

Publisert rundt 10 år siden

"Til og med alle hårene på hodet deres er telt" sier Jesus i Matt 10,30. Dette viser at Gud er med detaljert hos dem som setter sin lit til Ham. Troen på disse enkle ord skaper hvile og tillit i hjertet. I denne tillit til Gud kan vi møte også større vanskeligheter i livet og ta dem i mot fra samme Gud som styrer i det små. Hvis vi lever i tillits- og avhengighetsforhold med Gud, så lærer vi å ta alt i livet imot fra Ham. Det som går oss imot må være der for å prøve vår tro. Prøvet tro er mer dyrebar enn gull. "Selv om dere nå ikke ser Ham, tror dere likevel på Ham!" 1Pet 1,6-9.

Josef var en ung mann med store drømmer og visjoner, som han hadde fått fra Gud. Likevel var veien for å bli statsminister i Egypt innviklet, lang og ydmykende. Men i medgang og motgang var Herren med ham og velsignet alt han gjorde. Han trengte denne skolegang for å fullføre Guds plan i sitt liv. Gud fant ham trofast. Fra 1 Mos 37 framover. Efter mange oforklarlige år i Egypt skjønte Josef, hvorfor. Han sier til sine brødre som hadde kommet til Egypt for å kjøpe korn: "Gud sendte meg foran dere for å berge liv,...for å bevare en rest for dere på jorden...Det var ikke dere som sendte meg hit men Gud." Guds plan var ikke å gjøre Josef stor, men å berge sitt folk. Det fokuset bør også vi ha i livet. Det er noe Han vil vi skal være for andre.

Valgene vi gjør i det ytre ser jeg som underordnet under tilliten til Gud i det indre nivå. Det er der vi lever. Et gammelt menneske som er bundet til sykeseng eller til rullestol kan være sterkere i Guds plan i tjeneste for andre mennesker enn et ungt og resursterkt menneske, som kan ha valgt sine egne veier "i tjeneste for Gud".

Kommentar #20

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

RE:

Publisert rundt 10 år siden
30.05.10 kl. 13:03 skrev Arja Larsen:

"Til og med alle hårene på hodet deres er telt" sier Jesus i Matt 10,30. Dette viser at Gud er med detaljert hos dem som setter sin lit til Ham. Troen på disse enkle ord skaper hvile og tillit i hjertet. I denne tillit til Gud kan vi møte også større vanskeligheter i livet og ta dem i mot fra samme Gud som styrer i det små. Hvis vi lever i tillits- og avhengighetsforhold med Gud, så lærer vi å ta alt i livet imot fra Ham. Det som går oss imot må være der for å prøve vår tro. Prøvet tro er mer dyrebar enn gull. "Selv om dere nå ikke ser Ham, tror dere likevel på Ham!" 1Pet 1,6-9.

Josef var en ung mann med store drømmer og visjoner, som han hadde fått fra Gud. Likevel var veien for å bli statsminister i Egypt innviklet, lang og ydmykende. Men i medgang og motgang var Herren med ham og velsignet alt han gjorde. Han trengte denne skolegang for å fullføre Guds plan i sitt liv. Gud fant ham trofast. Fra 1 Mos 37 framover. Efter mange oforklarlige år i Egypt skjønte Josef, hvorfor. Han sier til sine brødre som hadde kommet til Egypt for å kjøpe korn: "Gud sendte meg foran dere for å berge liv,...for å bevare en rest for dere på jorden...Det var ikke dere som sendte meg hit men Gud." Guds plan var ikke å gjøre Josef stor, men å berge sitt folk. Det fokuset bør også vi ha i livet. Det er noe Han vil vi skal være for andre.

Valgene vi gjør i det ytre ser jeg som underordnet under tilliten til Gud i det indre nivå. Det er der vi lever. Et gammelt menneske som er bundet til sykeseng eller til rullestol kan være sterkere i Guds plan i tjeneste for andre mennesker enn et ungt og resursterkt menneske, som kan ha valgt sine egne veier "i tjeneste for Gud".

 Dine kommentarer Arja er som glitrende edelstener på disse debattsidene ;)  Måtte bare si det jeg og.

med vennlig hilsen fra mette

Kommentar #21

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

:)

Publisert rundt 10 år siden

Jeg har vel opplevd at når livet er tyngst, da føles Gud milevis unna. Jeg har sjelden erfart noen inngripen fra Gud, de øyeblikkene jeg trengte Ham mest. Jeg forstår det ikke, men det er vel også mye vi ikke skal forstå, -vi ser stykkevis og delt.

Men så igjen, opplever jeg "tilfeldigheter" i hverdagen, som jeg kan undres over om Gud kan ha en finger med i spillet. Sånn som denne uken... Jeg har hele tiden visst at jeg har vært invitert til Ladies Night i Alive Church her i byen. En helaften kun for kvinner, i alle aldre. Da jeg fikk høre om det, ble jeg kjempegira, og betalte de 150 kronene det kostet for å melde seg på. Men i løpet av uka var jeg utrolig mye fram og tilbake om jeg skulle bruke lørdagskvelden min på det... Fredag hadde jeg faktisk bestemt meg for å ikke gå, men så fikk jeg massevis av kommentarer på facebook fra jenter og kvinner som håpet at de ville møte meg der. Og jeg bestemte meg for å gå.

Nå skal det sies, at tidligere på dagen, da jeg hadde i tankene å IKKE dra, var jeg på Amfiet sammen med moren min, fordi hun skulle kjøpe seg noen nye klær. Jeg endte opp med å kjøpe en turkis sommerkjole, helt impulsivt. Lørdagen kom, og jeg tenkte at uansett min sikkerhet fredag, så ville jeg ikke dra den kvelden. Jeg bestemte meg for å besøke ei venninne istedenfor. Men hun kunne ikke den kvelden, og jeg fikk ikke ro for å ikke dra. Så jeg tok på meg den nye sommerkjolen (hadde jeg ikke hatt den, hadde jeg ikke hatt noe å gå med!!), og fikk sitte på med noen jeg kjenner.

Og jeg fikk en fantastisk kveld, sammen med jenter fra 14? år til de helt eldre med sine gråe hår :) Det var kvinner fra alle generasjoner, og vi koste oss med underholdning som kornettspill av You raise me up, sketch av noen av de voksne, så vi lo så tårene trillet! Herlig thai-mat, og pyntede muffins og masse gode kaker til dessær (skulle tro vi var i bryllupp!!). En nydelig dans av ei jente litt yngre enn meg, og fantastisk flott sang av lovsangsteamet. Vi fikk prøveprodukter på hudpleie fra Dødehavet, og alle jentene fikk hver sin rose :) Guttene var til stede, -som kelnere oppkledd i svart og hvitt :) De serverte oss, ryddet, tok oppvasken, og sørget for at ingen av oss jenter trengte å reise oss fra stolen vår :) Jeg er helt ny i denne menigheten, og dette var en flott kveld for å komme mer inn i miljøet, og bli bedre kjent med flere av dem :) Jeg har ikke hatt en så kjekk kveld på lenge!

Og gjennom hele uken planla jeg å ikke dra. Men fikk ikke fred for det. Og kjøpte tilogmed en sommerkjole helt uplanlangt, som det eneste antrekket jeg kunne gått i (har svært lite klær for tiden, pga vektendring og elendig økonomi). Da kan jeg begynne å lure på om Gud virkelig ønsket at jeg skulle være tilstede, hehe :) Jeg liker å tro det vertfall!

Men så gjør det vondt å tenke på, at hvorfor skulle han bry seg om det, men ikke gripe inn da jeg hadde det som vanskeligst? Og det får meg til å lure på om det ikke egentlig var Gud, men et resultat av kristne som er flinke til å inkludere folk, og sørge for å få dem med seg.. Og at kjøpet av kjolen bare var tilfeldig. Og at det på en måte var de gode kreftene som jobbet mot de onde som er destruktive for meg, -sånn helt naturlig og jordnært..

For jeg tror ikke Gud har gitt oss fri vilje med begrensinger nemlig. Jeg tror Gud elsker meg akkuratt like høyt, uansett om jeg velger å dra på en sånn kveld, eller om jeg blir hjemme. Han kan kanskje ha sine meninger om hva som vil være best for meg, men han vil ikke prøve å "manipulere" meg eller lokke meg på noen som helst måte... Fordi jeg selv må ta valgene livet gir meg, og jeg må selv ta både de gode og de dårlige konsekvensene av det.

Så jeg tror faktisk ikke at Gud griper inn, sånn til vanlig. Noen ganger gjør han det, helt klart. Men på det generelle plan, tror jeg Gud ønsker at vi skal ta lærdom av våre erfaringer, og selv skape vår framtid. Og så har vi fått bibelen, som er med å veileder oss til å ta de valg som Gud ønsker for oss. Og kanskje er det der sannheten ligger. I ordet. Som ble menneske. Fordi hvis flere mennesker handler etter Jesu ord, så tror jeg flere vil få oppleve "Guds plan" med livet sitt, -som jeg faktisk tror er å ha det best mulig her i livet, under de forutsetninger vi har. At vi skal være omgitt av gode relasjoner som er tilstede for oss, at vi ikke trenger å være ensomme hvis vi ikke vil det, at vi alltid har noen som har en åpen dør.. :) Vi trenger faktisk ikke tenke så veldig stort, på "å nå alle folkeslag". Begynn med de du har rundt deg her og nå. Familie. Venner. Naboer. Mennesker, kristne og ikke-kristne, trenger desperat Guds godhet (og vi trenger ikke bruke "kristne ord" for å formidle Gud til våre medmennesker! handling taler sterkest!)

Og helt til slutt: Jeg tror vi lett glemmer at de kristne menneskene rundt oss kan ha like store behov for nærhet og hjelp og trøst, som de ikke-kristne. Vi har ofte en tendens til å tenke at de som har blitt frelst, lever et godt og lykkelig liv. Men det kan godt hende at pastoren din, eller personen ved siden av deg i kirkebenken, virkelig trenger en venn. Husk det! :)

Kommentar #22

Arja Larsen

43 innlegg  1011 kommentarer

RE: :)

Publisert rundt 10 år siden

 Hei Silje

Alt det fantastiske du opplevde denne kvelden var realisert av andre kristne som tenkte på sine medmennesker. Disse mennesker hadde fått et kjærlighetsbud fra Gud og de gjorde det Gud hadde sagt til dem: Elsk din neste.

Er det ikke Guds inngripen det hele?

Og som du antyder i slutten av din kommentar, meningen er vel det at vi kristne skal ha øynene åpne for å realisere Guds inngripen.

Kommentar #23

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

:)

Publisert rundt 10 år siden

Jo, det var det jeg kom fram til :) Det viser viktigheten av kristnes tilstedeværelse i verden! :) At liksom Han er verden lys, skal også vi være lys i mørket :)

Kommentar #24

Knut Haug

15 innlegg  140 kommentarer

RE: Knut

Publisert rundt 10 år siden
30.05.10 kl. 09:27 skrev Arne D. Danielsen:29.05.10 kl. 21:35 skrev Knut Haug:

Takk Arne for ditt spørsmål om mine erfaringer.-Svaret må bli at det er p.gr. av at jeg fikk nåde til å ta imot Kristus, at jeg opplevde denne totale forandring i mitt liv også når det gjelder mitt dagligliv.-Det er jo bare slik at liv og lære hører sammen, ellers blir det jo bare hykleri.-Når det er sagt så ligger det jo en skjult kraft bak dette å bli en Jesu etterfølger. 

...

Takk for ditt svar, Knut.

Jeg leste din skriftsstedhenvisning og jeg oppfatter det du skirver - tror jeg. Det som kan være konklusjonen av dette, slik jeg forstår det, er at Gud har en plan med folk og er konkret til stede, griper inn - når det gjelder åndelige forhold, hvilken vei vi skal gå i vårt forhold til Gud.

Min problemstilling er litt omvendt. Jeg mener at jeg har en usvikelig tro på Guds eksistens og at at Gud faktisk er god og vil meg vel. I enkelte kritiske øyeblikk i livet savner jeg nok å oppleve dette. Ikke i form av overøsing av materielle goder, superhelse og en problemfri tilværelse, men at Gud griper inn, gjør seg synlig og hjelper gjennom de verste krisene - når det virkelig butter i mot.

Begynner å innse at det faktisk ikke er slik. Greit med en slik klargjrøing. Det innebærer imidlertid en betydelig endring i egen forestillingsverden. Men det tåler jeg...

 Takk igjen til deg, Arne.--Du oppfatter rett " at Gud har en plan med folk, og er konkret tilstede, griper inn-når det gjelder åndelige forhold, hvilken vei vi skal gå i vårt forhold til Gud"--og jeg vil føye til når vi er villig til det.--Men her er det ofte slik at han i sin nåde og godhet må bøye vår "egenvilje"- og det gjør han på den måte som kan synes å være "smertelig" for oss. -For å få oss lydige.--I denne sammenheng kommer jeg til å tenke på det som står i Brevet til Hebreerne Kap. 12: 1-11.--Kunne gjerne sitere alt som her står,-men håper på at flere lik deg Arne- tar tid til å slå etter hva Skriften  sier oss! - Må Gud velsigne!

Kommentar #25

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Innsikt

Publisert rundt 10 år siden

...

Takk for flere svar og kommentarer - som også har forskjellige konklusjoner. Det er greit nok. Jeg vokter meg vel for å støtte meg til den konklusjonen som jeg trives best med, som er slik jeg ønsker at den skal være. Dette er for meg det aller største av alle trosspørsmål, så lenge jeg, og under forutsetning av at jeg, fullt ut støtter meg til og tror på selve frelses- og forsoningverket - som jo er den viktigste forutsetning for den kristne tro.

For min egen del krever det mye refleksjon og inngående drøfting, studium og bønn for å komme til bunns i dette. Deres innspill er således viktige i denne prosessen. Så, igjen, takk til dere alle for engajsmentet på denne og Silje sin tråd om dette spesielle temaet. 

Rune og Silje mener at det ikke er åpenbart at Gud griper inn i det praktiske livet - i det timelige. Gunnar, Asbjørn og Arje svarer derimot et klart "ja". Asbjørn siterer Luther og Arja viser til Josef i Egypt. Begge disse er gode eksempler som støtter et ubetinget "ja", men sier også noe om hvor vanskelig det kan være å tolke Gus nærvær i alt strevet og motgangen - enten det er Luther, Josef eller Silje og Arne osv.. Knut er på sin side klar på at Gud griper inn i det åndelige forholdet (leste henvisningen din til Hebreerbrevet - som gir trøst og underbygger det du hevder).

Ikke fordi jeg vil et det skal være slik, men fordi jeg alltid har trodd at Gud velsingner dagliglivet og at Han i sin godhet vil og kan hjelpe oss gjennom turbulensen - "Ingen er så trygg i fare, som Guds lille barneskare," så har jeg vanskelig for å tro at det ikke skulle forholde seg slik. Dette er en del av min barentro - og voksentro, men kan gjerne revideres. Det tåler jeg. Sannheten er uansett viktigst.

Uavhengig av mitt ønske om og tro på at Gud er eller kan være tilstede i hverdagen og gjør at vi faktisk kan oppleve at vi er "trygg i fare", så sliter jeg veldig med meningen med det hele dersom ikke dette er en av troens naturlige frukter - og til og med av avgjørende betydning.

Hvis alt i ytterste konsekvens kun dreier seg om evigheten, blir det hele nesten litt absurd, lite konkret - og mindre "interessant" - for å uttrykke det på den måten (må ikke leses bokstavelig). Og da dukker umiddelbart spørsmålet opp; hvorfor er vi i det hele tatt født, hva har vi her å gjøre dersom det egentlig er et venterom for evigheten. Da er det helt åpenbare at det beste valget ville være aldri å komme inn i denne verden - ettersom altså bare et mindretall tror på Kristi gjerning. Risikone for å feile i løpet av dette livet er betydelig større enn å få en plass i eveigheten. Da sier det seg selv at det hele ville være meningsløst. Da kunne Gud spart oss for den risikosporten det er å være et menneske. Blant annet derfor tror jeg at Gud i stor grad velsigner og beskytter (om man vil) de som tror på ham i hverdagen - også her i "venterommet." For meg blir det således også en intelektuell torsøvelse. Det er vansklig å tro på det fullstedig meningsløse og urimelige.

Asbjørn, jeg har foreløpig ikke hatt anlending til å leses henvisningen (linken) til bibeltimen din enda, men det skal jeg gjøre - med store interesse.

Kommentar #26

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Arne

Publisert rundt 10 år siden

Hei Arne

Du skriver: Rune og Silje mener at det ikke er åpenbart at Gud griper inn i det praktiske livet - i det timelige. Gunnar, Asbjørn og Arje svarer derimot et klart "ja". Asbjørn siterer Luther og Arja viser til Josef i Egypt. Begge disse er gode eksempler som støtter et ubetinget "ja", men sier også noe om hvor vanskelig det kan være å tolke Gus nærvær i alt strevet og motgangen - enten det er Luther, Josef eller Silje og Arne osv.. Knut er på sin side klar på at Gud griper inn i det åndelige forholdet (leste henvisningen din til Hebreerbrevet - som gir trøst og underbygger det du hevder).

---------------------------------------------

Nå mener jeg ikke at det "ikke er åpnebart at Gud griper inn i det praktiske livet" - til det er eksemplene for mange både i mitt eget liv og i min kones på at han nettopp gjør det. Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan konludere med at jeg mener det utfra mitt lille innlegg:

30.05.10 kl. 10:30 skrev Rune Tveit:

Denne tråden drøfter et tema som ikke er enkelt sett fra denne siden av livet. Livet er ikke rettferdig og Gud er allmektig. Så hvorfor opplever noen lidelse, mens andre ser ut til å seile i medvind hele livet? Eller hvordan skal vi definere medgang eller motgang?

Jeg tror at den enkelte må ta ansvar for eget liv. Jeg har nok møtt noen som har vært så fokusert på finne "Guds plan" at de aldri helt har maktet å legge en egen plan.

Det forhindrer ikke at jeg tror at Gud har en plan, men jeg tror ikke vi er marionetter.

Når vi når den andre siden, da tror jeg at vi vil oppleve at Gud var der, kanskje mest i de tider av livet på jorden da vi trodde han ikke var der.

 Det jeg peker på i mitt innlegg er det kan være vanskelig å forstå Gud, og at det er en del av livet her det også.

Og selvsagt har jeg møtt noen mennesker som ser ut til å fullføre Guds plan i sitt liv, mens andre strever. Og så prøver jeg å fokusere på at det hele nok vil få sine svar en dag.

Kommentar #27

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

RE: Arne

Publisert rundt 10 år siden
31.05.10 kl. 06:54 skrev Rune Tveit:

Hei Arne

Du skriver: Rune og Silje mener at det ikke er åpenbart at Gud griper inn i det praktiske livet - i det timelige. Gunnar, Asbjørn og Arje svarer derimot et klart "ja". Asbjørn siterer Luther og Arja viser til Josef i Egypt. Begge disse er gode eksempler som støtter et ubetinget "ja", men sier også noe om hvor vanskelig det kan være å tolke Gus nærvær i alt strevet og motgangen - enten det er Luther, Josef eller Silje og Arne osv.. Knut er på sin side klar på at Gud griper inn i det åndelige forholdet (leste henvisningen din til Hebreerbrevet - som gir trøst og underbygger det du hevder).

---------------------------------------------

Nå mener jeg ikke at det "ikke er åpnebart at Gud griper inn i det praktiske livet" - til det er eksemplene for mange både i mitt eget liv og i min kones på at han nettopp gjør det. Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan konludere med at jeg mener det utfra mitt lille innlegg:

30.05.10 kl. 10:30 skrev Rune Tveit:

Denne tråden drøfter et tema som ikke er enkelt sett fra denne siden av livet. Livet er ikke rettferdig og Gud er allmektig. Så hvorfor opplever noen lidelse, mens andre ser ut til å seile i medvind hele livet? Eller hvordan skal vi definere medgang eller motgang?

Jeg tror at den enkelte må ta ansvar for eget liv. Jeg har nok møtt noen som har vært så fokusert på finne "Guds plan" at de aldri helt har maktet å legge en egen plan.

Det forhindrer ikke at jeg tror at Gud har en plan, men jeg tror ikke vi er marionetter.

Når vi når den andre siden, da tror jeg at vi vil oppleve at Gud var der, kanskje mest i de tider av livet på jorden da vi trodde han ikke var der.

 Det jeg peker på i mitt innlegg er det kan være vanskelig å forstå Gud, og at det er en del av livet her det også.

Og selvsagt har jeg møtt noen mennesker som ser ut til å fullføre Guds plan i sitt liv, mens andre strever. Og så prøver jeg å fokusere på at det hele nok vil få sine svar en dag.

 ...

Hei Rune,

Når jeg leser din forrige kommentar igjen, er det ikke åpenbart for meg hvordan jeg oppfatter det, men etter din klargjøring forstår jeg det. Da oppfatter jeg et du er på "ja"-siden i dette spørsmålet, Rune. :)

For å unngå eventuell misforståelse, vil jeg pressisere at jeg på ingen måte driver en "ja"-kampanje. Det er naturligvis helt uinteressant. Det som er interessant er synspunkter og erfaringer fra de som har synspunker i dette spørsmålet. Takk for ditt bidrag i dette, Rune.

Du konkluderer med at Guds tilstedeværelse og nærvær i dagliglivet kan oppleves forskjellig blant de troende, og at du selv og dine er blant de som opplever dette på en klar måte. Takk for at du delte dette med meg / oss. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere