Kjetil Kringlebotten

17

Kropp og einskap

Publisert: 22. apr 2009

I den nikenske truvedkjenninga vedkjenner vi at vi trur på "éi heilag, ålmenn [katolsk] og apostolisk kyrkje." Og i Joh 17:21-23 ber Kristus at vi må vera eitt, slik at verda skal "skjøna at du har sendt meg, og at du har elska dei slik du har elska meg." (v. 23) Men kva er det som kjenneteiknar denne einskapen? Slik eg ser det, er det svært klart att Kristus snakkar om ein synleg, konkret og handgripleg einskap, ein einskap som folk kan sjå, jmf. v. 23. Dette ser vi også klart i 1. Korintarbrev der Paulus ein stad kallar kriste for ein kropp (1Kor 12,12-13), og ein annan stad knyt denne einskapen saman med nattverden: "Velsigningsbegeret som vi velsignar, gjev det ikkje del i Kristi blod? Brødet som vi bryt, gjev det ikkje del i Kristi kropp? Fordi det er eitt brød, er vi alle éin kropp. For vi har alle del i det eine brødet." (1Kor 10:16-17)

Men betyr ikkje dette at den protestantiske læra om at alle har einskap i Kristus, at einskapen er "usynleg," ikkje held vatn? Vil ikkje dette vere ein slags ekklesiologisk doketisme, dvs. eit kyrkjesyn som ser på det kroppslege som noko tilsynelatande? (Bryan Cross har skrive litt om dett her og her.) Kan vi som ikkje er med-lemmar i dei historiske kyrkjesamfunna, dvs. Den katolske og Den ortodokse kyrkja, seie at vi er lemmar på Kristi kropp? Vil ikkje det kroppslege ved kyrkja bety at ho skal vera synleg og konkret?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Asbjørn Kvalbein

65 innlegg  150 kommentarer

Kirken består av mennesker

Publisert over 10 år siden

I Det nye testamente ser vi at de første menighetene blir omtalt på en personlig måte. Brevene er rettet til "de hellige som bor i ..." På den tiden hadde man ingen kirkebygninger, ingen overordnet organisering, ingen kirkesamfunn. Det ble naturligvis nødvendig med slik tilrettelegging etter hvert. Men jeg synes det er befriende og riktig slik Luther forklarer, at "kirken er de helliges samfunn", det vil si fellesskapet av kristne mennesker.  Det er jo da en usynlig størrelse. Derfor føyes det raskt til at blant dem forkynnes evangeliet rett og forvaltes sakramentene på rett måte. Når Guds folk samles om evangeliet og de hellige gavene og lar seg fornye og korrigere av dem, da er kirken der. Kirken er usynlig i den forstand at du vet ikke om noen bare "later som" eller lever i synd. Bare Gud selv vet hvem som oppriktig tror. Dessuten ser vi ikke kirken i hverdagen, for da er "de hellige" på bussen, på skolen, i butikken, spredt i sitt arbeid blant alle andre. Altså: Det håndgripelige trenger ikke være bygninger eller institusjoner, men troende som kommer sammen, enten det er i en katedral, en husmenighet, en bølgeblikkirke i Afrika eller i en bibelgruppe. Dette er et både kroppslig og inkarnert kirkesyn. Skal vi være lemmer på Kristi kropp, må vi nettopp som menighet være mennesker av kjøtt og blod.

Kommentar #2

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

RE: Kirken består av mennesker

Publisert over 10 år siden

"Men jeg synes det er befriende og riktig slik Luther forklarer, at "kirken er de helliges samfunn", det vil si fellesskapet av kristne mennesker.  Det er jo da en usynlig størrelse."

Eg er einig i at dei samla seg lokalt, men dei var jo i (formell) einskap med dei andre kyrkjene. Og vil ikkje Luther sin definisjon enda opp som ein slik "ekklesiologisk doketisme" der det lekamlege ved kyrkja vert definert som noko tilsynelatande?

Altså: Det håndgripelige trenger ikke være bygninger eller institusjoner, men troende som kommer sammen, enten det er i en katedral, en husmenighet, en bølgeblikkirke i Afrika eller i en bibelgruppe. Dette er et både kroppslig og inkarnert kirkesyn. Skal vi være lemmer på Kristi kropp, må vi nettopp som menighet være mennesker av kjøtt og blod.

Kanskje er eg litt for filosofisk anlagt, men eg meiner at doktrinell einskap er ein føresetnad for kristen einskap. "Ha eitt og same sinnelag" heiter det ein stad. Har vi denne einskapen i dogmene? Eg har skrive litt meir om dette her: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat14/thread112/

PS! Eg er sjølv medlem i Dnk.

Kommentar #3

Asbjørn Kvalbein

65 innlegg  150 kommentarer

Formell einskap?

Publisert over 10 år siden

Jeg tror ikke de første kristne hadde annen formell einskap med hverandre enn at de holdt seg til apostlenes lære. Jeg er enig med deg: Enhet i lære og avvisning av vranglære er viktig. Men vi har lært at en trenger ikke ha enhet i alle slags menneskelige skikker. Hvis det blir viktig, havner vi i en sekterisme som ikke kan anerkjenne trossøsken i Bolivia eller Indonesia. Om noen vil stå i statskirken eller andre i Frikirken, så vil jeg ikke avvise dem, for vi har troen på Kristus og bekjennelsen til Hans navn felles. Og da selvsagt med full respekt for Bibelen som norm. (Jeg er også medlem i DnK)

Kommentar #4

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

RE: Formell einskap?

Publisert over 10 år siden

 

22.04.09 kl. 20:06 skrev Asbjørn Kvalbein:

Jeg tror ikke de første kristne hadde annen formell einskap med hverandre enn at de holdt seg til apostlenes lære.

 

Kan du forklare kvifor du trur dette? Eg ser noko heilt anna når eg les Bibelen. Eg ser kyrkjelydar med hyrdar der apostlane har ein autoritet som dei gav vidare ved handpålegging. Paulus skriv slik til Timoteus: "Difor vil eg minna deg om dette: Lat Guds nådegåve i deg flamma opp på nytt, den du fekk då eg la hendene på deg!" (2Tim 1:6) Eg trur denne nådegåva var nådegåva til å vera apostle/prest. Dette vert jo også bekrefta i kyrkjehistoria. Eg ser ingen grunn til å forkasta denne kjennsgjerninga.

Kommentar #5

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

RE: Menneskelege skikkar

Publisert over 10 år siden

Og kan du forklara kva du meiner med "menneskelege skikkar"? Er nattverden ein "menneskeleg skikk"? Er tidebønene ein "menneskeleg skikk"? Og kan du også med det same forklare kvifor vi ikkje skal handla oss til "menneskelege skikkar"? Er vi ikkje menneske?

Kommentar #6

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Synlig enhet

Publisert over 9 år siden
22.04.09 kl. 17:04 skrev Kjetil Kringlebotten:

Men betyr ikkje dette at den protestantiske læra om at alle har einskap i Kristus, at einskapen er "usynleg," ikkje held vatn? Vil ikkje dette vere ein slags ekklesiologisk doketisme, dvs. eit kyrkjesyn som ser på det kroppslege som noko tilsynelatande? (Bryan Cross har skrive litt om dett her og her.)  Vil ikkje det kroppslege ved kyrkja bety at ho skal vera synleg og konkret?

Hei Kjetil!

Det var nettopp da jeg begynte å innse at Jesus krever SYNLIG enhet at jeg innså at det ikke fantes noen vei utenom Den katolske kirke for meg. <!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:roman; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1107304683 0 0 159 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-bidi-font-family:"Times New Roman";} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; font-size:10.0pt; mso-ansi-font-size:10.0pt; mso-bidi-font-size:10.0pt; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-hansi-font-family:Calibri;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:72.0pt 72.0pt 72.0pt 72.0pt; mso-header-margin:36.0pt; mso-footer-margin:36.0pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> Fordi det å arbeide for Kirkens enhet er en guddommelig befaling. Jesus bad inderlig om at vi skal være ett ”for at verden skal tro”. Hvis vi ikke er ett, svikter vi det oppdraget. Man kan si hva man vil om den usynlige enheten i Guds kirke, men det verden ser er kaos, oppsmuldring og stadig mer splittelse. Jeg kan ikke med min beste vilje se at det er etter Guds vilje at folket hans i en liten bygd smuldrer opp i løsrevne husmenigheter og sju kirkesamfunn. Splittelsen skader vår evne til å bringe troen videre til nye mennesker. Jo, det kroppslige ved Kirken innebære at hun er synlig og konkret - ellers ender man så absolutt opp i "ein slags ekklesiologisk doketisme".

For øvrig: Takk for din deltakelse på Verdidebatt. Har satt pris på dine innspill de siste dagene!

Vennlig hilsen

Ragnhild

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
26 dager siden / 1889 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1626 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
26 dager siden / 1585 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 1583 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
17 dager siden / 1439 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1360 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
15 dager siden / 1343 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
30 dager siden / 1179 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere