Verdidebatt

lovens bokstav

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er kommet en del kommentarer, jeg kan ikke svare en og en. Jeg har det travelt for tiden. Spørsmålet er altså om vi som er gammelgifte - altså gift før 31.12.09 lever i et gyldig ekteskap? Partnerne, som hadde en lov omtrent identisk lik ekteskapsloven, har anledning til å si nei. Friele vil ikke, det ikke derfor hun er sint på meg. Det er gammelt grums. Men ingen nye kan bli partnere.

Ingen nye kan heller bli gift etter gammel ekteskapslov - de blir likekjønnet gift enten de liker det eller ikke. Vi som er gammelt gifte blir også det, ekteskapsloven som vi giftet oss etter, er utdatert den også. Den likekjønnete loven har nemlig tilbakevirkende kraft for oss, ikke for partnere. Det burde jo en del stusse over.

Den rødgrønne regjeringen behandler ekteskapet som en forening, der nå også homofile kan bli medlem. Men ekteskapet er et forhold mellom flere parter, lovteksten har betydning og myndighetenes krav til hvem som kan gifte seg spiller en rolle for ekteskapets innhold. Mange mener sikkert fremdeles at man skal være lydig mot myndighetene, og la de bestemme hva som er lov, og man skal ikke tenke selv. Kanskje kristne er spesielt underdanige? Mange i Norge har til nå stolt på myndighetene vet hva et ekteskap er. De fleste har antagelig ikke lest ekteskapsloven før de giftet seg, kanskje leser de den aldri. De fleste oppdager først at lovteksten spiller en rolle, når de av en eller annen grunn blir skilt. Da har for eksempel mange kvinner funnet ut at det å ha vært gift i mange år, ikke har gitt dem pensjonspoenger osv.,osv. Ekteskapet har i årtusener betydd heterofilt samliv, mann, kvinne og felles barn, og basert på familien.  Det er nå borte vekk - les forarbeidene til loven, der er en brud nå kvinne/mann og en brudom er mann/kvinne.

Det kristne bildet av Jesus som brudgom og kirken/meningheten, bruden, forsvinner. Det er ikke kjønnsnøytralt. Gud er ikke far, men kvinne/mor/medmor/medfar - hva blir det neste?

Nå har selve fundamentet for ekteskapet blitt endret. Det har alltid funnet sted endringer i ekteskapsloven. Noen har ført til at folk har fått velge hvilken lov de skal holde seg til, den gamle eller den nye. Altså slik partnere får nå. I 1927 fikk alle gifte i Norge anledning til å si ja eller nei til ny ekteskapslov, da gjaldt det formuesforholdene mellom mann og kvinne. En del valgte faktisk å beholde den gamle ordningen som ga mannen kontroll med familiens formue.

Stortingsflertallet har nå vedtatt at ekteskapet er likekjønnet, basert på bioteknologi og barnemarked (kjøp, salg og behandling av humanmateriale, sæd, egg, surrogatmødre, tekniske prosesser, inseminasjon osv. osv. se bioteknologinemnda hjemmeside, altså radikalt annerledes enn familiens verden og det loven sa da vi gift fra før 1.1.09. De nye gifte, altså fra 1.1.09, er likekjønnet gifte, de er gift i følge en lov, der familien ikke lenger er ekteskapets juridiske grunnlag.

Men både det gamle ekteskapet og likekjønnete ekteskapet krever samtykke fra begge partene - det vil altså ikke bare si at de sier ja til hverandre (eller ovenfor Gud), men de sier også ja i forhold til en lov. De fleste kristne kan ikke bruke likekjønnet ekteskapslov, fordi den bygger på barnemarkedet, altså på planlagte farløse eller morløse barn. Loven strider altså mot barnets menneskerettigheter og dets krav på å få leve med mor og far, så sant mulig. De aller fleste barn i Norge gjør det idag, 3 av 4, de som ikke gjør det har enten mistet mor eller far, en eller begge er døde, eller far eller mor er flyttet og bor et annet sted, eller forsvunnet. Svært få barn har mor eller far som har planlagt at de skal frataes den andre foreldren. Vi kjenner gjennom media noen kvinner fra LLH, en forfatterinne og tidligere justisminister, to - tre menn som har vært i USA, et prestepar i Valdres, og noen anonyme som har deltatt i noen debatter. På en konferense i mai 08 møtte jeg et par. Det er ikke mange barn. I Aftenposten 22.05.09 fortalte Ingun Bøhn om seg selv - det er ikke kult, det svir å ha en sædklatt til far. Likekjønnet ekteskap er et psykologisk eksperiment som ingen barn bør draes inn i. De barn som har vært mye omtalt i media, som Sofie Frøysaa, er laget i mors heterofile periode, de har kjent sin far og gjør det fremdeles.

Men hvis loven blir stående og mange tror at dette er helt ok., barn trenger enten ikke far, eller mor, kanskje ingen av dem - hvor mange planlage farløse eller morløse barn får vi da?

Jeg og veldig mange jeg kjenner ville aldri giftet meg likekjønnet. Samboerskapet er nå et reelt alternativ, 1. juli får samboere de fleste av ekteskapets rettigheter, spesielt om de har felles barn. Når vi gammelgifte nå ikke får si ja eller nei, er det mangel på respekt for den enkelte person som har en uomtvistelig rett til å samtykke. Samtykke er en av ekteskapsbetingelse at ekteskapet er inngått av fri vilje. Tvangsekteskap er ugyldige etter norsk lov. Det er ingen forskjell på gammelgifte og partnere i så måte: Vi har rett til å samtykke, til likebehandling, også når vi er en stor majoritet. Overgrep ovenfor den kristne majoriteten ødelegger demokratiet og respekten for myndigheten.

Eller er det noen som mener at kristne ikke kan gjøre opprør og kreve at de blir hørt og får respekt? Det er visst det, selv i kirken.

Kjærligheten kan de fleste bevare også i samboerskapet. Ekteskapet beviser ikke kjærlighet, men gir familien en forrang i samfunnet. Det mener jeg den skal ha.

Etter min oppfatning er det bare de som selv ville velge likekjønnet ekteskap og altså gi hverandre et ja under denne loven, i kirken eller andre steder, som er gyldig gift i Norge idag. De som virkelig samtykker til loven i eget liv. Alle andre lever nå ubeskyttet og utsatt, det er selvfølgelig lett å forstå at regjeringen ikke ville foreta en konsekvensanalyse.

Men: Ingen rødgrønn politiker kan tvangsgifte oss andre. Norske ektepar som ikke deler synet på at barn kan fratas mor eller far alt etter som en mann eller kvinne bestemmer seg for det, hvilket likekjønnet ekteskap bygger på, de lever ikke lenger i et gyldig ekteskap. De samtykker ikke til at man kan gifte seg med alle og enhver (både mann og kvinne), eller til at et barn kan ikke både ha en far og en medmor. Dette er altså en personlig sak.

Den som vil kan selvfølgelig si at jeg bestemmer ikke over mitt ekteskap, det gjør de rød - grønne. De kan gi fra sin myndighet.

Hvis ekteskapet er en forening er den nå åpnet for alle. Denne er ikke begrenset til mann, kvinne, ikke til paret, ikke til totallet - men som i Canada, kan det fort bli polygami ut av det. Når det ikke finnes grenser, så finnes det ikke grenser. Eller hva tror man? Vi får vente og se.

Jeg og min mann og endel andre ektepar (vi kan bli veldig mange om vi vil, bare så det er klart), skal prøve saken for retten. Det er en enkel sak: Retten til å samtykke og likebehandles med partnere. Når Friele kan si nei, må jeg kunne det. I boken min Kampen om ekteskapet og barnet, konsekvenser, argumenter og analyser, Luther forlag, står det en del om denne saken. Bare det at mange kjøper boken (198 kr.) er en protest mot likekjønnet ekteskap og det nedverdigende synet på familien og barnet som følger med. Antagelig var dette destruktive synet utgangspunktet for at en liten, men veldig rik forening, LLH (ca. 2000 medlemmer, se hjemmeside) og en homofil statsekretær Kjell Erik Øye, fikk kontrollen med norsk familiepolitikk. Om boken kjøpes og brukes - kan vi ta det gamle ekteskapet tilbake.

Ikke sitt hjemme - si ifra!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt