Vrengbilder av islam

Det er et betydelig behov for besinnelse i deler av det norske samfunnets omgang med islam og muslimer. Det har de siste årene vokst frem en ideologipreget antiislamisme som blant annet postulerer at islam ikke er en religion, men en totalitær ideologi, åpenbart i den hensikt å svekke eller helt eliminere muslimers likeverdige krav på religionsfrihet. Det har også blitt vanlig å hevde at islam er den siste tilveksten på den totalitære aksen, den store trusselen mot "europeisk sivilisasjon" etter nazismen og kommunismen.

Kritikk av konservativ religion er både legitimt og nødvendig, og det gjelder naturligvis også den undertrykkelse som finner sted og de overgrep som begås i islams navn. Den typen slagordpreget retorikk rettet mot islam og muslimer som vi ser stadig mer av i Norge, er imidlertid noe mer og noe annet - den ligner mer på et retorisk forsøk på å jevne islam som sådan med jorden.

Å sammenligne islam med politiske ideologier som hver av dem har forvoldt millioner av menneskers død i noen av de verste utrenskningene menneskeheten har sett, være seg i Hitlers Tyskland eller Stalins Russland, eller for den saks skyld Røde Khmers Kambodsja, er like feil som det er uanstendig. Å være muslim er ikke det samme som å være medlem av NSDAP, og verken Pakistan eller Indonesia er Det tredje riket.

Vi vil også gjøre klokt i å rette frykten mer mot oss selv. De politiske og ideologiske katastrofene som har rammet Europa, har vært europeiske oppfinnelser, og forholdet mellom "den europeiske sivilisasjons" verdier og kommunismen og nazismen er langt mer komplekst enn man skulle ha foretrukket. Som den store russiske dikteren Joseph Brodsky, et av kommunismens mest kjente offer, insisterte på: Kommunismens ødeleggelser sprang i siste instans ut av opplysningstiden tankegods. På tilsvarende vis har Zygmunt Bauman påpekt at Holocaust er tett forbundet med sentrale trekk ved moderne samfunn.

Antisemittiske holdninger i Europa er dessverre også per i dag statistisk langt mer omfattende enn at muslimer kommer i nærheten av å stå for det hele. At muslimhatet også er stort og trolig økende, og gjerne gjenfinnes i de samme delene av befolkningen som antisemittismen, attesteres av de samme undersøkelsene. Jeg tillater meg å sitere fyldig fra Pew Global Attitudes Project (september 2008):

A spring 2008 survey by the Pew Research Center?s Pew Global Attitudes Project finds 46% of the Spanish rating Jews unfavorably. More than a third of Russians (34%) and Poles (36%) echo this view. Somewhat fewer, but still significant numbers of the Germans (25%) and French (20%) interviewed also express negative opinions of Jews. These percentages are all higher than obtained in comparable Pew surveys taken in recent years. In a number of countries, the increase has been especially notable between 2006 and 2008.

Great Britain stands out as the only European country included in the survey where there has not been a substantial increase in anti-Semitic attitudes. Just 9% of the British rate Jews unfavorably, which is largely unchanged from recent years. And relatively small percentages in both Australia (11%) and the United States (7%) continue to view Jews unfavorably.

Opinions about Muslims in almost all of these countries are considerably more negative than are views of Jews. Fully half of Spanish (52%) and German respondents (50%) rate Muslims unfavorably. Opinions about Muslims are somewhat less negative in Poland (46%) and considerably less negative in France (38%). About one-in-four in Britain and the United States (23% each) also voice unfavorable views of Muslims. Overall, there is a clear relationship between anti-Jewish and anti-Muslim attitudes: publics that view Jews unfavorably also tend to see Muslims in a negative light.

A notable parallel between anti-Muslim and anti-Jewish opinion in Western Europe is that both sentiments are most prevalent among the same groups of people. Older people and those with less education are more anti-Semitic and anti-Muslim than are younger people or those with more education. Looking at combined data from France, Germany and Spain ? the three Western European countries where unfavorable opinions of Jews are most common ? people ages 50 and older express more negative views of both Jews and Muslims than do those younger than 50. Similarly, Europeans who have not attended college are consistently more likely than those who have to hold unfavorable opinions of both groups.

[ http://pewglobal.org/2008/09/17/unfavorable-views-of-jews-and-muslims-on-the-increase-in-europe/ ]

Det er åpenbart at Europa stadig har et problem med antisemittisme som går langt utenfor antisemittismen som finnes blant muslimer. Dette ble gjort spesielt tydelig under det nylige valget i Ungarn, da det Pilkors-inspirerte, åpent antisemittiske partiet Jobbik fikk 16 prosent av stemmene. Antisemittismen i Polen er spesielt rystende, gitt at Polen var et primært åsted for Holocaust. Dette er dessverre en farsott den europeiske sivilisasjonen selv har et eierskap til og et ansvar for.

I det siste har jeg også sett flere referanser til den beundring som fantes i Hitler-Tyskland for arabere og islam, og antisemittiske holdninger i muslimske miljøer på den samme tiden. Dette er en del av historien, akkurat som mange europeiske kirkers samarbeid med nazisme og fascisme dessverre er en del av historien. Nazismen hadde betydelig kristen støtte i Tyskland, Franco styrte ikke minst på grunnlag av den spanske kirken, og Mussolini møtte tafatt motstand i Pavestaten. Det var heller ingen mangel på gode, norske kristne som støttet Nasjonal Samling. Historien er mangefasettert, og det er ingen som helst problemer å grave frem inkriminerende forhold i alle leirer. Farlig blir det når man blir selektiv i utvelgelsen – når noen velger å betrakte islam og muslimer utelukkende gjennom de samme negative forholdene som vi nedtoner eller helt fornekter hos oss selv.

Bare som ett eksempel på hvor selektivt vi skriver historien: I den norske debatten om europeisk sivilisasjon vs. islam kan jeg ikke huske å ha sett en eneste referanse til de hundretusener av algeriere som ble drept gjennom Frankrikes desperate krig for å beholde en koloni. Dette var ikke i fjern, historisk tid, men på 1950-tallet. Det samme moderne Frankrike som forbyr jenter av blant annet algerisk bakgrunn å gå på skolen i hijab (35 prosent av de franske muslimene har bakgrunn fra Algerie), går stadig langt i å fornekte Algeriekrigens grusomheter og eget ansvar. Det gir en nokså presis diagnose på helsetilstanden til den vestlige sivilisasjonen - og det i landet som betraktes som et primært arnested for vestlig opplysningstenkning.

Enhver ideologisering, herunder den pågående ideologiseringen av en muslimsk fare, blir til ikke minst gjennom hva man gjør seg blind for. Jeg mener verken å benekte problemet med ekstreme utgaver av islam, eller at antisemittisme også er et problem blant muslimer. Mitt poeng er at antiislamismen verken er mer redelig eller mer innsiktsfull enn islamismen. Begge skriver en historie som langt fra er Historien, men en ”Greatest Hits” over egne fortrinn og den andres feil, kun egnet til å rettferdiggjøre egen ideologi.

Problemet er for resten av oss, som stadig må leve i en verden som i alt for stor grad preges av ekstremistene på begge sider.