Verdidebatt

Hva menes det med uttrykket ”Herrens Dag”?

Av Tor Martinsen
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Jeg ser at flere tillegger Herrens dag for å være Sabbaten eller søndagen. Jeg mener jeg har gode grunner til å mene at dette er en feiltolkning av skriften.
-- Det er dokumentert av historikere at det var keiser Konstantin den store som innførte den første søndagsloven (mars 321), og er dermed opphavet til at sabbaten i kirkelig betydning ble endret fra lørdag som er ukens syvende dag til søndag som er ukens første dag, og derfor har vi i dag to forskjellige ”helligdager”; den syvende dags sabbat og søndagen.                                 

Fra DKK: En gang før år 100 begynte man å kalle søndagen for «Herrens dag», etter den oppstandne Herre, Jesus Kristus. Allerede i Johannes' Åpenbaring finner vi uttrykket (Åp. 1,10). Ved å gi dagen denne tittel, definerte de kristne Herren Jesus som seierherren over alle andre «herrer», ikke minst over de romerske keisere som påberopte seg guddommelighet. Navnet ledet også tankene hen til Herrens siste måltid. Herrens Dag er forblitt Kirkens offisielle tittel på denne dag. http://www.katolsk.no/artikler/sondagen.htm (min utheving)

Denne dagen som har fått Den katolske kirkes offisielle tittel ”Herrens dag” er paradoksalt nok torsdagen, ettersom det var på denne dag vår Herre Jesus Kristus innstiftet nattverden. Allikevel, og det er dette som er så paradoksalt, bruker den samme kirke den samme tittel på søndagen! Forstå det den som kan.

Forts. fra DKK: Den latinske navneform ligger til grunn for italiensk, spansk, portugisisk og fransk. I andre språkområder slo man seg til ro med det germanske navn, solens dag. Men isteden for å minnes den hedenske soltilbedelse, omtolket man navnet: Solen er jo det største lys, og fikk representere Kristus, «verdens lys» (Joh 8,12; 9,5; 12,46), det lys som åpenbarer Gud for hedningene (Luk 2,32), «det sanne lys, det som opplyser hvert menneske» (Joh 1,9). At solen ble hyllet som livgivende og som uovervinnelig (jfr. solfestene midtvinters) var også noe som lett lot seg overføre på Herren Jesus. http://www.katolsk.no/artikler/sondagen.htm

Jeg håper dere legger merke til at det er DKKs tradisjon som er avgjørende for hvilken dag som skal være Herrens dag, eller sabbaten. Det står som du leste: "Herrens Dag er forblitt Kirkens offisielle tittel på denne dag." Det er altså DKK som har valgt denne dagen, søndagen, som Herrens dag, sabbaten. Dette skjedde som det fremkommer av teksten i det første århundre, og DKK kommer også med halvsannheter når det gjelder å rotfeste dette synet i virkeligheten. Det er riktig at Johannes i Åp. 1, 10 sier "Herrens dag", men det kommer ikke fram av teksten hva dette dreier seg om.

-- Denne vrangforestillingen ble innført i kirken for å legalisere søndagshelligholdelse dvs. legalisere flyttingen av sabbaten fra lørdagen, ukens syvende dag til søndagen, ukens første dag. Grunnen er i følge pavemakten at Jesus stod opp fra de døde på en søndag. Dette er ikke annet enn et fabrikkert ”bevis” som skal underbygge DKKs påstand om at Herrens Sabbat har blitt flyttet fra ukens syvende dag – lørdagen – til ukens første dag som er søndag. Som vi ser av utdraget fra DKKs nettsider (over), har DKK et forklaringsproblem all den tid de først sier at det er søndagen som er Herrens Dag samtidig som tankene ledes hen til nattverden som vitterlig ble innstiftet på Skjærtorsdag. Hvordan skal vi tolke et slikt tvetydig utsagn? 
Hvor i Bibelen finner vi at Herrens Dag er Sabbaten eller søndagen?
At Herrens Dag skulle bety Sabbaten eller søndagen er ikke nevnt med et eneste vers i Bibelen, ikke med et eneste ord er det nevnt. Det som derimot er nevnt i forbindelse med Herrens Dag er dommedag, noe som forekommer 27 ganger. Hver gang uttrykket ”Herrens Dag” er brukt i Bibelen, 21 ganger i GT og 6 ganger i NT (inkl. Joh. Åp. 1, 10), så er det nevnt i forbindelse med dommedag. Verset i Johannes Åpenbaring 1, 10 har ikke en like klar forbindelse til dommedag som de øvrige 26 versene, men i likhet med alle andre vers i Bibelen må dette også leses og tolkes i sin kontekst. For å forstå verset og finne ut hvor Johannes befinner seg er det viktig å ta hele innholdet i Joh. Åp med i betraktningen når vi prøver å finne ut dette. Altså, hvor befinner Johannes seg hen, og hva ser han?                                                         
Den første indikasjonen finner vi i versene etter Åp. 1, 10, m.a.o. fra vers 11 til 20 hvor han ser ”en som var lik en menneskesønn”, og som vi vet er dette Jesus Kristus og han befinner seg jo i himmelen. Da befinner også Johannes seg i himmelen også, ikke fysisk men i ”Ånden” eller ved hjelp av den hellige Ånd er Johannes hensatt/bortrykket til himmelen. At Johannes er hensatt til Himmelen finner vi også i Åp 4, 4 og 20, 4. Fra sin hensatte plass i himmelen ser Johannes hele kirkens historie utspille seg fra sin samtid og helt til det som skal utspille seg på jorden i den siste tiden, som er lik dommedag som utvidet begrep. Derfor er det nærliggende å tro at det er dommedag Johannes refererer til når han skriver Herrens Dag. Johannes, som alle andre forfattere av de nytestamentlige bøkene, bruker ofte uttrykk fra GT i sine skrifter, og hver gang så blir dette tolket slik den opprinnelige skriften i GT blir tolket. Hvorfor skulle det da plutselig legges en annen betydning i uttykket, eller hvorfor skal uttykket tolkes på en annen måte enn den opprinnelige betydningen som er helt åpenbar i de 26 andre versene som refererer til Herrens dag? Det finnes ikke et godt argument som skulle tilsi dette. Et annet argument som tilsier at det er dommedag som menes er jo at det er Jesus som gir Johannes hans åpenbaring på samme måte som profetene i GT fikk sine åpenbaringer fra Herren om Herrens Dag, og jeg tror ikke Gud har forandret betydningen av uttrykket Herrens Dag.
-- Følgende steder slik de forekommer i Bibelen underbygger min påstand om at Herrens Dag er dommedag: Jes 2, 12 Jes 13, 6 Jes 13, 9 Jes 24, 21 Jes 30, 25. Esek 7, 7 Esek 13, 5 Esek 30, 3. Hosea 1, 5. Joel 1, 15 Joel 2, 1 Joel 2, 11 Joel 3, 4 Joel 3, 19. Amos 5, 18 Amos 5, 20. Obadja 1, 15. Sef 1, 7 Sef 1, 14. Sakarja 14, 1. Malaki 4, 5. Apostlenes gjerninger 2, 20. 1. Korinterbrev 5, 5. 1. Tessalonikerbrev 5, 2. 2. Tessalonikerbrev 2, 2. 2. Peters brev 3, 10. Johannes Åpenbaring 1, 10.
La oss til slutt se på hva som står i Amos 5, 18 – 20 og sette dette opp mot den påstand at det er Sabbaten eller søndagen og se om det er en harmoni mellom det hviledagen skal være og hva dette verset sier Herrens Dag er:
{HERRENS DAG} 18 Ve dere som lengter etter Herrens dag! Hva vil dere med Herrens dag?
Den er mørke og ikke lys.  19 Det er som når en mann vil flykte fra løven - og møter en bjørn;
og kommer han hjem og støtter hånden til veggen, blir han bitt av en orm. 20 Ja, mørk er Herrens dag, ikke lys, stummende mørk og uten lysskjær.(Amos 5,18-20)

Les mer om mer disse temaene:

kirke

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt