Tor Martinsen

44

Hva menes det med uttrykket ”Herrens Dag”?

Publisert: 16. mai 2010

Jeg ser at flere tillegger Herrens dag for å være Sabbaten eller søndagen. Jeg mener jeg har gode grunner til å mene at dette er en feiltolkning av skriften.

-- Det er dokumentert av historikere at det var keiser Konstantin den store som innførte den første søndagsloven (mars 321), og er dermed opphavet til at sabbaten i kirkelig betydning ble endret fra lørdag som er ukens syvende dag til søndag som er ukens første dag, og derfor har vi i dag to forskjellige ”helligdager”; den syvende dags sabbat og søndagen.                                 

Fra DKK: En gang før år 100 begynte man å kalle søndagen for «Herrens dag», etter den oppstandne Herre, Jesus Kristus. Allerede i Johannes' Åpenbaring finner vi uttrykket (Åp. 1,10). Ved å gi dagen denne tittel, definerte de kristne Herren Jesus som seierherren over alle andre «herrer», ikke minst over de romerske keisere som påberopte seg guddommelighet. Navnet ledet også tankene hen til Herrens siste måltid. Herrens Dag er forblitt Kirkens offisielle tittel på denne dag. http://www.katolsk.no/artikler/sondagen.htm (min utheving)

Denne dagen som har fått Den katolske kirkes offisielle tittel ”Herrens dag” er paradoksalt nok torsdagen, ettersom det var på denne dag vår Herre Jesus Kristus innstiftet nattverden. Allikevel, og det er dette som er så paradoksalt, bruker den samme kirke den samme tittel på søndagen! Forstå det den som kan.

Forts. fra DKK: Den latinske navneform ligger til grunn for italiensk, spansk, portugisisk og fransk. I andre språkområder slo man seg til ro med det germanske navn, solens dag. Men isteden for å minnes den hedenske soltilbedelse, omtolket man navnet: Solen er jo det største lys, og fikk representere Kristus, «verdens lys» (Joh 8,12; 9,5; 12,46), det lys som åpenbarer Gud for hedningene (Luk 2,32), «det sanne lys, det som opplyser hvert menneske» (Joh 1,9). At solen ble hyllet som livgivende og som uovervinnelig (jfr. solfestene midtvinters) var også noe som lett lot seg overføre på Herren Jesus. http://www.katolsk.no/artikler/sondagen.htm

Jeg håper dere legger merke til at det er DKKs tradisjon som er avgjørende for hvilken dag som skal være Herrens dag, eller sabbaten. Det står som du leste: ”Herrens Dag er forblitt Kirkens offisielle tittel på denne dag.” Det er altså DKK som har valgt denne dagen, søndagen, som Herrens dag, sabbaten. Dette skjedde som det fremkommer av teksten i det første århundre, og DKK kommer også med halvsannheter når det gjelder å rotfeste dette synet i virkeligheten. Det er riktig at Johannes i Åp. 1, 10 sier ”Herrens dag”, men det kommer ikke fram av teksten hva dette dreier seg om.

-- Denne vrangforestillingen ble innført i kirken for å legalisere søndagshelligholdelse dvs. legalisere flyttingen av sabbaten fra lørdagen, ukens syvende dag til søndagen, ukens første dag. Grunnen er i følge pavemakten at Jesus stod opp fra de døde på en søndag. Dette er ikke annet enn et fabrikkert ”bevis” som skal underbygge DKKs påstand om at Herrens Sabbat har blitt flyttet fra ukens syvende dag – lørdagen – til ukens første dag som er søndag. Som vi ser av utdraget fra DKKs nettsider (over), har DKK et forklaringsproblem all den tid de først sier at det er søndagen som er Herrens Dag samtidig som tankene ledes hen til nattverden som vitterlig ble innstiftet på Skjærtorsdag. Hvordan skal vi tolke et slikt tvetydig utsagn? 

 

Hvor i Bibelen finner vi at Herrens Dag er Sabbaten eller søndagen?

At Herrens Dag skulle bety Sabbaten eller søndagen er ikke nevnt med et eneste vers i Bibelen, ikke med et eneste ord er det nevnt. Det som derimot er nevnt i forbindelse med Herrens Dag er dommedag, noe som forekommer 27 ganger. Hver gang uttrykket ”Herrens Dag” er brukt i Bibelen, 21 ganger i GT og 6 ganger i NT (inkl. Joh. Åp. 1, 10), så er det nevnt i forbindelse med dommedag. Verset i Johannes Åpenbaring 1, 10 har ikke en like klar forbindelse til dommedag som de øvrige 26 versene, men i likhet med alle andre vers i Bibelen må dette også leses og tolkes i sin kontekst. For å forstå verset og finne ut hvor Johannes befinner seg er det viktig å ta hele innholdet i Joh. Åp med i betraktningen når vi prøver å finne ut dette. Altså, hvor befinner Johannes seg hen, og hva ser han?                                                         

Den første indikasjonen finner vi i versene etter Åp. 1, 10, m.a.o. fra vers 11 til 20 hvor han ser ”en som var lik en menneskesønn”, og som vi vet er dette Jesus Kristus og han befinner seg jo i himmelen. Da befinner også Johannes seg i himmelen også, ikke fysisk men i ”Ånden” eller ved hjelp av den hellige Ånd er Johannes hensatt/bortrykket til himmelen. At Johannes er hensatt til Himmelen finner vi også i Åp 4, 4 og 20, 4. Fra sin hensatte plass i himmelen ser Johannes hele kirkens historie utspille seg fra sin samtid og helt til det som skal utspille seg på jorden i den siste tiden, som er lik dommedag som utvidet begrep. Derfor er det nærliggende å tro at det er dommedag Johannes refererer til når han skriver Herrens Dag. Johannes, som alle andre forfattere av de nytestamentlige bøkene, bruker ofte uttrykk fra GT i sine skrifter, og hver gang så blir dette tolket slik den opprinnelige skriften i GT blir tolket. Hvorfor skulle det da plutselig legges en annen betydning i uttykket, eller hvorfor skal uttykket tolkes på en annen måte enn den opprinnelige betydningen som er helt åpenbar i de 26 andre versene som refererer til Herrens dag? Det finnes ikke et godt argument som skulle tilsi dette. Et annet argument som tilsier at det er dommedag som menes er jo at det er Jesus som gir Johannes hans åpenbaring på samme måte som profetene i GT fikk sine åpenbaringer fra Herren om Herrens Dag, og jeg tror ikke Gud har forandret betydningen av uttrykket Herrens Dag.

-- Følgende steder slik de forekommer i Bibelen underbygger min påstand om at Herrens Dag er dommedag: Jes 2, 12 Jes 13, 6 Jes 13, 9 Jes 24, 21 Jes 30, 25. Esek 7, 7 Esek 13, 5 Esek 30, 3. Hosea 1, 5. Joel 1, 15 Joel 2, 1 Joel 2, 11 Joel 3, 4 Joel 3, 19. Amos 5, 18 Amos 5, 20. Obadja 1, 15. Sef 1, 7 Sef 1, 14. Sakarja 14, 1. Malaki 4, 5. Apostlenes gjerninger 2, 20. 1. Korinterbrev 5, 5. 1. Tessalonikerbrev 5, 2. 2. Tessalonikerbrev 2, 2. 2. Peters brev 3, 10. Johannes Åpenbaring 1, 10.

La oss til slutt se på hva som står i Amos 5, 18 – 20 og sette dette opp mot den påstand at det er Sabbaten eller søndagen og se om det er en harmoni mellom det hviledagen skal være og hva dette verset sier Herrens Dag er:

{HERRENS DAG} 18 Ve dere som lengter etter Herrens dag! Hva vil dere med Herrens dag?

Den er mørke og ikke lys.  19 Det er som når en mann vil flykte fra løven - og møter en bjørn;

og kommer han hjem og støtter hånden til veggen, blir han bitt av en orm. 20 Ja, mørk er Herrens dag, ikke lys, stummende mørk og uten lysskjær.(Amos 5,18-20)

 

 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjell G. Kristensen

78 innlegg  13843 kommentarer

RE: Hva menes det med uttrykket ”Herrens Dag”?

Publisert over 9 år siden
16.05.10 kl. 14:26 skrev Tor Martinsen:

Jeg ser at flere tillegger Herrens dag for å være Sabbaten eller søndagen. Jeg mener jeg har gode grunner til å mene at dette er en feiltolkning av skriften.

-- Det er dokumentert av historikere at det var keiser Konstantin den store som innførte den første søndagsloven (mars 321), og er dermed opphavet til at sabbaten i kirkelig betydning ble endret fra lørdag som er ukens syvende dag til søndag som er ukens første dag, og derfor har vi i dag to forskjellige ”helligdager”; den syvende dags sabbat og søndagen.                                 

Fra DKK: En gang før år 100 begynte man å kalle søndagen for «Herrens dag», etter den oppstandne Herre, Jesus Kristus. Allerede i Johannes' Åpenbaring finner vi uttrykket (Åp. 1,10). Ved å gi dagen denne tittel, definerte de kristne Herren Jesus som seierherren over alle andre «herrer», ikke minst over de romerske keisere som påberopte seg guddommelighet. Navnet ledet også tankene hen til Herrens siste måltid. Herrens Dag er forblitt Kirkens offisielle tittel på denne dag. http://www.katolsk.no/artikler/sondagen.htm (min utheving)

Denne dagen som har fått Den katolske kirkes offisielle tittel ”Herrens dag” er paradoksalt nok torsdagen, ettersom det var på denne dag vår Herre Jesus Kristus innstiftet nattverden. Allikevel, og det er dette som er så paradoksalt, bruker den samme kirke den samme tittel på søndagen! Forstå det den som kan.

Forts. fra DKK: Den latinske navneform ligger til grunn for italiensk, spansk, portugisisk og fransk. I andre språkområder slo man seg til ro med det germanske navn, solens dag. Men isteden for å minnes den hedenske soltilbedelse, omtolket man navnet: Solen er jo det største lys, og fikk representere Kristus, «verdens lys» (Joh 8,12; 9,5; 12,46), det lys som åpenbarer Gud for hedningene (Luk 2,32), «det sanne lys, det som opplyser hvert menneske» (Joh 1,9). At solen ble hyllet som livgivende og som uovervinnelig (jfr. solfestene midtvinters) var også noe som lett lot seg overføre på Herren Jesus. http://www.katolsk.no/artikler/sondagen.htm

Jeg håper dere legger merke til at det er DKKs tradisjon som er avgjørende for hvilken dag som skal være Herrens dag, eller sabbaten. Det står som du leste: ”Herrens Dag er forblitt Kirkens offisielle tittel på denne dag.” Det er altså DKK som har valgt denne dagen, søndagen, som Herrens dag, sabbaten. Dette skjedde som det fremkommer av teksten i det første århundre, og DKK kommer også med halvsannheter når det gjelder å rotfeste dette synet i virkeligheten. Det er riktig at Johannes i Åp. 1, 10 sier ”Herrens dag”, men det kommer ikke fram av teksten hva dette dreier seg om.

-- Denne vrangforestillingen ble innført i kirken for å legalisere søndagshelligholdelse dvs. legalisere flyttingen av sabbaten fra lørdagen, ukens syvende dag til søndagen, ukens første dag. Grunnen er i følge pavemakten at Jesus stod opp fra de døde på en søndag. Dette er ikke annet enn et fabrikkert ”bevis” som skal underbygge DKKs påstand om at Herrens Sabbat har blitt flyttet fra ukens syvende dag – lørdagen – til ukens første dag som er søndag. Som vi ser av utdraget fra DKKs nettsider (over), har DKK et forklaringsproblem all den tid de først sier at det er søndagen som er Herrens Dag samtidig som tankene ledes hen til nattverden som vitterlig ble innstiftet på Skjærtorsdag. Hvordan skal vi tolke et slikt tvetydig utsagn? 

 

Hvor i Bibelen finner vi at Herrens Dag er Sabbaten eller søndagen?

At Herrens Dag skulle bety Sabbaten eller søndagen er ikke nevnt med et eneste vers i Bibelen, ikke med et eneste ord er det nevnt. Det som derimot er nevnt i forbindelse med Herrens Dag er dommedag, noe som forekommer 27 ganger. Hver gang uttrykket ”Herrens Dag” er brukt i Bibelen, 21 ganger i GT og 6 ganger i NT (inkl. Joh. Åp. 1, 10), så er det nevnt i forbindelse med dommedag. Verset i Johannes Åpenbaring 1, 10 har ikke en like klar forbindelse til dommedag som de øvrige 26 versene, men i likhet med alle andre vers i Bibelen må dette også leses og tolkes i sin kontekst. For å forstå verset og finne ut hvor Johannes befinner seg er det viktig å ta hele innholdet i Joh. Åp med i betraktningen når vi prøver å finne ut dette. Altså, hvor befinner Johannes seg hen, og hva ser han?                                                         

Den første indikasjonen finner vi i versene etter Åp. 1, 10, m.a.o. fra vers 11 til 20 hvor han ser ”en som var lik en menneskesønn”, og som vi vet er dette Jesus Kristus og han befinner seg jo i himmelen. Da befinner også Johannes seg i himmelen også, ikke fysisk men i ”Ånden” eller ved hjelp av den hellige Ånd er Johannes hensatt/bortrykket til himmelen. At Johannes er hensatt til Himmelen finner vi også i Åp 4, 4 og 20, 4. Fra sin hensatte plass i himmelen ser Johannes hele kirkens historie utspille seg fra sin samtid og helt til det som skal utspille seg på jorden i den siste tiden, som er lik dommedag som utvidet begrep. Derfor er det nærliggende å tro at det er dommedag Johannes refererer til når han skriver Herrens Dag. Johannes, som alle andre forfattere av de nytestamentlige bøkene, bruker ofte uttrykk fra GT i sine skrifter, og hver gang så blir dette tolket slik den opprinnelige skriften i GT blir tolket. Hvorfor skulle det da plutselig legges en annen betydning i uttykket, eller hvorfor skal uttykket tolkes på en annen måte enn den opprinnelige betydningen som er helt åpenbar i de 26 andre versene som refererer til Herrens dag? Det finnes ikke et godt argument som skulle tilsi dette. Et annet argument som tilsier at det er dommedag som menes er jo at det er Jesus som gir Johannes hans åpenbaring på samme måte som profetene i GT fikk sine åpenbaringer fra Herren om Herrens Dag, og jeg tror ikke Gud har forandret betydningen av uttrykket Herrens Dag.

-- Følgende steder slik de forekommer i Bibelen underbygger min påstand om at Herrens Dag er dommedag: Jes 2, 12 Jes 13, 6 Jes 13, 9 Jes 24, 21 Jes 30, 25. Esek 7, 7 Esek 13, 5 Esek 30, 3. Hosea 1, 5. Joel 1, 15 Joel 2, 1 Joel 2, 11 Joel 3, 4 Joel 3, 19. Amos 5, 18 Amos 5, 20. Obadja 1, 15. Sef 1, 7 Sef 1, 14. Sakarja 14, 1. Malaki 4, 5. Apostlenes gjerninger 2, 20. 1. Korinterbrev 5, 5. 1. Tessalonikerbrev 5, 2. 2. Tessalonikerbrev 2, 2. 2. Peters brev 3, 10. Johannes Åpenbaring 1, 10.

La oss til slutt se på hva som står i Amos 5, 18 – 20 og sette dette opp mot den påstand at det er Sabbaten eller søndagen og se om det er en harmoni mellom det hviledagen skal være og hva dette verset sier Herrens Dag er:

{HERRENS DAG} 18 Ve dere som lengter etter Herrens dag! Hva vil dere med Herrens dag?

Den er mørke og ikke lys.  19 Det er som når en mann vil flykte fra løven - og møter en bjørn;

og kommer han hjem og støtter hånden til veggen, blir han bitt av en orm. 20 Ja, mørk er Herrens dag, ikke lys, stummende mørk og uten lysskjær.(Amos 5,18-20)

 

 

 

 Hei!

Uansett hva teksten vil ha Herrens dag til å være så, er det ment som den siste dag i f.eks. en bibelsk/en Guds uke som regnes for å være 7 dager hvor en dag skulle utgjøre 1000 år, 2.Pet.3.8.

Hvor i Bibelen  finner vi at Herrens Dag er Sabbaten eller søndagen?

Det står ingen steder at sabbaten er en søndag, derimot står det i 2.Mos.16.29:29 Husk at Herren har gitt dere sabbaten! Derfor gir han dere på den sjette dagen mat for to dager. Bli hjemme, hver hos seg! Ingen må forlate sitt sted den sjuende dagen.» 30 Så holdt folket seg i ro den sjuende dagen.
Sabbaten er den sjuende dag, uansett hva den heter, på den 6. dag skapte han mennesket, og på den 7. dag fullførte Gud himmelens og jordens hær, de som skal forføre alle menneskene under himmelen. Ergo er ikke skapelsesberetningen fullført enda, slik at en trygt kan si at Herrens Dag både er sabbaten og den ytterste dag. Eller Guds store dag. Åp.16.14.

Ellers er å si at sabbaten ble til for menneskenes skyld for at mens de venter på Herrens Dag kan hvile seg en dag i uken på menneskelig vis.

Kommentar #2

Roger Aak

3 innlegg  1298 kommentarer

Herrens dag

Publisert over 9 år siden

Jeg fant ikke noen henvisninger til Jes 58. Der står det rett ut at Herrens dag er sabaten. Den katolske kirke sier at Herrens dag er søndag. Johannes kunne umulig fått seg til å tro noe så villt, han var som alle andre på den tiden sabbatsholder. Det var ikke før et par århundrer senere at ugudelige mennesker klarte kristne hedenske skikker. Siden da har kirken vært hedensk.

Jes 58,13-14 Når du holder din fot tilbake fra sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk - 14 da skal du glede dig i Herren, og jeg vil la dig fare frem over landets høider og la dig nyte Jakobs, din fars arv; for Herrens munn har talt.

Kommentar #3

Svein Ole Hansen

94 innlegg  1578 kommentarer

Én dag i Herrens øyne

Publisert over 9 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:roman; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1107304683 0 0 159 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} p.MsoNoSpacing, li.MsoNoSpacing, div.MsoNoSpacing {mso-style-priority:1; mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.9pt 70.9pt 70.9pt 70.9pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Men dette ene må I ikke være blinde for, I elskede, at én dag er i Herrens øine som tusen år, og tusen år som én dag. 2Pet. 3:8.

Av dette må en ikke være blind for utlede at Herrens dag ikke er én dag etter vår bruk og forståelse av ukens dager, men heller at Herrens dag – som profetene har talt om – er den tid menneskeheten skal finne hvile i Hans enhet på én dag som tusen år. At Herrens dag ikke er registrert i stor skala  enda skyldes at Herrens dag er innledet med mørke skyer.

For nær er dagen, ja, nær er Herrens dag; en dag med skyer, en dommens tid for folkene skal den være. Esek. 30:3.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

(uthevet av meg)

Kommentar #4

Roger Aak

3 innlegg  1298 kommentarer

RE: Én dag i Herrens øyne

Publisert over 9 år siden
17.05.10 kl. 18:25 skrev Svein Ole Hansen:

Men dette ene må I ikke være blinde for, I elskede, at én dag er i Herrens øine som tusen år, og tusen år som én dag. 2Pet. 3:8.

Av dette må en ikke være blind for utlede at Herrens dag ikke er én dag etter vår bruk og forståelse av ukens dager, men heller at Herrens dag – som profetene har talt om – er den tid menneskeheten skal finne hvile i Hans enhet på én dag som tusen år. At Herrens dag ikke er registrert i stor skala  enda skyldes at Herrens dag er innledet med mørke skyer.

For nær er dagen, ja, nær er Herrens dag; en dag med skyer, en dommens tid for folkene skal den være. Esek. 30:3.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

(uthevet av meg)

Ja, Herrens dag er også et uttrykk som brukes om dommens dag og om det syvtusende året. Det kan ikke henspille på Åp 1,10 fordi Johannes allerede var bortrykket i Ånden på denne dagen, flere tusen år før dommedag. Derfor var Johannes bortrykket på en sabbat.

Kommentar #5

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

RE: RE: Hva menes det med uttrykket ”Herrens Dag”?

Publisert over 9 år siden
16.05.10 kl. 18:54 skrev Kjell Kristensen:

Det står ingen steder at sabbaten er en søndag, derimot står det i 2.Mos.16.29:29 Husk at Herren har gitt dere sabbaten! Derfor gir han dere på den sjette dagen mat for to dager. Bli hjemme, hver hos seg! Ingen må forlate sitt sted den sjuende dagen.» 30 Så holdt folket seg i ro den sjuende dagen.Sabbaten er den sjuende dag, uansett hva den heter, på den 6. dag skapte han mennesket, og på den 7. dag fullførte Gud himmelens og jordens hær, de som skal forføre alle menneskene under himmelen. Ergo er ikke skapelsesberetningen fullført enda, slik at en trygt kan si at Herrens Dag både er sabbaten og den ytterste dag. Eller Guds store dag. Åp.16.14.

Ellers er å si at sabbaten ble til for menneskenes skyld for at mens de venter på Herrens Dag kan hvile seg en dag i uken på menneskelig vis.

 Dette er vi helt enige om Kjell. Ukens syvende dag er og blir sabbaten slik Gud selv har bestemt det.

Kommentar #6

Svein Ole Hansen

94 innlegg  1578 kommentarer

RE: RE: Én dag i Herrens øyne

Publisert over 9 år siden
17.05.10 kl. 19:00 skrev Roger Aak:

Ja, Herrens dag er også et uttrykk som brukes om dommens dag og om det syvtusende året. Det kan ikke henspille på Åp 1,10 fordi Johannes allerede var bortrykket i Ånden på denne dagen, flere tusen år før dommedag. Derfor var Johannes bortrykket på en sabbat.

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:roman; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1107304683 0 0 159 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} p.MsoNoSpacing, li.MsoNoSpacing, div.MsoNoSpacing {mso-style-priority:1; mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.9pt 70.9pt 70.9pt 70.9pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Derefter så jeg, og se, det var en dør åpnet i himmelen, og den første røst, som jeg hadde hørt likesom av en basun, som talte med mig, sa: Stig op her, og jeg vil vise dig det som skal skje herefter.

Straks var jeg bortrykket i ånden, og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen. Johannes’ åpenbaring 4:1,2.

 

Hei igjen, Roger!

Ser du av versene jeg har tatt med (4:1,2) at det Johannes skriver om å være bortrykket i ånden er noe han får tilgang til i sin tid – mens han lever på jorden. Men det han opplever er som å være bortrykket (fra tid og rom) for det han blir gjort kjent med skal ikke bli fullbrakt i hans livstid.

Jeg kan gi deg et eksempel på hva dette dreier seg om. Tenk deg Johannes med sin åpenbaring har plantet et (åndelig) frø. I det han gjør det beskriver han også hva som vil skje i stadiene før blomsten kommer til syne i sin fullendte prakt. Dét at jeg nå har tilgang til Den virkelige Blomstens dufter og ser at åpenbaringen er sammenfallende med min opplevelse av Blomsten og kan sammenlikne dette med Johannes’ åpenbaring (om enn opplevelsen overgår all beskrivelse) – er av ånd. Ånden er ikke begrenset i tid og rom og kan dermed selvfølgelig opptre uavhengig av tid og rom. Min opplevelse og Johannes’ åpenbaring er ett for ånden er én. Dette selv om min tilnærming skjer i relativ grad etter de mål som er gitt meg. Det er også en slik forståelse jeg mener bør være til hjelp for den som vil lese Jesu ord: jeg og Faderen, vi er ett.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Kommentar #7

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

RE: Herrens dag

Publisert over 9 år siden
17.05.10 kl. 17:02 skrev Roger Aak:

Jeg fant ikke noen henvisninger til Jes 58. Der står det rett ut at Herrens dag er sabaten. Den katolske kirke sier at Herrens dag er søndag. Johannes kunne umulig fått seg til å tro noe så villt, han var som alle andre på den tiden sabbatsholder. Det var ikke før et par århundrer senere at ugudelige mennesker klarte kristne hedenske skikker. Siden da har kirken vært hedensk.

Jes 58,13-14 Når du holder din fot tilbake fra sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk - 14 da skal du glede dig i Herren, og jeg vil la dig fare frem over landets høider og la dig nyte Jakobs, din fars arv; for Herrens munn har talt.

Vi vet jo at det er nyanser i de forskjellige oversettelsene av Bibelen. Jeg ser av versutsnittet at du benytter 1930 utgaven. Ikke sant? Dette er en konkordant oversettelse som tar mer hensyn til å oversette ord for ord noe som kan gå ut over innholdet. En idiomatisk oversettelse prøver i større grad å få fram meningen i en setning eller avsnitt og vil da avvike en del fra både den konkordante og parafrase oversettelse. Jeg foretrekker å bruke idiomatisk oversettelse da jeg mener denne gir en bedre oversettelse, men, og det er det jo alltid, jeg bruker også både konkordant og parafrase oversettelser når jeg kommer i tvil for da får jeg et bredere grunnlag å gjøre meg opp en mening på. Derfor har jeg ikke tatt med disse to versene du henviser til, ikke fordi jeg hopper over dem, men fordi de ikke passer inn i begrepet Herrens Dag. Jes. 58, 13 – 14 viser til sabbaten og at dette er Herrens helg og ærverdige dag. I DNB 1978/85 (GT 1978, NT 1985) som er en idiomatisk oversettelse lyder teksten slik: ”13 Hvis du holder foten tilbake på sabbatsdagen, så du ikke driver med ditt yrke på min hellige dag, men kaller sabbaten en lyst og glede og Herrens helg en ærverdig dag, hvis du holder den høyt i ære så du ikke går dine egne veier, men avstår fra handel og tomt snakk, 14 da skal du ha din glede i Herren. Jeg lar deg dra fram over landets høyder, du får nyte arven etter Jakob, din far. Dette er ordet fra Herrens munn.” (Jesaja 58,13-14)                                                                                                   På grunn av dette vil jeg fortsatt hevde at Herren Dag er og blir dommedag.

Kommentar #8

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

RE: Én dag i Herrens øyne

Publisert over 9 år siden
17.05.10 kl. 18:25 skrev Svein Ole Hansen:

Men dette ene må I ikke være blinde for, I elskede, at én dag er i Herrens øine som tusen år, og tusen år som én dag. 2Pet. 3:8.

Av dette må en ikke være blind for utlede at Herrens dag ikke er én dag etter vår bruk og forståelse av ukens dager, men heller at Herrens dag – som profetene har talt om – er den tid menneskeheten skal finne hvile i Hans enhet på én dag som tusen år. At Herrens dag ikke er registrert i stor skala  enda skyldes at Herrens dag er innledet med mørke skyer.

For nær er dagen, ja, nær er Herrens dag; en dag med skyer, en dommens tid for folkene skal den være. Esek. 30:3.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

(uthevet av meg)

Hei Svein-Ole.

Dersom jeg ikke misforstår deg så mener du at én dag i dette versutsnittet kan bety 1000 år i virkelig tid. Satt inn i sammenheng med de begivenhetene som skal skje i endetiden kan det også passe inn i den tiden som Bibelen kaller ”de tusen år” og som mange kaller tusenårsriket (hva nå det enn er?). Det er den tiden som går fra Kristus kommer tilbake og henter sine både de døde frelste og de levende som er frelst i det som kalles den første oppstandelse, og da Kristus kommer for å avsi dom over de ugudelige. Dette finner vi i Åp. 20, 1 ff.

Kommentar #9

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

RE: RE: Én dag i Herrens øyne

Publisert over 9 år siden
17.05.10 kl. 19:00 skrev Roger Aak:17.05.10 kl. 18:25 skrev Svein Ole Hansen:

Men dette ene må I ikke være blinde for, I elskede, at én dag er i Herrens øine som tusen år, og tusen år som én dag. 2Pet. 3:8.

Av dette må en ikke være blind for utlede at Herrens dag ikke er én dag etter vår bruk og forståelse av ukens dager, men heller at Herrens dag – som profetene har talt om – er den tid menneskeheten skal finne hvile i Hans enhet på én dag som tusen år. At Herrens dag ikke er registrert i stor skala  enda skyldes at Herrens dag er innledet med mørke skyer.

For nær er dagen, ja, nær er Herrens dag; en dag med skyer, en dommens tid for folkene skal den være. Esek. 30:3.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

(uthevet av meg)

Ja, Herrens dag er også et uttrykk som brukes om dommens dag og om det syvtusende året. Det kan ikke henspille på Åp 1,10 fordi Johannes allerede var bortrykket i Ånden på denne dagen, flere tusen år før dommedag. Derfor var Johannes bortrykket på en sabbat.

Jeg mener det er likegyldig hvilken dag Johannes fikk synet på.  Det viktige her er hvor han befant seg da han var bortrykket.  Om du får et syn, eller har en drøm, og skal fortelle om denne drømmen i ettertid så er det vel ikke hvilken dag eller natt du fikk synet eller drømmen som er avgjørende, men inneholdet i det du så. Er du ikke enig i det?

Men, kan du ikke være snill å utdype og begrunne hvorfor det må være sabbaten Johannes er bortrykket på.

Kommentar #10

Roger Aak

3 innlegg  1298 kommentarer

RE: RE: RE: Én dag i Herrens øyne

Publisert over 9 år siden
17.05.10 kl. 20:44 skrev Tor Martinsen:Jeg mener det er likegyldig hvilken dag Johannes fikk synet på.  Det viktige her er hvor han befant seg da han var bortrykket.  Om du får et syn, eller har en drøm, og skal fortelle om denne drømmen i ettertid så er det vel ikke hvilken dag eller natt du fikk synet eller drømmen som er avgjørende, men inneholdet i det du så. Er du ikke enig i det?

Men, kan du ikke være snill å utdype og begrunne hvorfor det må være sabbaten Johannes er bortrykket på.

Av ukens syv dager kan det bare være sabbaten som er Herrens dag. Den eneste ukedagen som benevnes med Herrens dag i Bibelen, er sabbaten, som jeg har vist tidligere. Johannes gjør selv et poeng av at det var Herrens dag da han ble henrykket i Ånden. Det betyr at Jesus, ved Ånden, kommer til Johannes på sin egen hviledag for å fortelle ham om historien for de neste tre tusen årene.

Kommentar #11

Svein Ole Hansen

94 innlegg  1578 kommentarer

RE: RE: Én dag i Herrens øyne

Publisert over 9 år siden
17.05.10 kl. 20:38 skrev Tor Martinsen

Hei Svein-Ole.

Dersom jeg ikke misforstår deg så mener du at én dag i dette versutsnittet kan bety 1000 år i virkelig tid. Satt inn i sammenheng med de begivenhetene som skal skje i endetiden kan det også passe inn i den tiden som Bibelen kaller ”de tusen år” og som mange kaller tusenårsriket (hva nå det enn er?). Det er den tiden som går fra Kristus kommer tilbake og henter sine både de døde frelste og de levende som er frelst i det som kalles den første oppstandelse, og da Kristus kommer for å avsi dom over de ugudelige. Dette finner vi i Åp. 20, 1 ff.

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:roman; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1107304683 0 0 159 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} p.MsoNoSpacing, li.MsoNoSpacing, div.MsoNoSpacing {mso-style-priority:1; mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.9pt 70.9pt 70.9pt 70.9pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Hei Tor!

De tusen år du sikkert tenker på som ”tusenårsriket” er ikke sammenfallende med tiden jeg sikter til, men heller før innledningen på Herrens Dag. Dette fordi djevelen skulle avslutte perioden for de som regjerer med Kristus i tusen år – hvilket ikke er oppgitt som tilfelle for den Herrens Dag jeg viser til. Legg merke til at det står når de tusen år er til ende. Gog-krigen har enda ikke vært - etter min forståelse. Denne tilhører tiden under de mørke skyene i innledningen på Herrens dag.

En vredes dag er den dag, en dag med nød og trengsel, en dag med omstyrtelse og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, Sef. 1:15

 

Og når de tusen år er til ende, skal Satan løses av sitt fengsel.

Og han skal gå ut for å forføre de folk som bor ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid, og deres tall er som havets sand. Åp. 20:7,8.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Kommentar #12

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

RE: RE: RE: RE: Én dag i Herrens øyne

Publisert over 9 år siden
17.05.10 kl. 21:10 skrev Roger Aak:17.05.10 kl. 20:44 skrev Tor Martinsen:Jeg mener det er likegyldig hvilken dag Johannes fikk synet på.  Det viktige her er hvor han befant seg da han var bortrykket.  Om du får et syn, eller har en drøm, og skal fortelle om denne drømmen i ettertid så er det vel ikke hvilken dag eller natt du fikk synet eller drømmen som er avgjørende, men inneholdet i det du så. Er du ikke enig i det?

Men, kan du ikke være snill å utdype og begrunne hvorfor det må være sabbaten Johannes er bortrykket på.

Av ukens syv dager kan det bare være sabbaten som er Herrens dag. Den eneste ukedagen som benevnes med Herrens dag i Bibelen, er sabbaten, som jeg har vist tidligere. Johannes gjør selv et poeng av at det var Herrens dag da han ble henrykket i Ånden. Det betyr at Jesus, ved Ånden, kommer til Johannes på sin egen hviledag for å fortelle ham om historien for de neste tre tusen årene.

 At Herrens Dag skal være sabbaten er fortsatt uklart for meg. 26 av 27 versutsnitt er klinkende klare på at Herrens Dag er dommedag, og det 27. verset henspeiler på denne dagen. Så hvordan du får det til å bli sabbaten må du vise meg med utvetydige skrifthenvisninger.

Kommentar #13

Kjell G. Kristensen

78 innlegg  13843 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: Én dag i Herrens øyne

Publisert over 9 år siden
18.05.10 kl. 08:21 skrev Tor Martinsen:

 At Herrens Dag skal være sabbaten er fortsatt uklart for meg. 26 av 27 versutsnitt er klinkende klare på at Herrens Dag er dommedag, og det 27. verset henspeiler på denne dagen. Så hvordan du får det til å bli sabbaten må du vise meg med utvetydige skrifthenvisninger.

 Det står klart i tekstene at Gud fullførte på den 7. dag det verk han hadde begynt på, han fullførte himmelens og jorden hær på den dagen. (1.M.2.1-2) Himmelens hær er den samme som skal forføre alle folkene under himmelen (5.M.4.19) Og Gud hvilte på den 7.dag fra det verk han hadde gjort. Den 7.dag er både fullførelse/fullendelse av skaperverket, men også hviledag, det er også sabbat for Herren, 2.M.20.10: Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer.

Den 7. dag er altså Guds hviledag, sabbat, høytidsdag og fullførelsesdag / fullendelse. Det er den dagen Israels land skal ligge øde og få hvile seg: 3.M.25.1: Herren talte til Moses på Sinai-fjellet og sa:  2 Si til israelittene: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, skal landet ha en sabbatshvile for Herren.  3 I seks år skal du så din åker, og i seks år skal du skjære dine vintrær og samle inn grøden i landet.  4 Men i det sjuende året skal det være full hvile for landet, en sabbat for Herren. Da skal du verken så din åker eller skjære dine vintrær.

3.M.26.35: Så lenge det ligger øde, skal det hvile. Da skal det få den hvile det ikke fikk i sabbatsårene, mens dere bodde der.

5.M.5.5.14:men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din tjener eller din tjenestekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine, eller innflytteren i byene dine. Tjeneren og tjenestekvinnen skal få hvile, de som du.

Vi ser at Gud lar landet få hvile på den 7. dag, der skal ikke bo folk der, det skal ligge øde, dette er Herrens hviledag og sabbat, det år hvor han fullender himmelens hær, som også skal smuldre bort den samme dag. Apg.7.42: Men Gud vendte seg fra dem og lot dem tilbe himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: Bar dere fram for meg slaktoffer og gaver de førti år i ørkenen, Israels ætt?
Dan.8.8: Geitebukken fikk veldig makt. Men nettopp som den var på det sterkeste, ble det store hornet brukket av, og det vokste opp fire andre horn i stedet, ett for hver av de fire himmelretninger.  9 Fra ett av dem skjøt det fram et nytt lite horn. Det vokste seg større og større, mot sør og mot øst og mot det fagre landet. 10 Det vokste helt opp til himmelens hær, og det kastet noen av denne hæren og av stjernene ned på jorden og tråkket på dem.

Men så bærer det mot enden; Jes.24.21: Den dagen skal Herren straffe himmelens hær i det høye og jordens konger her nede.
Jes.34.4: Hele himmelens hær går i oppløsning, himmelen rulles sammen som en bokrull.
Hele dens hær skal visne som løvet visner på vintreet, og frukten skrumper inn på fikentreet.


Jeg avslutter med en salme for Herrens sabbatsdag som indikerer hva han har tenkt å gjøre på denne, sammen med først 4.M.9.2 som viser til en påskehøytid som skal holdes "På den fastsatte tid":  «Israelittene skal holde påske til fastsatt tid.  (sabbat og høyhellig dag for Herren) 3.M.16.30: For den dagen skal det gjøres soning for dere, og dere skal renses for alle deres synder, så dere blir rene for Herren. 31 En høyhellig sabbat skal dere holde, og da skal dere faste. Det er en evig lov.

Da.11.35: Noen av de forstandige kommer i trengsel så de blir lutret og renset og tvettet inntil endetiden. For ennå er det en stund igjen til den fastsatte tid.

En salme. En sang til bruk
        på sabbatsdagen.
   
 2 Det er godt å lovsynge Herren
        og prise ditt navn, du Høyeste,
     3 å forkynne din godhet om morgenen,
        din trofasthet om nettene,
     4 til tistrenget sitar og harpe,
        til tonene fra lyren.
     5 Med ditt verk har du gledet meg, Herre;
        jeg jubler over det du har gjort.
     6 Hvor store dine gjerninger er,
        hvor dype dine tanker, Herre!
     7 En uforstandig mann forstår ikke dette,
        dåren skjønner det ikke.
     8 De ugudelige gror som gress,
        alle ugjerningsmennene blomstrer,
        men de skal utryddes for alltid.
     9 Du, Herre, er høy til evig tid. 10 Men dine fiender, Herre,
        de skal gå til grunne,
        og alle ugjerningsmenn blir spredt.
    11 Du gir meg kraft som en villokse
        og salver meg med den friskeste olje.
    12 Jeg får se at mine fiender faller,
        jeg får høre hvordan det går
        med ugjerningsmenn som reiser seg mot meg.
    13 Men de rettferdige gror som palmer,
        de vokser som sedrer på Libanon.
    14 De er plantet i Herrens hus
        og blomstrer i vår Guds tempelgårder.
    15 Ennå i alderdommen bærer de frukt,
        friske og frodige er de.
    16 Slik forkynner de at Herren er rettvis,
        hos ham, min klippe, er det ingen urett

Alt dette innbefatter fullførelsen, hviledagen, sabbaten, en høyhellig sabbat på den fastsatte tid, endens tid, hvor himmelens hær og jordens hær blir fullført, men også vil måtte smuldre bort, fordi det er "Herrens dag" en dag med mulm og mørke - men allikevel er det fullendelsen: Apg.2.20: Solen skal forvandles til mørke, og månen blir som blod, før Herrens dag kommer, den store og strålende.

Kommentar #14

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: RE: Én dag i Herrens øyne

Publisert over 9 år siden
18.05.10 kl. 10:45 skrev Kjell Kristensen:18.05.10 kl. 08:21 skrev Tor Martinsen:

 At Herrens Dag skal være sabbaten er fortsatt uklart for meg. 26 av 27 versutsnitt er klinkende klare på at Herrens Dag er dommedag, og det 27. verset henspeiler på denne dagen. Så hvordan du får det til å bli sabbaten må du vise meg med utvetydige skrifthenvisninger.

 Det står klart i tekstene at Gud fullførte på den 7. dag det verk han hadde begynt på, han fullførte himmelens og jorden hær på den dagen. (1.M.2.1-2) Himmelens hær er den samme som skal forføre alle folkene under himmelen (5.M.4.19) Og Gud hvilte på den 7.dag fra det verk han hadde gjort. Den 7.dag er både fullførelse/fullendelse av skaperverket, men også hviledag, det er også sabbat for Herren, 2.M.20.10: Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer.

Den 7. dag er altså Guds hviledag, sabbat, høytidsdag og fullførelsesdag / fullendelse. Det er den dagen Israels land skal ligge øde og få hvile seg: 3.M.25.1: Herren talte til Moses på Sinai-fjellet og sa:  2 Si til israelittene: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, skal landet ha en sabbatshvile for Herren.  3 I seks år skal du så din åker, og i seks år skal du skjære dine vintrær og samle inn grøden i landet.  4 Men i det sjuende året skal det være full hvile for landet, en sabbat for Herren. Da skal du verken så din åker eller skjære dine vintrær.

3.M.26.35: Så lenge det ligger øde, skal det hvile. Da skal det få den hvile det ikke fikk i sabbatsårene, mens dere bodde der.

5.M.5.5.14:men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din tjener eller din tjenestekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine, eller innflytteren i byene dine. Tjeneren og tjenestekvinnen skal få hvile, de som du.

Vi ser at Gud lar landet få hvile på den 7. dag, der skal ikke bo folk der, det skal ligge øde, dette er Herrens hviledag og sabbat, det år hvor han fullender himmelens hær, som også skal smuldre bort den samme dag. Apg.7.42: Men Gud vendte seg fra dem og lot dem tilbe himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: Bar dere fram for meg slaktoffer og gaver de førti år i ørkenen, Israels ætt?Dan.8.8: Geitebukken fikk veldig makt. Men nettopp som den var på det sterkeste, ble det store hornet brukket av, og det vokste opp fire andre horn i stedet, ett for hver av de fire himmelretninger.  9 Fra ett av dem skjøt det fram et nytt lite horn. Det vokste seg større og større, mot sør og mot øst og mot det fagre landet. 10 Det vokste helt opp til himmelens hær, og det kastet noen av denne hæren og av stjernene ned på jorden og tråkket på dem.

Men så bærer det mot enden; Jes.24.21: Den dagen skal Herren straffe himmelens hær i det høye og jordens konger her nede.Jes.34.4: Hele himmelens hær går i oppløsning, himmelen rulles sammen som en bokrull.Hele dens hær skal visne som løvet visner på vintreet, og frukten skrumper inn på fikentreet.

Jeg avslutter med en salme for Herrens sabbatsdag som indikerer hva han har tenkt å gjøre på denne, sammen med først 4.M.9.2 som viser til en påskehøytid som skal holdes "På den fastsatte tid":  «Israelittene skal holde påske til fastsatt tid.  (sabbat og høyhellig dag for Herren) 3.M.16.30: For den dagen skal det gjøres soning for dere, og dere skal renses for alle deres synder, så dere blir rene for Herren. 31 En høyhellig sabbat skal dere holde, og da skal dere faste. Det er en evig lov.

Da.11.35: Noen av de forstandige kommer i trengsel så de blir lutret og renset og tvettet inntil endetiden. For ennå er det en stund igjen til den fastsatte tid.

En salme. En sang til bruk        på sabbatsdagen.     2 Det er godt å lovsynge Herren        og prise ditt navn, du Høyeste,     3 å forkynne din godhet om morgenen,        din trofasthet om nettene,     4 til tistrenget sitar og harpe,        til tonene fra lyren.     5 Med ditt verk har du gledet meg, Herre;        jeg jubler over det du har gjort.     6 Hvor store dine gjerninger er,        hvor dype dine tanker, Herre!     7 En uforstandig mann forstår ikke dette,        dåren skjønner det ikke.     8 De ugudelige gror som gress,        alle ugjerningsmennene blomstrer,        men de skal utryddes for alltid.     9 Du, Herre, er høy til evig tid. 10 Men dine fiender, Herre,        de skal gå til grunne,        og alle ugjerningsmenn blir spredt.    11 Du gir meg kraft som en villokse        og salver meg med den friskeste olje.    12 Jeg får se at mine fiender faller,        jeg får høre hvordan det går        med ugjerningsmenn som reiser seg mot meg.    13 Men de rettferdige gror som palmer,        de vokser som sedrer på Libanon.    14 De er plantet i Herrens hus        og blomstrer i vår Guds tempelgårder.    15 Ennå i alderdommen bærer de frukt,        friske og frodige er de.    16 Slik forkynner de at Herren er rettvis,        hos ham, min klippe, er det ingen urett

Alt dette innbefatter fullførelsen, hviledagen, sabbaten, en høyhellig sabbat på den fastsatte tid, endens tid, hvor himmelens hær og jordens hær blir fullført, men også vil måtte smuldre bort, fordi det er "Herrens dag" en dag med mulm og mørke - men allikevel er det fullendelsen: Apg.2.20: Solen skal forvandles til mørke, og månen blir som blod, før Herrens dag kommer, den store og strålende.

 Vi er fortsatt enige om at sabbaten er ukens syvend dag. Det jeg reiser spørsmål om er hva uttrykket "Herrens Dag" egentlig betyr og innebærer.

Kommentar #15

Kjell G. Kristensen

78 innlegg  13843 kommentarer

Herrens dag

Publisert over 9 år siden
18.05.10 kl. 12:26 skrev Tor Martinsen:

 Vi er fortsatt enige om at sabbaten er ukens syvend dag. Det jeg reiser spørsmål om er hva uttrykket "Herrens Dag" egentlig betyr og innebærer.

Javel, det trodde jeg du var klar over, du vet vel at jorden skal ødelegges og at det skal bli en ny himmel og en ny jord?

Jes.13.6:

        Stem i med klagerop,
        for Herrens dag er nær.
        Den kommer med ødeleggelse
        fra Den Allmektige.
     7 Derfor blir alle hender slappe,
        hvert menneske mister motet.
     8 De blir slått av redsel.
        Rier og smerter griper dem,
        de vrir seg som en fødende kvinne.
        Målløse stirrer de på hverandre,
        ildrøde er de i ansiktet.
     9 Se, full av gru kommer Herrens dag
        med harme og brennende vrede;
        den skal legge jorden øde
        og utrydde synderne der.

Joel 3.19:

        Det er et mylder og ståk i avgjørelsens dal!
        Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.
   20 Sol og måne svartner,
        og stjernene mister sin glans.

Sakaris 14:

Se, det kommer en Herrens dag. Da skal det hærfang som er ført bort fra deg, bli skiftet ut hos deg.
2 Jeg vil samle alle folkeslag til krig mot Jerusalem. Byen skal bli tatt, husene bli plyndret og kvinnene voldtatt. Halve byen må gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.
3 Herren selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp.  

4 Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. Og Oljeberget skal dele seg i to fra øst til vest, så det danner seg en bred dal. Den ene halvparten av fjellet trekker seg mot nord og den andre mot sør.  

5 Dalen ved mitt fjell skal fylles, for dalen mellom fjellene skal nå like til Asal. Og dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i de dager Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige være med ham.

Malakias 4:

     5 Se, jeg sender profeten Elia til dere
        før Herrens dag kommer, den store og skremmende.
     6 Han skal vende fedrenes hjerter til barna
        og barnas hjerter til fedrene,
        så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.

2.Pet.3:

Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.
11 Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve,

12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte.

13 Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

Åp.1:Menneskesønnen åpenbarer seg

9 Jeg, Johannes, som er deres bror og har del med dere i trengselen og riket og håpet i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus. 10 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en mektig røst bak meg, med klang som en basun.

11 Og den sa: «Det du får se, skal du skrive i en bok og sende den til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»


Kommentar #16

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

RE: Herrens dag

Publisert over 9 år siden
18.05.10 kl. 23:37 skrev Kjell Kristensen:18.05.10 kl. 12:26 skrev Tor Martinsen:

 Vi er fortsatt enige om at sabbaten er ukens syvend dag. Det jeg reiser spørsmål om er hva uttrykket "Herrens Dag" egentlig betyr og innebærer.

Javel, det trodde jeg du var klar over, du vet vel at jorden skal ødelegges og at det skal bli en ny himmel og en ny jord?

Jes.13.6:

        Stem i med klagerop,        for Herrens dag er nær.        Den kommer med ødeleggelse        fra Den Allmektige.     7 Derfor blir alle hender slappe,        hvert menneske mister motet.     8 De blir slått av redsel.        Rier og smerter griper dem,        de vrir seg som en fødende kvinne.        Målløse stirrer de på hverandre,        ildrøde er de i ansiktet.     9 Se, full av gru kommer Herrens dag        med harme og brennende vrede;        den skal legge jorden øde        og utrydde synderne der.

Joel 3.19:

        Det er et mylder og ståk i avgjørelsens dal!        Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.   20 Sol og måne svartner,        og stjernene mister sin glans.

Sakaris 14:

Se, det kommer en Herrens dag. Da skal det hærfang som er ført bort fra deg, bli skiftet ut hos deg.2 Jeg vil samle alle folkeslag til krig mot Jerusalem. Byen skal bli tatt, husene bli plyndret og kvinnene voldtatt. Halve byen må gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.3 Herren selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp.  

4 Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. Og Oljeberget skal dele seg i to fra øst til vest, så det danner seg en bred dal. Den ene halvparten av fjellet trekker seg mot nord og den andre mot sør.  

5 Dalen ved mitt fjell skal fylles, for dalen mellom fjellene skal nå like til Asal. Og dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i de dager Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige være med ham.

Malakias 4:

     5 Se, jeg sender profeten Elia til dere        før Herrens dag kommer, den store og skremmende.     6 Han skal vende fedrenes hjerter til barna        og barnas hjerter til fedrene,        så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.

2.Pet.3:

Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.11 Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve,

12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte.

13 Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.Åp.1:Menneskesønnen åpenbarer seg

9 Jeg, Johannes, som er deres bror og har del med dere i trengselen og riket og håpet i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus. 10 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en mektig røst bak meg, med klang som en basun.

11 Og den sa: «Det du får se, skal du skrive i en bok og sende den til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»

 Da ser det ut til at vi er enige også i uttrykket "Herrens Dag", all den tid du ogso konsekvent knytter det opp til dommedag.

Kommentar #17

Kjell G. Kristensen

78 innlegg  13843 kommentarer

RE: RE: Herrens dag

Publisert over 9 år siden
19.05.10 kl. 07:17 skrev Tor Martinsen:

 Da ser det ut til at vi er enige også i uttrykket "Herrens Dag", all den tid du ogso konsekvent knytter det opp til dommedag.

 Hei!

Ja, dette har vært min påstand hele tiden, det kan du forøvrig se av profilen min. Begynnelsen av Bibelen er egentlig ikke begynnelsen, den er bare begynnelsen på to forskjellige skapelsesberetninger. Hele Bibelen omhandler egentlig bare om endetiden, her fra Jes.46:

     9 Tenk på det som hendte før,
        helt fra eldgammel tid.
        For jeg er Gud, og ingen annen;
        jeg er Gud, det er ingen som jeg.
   10 Jeg kunngjør fra først av de siste ting,
        forutsier det som ikke har hendt.
        Jeg sier: «Min plan skal bli fullført,
        og alt jeg vil, det gjør jeg.»
Noen oversettelser har "det er jeg som fra begynnelsen forkynner enden" , det at jorden var øde og tom i 1.M.1.2 er bare tull og dårlig forståelse av hvordan man leser skrifter. Orene "Jorden var øde og tom" finnes bare nevt to ganger i hele Bibelen, og siden Bibelen er selvforklarende vil en være nødt til å finne forklaringen på det andre nevnte sted:

Søkeresultat

Vers Tekstutdrag1 Mos 1,2 Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet ove...Jer 4,23 Jeg så på jorden – den var øde og tom, og på himmelen – dens lys var bort...

2 treff for 'Jorden var øde og tom' :) Jes.4:

Engelen sa: «Jeg besluttet dette før verden ble skapt, før verdens porter ennå stod der, før vindene samlet seg og blåste,  2 før tordenen rullet eller lynet blinket, før paradisets grunnvoll ble lagt,  3 før blomstene prydet jorden, før det var noen makter som beveget stjernene, før englenes talløse hærskarer var samlet,  4 før luften ble stablet høyt til værs, før himmelhvelvingene ble målt og fikk navn, før Sion ble valgt til fotskammel,  5 før den tid som nå er, var planlagt, før de som nå synder, hadde fått sine onde planer tilintetgjort, og før jeg hadde satt mitt segl på dem som har samlet troens skatter.  6 Ved meg, og ved meg alene er alt blitt til. Og bare jeg kan bringe verden til en ende.»  7 Da spurte jeg ham: «Hvor lenge vil det gå mellom hver tid? Når slutter den første? Når begynner den neste?»  8 Engelen sa: «Så lenge som fra Abraham til Abraham. Han var stamfar til Jakob og Esau, og da de ble født, var det Jakob som holdt Esau om hælen med hånden.  9 Esau står for denne verdens slutt, og Jakob for begynnelsen på den kommende. 10 Dersom slutten på et menneske er hælen, og hånden er begynnelsen, da skal du ikke spørre mer, Esra.»


http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2ES&chapter=6

 24 Jeg så fjellene, og se, de bevet, og alle haugene skalv.

25 Jeg så, og se, det var intet menneske mere, og alle himmelens fugler var fløiet bort.

26 Jeg så, og se, den fruktbare mark var en ørken, og alle dens byer var brutt ned av Herren, av hans brennende vrede.

27 For så sier Herren: En ørken skal hele landet bli; men jeg vil ikke gjøre aldeles ende på det. 28 Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe sortne, fordi jeg har talt det og villet det så, og jeg angrer det ikke og tar det ikke tilbake.

29 For larmen av ryttere og bueskyttere er alle byer på flukt; de går inn i skogene og stiger op på fjellene; alle byene er forlatt, det er ingen som bor i dem.

Hele skapelsesprosessen er en slags rundgang eller sirkel som skal gjenta seg 7 ganger, hvor enden og Herrens Dag kommer først, så kommer begynnelsen etterpå... det hele er forklart i skriftene, og her gjengir jeg noe av det fra Apokryfene, 4. Esra 6:

Kommentar #18

Kjell G. Kristensen

78 innlegg  13843 kommentarer

Herrens dag

Publisert over 9 år siden

Prøver på nytt igjen, teksten stokket seg da jeg la det inn:

 Hei!

Ja, dette har vært min påstand hele tiden, det kan du forøvrig se av profilen min. Begynnelsen av Bibelen er egentlig ikke begynnelsen, den er bare begynnelsen på to forskjellige skapelsesberetninger. Hele Bibelen omhandler egentlig bare om endetiden, her fra Jes.46:

     9 Tenk på det som hendte før,
        helt fra eldgammel tid.
        For jeg er Gud, og ingen annen;
        jeg er Gud, det er ingen som jeg.
   10 Jeg kunngjør fra først av de siste ting,
        forutsier det som ikke har hendt.
        Jeg sier: «Min plan skal bli fullført,
        og alt jeg vil, det gjør jeg.»
Noen oversettelser har "det er jeg som fra begynnelsen forkynner enden" , det at jorden var øde og tom i 1.M.1.2 er bare tull og dårlig forståelse av hvordan man leser skrifter. Orene "Jorden var øde og tom" finnes bare nevt to ganger i hele Bibelen, og siden Bibelen er selvforklarende vil en være nødt til å finne forklaringen på det andre nevnte sted:

Søkeresultat

Vers Tekstutdrag

1 Mos 1,2 Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet ove...

Jer 4,23 Jeg så på jorden – den var øde og tom, og på himmelen – dens lys var borte...

24 Jeg så fjellene, og se, de bevet, og alle haugene skalv.

25 Jeg så, og se, det var intet menneske mere, og alle himmelens fugler var fløiet bort.

26 Jeg så, og se, den fruktbare mark var en ørken, og alle dens byer var brutt ned av Herren, av hans brennende vrede.

27 For så sier Herren: En ørken skal hele landet bli; men jeg vil ikke gjøre aldeles ende på det. 28 Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe sortne, fordi jeg har talt det og villet det så, og jeg angrer det ikke og tar det ikke tilbake.

29 For larmen av ryttere og bueskyttere er alle byer på flukt; de går inn i skogene og stiger op på fjellene; alle byene er forlatt, det er ingen som bor i dem.

Hele skapelsesprosessen er en slags rundgang eller sirkel som skal gjenta seg 7 ganger, hvor enden og Herrens Dag kommer først, så kommer begynnelsen etterpå... det hele er forklart i skriftene, og her gjengir jeg noe av det fra Apokryfene, 4. Esra 6:

Engelen sa: «Jeg besluttet dette før verden ble skapt, før verdens porter ennå stod der, før vindene samlet seg og blåste,  2 før tordenen rullet eller lynet blinket, før paradisets grunnvoll ble lagt,  3 før blomstene prydet jorden, før det var noen makter som beveget stjernene, før englenes talløse hærskarer var samlet,  4 før luften ble stablet høyt til værs, før himmelhvelvingene ble målt og fikk navn, før Sion ble valgt til fotskammel,  5 før den tid som nå er, var planlagt, før de som nå synder, hadde fått sine onde planer tilintetgjort, og før jeg hadde satt mitt segl på dem som har samlet troens skatter.  6 Ved meg, og ved meg alene er alt blitt til. Og bare jeg kan bringe verden til en ende.»  7 Da spurte jeg ham: «Hvor lenge vil det gå mellom hver tid? Når slutter den første? Når begynner den neste?»  8 Engelen sa: «Så lenge som fra Abraham til Abraham. Han var stamfar til Jakob og Esau, og da de ble født, var det Jakob som holdt Esau om hælen med hånden.  9 Esau står for denne verdens slutt, og Jakob for begynnelsen på den kommende. 10 Dersom slutten på et menneske er hælen, og hånden er begynnelsen, da skal du ikke spørre mer, Esra.»


http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2ES&chapter=6

Kommentar #19

Svein Ole Hansen

94 innlegg  1578 kommentarer

En Dag Faderen åpenbares

Publisert over 9 år siden
18.05.10 kl. 12:26 skrev Tor Martinsen:

 Vi er fortsatt enige om at sabbaten er ukens syvend dag. Det jeg reiser spørsmål om er hva uttrykket "Herrens Dag" egentlig betyr og innebærer.

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:roman; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1107304683 0 0 159 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} p.MsoNoSpacing, li.MsoNoSpacing, div.MsoNoSpacing {mso-style-priority:1; mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Jeg tillater meg å ha din kommentar som utgangspunkt for å si noe om Herrens Dag som for meg uttrykker et helt spesielt tidsrom i menneskehetens historie. Det sentrale Punkt på himmelen som opplyser det skapte er Herrens åpenbaring for denne Dag. Herrens Dag er altså en åpenbaringsdag som gjelder over et tidsrom. Om denne åpenbaringsdag, Herrens Dag, er det mulig for oss å lese om i profetenes forventning og lovnader i De gamle hellige skrifter.

Når man knytter Dag til guddommelig åpenbaring bør det åpne opp for en forståelse av forutbestemt varighet. En dag har sin opprinnelse når solen stiger opp over horisonten og avslutning når solen går ned under horisonten. Overført til åpenbaring og menneskelige forhold vil det si at Dagen innledes når ånden i den guddommelige åpenbarings sol stiger opp i menneskenes hjerter og avslutning når ånden i den guddommelige åpenbarings sol har gått under hjertets horisont.

I dag kan vi iaktta troende som viser med all tydelighet at den åndelige sol har gått under hjertets opplysende og livgivende horisont. Troende mennesker under en himmel, mørklagt etter den i folkets hav nedsunkne sols opplysende og livgivende kraft, kan begå de verst tenkelige handlinger - hvor enn opphøyd og edel de selv måtte mene deres handlinger er. Eksempler på dette finnes i dag der vold, terror og barbariske handlinger blir utført i en religions navn. Men åndelig mørke kan også komme til uttrykk hos de som tilkjennegir i ord og holdninger at slike handlinger som nevnt av troende under en annen (guddommelig) himmel er et uttrykk for det åndelige nivået i Skriften etter profeten disse sjelene i mørkets forvillelse hevder å følge.

Det som opplyses står i et nødvendig avhengighetsforhold til Ånden som opplyser. Ikke minst øyet som ser. Husk at nattens mørke tilkjennegir bare en tilstand på det menneskelige plan. Mørket er ikke noe som kan tilskrives ånden i seg selv. Heri ligger forståelsen av evig liv i ånden. Straks en dag med guddommelig åpenbaring er avsluttet opprinner en ny dag.

I denne enhetens tid, hvor det i økende grad kan bevitnes at denne jords mennesker egentlig bare utgjør ett folk og jorden er som ett land, har allerede den guddommelige åpenbarings sol steget opp over mange hjerters åndelige horisont. Den selvbestående, Den på åndens himmel evig opphøyde Sol er den samme i går som i dag - på Herrens Dag - for Ånden er én.

Jeg tenker det kan være på sin plass med vers fra Matteus til ettertanke om det jeg har skrevet.

 

Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder,

forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. (5:44,45).

Kommentar #20

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

RE: Hva menes det med uttrykket ”Herrens Dag”?

Publisert over 9 år siden
16.05.10 kl. 14:26 skrev Tor Martinsen:

Jeg ser at flere tillegger Herrens dag for å være Sabbaten eller søndagen. Jeg mener jeg har gode grunner til å mene at dette er en feiltolkning av skriften.

-- Det er dokumentert av historikere at det var keiser Konstantin den store som innførte den første søndagsloven (mars 321), og er dermed opphavet til at sabbaten i kirkelig betydning ble endret fra lørdag som er ukens syvende dag til søndag som er ukens første dag, og derfor har vi i dag to forskjellige ”helligdager”; den syvende dags sabbat og søndagen.                                 

Vår venn Konstantin gjorde mange endringer i Kristendommen.  Vi må huske på at det fantes en religion fra før i Romerrike. Denne religionen hadde soldagen som helligdag. For å tilpasse kristendommen til romerske tradisjoner måtte helligdagen flyttes fra sabat til soldagen.   Det var viktig for romerne å skille den nye kristendommen fra jødedommen.  Mye utifra Matt 27:25  "Og hele forsamlingen svarte: «La hans blod komme over oss og våre barn." hvor den kristne jødeforfølgelsen startet,  og senere ble fulgt opp på forskjellige måte de neste 1900 årene.

Vi må huske på at denne romerske statsreligionen tilbad en mann født av en jomfru hadde solguden som far, besøkt av astrologer og gjetere ved fødselen, voks opp som en vis mann, helbredet syke , gjorde vann til vin, hadde 12 disipler, døde på et kors i påsken for all verdens synder flere hundre år før Jesus var født.  De feiret et hellig måltid med vin og brød , brødet signert med bokstavene IHS - Iris,Horus, Seb .( I den katolske kirke var nattverdsbrødene signert med IHS - Iesus Hominum Salvator), De hadde barnedåp med overøsing av regnvann for å beskytte barna mot negative guder - (ikke omvendelsesdåp / voksendåp som Jødene har), En av gudene i denne religionen Guden "Iris" hadde et Kors som symbol og ble båret rundt halsen og på hatter. Denne religionen hadde troen på en udødelig sjel og et evig pinested for de onde og en skjærsild, hadde i slutten november en fest hvor de døde besøker de levende ( all helgens dag), sølibat ( ikke gifte seg)  for prester og nonner for å nevne noe.  Religionens jordiske stedfortreder hadde hovedsete i Roma og ble kalt "Pater Patrus" ( faderens far) og hadde en hatt som ligner på dagens romerske paves hodeplagg. Mange av disse 2500 år gamle tradisjonene er overtatt av den kristne kirke.

En tilsvarende diskusjon som endringen fra sabbat til soldagen er ukedagenes tellemåte.  Om soldagener første eller siste dag i uken.  Første dag i uken er djevelens dag siste dag i uken er herrens dag.   Hvis sabbaten er siste dag i uken blir soldagen den første.  Hvis soldagen er siste dag i uken blir månedagen (mandag) første dag i uken og det stemmer med at månen er djevelen dag. (blåmandag?).

På samme måte som herrens dag ble endret fra sabbat til soldagen , ble også tidspungtet for vårfesten ( påsken) endret slik at den i kristendommen beregnes ulikt med jødenes påske  og mer i slik den romerske gamle religion hadde beregnet det gjennom flere hundre år før Jesus.

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1330 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1289 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 891 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 857 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 818 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere