Verdidebatt

Er mennesket rasjonelt?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har grunnet på en sak nå i lang tid. Kanskje har jeg lurt på dette i mange år, men nå i det siste har det blitt mer akutt. Jeg lurer: Er vi mennesker rasjonelle dersom det kommer i konflikt med våre følelser? Og

hvis ikke, er vi da egentlig rasjonelle eller dypest "følelsesvesener"?

Jeg prøver meg nå med en tese som sier slik: Vi føler først, deretter tenker vi for å foklare følelsen. Jeg har en følelse! av at denne tesen har en del for seg, til min skuffelse egentlig. Det empriske grunnlaget for tesen kan man få hver dag ved å studere alle som debatterer på Verdidebatt, men jeg har selvsagt sett innover i meg selv også.

La meg gjøre det klart at jeg ikke forfekter at mennesket er irrasjonelt. Overhodet ikke, men dersom følelse og tanke har en konflikt så vil følelsen vinne. Dette kan i seg selv være en rasjonell oppførsel, da det ofte ikke er særlig godt å "ligge i strid med seg selv". Jeg ber derfor evt. kommentatorer om å fremlegge eksempler på hvordan de har klart å være komplett rasjonell i strid med sin egen intuisjon/følelse og deretter endret oppfatning om et spørsmål eller sak. Jeg er ikke interessert i eksempler på at man valgte bussen fremfor trikken, selv om man følte for trikken eller slike ting - det bør være substansielt. Og husk at om man endrer oppfatning i strid med en følelse/intuisjon, så *kan* det skyldes en *annen* følelse.

For å utbrodere enn nokså enkel teori, så legger jeg til: Mennesker har opp igjennom historien endret seg mye i forhold til hva man mener om saker og ting. Men jeg mener at disse meningene oppstår som følge av tiden man lever i, f.eks. undertrykking, maktmisbruk, tilgang på mat/klær, tilgang på informasjon, osv. Alt det disse faktorer gjør er å endre på mitt følelsesliv, altså hva jeg anser som rett/galt/rettferdig/sant/normalt osv..

En annen observasjon: For å vinne en diskusjon så er det kjøttvekta som teller. Simpelthen: Hvor mange er enige med meg, og hvor mange er enige med deg. Den som har flest vinner. Sånn (ca.) tror jeg det fungerer i all hovedsak. Og hvem som holder med hvem kan ha å gjøre med i hvor stor grad man kan klare å argumentere på en måte som treffer følelsene til folk, evt. din personlige utstråling osv. Altså er de fleste diskusjoner i sin natur ikke spesielt rasjonelle, det er kun på overflaten.

Jeg kan jo alltids håpe at jeg blir kraftig imøtegått her, men siden jeg føler at dette stemmer så skal det jo allerede mye til for at jeg ombestemmer meg. Det vil jo være en innrømmelse av at jeg har tatt feil, noe som ikke kan stemme;) Skulle jeg ha rett så er det jo et åpent spørsmål om diskusjoner har noen verdi for å endre meninger. Det kan nok ha en verdi for ens egen del, eller for de som allerede er på samme side - så jeg ser fortsatt en viss nytte.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt